Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, April


HeleneFS
 Share

Recommended Posts

  • Svar 3.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På tide med ny tråd!   ____________________________________________________________________________________________________   Siden jeg er førstemann ut i denne kopierer jeg inn in

Wow!  Som noen på chatten fikk med seg så var jeg og spiste på mcdonalds i går kveld, og der sto det en fantastisk dame bak kassa som fikk så mye kjeft av han som laget burgerene. Skrev dette til Mc

JEG FANT BUNADSØLVET MITT OMG OMG OMG ??????????? Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

Posted Images

1 time siden, SFX skrev:

Tusen takk for gratulasjon og omtanke!

Glam takker!

Jeg tenkte jeg skulle se an om det konkrete temaet blir tatt opp igjen på senere samtaler - og gjør det det, involverer jeg psykologen direkte. Praksis på en arbeidsplass er for så vidt uproblematisk, i hvert fall i forhold til triggere, men rådgiver - som sikkert er velmenende - foreslår ytterligere tiltak for å forbedre min helsesituasjon, og det er det jeg ikke ønsker fordi psykologen og jeg har et opplegg. Jeg vet at det sto i epikrise og siste legeuttalelse, men kanskje rådgiver ikke husker det, eller ikke forstår at vi jobber med det.

Jeg forsøkte i dag å formidle at ikke ALLE trekk ved min personlighet er farget av min sykdom - når jeg har klare minner av at jeg før skolealder foretrakk mitt eget selskap framfor å leke med barna i gata, så tror jeg kanskje at mitt fraværende behov for mange kollegaer og sterkt sosialt miljø på arbeidsplassen ikke er et sykdomstegn. Og løsningen er ikke da å tvangs-sosialisere meg på et ***** treningssenter, ærlig talt. Jeg var lei meg i stad, nå er jeg bare forbanna.

Jeg er veldig fornøyd med alt annet som har skjedd i denne prosessen, altså, men akkurat maset på dette punktet til tross for min reaksjon plager meg. Jeg skjønner at jeg må samarbeide, forsøke å bidra og gjøre en innsats for å beholde trygderettighetene - men et sted må vel grensene gå?

Fornuftig av deg. 

Når man har vært ute av arbeidslivet lenge så hjelper det ikke å ta tak i absolutt alt på en gang. Litt her og litt der, i et passe tempo skal man være fornøyd med. Handler jo om mestringsfølelse også! 

Det handler vel ikke om at du ikke vil samarbeider, men at de presser deg til noe du allerede har en avtale og plan med din terapeut. Dere jobber jo mot et mål, og da bør jo nav ha såpass tillit til at det blir gjort. Å kaste deg ut til ulvene før du er klar hjelper ikke, og i verste fall blir du dårligere. 

 

Jeg er jo helt motsatt. Jeg får helt klump i magen av å være alene, og trives best med andre mennesker rundt meg (og har fått helt seperasjonsangst etter at jeg ble syk :P ). Vi er jo forskjellige på hvor mye alene tid vi trenger, uten at det er en diagnose i det *oppgitt* 

Er litt som da jeg fikk beskjed her hin dagen at det ville koste meg vanvittig mye penger å få den hjelpen jeg trenger fra kommunen. Var tårer og snørr i alle retninger, ikke fordi jeg er deprimert (de mente jeg burde ta meg en tur til psykiater) men fordi jeg ble tatt på sengen. Man tror man skal få en type hjelp, også bare spenner de bein på deg istede. Så klart man blir lei seg og sint da! 

Det er faktisk grunnen til at jeg ikke tør å drar til nav på egenhånd. Orker ikke å bli overrumplet, og prøver de seg så freser tigermammaen min tilbake:wub: Ikke ufint, men passer på at de faktisk forstår alvoret i situasjonen og hva legen min sier. 

:hug:

 

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av en eller annen merkelig grunn så fungerer B12 pillene på meg, jeg spurte legen min pent om jeg ikke kunne prøve det istede for de hersens sprøytene, og jeg fikk lov under tvil :P Det står ikke på kostholdet mitt, så hvorfor jeg tar det opp fra pillene og ikke maten er et lite mysterium for meg, men samma det så lenge det funker :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge er det "normalt" å være borte fra jobb Pga forkjølelse? Typ hosting og snufsing.

Har første arbeidsdag denne uken, dro hjem fra jobb på mandag. Men jeg er jo ikke helt frisk enda, hoster fortsatt en del. Men jeg har ikke like vondt i kroppen i dag som tidligere i uken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Snoffe skrev:

Grattis med A hofter!

:hug: Er det muligheter for at du an snakke med psykologen om vedkommende kan snakke med nav, og si at dette har dere kontroll på?

Er jo helt på tryne hvis praksisplassen skal bli ødelagt for din psyke pga. noe som nav ikke egentlig burde legge seg opp i (sånn jeg forsto det). 

Får ikke til å sitere deg @SFX, teite telefon. Jeg synes snoffe sitt forslag er veldig bra! Jeg er psykolog, og gjør dette mye. Jeg skriver uttalelser og går i møter med NAV for å lage er best mulig opplegg mtp på jobb - ikke minst også slik at NAV vet at personen har god oppfølgning utenfor nav. Jeg tenker at du ihvertfall kan spørre psykologen din om h*n er villig til å dra i et møte eller skrive en uttalelse. Er det offentlig (DPS) skal de gjøre dette, er det privat er det nok opp til hver enkelt. Håper det ordner seg :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
7 timer siden, Argyr skrev:

Opptaket blir kanskje større om man pøser på, men etter å ha lest litt, så tenker jeg det er greiere med en sprøyte hver 3. måned, det er jo ikke noe som går over om man ikke kan fikse årsaken.

Mitt problem nå er å holde meg våken, og jeg har strengt regime hvor det å ta seg en lur på dagen er strengt forbudt pga kroniske søvnproblemer i alle år, så å ikke KLARE å holde øynene oppe er totalt fremmed og rimelig ekkelt. Et par timer etter at jeg har stått opp, så gror jeg lodd på øyelokkene som gjerne gir meg fingeren ved å lette litt når det begynner å bli sengetid. Det kan jo være ikke alle opplever det helt likt og/eller at graden har noe å si.

Om du har 19 på D vitamin så er du i ekstrem mangel. Da er det neppe litt B12 mangel som er hovedproblemet ? 

Som sagt så mangler jeg begge deler jevnt pga dårlig opptak, og da blir man sliten altså. Jeg tar B12 sprøyter hver måned (normalt er det hver 3.)  Og tygger D vitamin - to typer. Jeg kjenner det godt om jeg i en periode bare tar calsium med vitamin D. :) 

Tipper du burde ha begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, SFX skrev:

Hva er det vi sier om hundeoppdragelse og kloklipp? De trenger ikke å være begeistret for at det skjer, det holder at de aksepterer at det må gjøres? 

Hahhahahahaha, godt poeng :lol: 

7 timer siden, SFX skrev:

Det er klart at fysiske møter er triveligere, og gir litt mer kommunikasjon gjennom kroppsspråk og slikt - men Skype gjør også at møtene er noe mer effektive, og alle sparer tid og penger. Jeg husker da pappa satt i styret, bodde i Østfold og hadde styremøte på Nebbenes eller Rudshøgda, og kom ofte hjem både klokka ett og senere på natta, for å stå opp klokka seks og dra på jobb neste morgen. Med Skype kan en også benytte seg av hele medlemsbasen for å finne tillitsvalgte, og ikke bare de som er kjørbare.

Ja, det er litt det jeg tenker også - litt mer effektivt og sparer penger... Jeg er jo ofte ikke hjemme før i halv tolv - tolv-tida på kvelden etter møtene - og er også opp kl 6 for jobb neste dag, så det hadde vært greit å få kommet seg i seng litt tidligere om man slapp den reisetida ja :). Om en av innstillingene fra valgkomitéen blir valgt, så må vi uansett gjøre noe, for da får vi inn vestlendinger i styret, og det blir kanskje LITT langt å reise til Oslo for styremøte :lol:. Nå har vi hatt formann som satt i Ålesund, vi da, og det fungerte jo det - da la vi møtene til de utstillingene hun kom for å delta på :)

Akkurat nå, Belgerpia skrev:

Om du har 19 på D vitamin så er du i ekstrem mangel. Da er det neppe litt B12 mangel som er hovedproblemet ? 

Som sagt så mangler jeg begge deler jevnt pga dårlig opptak, og da blir man sliten altså. Jeg tar B12 sprøyter hver måned (normalt er det hver 3.)  Og tygger D vitamin - to typer. Jeg kjenner det godt om jeg i en periode bare tar calsium med vitamin D. :) 

Jeg har også ligget veldig lavt på både D-vitamin og B12 - men merket ingenting av B12-sprøytene. D-vitamintilskuddet derimot, DET virket ja. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wachita skrev:

Hvor lenge er det "normalt" å være borte fra jobb Pga forkjølelse? Typ hosting og snufsing.

Har første arbeidsdag denne uken, dro hjem fra jobb på mandag. Men jeg er jo ikke helt frisk enda, hoster fortsatt en del. Men jeg har ikke like vondt i kroppen i dag som tidligere i uken.

Man er vel hjemme fra skole/jobb bare hvis man har feber? Det er det vi sier til elevene våre i alle fall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå burde jeg komme meg avgårde på jobb, men jeg er så trøtt og sliten av å ha hatt vondt konstant denne uka og kommer meg ikke ut av sofaen. :yawn: Kjennes ut som det meste har sluppet taket i dag heldigvis, så skal bare overleve de neste to arbeidsdagene, så får jeg sovet ut på lørdag. Typisk at jeg i ei sånn uke har fått jobb alle dager, i stedet for 3. Men kontoen blir fornøyd da.

*sparke seg selv bak* Jeg har ikke godt av jobb hvor jeg bestemmer oppstart selv (har et visst antall timer jeg skal bruke bare). :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

God bedring i huset @Raksha :hug:

Jeg venter fortsatt på at lønna skal komme inn. De har visst funnet en feil og skulle betale ut i dag. 
Kommer det ikke i dag blir det tørre brødskiver, fortsatt ingen komfyr, og bare enda mer stress i helga på meg. 

Og akkurat nå ser jeg på hvordan jeg trener inn lineføring effektivt. Det er tid for å begynne å forberede seg til LP nå synes jeg :aww:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakk om vekkerklokke. Spiller ingen rolle når vi legger oss, men klokken åtte skal vi stå opp hilsen herr Pigg, deretter spørr han hvert tiende minutt til jeg står opp... Idag holdt jeg ut til 20 over... sukk...

Undervisningsfri idag så jeg skal forsøke å få rettet litt prøver gitt, men deilig å kunne ta det med ro om morgenen og gå tur på dagen når det er sol :D

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er jo forskjellige, og hva som er største problemet er individuelt. For min del så er B12-mangel mer utslagsgivende enn mangel på D-vitaminer. Uansett, når man har B12-verdier på 131 og D-verdier på 19, så må man ha tilskudd av begge deler.

Straks avgårde på jobb!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter å lurer på om krangling mellom bikkjene er så vanlig som mange skal ha det til eller det er kanskje det, men når gubben mener vi bare burde la de få herje fra seg og heller betale litt ekstra til dyrlegen for å lappe de sammen slik at "sånn ikke skjer igjen" kjenner jeg at lysten på valp i huset ikke er helt på topp lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, Turb skrev:

Snakk om vekkerklokke. Spiller ingen rolle når vi legger oss, men klokken åtte skal vi stå opp hilsen herr Pigg, deretter spørr han hvert tiende minutt til jeg står opp... Idag holdt jeg ut til 20 over... sukk...

Undervisningsfri idag så jeg skal forsøke å få rettet litt prøver gitt, men deilig å kunne ta det med ro om morgenen og gå tur på dagen når det er sol :D

 

jeg som tenkte du sikkert jobbet idag også! :P tok en økt i hagen i sola vi :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, JeaOlea skrev:

Sitter å lurer på om krangling mellom bikkjene er så vanlig som mange skal ha det til eller det er kanskje det, men når gubben mener vi bare burde la de få herje fra seg og heller betale litt ekstra til dyrlegen for å lappe de sammen slik at "sånn ikke skjer igjen" kjenner jeg at lysten på valp i huset ikke er helt på topp lenger.

Det er ikke uvanlig at hunder krangler, men det er uvanlig at det skjer i en velfungerende flokk.. 

Men en ting er veldig sikkert; det løser ingenting å la de få herje fra seg eller putte en valp oppi flokken.. 

Du må gå inn og fortelle hvordan reglene skal være.. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Anette skrev:

jeg som tenkte du sikkert jobbet idag også! :P tok en økt i hagen i sola vi :)

Skal på sportrening i kveld så tror jeg hopper lydigheten idag alikevel, ev noen runder på stuegulvet ;) men mandag kan vi ta på dagtid igjen om du vil. Da har jeg også undervisningsfri.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, JeaOlea skrev:

Sitter å lurer på om krangling mellom bikkjene er så vanlig som mange skal ha det til eller det er kanskje det, men når gubben mener vi bare burde la de få herje fra seg og heller betale litt ekstra til dyrlegen for å lappe de sammen slik at "sånn ikke skjer igjen" kjenner jeg at lysten på valp i huset ikke er helt på topp lenger.

Jeg hadde i hvert fall ikke orket en valp oppi noe sånt. Ikke hadde jeg orket to hunder som jeg ikke kunne stolt på sammen heller. Dessuten kan det ikke være så alright for hundene heller å dele hjem med en de til stadighet havner i konflikt med. 

Akkurat nå håper jeg denne dagen blir like rolig som den har startet. I kveld drar jeg til Oslo og i morgen er det kurs, gleder meg :) Det blir også rart å komme hjem etter jobb til tomt hus. Samboern og hundene er på vei til Råholt nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Krutsi skrev:

Det er ikke uvanlig at hunder krangler, men det er uvanlig at det skjer i en velfungerende flokk.. 

Men en ting er veldig sikkert; det løser ingenting å la de få herje fra seg eller putte en valp oppi flokken.. 

Du må gå inn og fortelle hvordan reglene skal være.. 

De krangler sjeldent, egentlig aldri. I går var en av to ganger. Gubben mener det kommer til å skje fra tid til annen. Jeg mener en burde legge opp til at slikt ikke skjer igjen. Disse to har kjent hverandre i et år og hund nummer to bor hos oss i perioder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...