Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, Mars


mokken
 Share

Recommended Posts

  • Svar 3.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Self control level:ultimate

Lillefluff blir nok 100% frisk snart!! 

JIPPI! Endelig en god nyhet fra denne kanten 179 jobbsøkere har blitt til 4, det er 2 stillinger og jeg er med i kampen fortsatt (2.gangs intervju)!!!!  Får jeg napp her flytter jeg faktisk

Posted Images

Ah, for et liv! Med kelpiser in it!

Klipper frekt og freidig ut fra FB'en min: 

Bailey (aka Little One/Bailey-Pailey/Hakkihæl/Bollerusken/Ruskebolla/Gærning/Baileysbolla
/BatRat/Sfinx'en/BaileysBun/Mini/(egentlig også Smurfen, men siden Murphy er Smurphy eller hva det var så prøver jeg å glemme det *ler*)

Even if my Little One is a very pleasant puppy, she is a very characteristic type of the breed, with just enough craziness in her. 
Just minutes ago, she was so pleased with herself (and with me I guess) that she out of the blue just jumped up on me and hit me with her front paws in my stomach. Then kicked with her back paws from my stomach and took a very elegant pirouette down to the floor again. Just like that...Just to have done it, I guess..

HAHAHA! As I've always said, there's NEVER a dull moment with a kelpie in your life! You'll never know what kinda fun's up next!

You just gotta love them and their fun loving craziness :wub: 
Who likes "normal" anyway..... :aww:



...slapper jeg av med en velfortjent Strawberry Margarita laget av svigermor, etter en arbeidsdag ute i snøføyka med ville cattle som måtte flyttes, horse-whispered den ene hesten min så hun sluttet å trene til rodeo-show (:icon_confused:), fikk kuttet i flokken og hentet ut en pusling (cattle) som trengte å trøke snørra og få fres på formen, og sammen med to av gutta fikk vi busienssen til å gå rundt når sjefen var bortreist. Men fanken for et ufyselig vær, og etter handling av mat (gørr kjedelig!) så fikk jeg spist litt og nå belønnes med en god skvett Margarita. Er alene hjemme med voffene, og nå etter at Bailey fikk utspring for følelsene sine (:nesevis:) så ligger de strødd og snorker. 
Deilig fredag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rart hvor utrolig tomt et hus med 14 hunder kan føles når vi startet dagen i går med 15 :(

Det er godt å ha 5 små fløffballer å trøste seg med, de blir bare skjønnere og morsommere for hver dag! Vi har kjøpt inn litt påskestæsj til 6 ukers photoshooten på søndag, må jo ha påsketema når det er palmesøndag! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Monab88 skrev:

Det er rart hvor utrolig tomt et hus med 14 hunder kan føles når vi startet dagen i går med 15 :(

Det er godt å ha 5 små fløffballer å trøste seg med, de blir bare skjønnere og morsommere for hver dag! Vi har kjøpt inn litt påskestæsj til 6 ukers photoshooten på søndag, må jo ha påsketema når det er palmesøndag! 

Næmmen huff da :hug: Da er det godt med herlige små pelsballer til trøst! 

Rart det der at det er greit å stå opp halv sju på hytta. Ruslet en runde på jordet før bikkjene fikk mat, dritfint ute! Blir nok en super dag! :ahappy: Nå har jeg drukket en kopp kaffe av det nye kyllingkruset mitt :D Så da tror jeg vi går enda en liten tur på jordet, må benytte sjangsen når gamlisene kan gå oppå skara.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille terror vekket meg først kl 5 fordi hun måtte tisse, det er helt ok. Men å vekke meg igjen kl 6 fordi hun vil leke litt før hun inntar dyp søvn, det er ikke helt ok. For jeg har ikke fått sove igjen!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Justisia skrev:

Det er ganske mange av oss som ser frem til den forklaringen. 
Den svenske raseklubben har stilt spørsmålet for en tid tilbake, men ikke fått noe svar. 

Så irriterende! 

18 timer siden, Christine skrev:

Etter lyden å dømme høres de (ihvertfall min) ut som en potensiell drapsmaskin :P 

Jeg må ærlig innrømme at jeg heller ikke aner hva som er lov osv, men når man har andre midler og muligheter syns jeg det er en fæl måte å avlive dyr på. 

God bedring! Håper smertene forsvinner så du får slappet av og kost deg i påsken :) 

:lol: Nora også, og det er litt morsomt, for inntil noen år siden så hørtes hun bare ut som når man bomgirer når hun knurra. Men hun hadde mye hun skulle sagt når det kom noen gutter fra elektriker-firma for å hente ekstrautstyret de la igjen i høst, hun har sikkert fått med seg alle disse kassebilene som stjeler hunder *kremt* Hun knurra så det dirra i stuevinduet, teite bikkja :rolleyes: 

Ja, man burde jo alltid avlive på den mest effektive måten, og det å stå og klaske dem i veggen virker ikke spesielt effektivt. Da skal du jammen meg ta i litt altså. 

Takk! Det er bedre i dag enn det var i går og dagen før, så jeg satser på at det er til å leve med frem til jeg skal på kontroll rett over påske-ish :) 

16 timer siden, Cloudberry skrev:

:gaah: 

Da Sita begynte på prednisolon sa veterinæren at hun kunne bli ekstra tørst. Hun er ikke tørst, hun er så sulten at hele hennes bevissthet dreier seg om mat, og KUN mat. Skjønner av praten her inne siste uka at det er en vanlig bivirkning for folk, så da er det sikkert logisk på bikjer også. Hun er så manisk opptatt av mat at det er knapt noe trivsel i å ha henne i hus lenger. Idag begynte hun å sprette opp og skrape meg oppetter beina fordi hun trodde jeg hadde noe mat på bordet. WTF?? Hun skal ligge på plassen sin når vi spiser, og gjør det til nøds når vi jager henne dit. Som regel prøver hun å snike seg nærmere for å stå klar hvis noe skulle falle på gulvet. Hvis ikke samboeren er hjemme har hun i det siste begynt å komme med et og annet gnell (sånn til avveksling fra konstant piping og sutring) for å få fri til å undersøke under bordet. Jeg er SÅ lei av at 90% av all vår kommunikasjon for tida er at hun skal tilbake på plassen sin. 

Det er jo ikke hennes feil, stakkar lille, men på tross av at hun alltid har vært matgal er det så ille nå at jeg knapt kjenner henne igjen. Det er IKKE artig på noe slags vis. Og tar vi henne av prednisolonen sjangler hun etter 1-2 dager. :(:(:(

Det er en helt vanlig bivirkning av prednisolon, både hos folk og hund. Og etter den siste uka, har jeg som sagt fått litt større forståelse for Noras stadige vaking etter mat, hun oppfører seg jo som en hai som lukter blod, enten det er mat i nærheten eller ikke. Jeg veit jo at jeg umulig kan være sulten etter å ha spist 2 pitabrød fylt med stæsj, men allikevel så mener hjernen min at jeg er sulten, og den insisterer såpass at jeg faktisk går og spiser, selv om jeg veit at jeg egentlig er stappmett. For en hund, som ikke er bevisst på sånt, så må det der være utrolig frustrerende. 

Du har ikke noe hun kan få gnage på mens du spiser da? Et fylt margbein eller noe? For jeg skjønner at du blir frustrert (jeg lever med en kortison-hund jeg og), men det der er virkelig ikke noe de kan noe for. Det å spise ble en tvangshandling for meg i hvert fall, jeg spiser og spiser og spiser, enda jeg veit at jeg umulig kan være sulten eller ha behov for all den maten, fordi jeg er "sulten". Jeg er glad jeg driver å kutter ned på kortisonen alt, hadde jeg stått på disse dosene over tid, hadde jeg blitt lettere å gå over enn rundt ganske kjapt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trøtt i trynet, men Smultbolla måtte ut sa hun, så da fikk hun jo såklart det. Selv om jeg kunne tenkt meg å sove en time til. Men jeg kan jo slumre på sofaen jeg :) Magefølelsen sier det blir fødsel fredag-lørdag, og det tenker jeg hun ser frem til.

Hive noen tepper til vask i dag, sånn at de er klare, og så skal jeg hente opp og montere valpekassa. Må på butikken en tur etterpå, så da tenkte jeg å stikke innom apoteket etter nytt termometer, noen flere kladder, og sånn også. Stikke bort på hundebutikken etter litt melkeerstatning, sånn i tilfelle ellefelle, og noen poser med kjøttboller også. Det er vel snart på tide at hun får litt ekstra (merk litt). Blir en rolig dag her utenom det, og det er helt greit med det griseværet som er ute :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekket mestvinnendelistene etter årets 6 første utstillinger, og av 16 tisper og 15 hanner så langt plassert på listene så er det Nora og Jäger som ligger på hver sin førsteplass :ahappy:

56ed10b78b32f_2016-03-1909.36.03.thumb.p

56ed10c684834_2016-03-1909.35.43.thumb.p

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, lijenta skrev:

Kan nok si at uksehungeren hører til hos hunder også. Hadde ei som til slutt knuste et Norgesglass for å få tak i godbitene som lå inni

Oj! Hvordan gikk det da? Vi har ikke noe slikt stående i hennes rekkevidde, sånn sett greit med miniatyrer! Men glemmer jeg å lukke stelleveska (som pleier å stå på gulvet i gangen) er hun der straks jeg snur ryggen til og drar utover alt som er inni, i tilfelle det skulle ligge noe spiselig der.
 

17 timer siden, Malamuten skrev:

Har ikke hatt noen på prednisolon selv, men to bekjente av meg har hatt og de hundene var begge konstant sultne og på jakt etter mat, stakkars :( skikkelig ille. 

Ja det er fælt! Trodde jeg hadde matgal hund jeg, men ante ikke noe om hvor ille det kan bli altså..
 

17 timer siden, Line skrev:

@Cloudberry:hug: slitsomt og lite kjekt for dere begge. Jeg har ei som også holder på sånn, og hun driver meg til vanvidd innimellom..

Jeg blir irritert, sint og mister snart vettet - og blir kjempelei meg for det er garantert enda verre for henne :(
 

14 timer siden, SFX skrev:

Æsj, stakkars liten - og dere. Hjelper det å gi henne gulrot eller noe sånt som hun kan gnage på, det burde vel kunne ta litt tid for henne? 

Nja. Hun har fått gulrot som snacks hele sitt liv, og er ganske kjapt ferdig med den. Vi har gitt henne litt mer av sånn ymse som hun bruker tid på i det siste - men hun har jo såpass dårlig kontroll bakover at det resulterer som regel i bæsjing inne. Men kanskje noe hun bruker tid på, som 2ne foreslår under.. Hun er jo tynn, så hva hun spiser er liksom ikke så nøye med. 
 

1 time siden, 2ne skrev:

Det er en helt vanlig bivirkning av prednisolon, både hos folk og hund. Og etter den siste uka, har jeg som sagt fått litt større forståelse for Noras stadige vaking etter mat, hun oppfører seg jo som en hai som lukter blod, enten det er mat i nærheten eller ikke. Jeg veit jo at jeg umulig kan være sulten etter å ha spist 2 pitabrød fylt med stæsj, men allikevel så mener hjernen min at jeg er sulten, og den insisterer såpass at jeg faktisk går og spiser, selv om jeg veit at jeg egentlig er stappmett. For en hund, som ikke er bevisst på sånt, så må det der være utrolig frustrerende. 

Du har ikke noe hun kan få gnage på mens du spiser da? Et fylt margbein eller noe? For jeg skjønner at du blir frustrert (jeg lever med en kortison-hund jeg og), men det der er virkelig ikke noe de kan noe for. Det å spise ble en tvangshandling for meg i hvert fall, jeg spiser og spiser og spiser, enda jeg veit at jeg umulig kan være sulten eller ha behov for all den maten, fordi jeg er "sulten". Jeg er glad jeg driver å kutter ned på kortisonen alt, hadde jeg stått på disse dosene over tid, hadde jeg blitt lettere å gå over enn rundt ganske kjapt. 

Ja, kan ikke forstå annet enn at uansett hvor irriterende det er for meg, er det mye verre for henne :( Jeg må liksom ta meg i det og faktisk sette meg ned og kose med henne og minne både henne og meg selv om at vi egentlig er glad i henne. Dogowner of the year, liksom :( Hun har en tendens til å fiksere veldig - hvis lille I mister ned noe som hun skjønner hun skal få spise når vi forlater bordet (det gjør hun jo, 9 mnd gammel baby), er det vanskelig å få kontakt med henne. Om jeg ser at hun er i ferd med å tilte stenger jeg henne ute i gangen. Hun vet jo godt at vi sitter og spiser og sutrer litt, men jeg har fått for meg at det hjelper litt å slippe å se det. Men om jeg gir henne noe langvarig, før hun låser seg, kan det kanskje hjelpe. Skader uansett ikke å prøve, takk for tips :)

Blir bare så frustrert og lei meg, måtte blåse ut litt. Vi vet jo at hun antagelig ikke har så mange år igjen, kanskje ikke engangså mye som ett, men hadde aldri forestilt meg at "alderdommen" hennes skulle kunne bli sånn. Vi har jo lyst å gi henne en fin hverdag tilpasset hennes behov og dagsform, kos og tur. Istedet går hun oss litt på nervene og ingen av oss trives med situasjonen. Sukk :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Akkurat nå, Cloudberry skrev:

 

Blir bare så frustrert og lei meg, måtte blåse ut litt. Vi vet jo at hun antagelig ikke har så mange år igjen, kanskje ikke engangså mye som ett, men hadde aldri forestilt meg at "alderdommen" hennes skulle kunne bli sånn. Vi har jo lyst å gi henne en fin hverdag tilpasset hennes behov og dagsform, kos og tur. Istedet går hun oss litt på nervene og ingen av oss trives med situasjonen. Sukk :( 

Förer du tørt? Du kan jo evt putte det på flaske eller kjøpe godbitball så hun bruker tid på det og kanskje blir mer "fornøyd" inni hode sitt. I alle fall en liten stund før hun finner ut av hvordan hun enkelt får det ut :P 

Evt servere frossent i kong e.l.  Tanken min her er rett og slett se om det hjelper at det tar lang tid å spise, om det gir henne "mer"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Wachita skrev:

Hvilken episode? 

 

Har jeg laget middag for en forandring. Skikkelig altså, og ikke noe sånn pizza eller spaghetti.
I dag ble det ytrefilet av svin med krydderost inni og surret bacon rundt sammen med små potetballer, kokte grønnsaker og rødvinsaus! Det var ekstremt godt, og veldig mettende! :D 

Farwell Amelia:no: Triste greier. 

og den serien er så forvirrende at jeg føler meg så dum etter hver episode, får dårlig selvtillit av det...:no: Men klarer ikke å la være å se.

 

En fin solmorgen, den må vi nok bruke ute:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Wachita skrev: Hvilken episode? 

 

Har jeg laget middag for en forandring. Skikkelig altså, og ikke noe sånn pizza eller spaghetti.

I dag ble det ytrefilet av svin med krydderost inni og surret bacon rundt sammen med små potetballer, kokte grønnsaker og rødvinsaus! Det var ekstremt godt, og veldig mettende! [emoji3] 

Farwell Amelia:no: Triste greier. 

og den serien er så forvirrende at jeg føler meg så dum etter hver episode, får dårlig selvtillit av det...:no: Men klarer ikke å la være å se.

 

En fin solmorgen, den må vi nok bruke ute:)

.........

The angels take Manhattan?

Du ser serien i riktig rekkefølge ja? Det er jo ikke alt man forstår før senere heller. Men du får bare spørre om det er ting du lurer på, er nok av oss her inne som liker å snakke om dette temaet[emoji38]

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

Nå ble det tull med quoten. .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, mokken skrev:

Så var flåttsesongen i gang... :no: I morgen skal hundene få et aldri så lite spa også en runde med frontline. 

Allerede? Nei nei nei, vil ikke ha sånt i mars. Får vente til slutten av mai, tidligst!

 

9 timer siden, Monab88 skrev:

Det er rart hvor utrolig tomt et hus med 14 hunder kan føles når vi startet dagen i går med 15 :(

Det er godt å ha 5 små fløffballer å trøste seg med, de blir bare skjønnere og morsommere for hver dag! Vi har kjøpt inn litt påskestæsj til 6 ukers photoshooten på søndag, må jo ha påsketema når det er palmesøndag! 

:hug:

 

-------------

Kjærestemannen har bursdag i dag, jeg skal bake kake. Det kan jo bli interessant. Laget den en gang før uten noen klager riktignok så får vi håpe det går like bra denne gangen.

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

1 time siden, Monab88 skrev:

Sjekket mestvinnendelistene etter årets 6 første utstillinger, og av 16 tisper og 15 hanner så langt plassert på listene så er det Nora og Jäger som ligger på hver sin førsteplass :ahappy:

56ed10b78b32f_2016-03-1909.36.03.thumb.p

56ed10c684834_2016-03-1909.35.43.thumb.p

Tøft :)

Har vi hatt en lang og slapp morgen, men nå skal vi sele på og ta oss en liten tur ut. Det er litt sur vind, men jeg tenker sola varmer opp ganske bra like vel :). Willy skal få være med på tur, han også, for jeg ser ingen bedring i båndturingen av ham, så da hjelper det jo uansett ikke å holde ham i ro - da må vi finne en annen angrepsmåte, og inntil det, så synes jeg han må få røre på seg, han også. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, MarieR skrev:

Her pissregner det, så det blir innedag på oss. Fordelen er at snøen og isen forsvinner :D

Her skinner solen. Små bomullskyer på himmelen. Gled deg til varmere vær når snuppa kan ligge i vogna uten tykke klær og pose. Jeg elsket å gå tur med vogna og nyte det synet :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tricolor skrev:

Her skinner solen. Små bomullskyer på himmelen. Gled deg til varmere vær når snuppa kan ligge i vogna uten tykke klær og pose. Jeg elsket å gå tur med vogna og nyte det synet :wub:

Høres herlig ut! :D Gleder meg veldig til våren kommer for fullt, også håper jeg sommeren ikke blir så varm at vi ikke får gått tur eller vært mye ute da heller :P Jeg blir virkelig tussete i hodet av å måtte være inne flere dager i strekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Cloudberry skrev:

Ja, kan ikke forstå annet enn at uansett hvor irriterende det er for meg, er det mye verre for henne :( Jeg må liksom ta meg i det og faktisk sette meg ned og kose med henne og minne både henne og meg selv om at vi egentlig er glad i henne. Dogowner of the year, liksom :( Hun har en tendens til å fiksere veldig - hvis lille I mister ned noe som hun skjønner hun skal få spise når vi forlater bordet (det gjør hun jo, 9 mnd gammel baby), er det vanskelig å få kontakt med henne. Om jeg ser at hun er i ferd med å tilte stenger jeg henne ute i gangen. Hun vet jo godt at vi sitter og spiser og sutrer litt, men jeg har fått for meg at det hjelper litt å slippe å se det. Men om jeg gir henne noe langvarig, før hun låser seg, kan det kanskje hjelpe. Skader uansett ikke å prøve, takk for tips :)

Blir bare så frustrert og lei meg, måtte blåse ut litt. Vi vet jo at hun antagelig ikke har så mange år igjen, kanskje ikke engangså mye som ett, men hadde aldri forestilt meg at "alderdommen" hennes skulle kunne bli sånn. Vi har jo lyst å gi henne en fin hverdag tilpasset hennes behov og dagsform, kos og tur. Istedet går hun oss litt på nervene og ingen av oss trives med situasjonen. Sukk :( 

Du, jeg lever som sagt med en kortisonhund selv, så jeg veit hvordan det er. Hun var i utgangspunktet glad i mat hun, men nå er hun jo helt idiot rundt mat. Og det hun tror er mat. Og noe som kanskje kunne ha vært mat. Eller noe som det var mat i i forrige uke, det er sikkert mat der i dag og.. Det er irriterende. Det er lov å synes det, selv om man veit at bikkja ikke kan noe for det. Hun er heldigvis ikke så fæl til å tigge, Nora, ikke noe mer enn de to andre i hvert fall *kremt* Men hun kommer spinnende om hun tror vi mister noe spisendes på gulvet, f.eks, og skulle noen prøve å gi henne noe, så er det nesten så hun sluker hele hånda i all sin iver. Hun går nesten ned i jakkelomma mi om hun tror jeg har noe godt der, og om hun driver med noe når vi er ute og jeg putter hånda i lomma, kommer hun spurtende for å få godbit - samme hva hun driver med. Det er tidvis ganske upraktisk. I forrige uke slo jeg matkoppen i hodet på henne fordi hun hoppa opp i det jeg skulle sette den ned, og hun traff selvsagt rett i matkoppen.. V&H utover halve kjøkkengulvet, det er stas.. Akkurat da var det jo greit at hun er som hun er, for hun rydda opp etter seg. 

Vel. Du er ikke alene i hvert fall. Hun frøkna her er irriterende hun og. Samme hvor ****** jeg veit at det der er sjøl, så er det slitsomt at hun er sånn. Samme hvor lite hun kan noe for det. Så da må man jo prøve å dempe det litt da, de irritasjonsmomentene :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
1 time siden, Cloudberry skrev:

Oj! Hvordan gikk det da? Vi har ikke noe slikt stående i hennes rekkevidde, sånn sett greit med miniatyrer! Men glemmer jeg å lukke stelleveska (som pleier å stå på gulvet i gangen) er hun der straks jeg snur ryggen til og drar utover alt som er inni, i tilfelle det skulle ligge noe spiselig der.
 

Ja det er fælt! Trodde jeg hadde matgal hund jeg, men ante ikke noe om hvor ille det kan bli altså..
 

Jeg blir irritert, sint og mister snart vettet - og blir kjempelei meg for det er garantert enda verre for henne :(
 

Nja. Hun har fått gulrot som snacks hele sitt liv, og er ganske kjapt ferdig med den. Vi har gitt henne litt mer av sånn ymse som hun bruker tid på i det siste - men hun har jo såpass dårlig kontroll bakover at det resulterer som regel i bæsjing inne. Men kanskje noe hun bruker tid på, som 2ne foreslår under.. Hun er jo tynn, så hva hun spiser er liksom ikke så nøye med. 
 

Ja, kan ikke forstå annet enn at uansett hvor irriterende det er for meg, er det mye verre for henne :( Jeg må liksom ta meg i det og faktisk sette meg ned og kose med henne og minne både henne og meg selv om at vi egentlig er glad i henne. Dogowner of the year, liksom :( Hun har en tendens til å fiksere veldig - hvis lille I mister ned noe som hun skjønner hun skal få spise når vi forlater bordet (det gjør hun jo, 9 mnd gammel baby), er det vanskelig å få kontakt med henne. Om jeg ser at hun er i ferd med å tilte stenger jeg henne ute i gangen. Hun vet jo godt at vi sitter og spiser og sutrer litt, men jeg har fått for meg at det hjelper litt å slippe å se det. Men om jeg gir henne noe langvarig, før hun låser seg, kan det kanskje hjelpe. Skader uansett ikke å prøve, takk for tips :)

Blir bare så frustrert og lei meg, måtte blåse ut litt. Vi vet jo at hun antagelig ikke har så mange år igjen, kanskje ikke engangså mye som ett, men hadde aldri forestilt meg at "alderdommen" hennes skulle kunne bli sånn. Vi har jo lyst å gi henne en fin hverdag tilpasset hennes behov og dagsform, kos og tur. Istedet går hun oss litt på nervene og ingen av oss trives med situasjonen. Sukk :( 

Desverre for vår del så gikk det dårlig. Da hun knuste norgesglasset ble det i grunnen det siste før hun fikk slippe. Gemyttmessig så savner jeg henne enda litt over tre år siden hun fikk slippe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som noen kanskje husker, så hadde jeg en "liten" runde med irritasjon og inkompetanse fra Telenor her før jul, og i dag har saken kommet i nye høyder :P 

etter mye kjefting, så ordnet de faktisk opp og saken ble i orden, og internetten fungerte frem for ca en mnd tid siden.. Da var jeg kun her når kundeservice var stengt og jeg sendte en Mail.. Noe svar fikk jeg aldri, men tenkte kanskje de sjekket saken allikevel.. Veeeeel...

i helga er jeg her igjen og internetten fungerer ikke.. Så i dag ringt jeg.. Og fikk den: "beklager, men vi kan ikke se at du er kunde her.." :lol: 

og jeg har betalt regninger, har utstyret osv.. Men er tydeligvis ikke kunde :lol: 

dama måtte sjekke opp saken og ringe meg opp igjen :aww: merkelig liksom :lol: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...