Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 4.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

....Nuff said    

Si hei til Yumi  

Jeg så på bilder fra i fjor sommer: ...og oppdaget at lillegutt jammen meg har vokst inn i ørene sine: De var jo mange nummer for store!  

Posted Images

Skrevet
42 minutter siden, Ozzy skrev:

Uten at jeg skal uttale meg så mye om noe jeg egentlig ikke har noe med så har jeg ikke inntrykk av at du er en tankeløs og dårlig person, men at du er sammen med en mann som ikke fortjener deg og som ikke behandler deg som du fortjener.  :)

@Pixie What she said! Jeg synes også, utifra det du har skrevet her så har jeg et veldig godt inntrykk av deg. Du virker utrolig omtenksom, søt og intelligent!

11 minutter siden, Mackenzie skrev:

Æsj, da tror jeg Kenzies løpetid er rett rundt hjørnet. Dårlig timing, med tanke på at vi er påmeldt NKK Drammen 5. juni. Regner med at vi kan vente oss at hun fremdeles lukter ekstra godt for hannhunder da også? Er lite gira på å få stygge blikk fra de med hannhunder som vi "ødelegger" for altså...

Bare ikke si det til noen ;) Jeg hadde ikke tatt så mye hensyn egentlig, for det er sånt som skjer. Om hannhundene ikke klarer å stå fint den ene dagen: synd for dem. Det kommer flere sjanser liksom.

 

Nå sitter jeg og hører på de gamle, kjære emosangene mine :heart: Det trengs litt nå kjenner jeg. Er så utrolig usikker på hva som skjer framover, for jeg takler virkelig ikke å bo her lenger. Jeg orker ikke å bo under sånne forhold, men så har jeg ikke akkurat så mye muligheter...

  • Like 1
Skrevet

Fia har enten blitt bitt av en vønn eller tørrbitt fra en baby hughorm, tannmerkene var for nærme hverandre til at det var en annen katt. Ikke kommi noe særlig med verk, så vi må bare passe på så det ikke kommer seinere. Fått antibiotika så satser på det går bra :) 4,1 kg veide frøkna, hu ser jo så stor ut, men er vel pelsen som gjør det :P

  • Like 1
Skrevet
18 minutter siden, Mackenzie skrev:

Æsj, da tror jeg Kenzies løpetid er rett rundt hjørnet. Dårlig timing, med tanke på at vi er påmeldt NKK Drammen 5. juni. Regner med at vi kan vente oss at hun fremdeles lukter ekstra godt for hannhunder da også? Er lite gira på å få stygge blikk fra de med hannhunder som vi "ødelegger" for altså...

Hvis hannhundeiere ikke klarer å kontrollere hannhundene sine rundt tisper med løpetid, så får de drite i å ta de med på større arrangement der det garantert er tisper som har løpetid. Det er ikke tispeeieres problem at hannhunder ikke har lært å beherske seg :aww: 

Skrevet
7 timer siden, JeanetteH skrev:

3 uker tok det, men jeg har siden i går vist hva som feiler Murphy, men ventet på tlf om de ville prøve operere eller ikke. Ikke ett lett døgn. 
Kort: det som trolig har skjedd på ett eller annen tidspunkt i livet hennes er ett innstikk utenfra. Noe tynt som har gått igjennom brystet hennes og inn i ene lungen. Kroppen har løst dette ved å lage en byll og byller vokser. Byllen ligger helt i toppen og veldig nært hjerteroten. De så nok dette på CT, men sa bare at de sendte det videre uten å si noe særlig om funnene samtidig som de satt henne på heavy AB. I går kom da svaret tilbake fra eksterne veterinærer i inn og utland. I går og i dag morges har de hatt møte om de faktisk vil operere henne. Det vil de, men de får ikke gjort det før på onsdag pga de må få tak i human utstyr og hun må forberedes i forkant og flere dager i etterkant på intensiv. Det er fortsatt 50/50 sjans for at dette ikke går bra. Første steget er hvordan det ser ut når de åpner, andre er om hun overlever selve operasjonen. 
Men vi prøver og krysser alt vi har. De neste dagene kommer til å gå i å få i henne mest mulig næring og bygge opp kroppen så mye som mulig til kommende onsdag kveld.

Får ta det positive, hun begynner jo nå bli "vant" med å være dårlig og dermed har hun også begynt å spise og drikke av seg selv igjen. Fortsatt litt prinsesse nykker og skal spise i sofaen o.l. men oppsøker alle fall vann selv o.l. Så nå har jeg vært å handlet for 1500 kr div godbiter, snacks, mat og canider har sponset med litt som kan falle prinsessen i smak (ja nå kaller jeg henne også prinsesse) og hun skal spise seg feit til onsdag!

(ble litt krøll med siteringen)

:hug:Så utrolig leit, krysser fingrene for at alt går bra! Ostepop tror jeg er en prinsesse verdig i en sånn situasjon:ahappy:

 

Skrevet
1 time siden, Pixie skrev:

Klart han har skyld for at han valgte å gå fra kone og barn. Men han er altså tredje mannen innenfor bedriften der som blir sammen med henne, han kjenner de to andre og vet at de forholdene ikke varte mer enn få mnd.

Altså, jeg mener ikke at ikke han er skikkelig dust som går fra kjerring og unger. 

Det er ikke bedriften men fagnemda som setter karakter. Det har vært klart lenge at de ikke vil tilby henne noe mer, basert på oppmøte og manglende innsats. Hun fikk bestått, bare såvidt, så nå er de ferdig med det iallfall.

Ønsker meg en angre-knapp jeg. Jeg er en mester i å uttrykke meg dårlig, og er skikkelig sliten i dag. Men jeg har vel allerede etablert meg som en noe tankeløs og dårlig person her inne...

Du har ikke etablert deg som tankeløs og dårlig person! Over hodet ikke! Du virker som en hyggelig dame, og jeg har egentlig et veldig godt inntrykk av det jeg "ser" av deg her inne :) 

At man skriver litt keitete innimellom er noe vi alle gjør. 

Også sier jeg meg enig i det Ozzy skriver under.

58 minutter siden, Ozzy skrev:

Uten at jeg skal uttale meg så mye om noe jeg egentlig ikke har noe med så har jeg ikke inntrykk av at du er en tankeløs og dårlig person, men at du er sammen med en mann som ikke fortjener deg og som ikke behandler deg som du fortjener.  :)

 

 

 

27 minutter siden, Mackenzie skrev:

Æsj, da tror jeg Kenzies løpetid er rett rundt hjørnet. Dårlig timing, med tanke på at vi er påmeldt NKK Drammen 5. juni. Regner med at vi kan vente oss at hun fremdeles lukter ekstra godt for hannhunder da også? Er lite gira på å få stygge blikk fra de med hannhunder som vi "ødelegger" for altså...

Bare still opp du :) Jeg hadde ikke tenkt så mye på at folk med løpetispe hadde stilt opp på sånne ting. Er ikke så mye annerledes enn når man møter på løpetisper andre steder. Hvis min hannhund mister hodet fordi det er en løpetispe der vi er, så er det ikke så mye å gjøre med der å da. JEG må derimot prøve å trene hunden min til å takle sånne situasjoner bedre til en annen gang :) 

  • Like 1
Skrevet

Takk dere :icon_redface:

Jeg har kosa på finsk lapphund i dag! Det bor en borti veien her som vi ofte går forbi på tur, den bjeffer når vi kommer og Uno leker kenguru på to bein. I dag møtte jeg den og eier når jeg var på vei hjem uten hund, så jeg kunne hilse på. En del lyd i ham men herreguuud så fin!!

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet

Aktiv dag - tross fridag, morgentur med bikkjelurvene, deretter inn til Oslo fordi hundene skulle være med på TV opptak, neste stopp ble Ski storsenter for diverse, så hjem med bikkjer og så til Sverige, nå har jeg svensk ku og gris nok i frysen til 20 middager pluss margbein til hundene. 

Så synes jeg det var gøy at NRK fikk pris for beste livsstilprogram under årets Gullruten. Det er nemlig produsert av de vi var å filma med i dag ?

Så krysser jeg alt jeg har for at @JeanetteH sin prinsesse Gullefnutt blir frisk og rask. 

Da er det natta..

Skrevet
Just now, Symra&Pippin said:

Jeg har faktisk opplevd å føle meg litt usynlig når jeg har møtt legen min på butikken. Men da kommer hun sikkert til å hilse hvis jeg hilder først da. :)

Sannsynligvis. Jeg avventer alltid og ser om "pasienten" (ev pårørende) hilser først. Det er noe som innlæres med "morsmelken" på doktorskolen...

Skrevet

@Pixie Jeg ser ikke på deg som en dårlig person ut i fra det du skrev, jeg har da større gangsyn enn det og greier helt fint å være uenig med noen i en sak uten å mislike hele personen av den grunn :)

Skrevet
1 time siden, Pixie skrev:

 

Ønsker meg en angre-knapp jeg. Jeg er en mester i å uttrykke meg dårlig, og er skikkelig sliten i dag. Men jeg har vel allerede etablert meg som en noe tankeløs og dårlig person her inne...

Vet ikke hvorfor du tenker slik, det er hvertfall ikke mitt inntrykk av deg. Du er en av de jeg liker godt her :)

2 minutter siden, enna skrev:

Til informasjon (kan være greit å vite)
https://helselosen.no/magasin/derfor-hilser-ikke-legen-paa-deg

Jeg ble spurt en gang av helsepersonell om det skulle hilses eller ikke om vi møttes "på gata" :)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Sannsynligvis. Jeg avventer alltid og ser om "pasienten" (ev pårørende) hilser først. Det er noe som innlæres med "morsmelken" på doktorskolen...

Mens jeg derimot smiler og gir et nikk til legen min, men ikke noe mer fordi jeg føler at hun er jo bare legen min og det på jobb.. På butikken er jo hun en privatperson og jeg tror kanskje flere setter litt pris på et lite sånn skille.....? Jeg vet ikke jeg altså :P 

Skrevet
Just now, Krutsi said:

Mens jeg derimot smiler og gir et nikk til legen min, men ikke noe mer fordi jeg føler at hun er jo bare legen min og det på jobb.. På butikken er jo hun en privatperson og jeg tror kanskje flere setter litt pris på et lite sånn skille.....? Jeg vet ikke jeg altså :P 

JEG syns det er hyggelig om folk hilser. Men som sagt - jeg kjenner "Min plass" og avventer....  ;) Hyggelig med et smil. Trenger jo ikke snakke om "helse" om man treffes på byen eller på butikken :)

Skrevet
10 minutter siden, enna skrev:

Til informasjon (kan være greit å vite)
https://helselosen.no/magasin/derfor-hilser-ikke-legen-paa-deg

Mamma jobber på vernet bedrift  ( hun er uvernet :P ) og jeg husker jeg synes det var skikkelig rart den gangen vi møtte en jeg visste var bruker og hun ikke ga noe tegn til å kjenne igjen vedkommende.  Jeg ble helt paff :blink:

Forrige gang jeg var på jobben hennes pratet de som nære kolleger liksom. 

Når jeg spurte forklarte hun meg at hun ikke har lov med mindre de hilser først. 

Jeg syntes det var rart,  hun kunne jo kjent vedkommende utenfor jobbsammenheng liksom, men jeg skjønner jo greia :)

 

Skrevet

Jeg smiler og nikker til lege osv. Men ikke noe mer. Er uansett så lite miljø her at "alle" vet stort sett hvilke relasjoner man har til helsepersonell, enten man vil eller ikke. :aww: 

 

Skrevet
Just now, Mud said:

Mamma jobber på vernet bedrift  ( hun er uvernet :P ) og jeg husker jeg synes det var skikkelig rart den gangen vi møtte en jeg visste var bruker og hun ikke ga noe tegn til å kjenne igjen vedkommende.  Jeg ble helt paff :blink:

Forrige gang jeg var på jobben hennes pratet de som nære kolleger liksom. 

Når jeg spurte forklarte hun meg at hun ikke har lov med mindre de hilser først. 

Jeg syntes det var rart,  hun kunne jo kjent vedkommende utenfor jobbsammenheng liksom, men jeg skjønner jo greia :)

 

Det blir en vane, om enn en utfordring. Som da mannen min hadde som pasient min mors aller nærmeste venninne..... og aldri sa ETT ord om det hjemme. Jeg fikk vite at han hadde hatt henne som pasient først lenge etter at hun døde. (men sa aldri mer enn DET).  Og jeg har da taushetsplikt jeg også og det vet han. Men jeg er jo likedan selv - så forstår hvor han kommer fra.  Så vi er "tause"....også ovenfor egen familie og venner..... Det er uansett "lovkrav nummer 1".

Skrevet

Ja, jeg har aldri vært så overlegen som etter at jeg begynte på utdanningen og jobben min, hvis jeg ikke vet hvor jeg har folk fra hilser jeg ikke før jeg blir hilst på, det blir ganske klart poengtert der jeg er utdannet og, det skal man bare ikke :) 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Det blir en vane, om enn en utfordring. Som da mannen min hadde som pasient min mors aller nærmeste venninne..... og aldri sa ETT ord om det hjemme. Jeg fikk vite at han hadde hatt henne som pasient først lenge etter at hun døde. (men sa aldri mer enn DET).  Og jeg har da taushetsplikt jeg også og det vet han. Men jeg er jo likedan selv - så forstår hvor han kommer fra.  Så vi er "tause"....også ovenfor egen familie og venner..... Det er uansett "lovkrav nummer 1".

Jeg hadde ikke klart å få det inn som ryggmargsrefleks å ikke gi tegn til å kjenne igjen folk jeg jobbet med 8 timer per dag kjenner jeg :P Jeg hilser jo automatisk på folk jeg har sett på tv liksom :lol:

 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
    • Hvis han faktisk er blanding av havanais og malteser så er han ikke en maltipoo i det hele tatt. Maltipoo er blanding av malteser og puddel (poodle, derav -poo-delen av navnet).  For det første bør han sjekkes for alle arvelige helseproblemer som forekommer både hos havanais og malteser. Det er vel noe allergi, øyeproblemer og kneledd/albueledd ihvertfall. Så bør du ha oversikt over gemytt og helse hos begge foreldrene og helst søskenene og gjerne halvsøsken eller andre nære slektninger til hunden. Det hjelper ikke at din hund er snill og frisk, hvis han er unntaket i kullet. Da risikerer du å avle videre på problematiske gener, selv om det ikke har vist seg hos din hund. Dette er hovedårsaken til at raseavl er lettere å gjøre på en god måte, fordi man har registrert statistikk over helsedata i flere generasjoner. Hvis du tenker å få valper så kan det uansett også være greit å gå NKKs oppdretterskole, det er mye viktig informasjon der uavhengig av om du avler på renraset eller blandingshund. https://www.nkk.no/kurs-utdannelse-og-aktiviteter/kursoversikt-alle/ Generelt tenker jeg at det er veldig mange hunder som omplasseres og unødvendig å avle om man ikke har noe målrettet tanke for det, som de fleste seriøse oppdrettere har for rasehunder når de studerer helse- og utstillingsresultater. Det finnes mange gode og snille hunder som trenger et hjem.       
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...