Hva gjør du når du ser folk med samme rase som du har?

[Wachita]

Møter svært sjeldent belgere på tur. Men når jeg har møtt dem så slår jeg alltid av en prat. Må finne ut hvor de kommer fra, for så å sjekke de mer opp når jeg kommer hjem  Har lært mannen opp til det samme, så hvis han har møtt en belger uten meg så forteller han meg det alltid når han kommer hjem, hvem det var. Eller så sender han en melding mens han er med dem!

[Urvana]

Cavalierer ser jeg ofte og jeg blir like gira for å hilse på dem hver gang. ? Er som regel motsatt også, de kommer gjerne joggende i møte! ?

Sent fra min SM-G800F via Tapatalk

[Red Merle]

Tja, blir nesten like skuffa hver gang over at de ikke vet hvem kennel hunden kommer fra, og at de er nada interessert i rasen. Men så er ikke aussie eller kortis noe man pleier å gå på, men på de aussiene vi har møtt, er det skremmende mange som bare har en kosehund og ikke aner hva en aussie er.

[ElisabethHH]

Jeg er faktisk ikke så fryktelig interessert.  Har møtt overraskende få BC-er mtp. hvor populære de er da, men haugevis av BC-et-eller-annet-blandinger. 

Whippet blir jeg litt nostalgisk av, så da kan jeg godt si at jeg har hatt det før og at det er fine hunder dersom det passer seg sånn. Men det er så mange av dem at jeg ikke blir helt i hundre hver gang. 

[Monikawt]

Jeg har aldri møtt en drever på tur, så jeg vet faktisk ikke hvordan jeg ville reagert  

det kommer nok også an på om jeg har med mine eller ikke, om jeg går med begge eller en. 

Om jeg ikke har med hund hadde jeg nok lett halvveis løpt bort og spurt ut eier om alt fra kennel, linjer, premieringer og hvordan den er på jakt  

[jaktlykke]

Det finnes bare 150 stabijhoun i Norge så jeg hadde definitivt gått bort og pratet med folk   

[Guest Christine]

Har ikke møtt så mange tilfeldige med belger enda. Kun ei tror jeg, og hun stoppa veldig tydelig å venta til jeg tok de igjen så vi kunne prate. Settere kryr det jo av omtrent, så her stopper jeg ikke for å prate med mindre møtende part virker interessert i det eller bikkja er utrolig flott.

Kjæresten min reiser mye igjennom jobb, og før jul tilbringte han et par dager på en liten plass i landet. Om ettermiddagen fikk jeg melding om at han hadde slått seg ned i en park for å se på hundetrening siden det var en flink terv der. Jeg spurte om han kunne sende snikbilde siden han syns hunden var både flott og flink. Tiden gikk, og plutselig fikk jeg langt referat om hunden, oppnådde resultater, hvilke grener den konkurrerte i osv  

Edit: Møtt et par schafereiere som har kommet bort til meg for å snakke om schafervalpen min da! 

[Tyttebæra]

Når jeg en sjelden gang møter folk med samme rase, kommenterer jeg det som regel om vi passerer og så kan det enten utvikle seg en prat derfra. Har bare stalket/jaktet noen ned en gang, og det var fordi jeg var brennsikker på at de hadde hund fra samme oppdrett som jeg vurderte.

Derimot blir jeg titt og ofte overfalt av andre med misstanker om at jeg har en DSG/russell.  Nå er det omtrent bare folk som spør om det er DSG, før var det parson eller jack, så det har skjedd en liten endring i popularitet ser jeg. Koselig uansett da å slå av en liten prat, har begynt å like DSGer ganske godt nå liksom.

[Raksha]

Møter aldri mine raser oppi her, men hadde jeg gjort det så hadde jeg definitivt prøvd å oppnå kontakt på et vis. Da jeg hadde cavalier var det helt naturlig å ta en ekstra prat med andre cavaliereiere. 

 

[Tekopp]

Jeg er ikke så veldig oppsatt på å snakke med andre folk som har blandingshunder, men når vi treffes er det fort gjort å utveksle noen ord om at "blandinger er de beste hundene" og sånt svada  

[Tonje]

Det kommer litt an på situasjonen. Felix er ikke så veldig begeistret for fremmede hanner (og særlig ikke whippser av en eller annen grunn) så om jeg tydelig ser det er en hann så passerer vi bare, smiler og nikker hvis jeg får øyekontakt. 

Om jeg ser en sheltie så ser jeg litt an der også. Om eier virker interessert i å stoppe for å prate så gjør jeg det, hvis ikke går jeg bare videre. 

Jeg er ikke så aktiv i noen av rasemiljøene mine og er i grunn ikke så interessert i andre sine hunder  Hadde jeg møtt noen med en rase jeg vurderer i fremtiden og som jeg ikke får hilst så mye å hadde jeg nok prøvd å få kontakt med vedkommende da. 

 

[Shlush]

Møter sjeldent folk med samme rase her :-) Akkurat her hvor jeg bor så er det få dalmiser og få kelpier. På 6 år har jeg møtt ca 2-3 dalmatinere. Jeg smiler og spør gjerne om hvor hunden kommer fra, men har ikke så veldig stort behov for å vite det faktisk 

[Stine]

Bryr meg ikke så fryktelig mye 

[Gåsa]

Siden frøkena her er blanding har jeg aldri møtt noen som er helt lik. Ei venninne kom ganske så oppi det her en dag fortalte:Da hun gikk over en bru  så hun en hund som var så fryktelig lik Tara men,med helt ukjen folk. Til og med den grå barten stemte jo! Hun tenkte ta snap sende til meg om dobbelt  gjengeren men,rakk jo det ikke ? Vi syntes det hele var ganske så rart helt til jeg kom på at noen jeg kjenner men,ikke venninna mi hadde med Tara på tur den dagen. Frøkena her ble ganske så flau over manglende luktesans da vi fortalte det da hun burde jo virkelig luktet at hun gikk forbi ? Da hadde engelsk setter gjore jeg ikke noe spesielt om kom samme rase ?

[JulieJ]

Har veldig lyst til å prate hvis jeg ser andre med belger, og opplever at de aller fleste er like interessert tilbake

Jeg opplever også ofte at folk som tidligere har hatt terv kommer bort for å prate, syns jeg det er hyggelig 

[Lovozero]

Har bare møtt noen andre med basenji tilfeldig på tur èn gang. Vi pratet en del og gikk ca halve turen sammen  Har derimot møtt flere som har hatt før eller kjenner til rasen som har stoppet oss for å prate, og det er veldig hyggelig!

Pudler møter jeg heller ikke så ofte, men har stoppet og snakket med noen, andre bare smiler jeg til og går forbi.

[Sasha&Kiara]

Var på valpekurs med ene japanske spisshunden jeg hadde. Og inn entrer en mann med blandingshund. Jeg holdt på å gå i bakken. Bikkja var HELT identisk med min når jeg vokste opp, min første store kjærlighet, hehe.

Så etter å ha blitt litt blank i øya sier jeg "Jøss, har du fått deg bladning av BC og labrador, hun var jo til å spise opp"

Eieren så på meg med DE øya, lurte vel på hvordan jeg så det SÅ lett.

Men den var så lik min skjønnhet når jeg vokste opp. Hun ble 15år, og jeg savner hun enda gitt, selv om jeg er omsvermet av herlige skapninger idag å.

[Eloise]

På ‎29‎.‎03‎.‎2016 at 1:14 AM, Lovozero skrev:

Har bare møtt noen andre med basenji tilfeldig på tur èn gang. Vi pratet en del og gikk ca halve turen sammen  Har derimot møtt flere som har hatt før eller kjenner til rasen som har stoppet oss for å prate, og det er veldig hyggelig!

Pudler møter jeg heller ikke så ofte, men har stoppet og snakket med noen, andre bare smiler jeg til og går forbi.

Basenjieiere blir så glade når man kjenner igjen rasen!  

[Katharina]

Jeg må bare løpe etter hunder i samme rase. ? Hunderasen jeg har er veldig sjelden så da bare må jeg da..... Jeg ser de som oftest kun på hundeutstillinger... Og hunderaser som ligner må jeg også se på..... Haha  Må man så må man bare...

[Poter]

Det er såpass mange labradorer her at jeg ikke stopper og snakker med dem, kan nikke og smile litt ekstra, men veldig mange tror ikke at Eine er labrador, så de viser ikke særlig interesse tilbake. Hadde jeg møtt en jaktlabrador, ville jeg nok straks blitt mer interessert

Da jeg hadde aussier var det annerledes siden det var så få her. I en periode hadde jeg den eneste aussien så langt nord, så da ble det så klart stor ståhei når jeg møtte en. Fikk også veldig mange spørsmål fra forbipasserende om hvilken rase det var og om han hadde klemt halen i døra (naturlig stumphale) og for en spesiell farge (blue merle)!

Møtte en gang en fransk bulldog med eier og siden jeg er interessert i rasen, stoppet jeg dem jo selvsagt og spurte om jeg fikk hilse og bombarderte stakkars eier med mange spørsmål. Tror hun syntes det var litt creepy 

[Ulrikke]

Jeg har vært borti ganske mange ulike reaksjoner, egentlig.... Alt fra en middelaldrende dame (uten hund) som dro gubben sin bort til meg og sa "Se her, Frank" (eller noe tilsvarende), "HER er en storpuddel, er hun ikke flott???" Og så med et unnskyldende blikk til meg, forklarte at "du skjønner, vi hadde en mellompuddel som vi måtte avlive tidligere i år, og nå går diskusjonen for fullt, men jeg ønsker meg en storpuddel!" 

Ellers er det ikke SÅ mange storpudler jeg møter rundt her jeg bor, selv om jeg vet om tre stk. Alle de har stoppet og pratet når vi har møttes. Da jeg plutselig hadde en phantom/tofarget storpuddel med meg i tillegg ble de jo ekstra interesserte...

Skal legges til at jeg ved et par anledninger har møtt noen SKIKKELIG "stylede" pudler med eier, og disse har nærmest sett på mine forholdsvis kortklippede med avsky  De har altså IKKE slått av en prat...

Når man har en rase som kommer i fire ulike størrelser er det mange eiere å ta av, men det virker som om de fleste er interessert i å ihvertfall møte blikket og hilse på et vis!

[pokoli]

Jeg blir helt tullete når jeg ser cockere. Blir rett og slett lykkelig av å se de. Men jeg nøyer meg med et litt ekstra stort smil eventuelt en kommentar om hvor søt den er hvis jeg ikke klarer å styre meg  

[Snøtroll]

..blir lykkelig og må hilse på :-)

[QUEST]

Samme rase som meg? Kvitter meg med hunden øyeblikkelig og begynner å se etter en ny og uvanligere rase. Jeg vil tross alt ikke drasse rundt på en hund  som allmuen har tilgang til. En viss standard og forskjell bør det være på mennesker fra de høiere og lavere lag dog..