Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg ser en annonse på FINN.no (vet ikke om det er lov å legge inn FINN-kode her) der oppdretter vil selge en 1 år gammel golden retriver hann med C-hofter. Ikke noe galt i det, men det jeg reagerer på, er at de vil ha rett til å ha to kull etter han fordi linjene er så sterke. Er det virkelig greit å avle på C-hofter? Jeg trodde seriøse oppdrettere bare avlet på friske hunder..? 

Skrevet

Det er vel ingen som sier at de er seriøse. ;) Og avlsbasen på golden er vel stor nok til at man ikke trenger å avle på hunder med C-hofter. Men hvordan er linjene bakover? Hvis foreldrene og resten av kullet er frie så kan det være saklig nok om han pares med en fri tispe.

  • Like 2
Skrevet

En hund er jo så mye mer enn sine hofter, så jeg vil ikke kun på det grunnlaget mene noe om vedkommendes seriøsitet. Dog skulle man tro at 1 kull holdt om hunden hadde noen egenskaper som var såpass gode at man anser det som fordelaktig at han bidrar til å videreføre dette videre. Jeg vil nå påstå at man ikke vet dette om en hund på 1 år riktignok, med annet han har noen svært sjeldne linjer.

Og som simira skriver så kommer det også an på hvordan hoftene på hundens slektninger ser ut. En hund med C hofter og stort sett bare fri bakover og til siden kan være et bedre potensielt avlsdyr enn en hund som har B hofter med mye HD i nær slekt.

Totalt sett: jeg hadde stusset, selv om jeg vet det kan være gode grunner til å bruke hunden i begrenset avl.

  • Like 4
Skrevet

Jeg vet ikke noe om linjene eller foreldre/søsken, og ikke har jeg særlig kunnskap om avl. Det er derfor jeg lurer på om dette er greit. Vil f.eks et slikt kull bli anbefalt av raseklubben hvis moren til kullet er frirøntget?

Skrevet

Spørs veldig på linjer, raser osv.. Feks ville jeg heller avle på en c-hofte med fri slekt enn fri med dårlig slekt.. 

Så jeg ville heller ha brukt HD-index'n, og resten av hunden istedenfor bare en diagnose.. Men når det er sagt; jeg har en C-hund selv og har ingen planer om å avle så lenge hun forblir C-hund.. 

  • Like 2
Skrevet

Men om det er så pass gode linjer, hvorfor ikke bruke et søsken i stede tenker nå jeg da?
Kan godt hende det er gode argumenter for å bruke denne hunden i avl selvsagt, og raseklubben kan gi dispensasjon til å bruke hund med C-hofter (kravene for valpehenvisning finner du på Retrieverklubbens hjemmesider).

  • Like 1
Skrevet

Det var ikke så veldig vanskelig å finne kennelnavnet på bakgrunn av finn-annonsen. Jeg har ingen kunnskap om golden men syns et par av schæferne ser ganske lave ut bak... Men så har jeg ikke egentlig peiling heller da. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg personlig ville aldri avlet på C-hofter. Jeg er av den oppfatning av at det er ytterst få hunder som er SÅ unike at man skal vike på helsekrav ved avl. Vi avler jo ikke for å avle, men for å forbedre og få frem de egenskapene, også helsemessige, som er ønsket for rasen. Og på golden... Nope. Aldri verden om jeg ser at det er gode grunner til å avle på et individ av en så tallrik rase når helsa ikke er tipp topp. 

Jeg ville heller ikke avlet på HD C på "min" rase, der genpolen er betraktelig mindre enn på golden. 

  • Like 3
Skrevet

Tja, det kommer an på hundens resterende kvaliteter og hvordan linjene ser ut bakover. For rasen sin del så vil jeg ikke tro at det skulle være nødvendig å avle på C-hofter, men det er litt vanskelig å vurdere hva som er rett og galt utifra en slik annonse. Det jeg reagerer på er prisen. Hunden har C-hofter - ok. Men oppdretter skal også ha rettigheter til to kull etter en hund vedkommende selger for 15 k. Det synes jeg er litt drøyt. Men men.

Jeg har selv hund etter dobbel C-hofteparing og var bevisst på dette da jeg valgte hund fra dette kullet. Det var jo en avveining jeg måtte gjøre. Hvilke andre kvaliteter var det jeg så etter, hvordan var linjene, hvordan var foreldrene osv. 

Skrevet

Kommer helt ann på rase og linjer. På golden, som har mer enn nok avlsmateriale, som har et problem med hd, og hvor et individ neppe blir så unikt at det MÅ i avl, så er det neppe nødvendig :) 

På feks hygen og haldenstøver, derimot, hvor rasene er så små at bredde i avlen er alfa og omega, hvor rasene ikke har problemer med hd, og hvor egenskaper er hovedpoenget i avlen - så ser jeg (og raseklubbene) ingen problem med c hofter i avlen.

Også hos raser som har problemer med hd (feks dogo) og det er vanskelig å finne linjer med god hd statistikk, vil det selvsagt være lurere å avle på c hofter fra linjer med god statistikk, enn en fri hund fra linjer med mye hd.

  • Like 3
Skrevet

Tja, avl på C-hofter er ikke i seg selv useriøst, da det avhenger helt og holdent av situasjonen i forhold til avlsbasen på rasen, ellers status på individet og slekta rundt. På rasen min er avl på C-hofter godkjent om hunden ellers bidrar til forbedring av rasen, nå er det jo endel som hopper bukk over siste del der dessverre, og langt ifra alle C-hoftene som går i avl i norden bidrar noe nevneverdig med hverken sjeldne linjer eller andre egenskaper, men det er jo de som gjør det og. Og på raser hvor man har HD-indeks kan jo det og brukes for å se om det er bedre eller dårligere enn gjennomsnittet. En klinisk frisk hund med C-hofter og indeks på 105, er ikke nødvendigvis et dårligere utgangspunkt enn en hund med A/B-hofter og indeks på under 90 liksom. Men det spørs jo helt på hele bildet syns jeg, det er ikke nødvendigvis useriøst eller seriøst. Selv om jeg vil jo tro golden har nok andre gode hunder å ta av, så kjenner jeg ikke rasens situasjon så godt.

Skrevet

Rasen golden retriever har jo HD-index. En C-hund kan ha en bedre HD-index enn en A-hund, alt etter hva statistikken er på nærmeste slekt. Sånn sett er ikke en C i seg selv grunn god nok til ikke å bruke en hund i avl, det er som andre sier her en helhetsvurdering. Index-basert avl gir mye bedre uttelling avlsmessig enn bare å gå etter foreldrenes HD-status.

  • Like 3
Skrevet
23 timer siden, Easy skrev:

Rasen golden retriever har jo HD-index. En C-hund kan ha en bedre HD-index enn en A-hund, alt etter hva statistikken er på nærmeste slekt. Sånn sett er ikke en C i seg selv grunn god nok til ikke å bruke en hund i avl, det er som andre sier her en helhetsvurdering. Index-basert avl gir mye bedre uttelling avlsmessig enn bare å gå etter foreldrenes HD-status.

Det du skriver her, og som flere andre har skrevet, gir meg en god forklaring på det jeg lurte på, selv om det i utgangspunktet virket ulogisk for en "vanlig" valpekjøper at det blir avlet på C-hofter. Jeg har nå satt meg litt inn i dogweb og sett på forskjellige linjer og raser (inkl. min egen), så nå skjønner jeg mer av DEN biten av avl ? Det jeg også ser er at ganske mange kull ikke blir røntget, noe som jeg vil tro gir misvisende index. Sånn sett burde det være et krav fra alle oppdrettere at valpene skal røntges. Ved røntging kunne kjøper fått tilbake prisen for røntging (valpeprisen kunne da vært tilsvarende høyere). Min første valp hadde denne klausulen. (Det siste var kanskje litt utenfor tema, men ?).

Skrevet

For min del er det iallefall uaktuelt å kjøpe en hund fra foreldre med c-hofter (når det kommer til rasen jeg har nå). Får hunden min HD og problemer pga. dette dekker ikke forsikringen en dritt, og det er ikke en sjanse jeg vil ta. Selv om HD-indexen er god så er det ingen garanti. Det er selvfølgelig ingen garanti om begge foreldrene har A-hofter heller, men det er iallefall er utgangspunkt jeg ville følt meg tryggere på å kjøpe fra. I min rase må jeg bare si at jeg ikke ser noen grunn til å avle på hunder med dårligere hofter enn B, da det er nok av A og B hunder å velge i. Jeg synes det er useriøst faktisk, når rasen ikke har særlig mange avlskriterier fra før av. Da er det minste man kan gjøre å holde seg til de få som finnes.

  • Like 5
Skrevet
35 minutter siden, Tuppen skrev:

Det du skriver her, og som flere andre har skrevet, gir meg en god forklaring på det jeg lurte på, selv om det i utgangspunktet virket ulogisk for en "vanlig" valpekjøper at det blir avlet på C-hofter. Jeg har nå satt meg litt inn i dogweb og sett på forskjellige linjer og raser (inkl. min egen), så nå skjønner jeg mer av DEN biten av avl ? Det jeg også ser er at ganske mange kull ikke blir røntgen, noe som jeg vil tro gir misvisende index. Sånn sett burde det være et krav fra alle oppdrettere at valpene skal røntges. Ved røntging kunne kjøper fått tilbake prisen for røntging (valpeprisen kunne da vært tilsvarende høyere). Min første valp hadde denne klausulen. (Det siste var kanskje) litt utenfor tema, men ?).

Jeg tror nok veldig mange oppdrettere ønsker og setter "krav" til røntging.. Men det hjelper lite når alt likevel er avhengig av hva valpekjøper gidder å gjøre. 

  • Like 4
Skrevet
51 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg tror nok veldig mange oppdrettere ønsker og setter "krav" til røntging.. Men det hjelper lite når alt likevel er avhengig av hva valpekjøper gidder å gjøre. 

Jeg skjønner problemet!

Skrevet
3 timer siden, Lola Pagola skrev:

For min del er det iallefall uaktuelt å kjøpe en hund fra foreldre med c-hofter (når det kommer til rasen jeg har nå). Får hunden min HD og problemer pga. dette dekker ikke forsikringen en dritt, og det er ikke en sjanse jeg vil ta.

Helt enig (ift. forsikring). Sånn sett skulle vel forsikringen også gått ut ifra indexen, der alle valper blir røntget slik at indexen blir riktig (hvis jeg tenker riktig, og ser bort ifra alle andre hensyn en oppdretter må ta, være seg andre sykdommer, gemytt, egenskaper, fargekombinasjoner osv.). Det er ikke så lett for en "vanlig" valpekjøper å orientere seg i denne hundeverdenen. Og jo mer jeg tenker på det, jo mer tenker jeg at alt dette må være en stor oppgave for oppdrettere! All honnør til de som greier å holde stø kurs!  (Jeg er nok veldig preget av at jeg nylig måtte avlive valpen min, så beklager hvis jeg maser om det ene og det andre! Begge foreldre var for øvrig røntget fri, men etter å ha sjekket på dogweb ser jeg at indexen kunne vært høyere på en av dem, og en del av tidligere avkom var ikke røntget. Jeg skulle visst bedre som "vanlig" valpekjøper). 

  • Like 1
Skrevet
14 timer siden, Lola Pagola skrev:

For min del er det iallefall uaktuelt å kjøpe en hund fra foreldre med c-hofter (når det kommer til rasen jeg har nå). Får hunden min HD og problemer pga. dette dekker ikke forsikringen en dritt, og det er ikke en sjanse jeg vil ta. 

Det kan jeg skrive under på er ufattelig kjipt. Min rase røntges jo ikke rutinemessig før avl, så jeg sitter nå her med en HD D hund der forsikringa ikke dekker noen ting.

Skrevet
19 timer siden, Tuppen skrev:

Det du skriver her, og som flere andre har skrevet, gir meg en god forklaring på det jeg lurte på, selv om det i utgangspunktet virket ulogisk for en "vanlig" valpekjøper at det blir avlet på C-hofter. Jeg har nå satt meg litt inn i dogweb og sett på forskjellige linjer og raser (inkl. min egen), så nå skjønner jeg mer av DEN biten av avl ? Det jeg også ser er at ganske mange kull ikke blir røntget, noe som jeg vil tro gir misvisende index. Sånn sett burde det være et krav fra alle oppdrettere at valpene skal røntges. Ved røntging kunne kjøper fått tilbake prisen for røntging (valpeprisen kunne da vært tilsvarende høyere). Min første valp hadde denne klausulen. (Det siste var kanskje litt utenfor tema, men ?).

Det er selvsagt ja, at skal en indeks være mest mulig pålitelig så må flest mulig kull/slektninger røntges.

  • 4 months later...
Skrevet

Spørsmål:

Storm har fått forespørsel om å parre med ei tispe fra utlandet.  Han er HD A og ED 0, og det har også fem andre i kullet hans.  En av brødrene har C og sistemann er ikke røntget.

Tispa har også HD A og ED 0 og tre andre i kullet hennes er også fri, en har har HD C/AD 2 og to er ikke røntget.

Begge foreldrene til Storm er frie.  Far til tispa har HD C og mor har HD A.  Vet ikke noe om søsknene deres.  Bakover i slekta er det stort sett HD A/B og kun èn C hos en tippoldefar.

Rasen min er liten og det er vanskelig å finne kombinasjoner som ikke har noe slekt i seg.  Hva tenker dere om at far til tispa har C?   Bør jeg holde meg unna?  

Jeg har fått forespørselen om parringen fra avlsrådet i tispa sitt hjemland.

Skrevet
1 minutt siden, jaktlykke skrev:

Spørsmål:

Storm har fått forespørsel om å parre med ei tispe fra utlandet.  Han er HD A og ED 0, og det har også fem andre i kullet hans.  En av brødrene har C og sistemann er ikke røntget.

Tispa har også HD A og ED 0 og tre andre i kullet hennes er også fri, en har har HD C/AD 2 og to er ikke røntget.

Begge foreldrene til Storm er frie.  Far til tispa har HD C og mor har HD A.  Vet ikke noe om søsknene deres.  Bakover i slekta er det stort sett HD A/B og kun èn C hos en tippoldefar.

Rasen min er liten og det er vanskelig å finne kombinasjoner som ikke har noe slekt i seg.  Hva tenker dere om at far til tispa har C?   Bør jeg holde meg unna?  

Jeg har fått forespørselen om parringen fra avlsrådet i tispa sitt hjemland.

Med mindre rasen er veldig plaget med HD, så hadde ikke jeg tenkt noe videre over dette. :) Vil vel tro at det er et langt større problem med lite genetisk mangfold enn med en C-hofte på en far. :)

  • Like 1
Skrevet

Hvordan er dette ifht rasen forøvrig? Er det vanlig at det forekommer litt hd i kull, er det vanlig at det forekommer hyppig eller er det stort sett sånn at alle er fri? 

Guest Belgerpia
Skrevet
1 minutt siden, jaktlykke skrev:

Spørsmål:

Storm har fått forespørsel om å parre med ei tispe fra utlandet.  Han er HD A og ED 0, og det har også fem andre i kullet hans.  En av brødrene har C og sistemann er ikke røntget.

Tispa har også HD A og ED 0 og tre andre i kullet hennes er også fri, en har har HD C/AD 2 og to er ikke røntget.

Begge foreldrene til Storm er frie.  Far til tispa har HD C og mor har HD A.  Vet ikke noe om søsknene deres.  Bakover i slekta er det stort sett HD A/B og kun èn C hos en tippoldefar.

Rasen min er liten og det er vanskelig å finne kombinasjoner som ikke har noe slekt i seg.  Hva tenker dere om at far til tispa har C?   Bør jeg holde meg unna?  

Jeg har fått forespørselen om parringen fra avlsrådet i tispa sitt hjemland.

Nei, hvorfor skal du det? Finnes ikke noe grunn slik jeg ser det.

Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Hvordan er dette ifht rasen forøvrig? Er det vanlig at det forekommer litt hd i kull, er det vanlig at det forekommer hyppig eller er det stort sett sånn at alle er fri? 

Det er vanlig at det dukker opp en B eller C i et kull sjøl om man gjør sitt beste for å ha de beste kombinasjonene.  Vi i Norge er nok "flinkest i klassen" med best statistikk; ser man over til Finland så er det mye dårlig ute og går.  C og D er veldig vanlig der.  Denne tispa kommer fra Danmark.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...