Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg jobber i dyrebutikk og en gang i blant kommer det innom jakthunder (som brukes til jakt)  som jeg mener er veldig tynne. Hvis jeg sier det litt forsiktig så får jeg fort høre at de skal være så tynne, og innimellom at hunden faktisk er litt tykk.  Virker som om eierne er livredde for hunden skal bli for tykk (som i andres øyne vil si slank). Noen har vært så tynne at jeg har vurdert å melde i fra..  

Jeg vet det at under jakta blir noen sykt tynne, og det er nå så. Men hadde en innom idag hvor fruen i huset mente at hunden hadde lagt på seg siden det ikke var jakt nå, og hunden var så tynn at jeg synes den var ekkel å ta på.  Det virker for meg som om noen jegere mener at de skal være sjukt tynne.  

Så dere som driver med jakt, og kan jakthunder: hvor tynn er for tynn?  

Skrevet

Jeg mener at en hund ikke er sykelig tynn så lenge den har muskler. Jeg og familien sliter skikkelig med å få fete jakthunder... Og man kan fint se ribbein altså, man skal hvertfall kunne skimte de :) Noen fuglehundraser har jo gjerne ekstra markerte bein, som ikke er uvanlig at det stikker frem selvom hunden faktisk er litt rund :P 

Skrevet

Er ikke hyggelig når man kan telle alle bein i kroppen på avstand :/ Vanskelig å forklare hva som er et perfekt hold, men det er for meg likt uansett rase og bruksområde. Har selv fuglehunder, der ser man ikke ribbein (men hoftekulene stikker litt opp) med mindre de tar et skikkelig magadrag, man kjenner de lett når man drar hånda over sidene på hunden, men det er allikevel et lite lag med polstring over. Ryggraden kjennes godt da, men den dagen den ikke kjennes er de bælfeite. På andre raser stikker ikke ryggraden slik ut og kan heller ikke brukes som en målestokk.

Skrevet

Må medgi at det er sjelden jeg møter virkelig tynne hunder, men jeg har dog ikke truffet noe særlig med jakthunder. Mange ikke-schäferfolk synes at min hund er "tynn", men det er han ikke, han er i perfekt utstillingskondisjon, og det er endel folk som er så vant til tykke hunder at alle hunder som er i normalt hold eller slanke er tynne.

Hadde jeg møtt en sykelig tynn hund som var ekkel å ta på, og eieren sa at den var feit, så hadde jeg nok vurdert å melde fra ja. Å være sykelig tynn er ikke bra! På lik linje med sykelig overvektig!

Skrevet

Det er jo litt sånn uansett rase/art/bruk; individer i litt godt hold er sjelden i omtimal kondisjon, sånn i forhold til utholdenhet. Men kroppen må ha såpass at den tåler å brukes, da :P

Jeg ser heller ikke FOR tynne hunder ofte. Nesten aldri, faktisk. Om så er det gjerne i forbindelse med laktasjon. Folk som er vandt med "feite" raser, derimot, blir jo gjerne over seg av å skimte et ribbein. For en stund siden ble det lagt ut et bilde av en slank, veltrent hund på et molosserforum. Det var ikke måte på hvor underernært og mishandlet den var. På et forum for støvere eller fuglehunder, ville den nok ikke skilt seg ut som tynn, i hvertfall :P

  • Like 6
Skrevet

Etter min mening er fettprosent fettprosent :-P hvertfall i mange tilfeller... Jeg får feks høre at dalmatineren ikke skal være så tynn, det ekke en setter heller liksom. Vell? Hvorfor er det mer ok, riktig og sunt for en dalmatiner å være feit enn en setter?? Hvorfor skal mange settere være beinrangel?? 

Jeg vet hva jeg synes er bra vekt og fint :-) Det er hverken feit eller tynn. Man skal kjenne ribbenalett uten å lete når man klapper hunden, gjerne skimte ribbein når hunden er i bevegelse. Stikker hoftekuler betydelig opp kombinert med utstikkende ribbein så er hunden for tynn, unntaket er kanskje mynder. Jeg møter ikke mange radmagre settere, men noen få har jeg møtt :-) jeg liker slanke og veltrente hunder! Derimot møter jeg ofte feite, tjukke, utrente hunder... Labradorer med såkalt "masse", dalmatinere med ekstra fett på kroppen fordi de trossalt ikke er fuglhunder... Jeg føler overvekt er et større problem 

  • Like 7
Skrevet

Enig med @Shlush i at overvekt virker som et større problem. 

Jeg føler ikke jeg ser så mange magre jakthunder faktisk, heller at er litt runde eller faktisk feite. Utenom fuglehunder, der ser jeg oftere magre og faktisk for tynne hunder. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg har truffet noen for tynne jakthunder. Altså her snakker vi ikke litt tynne med synlige ribber, men avmagrede på grensen til hva som er forsvarlig. De har ikke mye å gå på for å si det slik. Men nå vil jeg påstå at jeg treffer på langt flere jakthunder enn gjennomsnittet, og de aller aller fleste er i normalt og sunt hold. ...og så er det også noen som har litt mer enn de burde... :P

Skrevet

Jeg har hatt for tynne hunder. 2 stk, den ene spiste bare et par ganger i uka, den andre fikk nesten to kilo mat i døgnet og var allikevel bare skinn og bein. Jeg fatter ikke at noen vil ha bikkjene sine i sånt hold frivillig. 

Skrevet

De fleste fuglefolk jeg kjenner syns faktisk det er ett problem selv. En fuglis på fjellet skal være en maraton løper, man ser skjeldent en maraton løper med mange kg for mye for da blir det tungt å løpe. 

Men de jeg kjenner forer alltid litt opp før jakten for de vet at de kommer til å slite med å få hunden til å holde vekten. Faktisk er dårlig matlyst, slik jeg forstår det, ett velkjent problem under jaktsesongen. 

Skrevet

Jeg har sjæl en pointer som ser ut som en anoretiker, men ho spiser 1kg med mat og det ho vil ha. Kan få ho litt feitere om jeg holder ho inne i flere dager, men så fort ho slippes løs i skæven... :P men ho har mye fine muskler, så tar det ikke så hardt :P

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...