Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noe du kunne tenkt deg?
Har du  eller har du hatt, eller vet du om noen som har/har hatt rev som kjæledyr?
Tenker ikke da kun på uteboende rev, men også rev man har innomhus.

Ser det er en på FB som selger rever og lurer på hvordan en rev fungerer som kjæledyr. Disse blir jo beskrevet nesten som om de var hunder. 

Fra annonsen: 

Domestiserte og sosialiserte revevalper selges.

Har følgende varianter:

Sølvrev (vulpes vulpes): 15.000,-
Gullrev (vulpes vulpes): Pris kr. 15.000,-
Platina (vulpes vulpes): Pris kr. 17.000,-
Arctic marble (vulpes vulpes): Pris kr. 17.000,-
Sun glow (vulpes vulpes): Pris kr. 17.000,-
Polarrev/fjellrev (vulpes lagopus): Pris kr: 20.000,-
Blårev (vulpes lagopus): Pris kr. 15:000,-
Shadow (vulpes lagopus): Pris kr: 15:000,-
Blue frost (Hybrid - krysning mellom sølvrev og blårev): Pris kr. 17:000,-
Golden Island (Hybrid - krysning mellom sølvrev og polarrev) Pris kr. 17:000,-

Har både hanner og tisper.

Valpene selges kun til erfarne hunde folk som bor i landlige omgivelser med uteareal og muligheter til å gi revene nok fysisk og psykisk stimuli. 
Reven er et lite hundedyr, og når man har drevet selektiv avl i mer enn 60 år for å få frem de beste egenskapene, vil den ved riktig dressering, trening og sosialisering bli nesten akkurat som en hund. Reven er i så måte et eksotisk og uvanlig kjæledyr som kanskje krever litt mer oppmerksomhet og omsorg enn en vanlig selskapshund, men som vil gi mye glede til de rette menneskene.

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er jo litt forskjell på 60 år og 40000 år. Man mener jo at domestisering av hunden begynte allerede da.

Tja... folk flest synes tydeligvis det er helt ok å ha hunder i bur, så at de skal skjønne at det ikke er ok å ha rev i bur tror jeg nok er en utopi... 

Språket til rev er også helt annerledes enn en hund, de har et mye mer formelt stilisert språk for det er mye høyere nivåer av aggresjon mellom rev enn det det er mellom hunder. Hunden har hatt en koe

Posted Images

Skrevet

Jeg kjente noen som hadde rev som kjæledyr.  Det var en blårev som hadde rømt fra en pelsfarm og som de fikk lov til å kjøpe av bonden.  

Supersøt og morsom utenom brunsttiden.  Da var det skriking og hysteriske tilstander 24/7 :blink:

Skrevet

Kunne ikke tenke meg. De hører til i det fri, og ikke i bur eller i hus. Men har i grunn ikke grunnlag for å uttale meg om en rev vil kunne ha et bra liv som kjæledyr. Det er godt mulig det, men ser ikke vitsen med å domestisere den, vi mennesker har da nok husdyr.

Kjente kjæledyret reven Amanda når jeg var lita. Det var en revefarm i hjembygda mi (skrekk og gru og heldigvis nedlagt for mange år siden), og datteren hadde en rødrev som kjæledyr. Ho var søt og vennlig, men ganske trist tilværelse der ho sto ute i bånd med et hundehus. Jeg er usikker om hvor mye hun bodde inne, men noe var hun i alle fall og husker det var en reportasje i avisen om dem der de var på bussen.

Skrevet

Men lukter ikke rev noe innmari... revelukt liksom?... Det stinker jo i mange km rundt revefarmer, og man kan lukte hvor reven har vært når man går i skogen. Da er det liksom samma hvor sosialisert og hyggelig den eventuelt er...

Neeei, jeg tror jeg holder meg til hund jeg...

Skrevet
28 minutter siden, *Marianne* skrev:

Men lukter ikke rev noe innmari... revelukt liksom?... Det stinker jo i mange km rundt revefarmer, og man kan lukte hvor reven har vært når man går i skogen. Da er det liksom samma hvor sosialisert og hyggelig den eventuelt er...

Neeei, jeg tror jeg holder meg til hund jeg...

Jo, det er vel noe av greia, de stinker som fy? Neitakk, jeg holder meg til hunden jeg og!

Skrevet

Jeg sier bare: LUKT :P

red: forøvrig noen hinsides priser, da. Normal pris fra farm følger skinnprisen, dva fra 1500- 2500..Hvis det er han fyren som har startet eget oppdrett av "selskapsrev", så det det jo ut som han har veldig trygge og sosiale dyr, men det finner man jo ellers også...

Skrevet

Jeg kan faktisk ikke huske at den reven jeg kjente luktet noe særlig? 

Kan det være som med griser?  Et grisefjøs kan man jo lukte på lang avstand,  men griser har omtrent ingen kroppslukt med mindre de er stresset.  

Skrevet

Det er urinen deres som lukter, og mest selvsagt etter kjønnsmodning. De blir jo selvsagt renslige, men skal man ha en inne, bør man nok ha tissekasse, som en katt. Og da vil det jo bli lukt. Og så er de fæle til å markere, særlig tispene. Litt usikker på hvor lett det er å få av dem...

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Pringlen skrev:

Jeg sier bare: LUKT :P

red: forøvrig noen hinsides priser, da. Normal pris fra farm følger skinnprisen, dva fra 1500- 2500..Hvis det er han fyren som har startet eget oppdrett av "selskapsrev", så det det jo ut som han har veldig trygge og sosiale dyr, men det finner man jo ellers også...

Prisene er da ikke noe verre enn på renrasede hunder, når man tenker over det? Og myyye mer eksklusivt! :P

Skeptisk ja.

Skrevet

Polarrev? wtf?

Mennesker slutter aldri å forbause meg hva gjelder egoistiske behov. I spite each and every one of them, og særlig den rassen som tjener store penger på det. Men det er bare min mening det, da :)

Skrevet

Jeg kunne tenkt meg en rev. Tror det hadde vært et artig kjæledyr å ha. Jeg vet dog ikke nok om å ha rev til at det hadde vært særlig sannsynlig. Hvert fall ikke nå. Dette med lukt trekker jo kraftig ned da. Hvis jeg skulle hatt en rev, så ville jeg hatt den slik jeg har hundene, ved at den får være inne og en del av familien, fått tur og litt trening osv. på lik linje som med hundene. Jeg har dog skjønt det sånn at dette med lukt kan gjøres mindre ved kastrering? 

Skrevet
43 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg kunne tenkt meg en rev. Tror det hadde vært et artig kjæledyr å ha. Jeg vet dog ikke nok om å ha rev til at det hadde vært særlig sannsynlig. Hvert fall ikke nå. Dette med lukt trekker jo kraftig ned da. Hvis jeg skulle hatt en rev, så ville jeg hatt den slik jeg har hundene, ved at den får være inne og en del av familien, fått tur og litt trening osv. på lik linje som med hundene. Jeg har dog skjønt det sånn at dette med lukt kan gjøres mindre ved kastrering? 

Det regner jeg med, ja. Lukta er som sagt ikke så gal før kjønnsmodning, så kastrering gjør nok susen. Det selges jo også rever ut av det russiske prosjektet, de er utelukkende kastrerte. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Justisia skrev:

Vil rev og hund kunne formere seg?
Man hører jo om ulv/hund blanding, men hva med rev/hund?

Nei, de er for langt fra hverandre til å gi levedyktige avkom. De har ikke engang lik drektighetstid.

 

Skrevet
1 time siden, Pringlen skrev:

Nei, de er for langt fra hverandre til å gi levedyktige avkom. De har ikke engang lik drektighetstid.

 

Filler'n! Jeg som så for meg muligheten til å kunne tjene masse penger på Foxdoodler.

Hva med sjakaler ol? Eller er det kun ulven som er så lik hunden at man kan parre dem og få levedyktige avkom?

  • Like 6
Skrevet
2 timer siden, Justisia skrev:

Filler'n! Jeg som så for meg muligheten til å kunne tjene masse penger på Foxdoodler.

Hva med sjakaler ol? Eller er det kun ulven som er så lik hunden at man kan parre dem og få levedyktige avkom?

:D

Det vet jeg ikke helt, det finnes jo masse rare hundedyr. Men rev og sjakal og sånn er en annen familie. Man kan jo feks inseminere blårev (polar) med sølvrev (rødrev) avkommene blir da ikke fruktbare. Samme som med esel og hest. De ulike canis artene kan jo krysses (coyote/ulv/hund osv) Men usikker på om det er mulig på tvers av familiene.

  • Like 1
Skrevet
22 timer siden, tmp skrev:

Kunne ikke tenke meg. De hører til i det fri, og ikke i bur eller i hus. Men har i grunn ikke grunnlag for å uttale meg om en rev vil kunne ha et bra liv som kjæledyr. Det er godt mulig det, men ser ikke vitsen med å domestisere den, vi mennesker har da nok husdyr.

Disse revene er jo blitt avlet på i 60 år ser det ut som, og er nok ganske tamme. Hva er da egentlig forskjellen på å ha en hund som kjæledyr og å ha en rev? Jeg spør bare av nysgjerrighet. 

Jeg syns det er flott at de som driver oppdrettet i det minste virker veldig seriøst og opptatt av at reven skal få et aktivt og godt liv :) Det liker jeg! Men samtidig er jeg ganske overbevist om at de fleste som skaffer seg rev er bare fascinert av å ha et sjeldent kjæledyr og kanskje ikke så opptatt av å gi de et bra liv.. 

Skrevet

Jeg kunne egentlig gjerne tenkt meg rev, men ville ikke gått til anskaffelse av det før jeg var sikker på at jeg kunne gitt den et godt liv. Med det vi vet om rever så er jeg ikke sikker, så da blir det ikke rev. :P

 

Skrevet

Av det jeg husker av lille blårev var hun litt som en blanding av hund og katt. Hun gikk turer sammen med hunden ( som hun var bff med, de lekte utrolig godt ) og var supersosial med alle hun møtte. Hun hadde litt "valpebiting " livet ut. Mer kosebiting egentlig,  ikke hardt. 

MEN hun kunne liksom ikke oppdras på samme måte. Du slapp henne ikke løs og forventet at hun skulle komme og selv om hun gjorde triks så var det bare hvis hun så godbiten og var i det rette lunet.  

Jeg tror definitivt ikke den reven led noen nød. Hun hadde uansett ikke klart seg i det fri,  og hun slapp bur. 

Skrevet

Jeg håper ihverfall at folk tenker nøye igjennom og gjør grundig research på hva de støtter her. Gubbe selger 10 forskjellige typer rev ? Hvor sannsynlig er det at de VOKSNE revene på en slik farm lever slik som alle andre pelsdyr rundt omkring?  Klarer du å drive produksjon på 10 forskjellige typer og drive på en annen måte enn små bur?  

  • Like 7
Skrevet
1 time siden, MegaMarie skrev:

Disse revene er jo blitt avlet på i 60 år ser det ut som, og er nok ganske tamme. Hva er da egentlig forskjellen på å ha en hund som kjæledyr og å ha en rev? Jeg spør bare av nysgjerrighet. 

Er jo litt forskjell på 60 år og 40000 år. Man mener jo at domestisering av hunden begynte allerede da.

  • Like 9
Skrevet
1 time siden, MegaMarie skrev:

Disse revene er jo blitt avlet på i 60 år ser det ut som, og er nok ganske tamme. Hva er da egentlig forskjellen på å ha en hund som kjæledyr og å ha en rev? Jeg spør bare av nysgjerrighet. 

Jeg syns det er flott at de som driver oppdrettet i det minste virker veldig seriøst og opptatt av at reven skal få et aktivt og godt liv :) Det liker jeg! Men samtidig er jeg ganske overbevist om at de fleste som skaffer seg rev er bare fascinert av å ha et sjeldent kjæledyr og kanskje ikke så opptatt av å gi de et bra liv.. 

forskjellen er domestiseringsprosessen. Hunder har bodd med og blitt tilpasset et liv med menneskene i mange tusen år. reven i under 100. Reven er som nesten som vilt dyr å regne. 

 

ed; leste ikke Artemis sitt svar før jeg svarte :)

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...