Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, mai


mokken
 Share

Recommended Posts

  • Svar 4.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

....Nuff said    

Si hei til Yumi  

Jeg så på bilder fra i fjor sommer: ...og oppdaget at lillegutt jammen meg har vokst inn i ørene sine: De var jo mange nummer for store!  

Posted Images

42 minutter siden, Ozzy skrev:

Uten at jeg skal uttale meg så mye om noe jeg egentlig ikke har noe med så har jeg ikke inntrykk av at du er en tankeløs og dårlig person, men at du er sammen med en mann som ikke fortjener deg og som ikke behandler deg som du fortjener.  :)

@Pixie What she said! Jeg synes også, utifra det du har skrevet her så har jeg et veldig godt inntrykk av deg. Du virker utrolig omtenksom, søt og intelligent!

11 minutter siden, Mackenzie skrev:

Æsj, da tror jeg Kenzies løpetid er rett rundt hjørnet. Dårlig timing, med tanke på at vi er påmeldt NKK Drammen 5. juni. Regner med at vi kan vente oss at hun fremdeles lukter ekstra godt for hannhunder da også? Er lite gira på å få stygge blikk fra de med hannhunder som vi "ødelegger" for altså...

Bare ikke si det til noen ;) Jeg hadde ikke tatt så mye hensyn egentlig, for det er sånt som skjer. Om hannhundene ikke klarer å stå fint den ene dagen: synd for dem. Det kommer flere sjanser liksom.

 

Nå sitter jeg og hører på de gamle, kjære emosangene mine :heart: Det trengs litt nå kjenner jeg. Er så utrolig usikker på hva som skjer framover, for jeg takler virkelig ikke å bo her lenger. Jeg orker ikke å bo under sånne forhold, men så har jeg ikke akkurat så mye muligheter...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fia har enten blitt bitt av en vønn eller tørrbitt fra en baby hughorm, tannmerkene var for nærme hverandre til at det var en annen katt. Ikke kommi noe særlig med verk, så vi må bare passe på så det ikke kommer seinere. Fått antibiotika så satser på det går bra :) 4,1 kg veide frøkna, hu ser jo så stor ut, men er vel pelsen som gjør det :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Mackenzie skrev:

Æsj, da tror jeg Kenzies løpetid er rett rundt hjørnet. Dårlig timing, med tanke på at vi er påmeldt NKK Drammen 5. juni. Regner med at vi kan vente oss at hun fremdeles lukter ekstra godt for hannhunder da også? Er lite gira på å få stygge blikk fra de med hannhunder som vi "ødelegger" for altså...

Hvis hannhundeiere ikke klarer å kontrollere hannhundene sine rundt tisper med løpetid, så får de drite i å ta de med på større arrangement der det garantert er tisper som har løpetid. Det er ikke tispeeieres problem at hannhunder ikke har lært å beherske seg :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, JeanetteH skrev:

3 uker tok det, men jeg har siden i går vist hva som feiler Murphy, men ventet på tlf om de ville prøve operere eller ikke. Ikke ett lett døgn. 
Kort: det som trolig har skjedd på ett eller annen tidspunkt i livet hennes er ett innstikk utenfra. Noe tynt som har gått igjennom brystet hennes og inn i ene lungen. Kroppen har løst dette ved å lage en byll og byller vokser. Byllen ligger helt i toppen og veldig nært hjerteroten. De så nok dette på CT, men sa bare at de sendte det videre uten å si noe særlig om funnene samtidig som de satt henne på heavy AB. I går kom da svaret tilbake fra eksterne veterinærer i inn og utland. I går og i dag morges har de hatt møte om de faktisk vil operere henne. Det vil de, men de får ikke gjort det før på onsdag pga de må få tak i human utstyr og hun må forberedes i forkant og flere dager i etterkant på intensiv. Det er fortsatt 50/50 sjans for at dette ikke går bra. Første steget er hvordan det ser ut når de åpner, andre er om hun overlever selve operasjonen. 
Men vi prøver og krysser alt vi har. De neste dagene kommer til å gå i å få i henne mest mulig næring og bygge opp kroppen så mye som mulig til kommende onsdag kveld.

Får ta det positive, hun begynner jo nå bli "vant" med å være dårlig og dermed har hun også begynt å spise og drikke av seg selv igjen. Fortsatt litt prinsesse nykker og skal spise i sofaen o.l. men oppsøker alle fall vann selv o.l. Så nå har jeg vært å handlet for 1500 kr div godbiter, snacks, mat og canider har sponset med litt som kan falle prinsessen i smak (ja nå kaller jeg henne også prinsesse) og hun skal spise seg feit til onsdag!

(ble litt krøll med siteringen)

:hug:Så utrolig leit, krysser fingrene for at alt går bra! Ostepop tror jeg er en prinsesse verdig i en sånn situasjon:ahappy:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pixie skrev:

Klart han har skyld for at han valgte å gå fra kone og barn. Men han er altså tredje mannen innenfor bedriften der som blir sammen med henne, han kjenner de to andre og vet at de forholdene ikke varte mer enn få mnd.

Altså, jeg mener ikke at ikke han er skikkelig dust som går fra kjerring og unger. 

Det er ikke bedriften men fagnemda som setter karakter. Det har vært klart lenge at de ikke vil tilby henne noe mer, basert på oppmøte og manglende innsats. Hun fikk bestått, bare såvidt, så nå er de ferdig med det iallfall.

Ønsker meg en angre-knapp jeg. Jeg er en mester i å uttrykke meg dårlig, og er skikkelig sliten i dag. Men jeg har vel allerede etablert meg som en noe tankeløs og dårlig person her inne...

Du har ikke etablert deg som tankeløs og dårlig person! Over hodet ikke! Du virker som en hyggelig dame, og jeg har egentlig et veldig godt inntrykk av det jeg "ser" av deg her inne :) 

At man skriver litt keitete innimellom er noe vi alle gjør. 

Også sier jeg meg enig i det Ozzy skriver under.

58 minutter siden, Ozzy skrev:

Uten at jeg skal uttale meg så mye om noe jeg egentlig ikke har noe med så har jeg ikke inntrykk av at du er en tankeløs og dårlig person, men at du er sammen med en mann som ikke fortjener deg og som ikke behandler deg som du fortjener.  :)

 

 

 

27 minutter siden, Mackenzie skrev:

Æsj, da tror jeg Kenzies løpetid er rett rundt hjørnet. Dårlig timing, med tanke på at vi er påmeldt NKK Drammen 5. juni. Regner med at vi kan vente oss at hun fremdeles lukter ekstra godt for hannhunder da også? Er lite gira på å få stygge blikk fra de med hannhunder som vi "ødelegger" for altså...

Bare still opp du :) Jeg hadde ikke tenkt så mye på at folk med løpetispe hadde stilt opp på sånne ting. Er ikke så mye annerledes enn når man møter på løpetisper andre steder. Hvis min hannhund mister hodet fordi det er en løpetispe der vi er, så er det ikke så mye å gjøre med der å da. JEG må derimot prøve å trene hunden min til å takle sånne situasjoner bedre til en annen gang :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk dere :icon_redface:

Jeg har kosa på finsk lapphund i dag! Det bor en borti veien her som vi ofte går forbi på tur, den bjeffer når vi kommer og Uno leker kenguru på to bein. I dag møtte jeg den og eier når jeg var på vei hjem uten hund, så jeg kunne hilse på. En del lyd i ham men herreguuud så fin!!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Aktiv dag - tross fridag, morgentur med bikkjelurvene, deretter inn til Oslo fordi hundene skulle være med på TV opptak, neste stopp ble Ski storsenter for diverse, så hjem med bikkjer og så til Sverige, nå har jeg svensk ku og gris nok i frysen til 20 middager pluss margbein til hundene. 

Så synes jeg det var gøy at NRK fikk pris for beste livsstilprogram under årets Gullruten. Det er nemlig produsert av de vi var å filma med i dag ?

Så krysser jeg alt jeg har for at @JeanetteH sin prinsesse Gullefnutt blir frisk og rask. 

Da er det natta..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Til informasjon (kan være greit å vite)
https://helselosen.no/magasin/derfor-hilser-ikke-legen-paa-deg

Jeg har faktisk opplevd å føle meg litt usynlig når jeg har møtt legen min på butikken. Men da kommer hun sikkert til å hilse hvis jeg hilser først da. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Symra&Pippin said:

Jeg har faktisk opplevd å føle meg litt usynlig når jeg har møtt legen min på butikken. Men da kommer hun sikkert til å hilse hvis jeg hilder først da. :)

Sannsynligvis. Jeg avventer alltid og ser om "pasienten" (ev pårørende) hilser først. Det er noe som innlæres med "morsmelken" på doktorskolen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Pixie Jeg ser ikke på deg som en dårlig person ut i fra det du skrev, jeg har da større gangsyn enn det og greier helt fint å være uenig med noen i en sak uten å mislike hele personen av den grunn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pixie skrev:

 

Ønsker meg en angre-knapp jeg. Jeg er en mester i å uttrykke meg dårlig, og er skikkelig sliten i dag. Men jeg har vel allerede etablert meg som en noe tankeløs og dårlig person her inne...

Vet ikke hvorfor du tenker slik, det er hvertfall ikke mitt inntrykk av deg. Du er en av de jeg liker godt her :)

2 minutter siden, enna skrev:

Til informasjon (kan være greit å vite)
https://helselosen.no/magasin/derfor-hilser-ikke-legen-paa-deg

Jeg ble spurt en gang av helsepersonell om det skulle hilses eller ikke om vi møttes "på gata" :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Sannsynligvis. Jeg avventer alltid og ser om "pasienten" (ev pårørende) hilser først. Det er noe som innlæres med "morsmelken" på doktorskolen...

Mens jeg derimot smiler og gir et nikk til legen min, men ikke noe mer fordi jeg føler at hun er jo bare legen min og det på jobb.. På butikken er jo hun en privatperson og jeg tror kanskje flere setter litt pris på et lite sånn skille.....? Jeg vet ikke jeg altså :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Krutsi said:

Mens jeg derimot smiler og gir et nikk til legen min, men ikke noe mer fordi jeg føler at hun er jo bare legen min og det på jobb.. På butikken er jo hun en privatperson og jeg tror kanskje flere setter litt pris på et lite sånn skille.....? Jeg vet ikke jeg altså :P 

JEG syns det er hyggelig om folk hilser. Men som sagt - jeg kjenner "Min plass" og avventer....  ;) Hyggelig med et smil. Trenger jo ikke snakke om "helse" om man treffes på byen eller på butikken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, enna skrev:

Til informasjon (kan være greit å vite)
https://helselosen.no/magasin/derfor-hilser-ikke-legen-paa-deg

Mamma jobber på vernet bedrift  ( hun er uvernet :P ) og jeg husker jeg synes det var skikkelig rart den gangen vi møtte en jeg visste var bruker og hun ikke ga noe tegn til å kjenne igjen vedkommende.  Jeg ble helt paff :blink:

Forrige gang jeg var på jobben hennes pratet de som nære kolleger liksom. 

Når jeg spurte forklarte hun meg at hun ikke har lov med mindre de hilser først. 

Jeg syntes det var rart,  hun kunne jo kjent vedkommende utenfor jobbsammenheng liksom, men jeg skjønner jo greia :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg smiler og nikker til lege osv. Men ikke noe mer. Er uansett så lite miljø her at "alle" vet stort sett hvilke relasjoner man har til helsepersonell, enten man vil eller ikke. :aww: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Mud said:

Mamma jobber på vernet bedrift  ( hun er uvernet :P ) og jeg husker jeg synes det var skikkelig rart den gangen vi møtte en jeg visste var bruker og hun ikke ga noe tegn til å kjenne igjen vedkommende.  Jeg ble helt paff :blink:

Forrige gang jeg var på jobben hennes pratet de som nære kolleger liksom. 

Når jeg spurte forklarte hun meg at hun ikke har lov med mindre de hilser først. 

Jeg syntes det var rart,  hun kunne jo kjent vedkommende utenfor jobbsammenheng liksom, men jeg skjønner jo greia :)

 

Det blir en vane, om enn en utfordring. Som da mannen min hadde som pasient min mors aller nærmeste venninne..... og aldri sa ETT ord om det hjemme. Jeg fikk vite at han hadde hatt henne som pasient først lenge etter at hun døde. (men sa aldri mer enn DET).  Og jeg har da taushetsplikt jeg også og det vet han. Men jeg er jo likedan selv - så forstår hvor han kommer fra.  Så vi er "tause"....også ovenfor egen familie og venner..... Det er uansett "lovkrav nummer 1".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har aldri vært så overlegen som etter at jeg begynte på utdanningen og jobben min, hvis jeg ikke vet hvor jeg har folk fra hilser jeg ikke før jeg blir hilst på, det blir ganske klart poengtert der jeg er utdannet og, det skal man bare ikke :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Det blir en vane, om enn en utfordring. Som da mannen min hadde som pasient min mors aller nærmeste venninne..... og aldri sa ETT ord om det hjemme. Jeg fikk vite at han hadde hatt henne som pasient først lenge etter at hun døde. (men sa aldri mer enn DET).  Og jeg har da taushetsplikt jeg også og det vet han. Men jeg er jo likedan selv - så forstår hvor han kommer fra.  Så vi er "tause"....også ovenfor egen familie og venner..... Det er uansett "lovkrav nummer 1".

Jeg hadde ikke klart å få det inn som ryggmargsrefleks å ikke gi tegn til å kjenne igjen folk jeg jobbet med 8 timer per dag kjenner jeg :P Jeg hilser jo automatisk på folk jeg har sett på tv liksom :lol:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...