Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Møter svært sjeldent belgere på tur. Men når jeg har møtt dem så slår jeg alltid av en prat. Må finne ut hvor de kommer fra, for så å sjekke de mer opp når jeg kommer hjem :P Har lært mannen opp til det samme, så hvis han har møtt en belger uten meg så forteller han meg det alltid når han kommer hjem, hvem det var. Eller så sender han en melding mens han er med dem!

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I dag så jeg en dalmatiner på tur, det er ikke ofte jeg ser andre enn min egen,  og da fikk jeg som vanlig høy puls og en uimotståelig trang til å hilse på både hund og mennesker.  Jeg liker best

Møtte en gang ei som jeg var helt sikker på at hadde tanfarget kelpie mens jeg selv gikk der med min sjokoladebrune kelpie. Sørget for å gå fort nok til å ta henne igjen og spurte hvor kelpien hennes

Jeg bare MÅ snakke med dem, spørre hvilken kennel og sånt. Sjekker om den andre ønsker å skravle, hittil har jeg aldri opplevd annet enn at de gjerne vil ha kontakt.  Men jeg forundres stadig ove

Skrevet

Cavalierer ser jeg ofte og jeg blir like gira for å hilse på dem hver gang. ? Er som regel motsatt også, de kommer gjerne joggende i møte! ?

Sent fra min SM-G800F via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Tja, blir nesten like skuffa hver gang over at de ikke vet hvem kennel hunden kommer fra, og at de er nada interessert i rasen. Men så er ikke aussie eller kortis noe man pleier å gå på, men på de aussiene vi har møtt, er det skremmende mange som bare har en kosehund og ikke aner hva en aussie er.

Skrevet

Jeg er faktisk ikke så fryktelig interessert. :P Har møtt overraskende få BC-er mtp. hvor populære de er da, men haugevis av BC-et-eller-annet-blandinger. 

Whippet blir jeg litt nostalgisk av, så da kan jeg godt si at jeg har hatt det før og at det er fine hunder dersom det passer seg sånn. Men det er så mange av dem at jeg ikke blir helt i hundre hver gang. :lol:

Skrevet

Jeg har aldri møtt en drever på tur, så jeg vet faktisk ikke hvordan jeg ville reagert :P 

det kommer nok også an på om jeg har med mine eller ikke, om jeg går med begge eller en. 

Om jeg ikke har med hund hadde jeg nok lett halvveis løpt bort og spurt ut eier om alt fra kennel, linjer, premieringer og hvordan den er på jakt :) 

Guest Christine
Skrevet

Har ikke møtt så mange tilfeldige med belger enda. Kun ei tror jeg, og hun stoppa veldig tydelig å venta til jeg tok de igjen så vi kunne prate. Settere kryr det jo av omtrent, så her stopper jeg ikke for å prate med mindre møtende part virker interessert i det eller bikkja er utrolig flott.

Kjæresten min reiser mye igjennom jobb, og før jul tilbringte han et par dager på en liten plass i landet. Om ettermiddagen fikk jeg melding om at han hadde slått seg ned i en park for å se på hundetrening siden det var en flink terv der. Jeg spurte om han kunne sende snikbilde siden han syns hunden var både flott og flink. Tiden gikk, og plutselig fikk jeg langt referat om hunden, oppnådde resultater, hvilke grener den konkurrerte i osv :lol: 

Edit: Møtt et par schafereiere som har kommet bort til meg for å snakke om schafervalpen min da! 

Skrevet

Når jeg en sjelden gang møter folk med samme rase, kommenterer jeg det som regel om vi passerer og så kan det enten utvikle seg en prat derfra. Har bare stalket/jaktet noen ned en gang, og det var fordi jeg var brennsikker på at de hadde hund fra samme oppdrett som jeg vurderte. :P

Derimot blir jeg titt og ofte overfalt av andre med misstanker om at jeg har en DSG/russell. :ermm: Nå er det omtrent bare folk som spør om det er DSG, før var det parson eller jack, så det har skjedd en liten endring i popularitet ser jeg. Koselig uansett da å slå av en liten prat, har begynt å like DSGer ganske godt nå liksom. :lol:

Skrevet

Møter aldri mine raser oppi her, men hadde jeg gjort det så hadde jeg definitivt prøvd å oppnå kontakt på et vis. Da jeg hadde cavalier var det helt naturlig å ta en ekstra prat med andre cavaliereiere. 

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg er ikke så veldig oppsatt på å snakke med andre folk som har blandingshunder, men når vi treffes er det fort gjort å utveksle noen ord om at "blandinger er de beste hundene" og sånt svada :P 

Skrevet

Det kommer litt an på situasjonen. Felix er ikke så veldig begeistret for fremmede hanner (og særlig ikke whippser av en eller annen grunn) så om jeg tydelig ser det er en hann så passerer vi bare, smiler og nikker hvis jeg får øyekontakt. 

Om jeg ser en sheltie så ser jeg litt an der også. Om eier virker interessert i å stoppe for å prate så gjør jeg det, hvis ikke går jeg bare videre. 

Jeg er ikke så aktiv i noen av rasemiljøene mine og er i grunn ikke så interessert i andre sine hunder :P Hadde jeg møtt noen med en rase jeg vurderer i fremtiden og som jeg ikke får hilst så mye å hadde jeg nok prøvd å få kontakt med vedkommende da. 

 

Skrevet

Møter sjeldent folk med samme rase her :-) Akkurat her hvor jeg bor så er det få dalmiser og få kelpier. På 6 år har jeg møtt ca 2-3 dalmatinere. Jeg smiler og spør gjerne om hvor hunden kommer fra, men har ikke så veldig stort behov for å vite det faktisk 

Skrevet

Siden frøkena her er blanding har jeg aldri møtt noen som er helt lik. Ei venninne kom ganske så oppi det her en dag fortalte:Da hun gikk over en bru  så hun en hund som var så fryktelig lik Tara men,med helt ukjen folk. Til og med den grå barten stemte jo! Hun tenkte ta snap sende til meg om dobbelt  gjengeren men,rakk jo det ikke ? Vi syntes det hele var ganske så rart helt til jeg kom på at noen jeg kjenner men,ikke venninna mi hadde med Tara på tur den dagen. Frøkena her ble ganske så flau over manglende luktesans da vi fortalte det da hun burde jo virkelig luktet at hun gikk forbi ? Da hadde engelsk setter gjore jeg ikke noe spesielt om kom samme rase ?

Skrevet

Har veldig lyst til å prate hvis jeg ser andre med belger, og opplever at de aller fleste er like interessert tilbake :D

Jeg opplever også ofte at folk som tidligere har hatt terv kommer bort for å prate, syns jeg det er hyggelig :)

Skrevet

Har bare møtt noen andre med basenji tilfeldig på tur èn gang. Vi pratet en del og gikk ca halve turen sammen :) Har derimot møtt flere som har hatt før eller kjenner til rasen som har stoppet oss for å prate, og det er veldig hyggelig!

Pudler møter jeg heller ikke så ofte, men har stoppet og snakket med noen, andre bare smiler jeg til og går forbi.

Skrevet

Var på valpekurs med ene japanske spisshunden jeg hadde. Og inn entrer en mann med blandingshund. Jeg holdt på å gå i bakken. Bikkja var HELT identisk med min når jeg vokste opp, min første store kjærlighet, hehe.

Så etter å ha blitt litt blank i øya sier jeg "Jøss, har du fått deg bladning av BC og labrador, hun var jo til å spise opp"

Eieren så på meg med DE øya, lurte vel på hvordan jeg så det SÅ lett.

Men den var så lik min skjønnhet når jeg vokste opp. Hun ble 15år, og jeg savner hun enda gitt, selv om jeg er omsvermet av herlige skapninger idag å.

Skrevet
På ‎29‎.‎03‎.‎2016 at 1:14 AM, Lovozero skrev:

Har bare møtt noen andre med basenji tilfeldig på tur èn gang. Vi pratet en del og gikk ca halve turen sammen :) Har derimot møtt flere som har hatt før eller kjenner til rasen som har stoppet oss for å prate, og det er veldig hyggelig!

Pudler møter jeg heller ikke så ofte, men har stoppet og snakket med noen, andre bare smiler jeg til og går forbi.

Basenjieiere blir så glade når man kjenner igjen rasen!  :ahappy:

Skrevet

Jeg må bare løpe etter hunder i samme rase. ? Hunderasen jeg har er veldig sjelden så da bare må jeg da..... Jeg ser de som oftest kun på hundeutstillinger... Og hunderaser som ligner må jeg også se på..... Haha :huh: Må man så må man bare...

Skrevet

Det er såpass mange labradorer her at jeg ikke stopper og snakker med dem, kan nikke og smile litt ekstra, men veldig mange tror ikke at Eine er labrador, så de viser ikke særlig interesse tilbake. Hadde jeg møtt en jaktlabrador, ville jeg nok straks blitt mer interessert :)

Da jeg hadde aussier var det annerledes siden det var så få her. I en periode hadde jeg den eneste aussien så langt nord, så da ble det så klart stor ståhei når jeg møtte en. Fikk også veldig mange spørsmål fra forbipasserende om hvilken rase det var og om han hadde klemt halen i døra (naturlig stumphale) og for en spesiell farge (blue merle)!

Møtte en gang en fransk bulldog med eier og siden jeg er interessert i rasen, stoppet jeg dem jo selvsagt og spurte om jeg fikk hilse og bombarderte stakkars eier med mange spørsmål. Tror hun syntes det var litt creepy :lol:

Skrevet

Jeg har vært borti ganske mange ulike reaksjoner, egentlig.... Alt fra en middelaldrende dame (uten hund) som dro gubben sin bort til meg og sa "Se her, Frank" (eller noe tilsvarende), "HER er en storpuddel, er hun ikke flott???" Og så med et unnskyldende blikk til meg, forklarte at "du skjønner, vi hadde en mellompuddel som vi måtte avlive tidligere i år, og nå går diskusjonen for fullt, men jeg ønsker meg en storpuddel!" 

Ellers er det ikke SÅ mange storpudler jeg møter rundt her jeg bor, selv om jeg vet om tre stk. Alle de har stoppet og pratet når vi har møttes. Da jeg plutselig hadde en phantom/tofarget storpuddel med meg i tillegg ble de jo ekstra interesserte...

Skal legges til at jeg ved et par anledninger har møtt noen SKIKKELIG "stylede" pudler med eier, og disse har nærmest sett på mine forholdsvis kortklippede med avsky :P De har altså IKKE slått av en prat...

Når man har en rase som kommer i fire ulike størrelser er det mange eiere å ta av, men det virker som om de fleste er interessert i å ihvertfall møte blikket og hilse på et vis!

Skrevet

Jeg blir helt tullete når jeg ser cockere. Blir rett og slett lykkelig av å se de. Men jeg nøyer meg med et litt ekstra stort smil eventuelt en kommentar om hvor søt den er hvis jeg ikke klarer å styre meg :D 

  • 7 months later...
  • 4 weeks later...
Skrevet

Samme rase som meg? Kvitter meg med hunden øyeblikkelig og begynner å se etter en ny og uvanligere rase. Jeg vil tross alt ikke drasse rundt på en hund  som allmuen har tilgang til. En viss standard og forskjell bør det være på mennesker fra de høiere og lavere lag dog.. :sleep:

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...