Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i sofa  

84 stemmer

  1. 1. Lar dere hundene deres ligge i sofaen?

    • Ja
      77
    • Nei
      7


Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, det er klart. Noen ganger får vi sitte der også.

Ja, hvor skal de ellers ligge, liksom 

Her har alle hundene opp gjennom årene, fått ligge i sofa. Betingelsen er selvfølgelig, at de går ned når de får beskjed. Det har aldri vært noe problem. Husker dog min ene flat-tispe. Når vi hadde be

Posted Images

Skrevet

Mi ligger i møblene hos meg, men ikke hos foreldrene mine (hvor hun er relativt ofte/mye). I hvert fall ikke når noen ser på. På hytta er møblene dekka av skinnfeller, og hun sover på stua når vi er der, så der hopper hun opp om natta så snart alle har lagt seg.

På besøk hos andre er det selvfølgelig deres regler som gjelder, og hun prøver seg heldigvis ikke på steder som ikke er "hjemme". Jeg har jo også luksusen det er å ha røytefri hund, og hun ligger uansett stort sett stille og slapper av innendørs, så ikke altid like lett å vite om hun har ligget i sofaen eller ikke.

Skrevet

Ja. Og om folk vi skal på besøk til ikke tillater hund i sofaen burde vi ikke dra dit. Totalt håpløst å prøve å hindre henne lenge av gangen og slappe av.

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

Skrevet

Ja. Røytefri hund, får være i sofaen men ikke senga og ikke i sofa hos andre. Ligger på teppe i sofaen. Han er en sånn som helst vil ligge klin inntil eller delvis oppå fanget, så han er rett og slett mye roligere når han får være i sofaen med oss.

Skrevet

Jeg ser at de fleste her har hundene i sofaen, noe jeg også synes er veldig koselig. Dessverre bor jeg ikke alene og kan ikke gjøre som jeg selv vil.

Skrevet

Hjemme er det fri tilgang (med mindre han er skitten/våt/vi har gjester som ikke liker det), så han tar et nei for et nei. Borte er det kun på invitasjon. Han overholder det faktisk :) 

Skrevet

Ja. Regelen er enkel, at de går ned når de får beskjed. Ellers fri tilgang, har aldri brydd meg om slikt. De får ikke ligge i soafen hos andre, om vi er besøk hos noen og hundene er med.

Skrevet

Puddelpøblene får være i sofaen her hjemme. De får også lov hos svigers (som også har puddel), men ikke hos mine foreldre (som ikke har hund) eller på hytta (som vi deler med mine foreldre). Er vi på besøk hos andre er det ikke lov.

I sofaen skal det ligges og slappes av. Ved herjing og lek i sofaen blir de kastet ned (ikke bokstavelig da).

Skrevet

Her får hunder i sofaen (egne og besøkshunder), så lenge de går ned når de får beskjed om det :)

Borte så er sofa ikke et alternativ med mindre han blir invitert opp av de vi er på besøk til. 

Senga får han oppi, men kun når vi ligger der, og kun en kort periode (han har tissa i den flere ganger) før han blir satt ned.

Skrevet

Her har alle hundene opp gjennom årene, fått ligge i sofa. Betingelsen er selvfølgelig, at de går ned når de får beskjed. Det har aldri vært noe problem. Husker dog min ene flat-tispe. Når vi hadde besøk, kunne jo sofaen bli ganske full og ikke helt plass til en flat eller 2 (vi hadde 2 flat-tisper)..  Men det var aldri noe problem syntes Tessie, som hun het, det var jo bare et spørsmål om nok rennafart.. gjerne bakfra (hadde sofa frittstående) over rygglenet.  Og så var det den gangen gubben hadde jobben hjemme til middag, og sofaen var stappfull av folk som satt og koste seg med vin og drinker etc - inntil det plutselig deisa en ekstremt overlykkelig og entusiastisk flat over hodet på dem og ned på 4 fang simultant så glass fløy gjennom lufta og sofa-beboerne hylte til av denne noget hårete overraskelsen fra oven :P

  • Like 5
Skrevet

Ja, her har alle hundene alltid fått ligge i sofaen og senga, på betingelsen at de går ned når de blir bedt om det. Ingen herjing og lek i sofaen heller, selv om yngstemann liker å prøve seg. De får ikke ligge i sofaen hos andre, og hvis vi får besøk bare når de blir invitert opp, da ikke alle setter pris på en stor hund som absolutt skal ligge så nær deg som overhode mulig :P 

Skrevet

Hund i sofa ja, selvsagt! :D Det er jo så koselig!
Helt til jeg flyttet inn til mannen og han ikke vil ha dyr i sofaen..Atte.... hæ?? :icon_confused::nesevis:
Så nå sitter de på fanget mitt (det er strengt tatt ikke sofaen :aww:) og etter hvert blir det en sofa til, så da blir det hundesofaen min. 
Da kan mannen bare være surpomp i egen nedslitte skinnsofa uten hunder mens jeg koser meg med mine i den andre. Mohahaha! :happy1:

Skrevet

Noup. Er såpass nøye med interiøret og å ha det relativt rent at her er bikkja i sofaen en gang hvert skuddår.. :D .. og da har han ikke ro i rævva til å ligge rolig uansett.. Hadde jeg hatt en rase/hund som lukta og røyta mindre så kanskje (eller om vi hadde hatt skinnsofa). Føler at lukt og skitt fra pelsen setter seg veldig lett i tekstiler. Derfor får han heller ikke ligge på stueteppet, men ryene er greit, for de går i vaskemaskinen. :) Heller ikke i senga... Føler meg skikkelig streng nå kjenner jeg :P (og han blir dusja altså, men tar sånn tre-fire dager så begynner han å lukte igjen.) 

 

 

Skrevet

Registrerer at de to (?) her som ikke har hund i sofa har canariedyr :P Vel, det er vel eneste bikkjene jeg har hatt, som hadde sofaforbud (gav litt f.. i det når vi ikke var hjemme, ellers var det absolutt) Nei, akkurat de der er ikke det mest sjarmerende man kan fylle møblene med..

Skrevet
20 minutter siden, Pringlen skrev:

Registrerer at de to (?) her som ikke har hund i sofa har canariedyr :P Vel, det er vel eneste bikkjene jeg har hatt, som hadde sofaforbud (gav litt f.. i det når vi ikke var hjemme, ellers var det absolutt) Nei, akkurat de der er ikke det mest sjarmerende man kan fylle møblene med..

:D:D 

Skrevet

Ja, de har egne senger, og får ligge i sofaen. Om vi ikke vil ha dem der, legger vi putene utover så de ikke får hoppa opp. En morgen kom jeg inn på stua og kunne ikke se Aiko. Da lå hun i klem mellom to puter i sofaen, så unnseelig og usynlig, atte. Hadde flytta litt på putene for å få plass. :lol: 

De får også være i sofaen hos andre om de blir invitert opp. Hjemme fyller kjæresten min og jeg hele sofaen, så om de skal oppi da, så må de spørre pent og inviteres etter at vi har flytta på oss, ellers er det rett og slett ikke plass. Nå om dagen sitter jeg mye på rommet og skriver, og da vil de stort sett være med inn dit. Svært veloppdragent sitter de og venter på at jeg skal reie opp med sengeteppe, saueskinn og puter å støtte seg til, før de hopper opp. :heart: 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...