Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer DIN hund på noen dager med minimal aktivitet?


Recommended Posts

Skrevet

Dersom du er syk og ikke får opprettholdt den normale aktiviteten/treningen, hvordan takler din hund det? 

Og hvor lang tid med "bare tissetur" tåler den dersom du er sengeliggende og det er "krise"?

Selv er jeg alvorlig syk for tiden og aktivitetsnivået går veldig i rykk og napp.. Noen dager får hun løpe fritt 2t i skogen, mens andre dager sover hun sammen med meg i senga hele døgnet og tisser og bæsjer i hagen eller på en 10 min tur i sakte tempo, flere dager på rad. Hun klarer seg overraskende fint med bare litt trikstrening og lek på stua nå i denne perioden, selv om det så klart ikke er optimalt... Er det normalt med en hund som tåler dette såpass bra helt uten stress og tegn på kjedsomhet, eller er jeg bare veldig heldig? Eurasier forøvrig.

Det skal sies at min pomeranian IKKE tåler dette, og derfor bor han hos mine foreldre for tiden... Han er mye mer krevende enn eurasieren på alle måter..

Skrevet

Whippet på 15 mnd: klarer seg godt, hun blir litt mer vandrende inne og spesielt fra ettermiddagen og utover kvelden ser jeg at hun gjerne vil gjøre "noe". Men det er i håndterlige former, hun finner noen leker som hun leker med, går og ser om det er noe å gjøre i gangen, sover lite. Hun er ikke vanskelig på sånne rolige dager, men jeg merker forskjell selv om det går fint. 

Ulvehund 3,5 år: ligger som et stueteppe innendørs uansett om han får tur eller ikke.

Skrevet

Mine maser ikke uansett. Lupin får litt kortere lunte og litt større intimsone ovenfor de andre hundene, men ellers merkers det ikke før vi går ut døra. Er det sol så kan de bli ekstra hypre når vi kommer ut. 

Voksne hunder dette da, på 5,6 og 7 år. To salukier og en basenji.

Skrevet

Nå har ikke jeg hatt så lange perioder med ingen aktivitet, det lengste er når jeg har vært sengeliggende i 2-3 dager. Det takler de greit.

Felix merker jeg ingen forskjell på, men Blaze blir mer urolig. Han blir mer oppfinnsom og prøver å få meg med på lek, følger etter meg mer og er generelt litt mer oppmerksom. Dog ikke på en sånn måte at det blir slitsomt, for jeg kan be han gå å legge seg. Han 'gir opp' og velger selv å slappe av også hvis det ikke skjer noe.

Skrevet

Alle mine har tålt det helt fint, to malamuter til å begynne med og nå to hollendere og en malle, de er alle vant til relativt høyt aktivitetsnivå til vanlig.. Eneste jeg merker er at de er litt mer "på" når de ikke er skikkelig slitne, men det gjelder nå egentlig store deler av alle dager, da det gjerne bare er noen timer etter tur og trening at de er "utslått". Med utslått så mener jeg egentlig bare at de sover skikkelig tungt og er litt mer offline, ellers så sover de/ligger rolig, ikke noe mas, men de ligger liksom å følger med litt og reagerer raskt om de tror det kan være noe på gang. Men ikke noe mas, ikke noe destruksjon, veldig greie. Hvor lenge de er sånn vet jeg ikke, da det vell er sjeldent at jeg er så inaktiv over lang tid, som regel har jeg behov for å komme meg ut, ihvertfall en gang ila flere dager, selv når jeg er skikkelig dårlig og har som regel alltid et eller annet triks på lager for å få stilt min samvittighet ovenfor hundene. Men vi har dager som er roligere enn andre og vi har perioder som er roligere enn andre og feks dager med 2-3 lufteturer i nabolaget og noe ballkasting, godbitsøk osv for å ta det verste og for å få de til å føle at de har gjort noe(selv om de ikke blir så fryktelig slitne) det hadde de tålt lenge tror jeg, de er veldig greie sånn.. 

Skrevet

God bedring :hug:

Uno (6 mnd tibetansk terrier) er heldigvis veldig fleksibel. Skjer det ingenting inne finner han leker selv eller bare sover/hviler, han klarer seg noen dager med tissetur og litt fresing i langline i hagen. Får han en snusetur i nabolaget i rolig tempo er det nok. Etter tre-fire sånne dager begynner han å få behov for å rase fra seg litt, men da kan han fint ha flere rolige dager etter å ha fått frest fra seg.

Skrevet

Min hund er det like sløv inne uansett om hun får 2 timer aktivitet hver dag i en uke, eller om jeg ligger på sofaen en hel uke og hun kun får tisseturer. Hun kan bli liiitt mer kosete dersom hun har fått lite tur, men ellers merker jeg ikke forskjell som sagt. 

Skrevet

Det går veldig fint :) Faktisk er det bedre med null aktivitet en sånn "ædda bædda" turer. Type 3-6 km løpetur, eller bare et kort slipp hvor de bare får noen km i søk, og ikke får jaget. Da kan det være litt tassing rundt, og ikke helt fornøyd. Men ikke noe plagsomt uansett, da.

Skrevet

Null stress joggedress. Damir er så bedagelig og synes det er stas med tur men noe krise er det ikke hvis det blir dårlig med turer.  Han ligger bare der stakkars :lol:    

Skrevet

Ponni (nakenhund 8 år) klarer seg uten tur over lang tid. Problemet er når vi skal ut igjen når hun har fått lite tur. Da skal alt dø og det er ikke noe spesielt hyggelig å gå med henne den første drøye timen frem til hun får ut energi.

Luna (mix 3 år) krever en del mer og kan bli veldig intens. Plager katter, maser på meg (skal legge hodet på fanger mitt, står i veien når jeg skal gå på do, stirrer og stirrer, småpiper, legger seg ikke bare står og STIRRER etc). Det går fint en 2-3 dager max. Etter det blir det ganske uutholdelig.

Når jeg er sjuk pleier jeg å slepe meg ut 2x30 min hver dag. Da holder jeg de rimelig i sjakk. Og gir de masse mat! Da orker de mindre. Haha.

Skrevet

Koda (bc på 1,5 år) ligger vanligvis og sover et sted inne uansett, han. Eneste gangen jeg merker forskjell inne, er hvis han er SKIKKELIG sliten etter et eller annet. Da er han uvanlig kake den kvelden. [emoji28]

Ute, derimot, blir han gjerne ganske baluba hvis det har vært lite action et par dager.

Skrevet

Om jeg er sengeliggende, så skal Mira ligge sammen med meg. Ikke et klynk. 

Om jeg er oppegående men dårlig, så kan hun virke mer rastløs. Går litt mer rundt, spretter fort opp, men merker ikke stort til det før vi drar på tur. Da er hun hyper, trekker mye og generelt happycrazy i et par kilometer før hun roer seg.

Skrevet

DET merker jeg og.... Når hun først får løpe fra seg etter noen rolige dager... da er det raptus uten sidestykke og rakett i rompa :sweat:

Guest lijenta
Skrevet

Om jeg er sengeliggende så ligger han i en krøll til sykdommen snur da begynner ha smått å mase. Om jeg ikke skal gå tur en dag så har jeg mas en time. Men flere dager da blir det mer mas

Skrevet

Lab 5 år. Hvis syk eller annen grunn til lite aktivitet: Han sover/er helt rolig, men kan ha litt stirrelek som lar seg avlede. Når vi dermed er tilbake i normal aktivitet merker jeg at han har litt ekstra å gå på = mer bajas.

Skrevet

En dag går fint, hvis vi har gjort noe ordentlig dagen før. Men om vi ikke gjør noenting så blir hun rastløs og maser på meg om trening.. Hun henter sokker, hansker tøfler som hun avleverer til meg med håp om belønning/respons.. Blir hun ignorert og er skikkelig rastløs da så prøver hun å dra av meg sokkene som jeg har på meg :P Men hun er ikke vanskelig å gjøre fornøyd, bare hun føler hun har gjort et eller annet. Beste er å gå ut og gjøre noe, ellers maser hun fort om mer stuetrening. Bare ut og kaste litt ball f.eks, så blir hun fort fornøyd.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

En dag eller to er ikke noe problem, de ligger som regel og snorker. Blir gjerne litt mer diltete enn normalt, og løper en del i hagen når de luftes. Blir det lenger enn det er det å hive innpå paracet og gå ett sted de kan løpe løs en stund, mens eg står/sitter i ro. Er heldigvis ikke så mye syk :) Er det rolige dager fordi eg har det travelt med andre ting, er de som regel fornøyd med å få være med på det som skjer. 

Skrevet

Her blir hundene mer passive jo lengre tid de må være inaktive... det er dermed verst de første dagene der det bare blir lufting uten noe mer, men går det lengre tid, så har de ingen forventninger om at noe skal skje, og da er de rolige og greie å ha i hus. 

Skrevet

Går veldig greit til det begynner å nerme seg en uke uten tur(halvtimes tur løs er som oftest nok). Blir lei etter tre dager hvis hun ikke får NOE. Er 3 år til sommeren, men vært sånn hele veien. Men hun er også vant til roligere perioder fra dag 1(har ME). 

Skrevet

Tja..  er man ordentlig syk, så er kelpiene veldig greie faktisk. Det eneste er at man må tåle litt "omsorg" (ligge inntil en hele tiden, spesielt Strider, og så litt oppmuntrende slikking innimellom). En dag uten aktivitet pga mye jobbing går, de ligger og venter og venter men er rolige. Mer enn en dag uten aktivitet, vel da får vi fort den der "farer opp og er SÅÅÅ klar til tur&moro" bare du reiser deg fra stolen. Ellers har vi hatt perioder på 6 uker i bånd pga skade.. det er mer slitsomt. Duverden så mye akrobatiske sprell som faktisk kan gjøres i kort bånd!

Og så må jeg ta med en digresjon/minne (inspirert av all oppkasten i AN :P ) og jeg har muligens fortalt det før. Men gangen før forrige gang, jeg hadde omgangssyke (ja omgangssyker husker jeg.. de er så grusomt ubehagelige at man minnes bortimot hver runde..), måtte jeg fare ut på badet i vill fart mange ganger i løpet av natten. Kelpiene ligger jo i seng her. Og første gangen våknet de litt overrasket, men oppfattet svært fort at her var det moro å få og kastet seg ut i galoppen med liv&lyst, de løp om kapp med meg til badet! Og vant hver gang. Etter de første 3 rundene, gadd de ikke en gang legge seg - de satt ved siden av sengen med intense blikk, klare som egg - løpe nå? Nå? Nå? Nå? Nå? Nå?...  Elendig eller ei, måtte jo bare flire av dem.. hyggelig å ha selskap når man er syk ja!

  • Like 9
Skrevet

2016 har for vår del bestått av mye trening og mye tur. Ble plutselig sengeliggende i 8-9 dager. De sto ute i bånd og fikk mat spredd utover- ikke noe mer uten tissing. 

Pyrren: gikk fint om jeg lå i senga, lå jeg på sofaen på stua var hun veldig var på om jeg/noe rørte på seg. Men ellers grei! Litt diltete

Briardmix Gikk bra de første 4-5 dagene. Men begynte etteehvert å bli "døv" på gå å legg deg, peip og ulla og fresa rundt om jeg rørte på meg. 

Dumt å bli slått ut etter å skjemmet de bort med masse tur å trening månedene før merket jeg...

Guest Klematis
Skrevet

Jeg synes det går veldig fint,jeg.

De løper mot døra og vil gjerne ut,men det går helt greit.

Lappen kan pipe litt etter noen dager,men det er ikke noe problem.

Merket på chihuahuaen at han ble rastløs da det var veldig kaldt og minimalt med tur i en uke i vinter. 

 

 

Skrevet

Går stort sett bra, voksen hund da. Han leker litt mer inne, sover litt mer urolig, men ikke mindre. På de turene han får blir han dog slitsom, dotter i øra, drar og snuser mer enn vanlig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...