Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg jobber i dyrebutikk og en gang i blant kommer det innom jakthunder (som brukes til jakt)  som jeg mener er veldig tynne. Hvis jeg sier det litt forsiktig så får jeg fort høre at de skal være så tynne, og innimellom at hunden faktisk er litt tykk.  Virker som om eierne er livredde for hunden skal bli for tykk (som i andres øyne vil si slank). Noen har vært så tynne at jeg har vurdert å melde i fra..  

Jeg vet det at under jakta blir noen sykt tynne, og det er nå så. Men hadde en innom idag hvor fruen i huset mente at hunden hadde lagt på seg siden det ikke var jakt nå, og hunden var så tynn at jeg synes den var ekkel å ta på.  Det virker for meg som om noen jegere mener at de skal være sjukt tynne.  

Så dere som driver med jakt, og kan jakthunder: hvor tynn er for tynn?  

Skrevet

Jeg mener at en hund ikke er sykelig tynn så lenge den har muskler. Jeg og familien sliter skikkelig med å få fete jakthunder... Og man kan fint se ribbein altså, man skal hvertfall kunne skimte de :) Noen fuglehundraser har jo gjerne ekstra markerte bein, som ikke er uvanlig at det stikker frem selvom hunden faktisk er litt rund :P 

Skrevet

Er ikke hyggelig når man kan telle alle bein i kroppen på avstand :/ Vanskelig å forklare hva som er et perfekt hold, men det er for meg likt uansett rase og bruksområde. Har selv fuglehunder, der ser man ikke ribbein (men hoftekulene stikker litt opp) med mindre de tar et skikkelig magadrag, man kjenner de lett når man drar hånda over sidene på hunden, men det er allikevel et lite lag med polstring over. Ryggraden kjennes godt da, men den dagen den ikke kjennes er de bælfeite. På andre raser stikker ikke ryggraden slik ut og kan heller ikke brukes som en målestokk.

Skrevet

Må medgi at det er sjelden jeg møter virkelig tynne hunder, men jeg har dog ikke truffet noe særlig med jakthunder. Mange ikke-schäferfolk synes at min hund er "tynn", men det er han ikke, han er i perfekt utstillingskondisjon, og det er endel folk som er så vant til tykke hunder at alle hunder som er i normalt hold eller slanke er tynne.

Hadde jeg møtt en sykelig tynn hund som var ekkel å ta på, og eieren sa at den var feit, så hadde jeg nok vurdert å melde fra ja. Å være sykelig tynn er ikke bra! På lik linje med sykelig overvektig!

Skrevet

Det er jo litt sånn uansett rase/art/bruk; individer i litt godt hold er sjelden i omtimal kondisjon, sånn i forhold til utholdenhet. Men kroppen må ha såpass at den tåler å brukes, da :P

Jeg ser heller ikke FOR tynne hunder ofte. Nesten aldri, faktisk. Om så er det gjerne i forbindelse med laktasjon. Folk som er vandt med "feite" raser, derimot, blir jo gjerne over seg av å skimte et ribbein. For en stund siden ble det lagt ut et bilde av en slank, veltrent hund på et molosserforum. Det var ikke måte på hvor underernært og mishandlet den var. På et forum for støvere eller fuglehunder, ville den nok ikke skilt seg ut som tynn, i hvertfall :P

  • Like 6
Skrevet

Etter min mening er fettprosent fettprosent :-P hvertfall i mange tilfeller... Jeg får feks høre at dalmatineren ikke skal være så tynn, det ekke en setter heller liksom. Vell? Hvorfor er det mer ok, riktig og sunt for en dalmatiner å være feit enn en setter?? Hvorfor skal mange settere være beinrangel?? 

Jeg vet hva jeg synes er bra vekt og fint :-) Det er hverken feit eller tynn. Man skal kjenne ribbenalett uten å lete når man klapper hunden, gjerne skimte ribbein når hunden er i bevegelse. Stikker hoftekuler betydelig opp kombinert med utstikkende ribbein så er hunden for tynn, unntaket er kanskje mynder. Jeg møter ikke mange radmagre settere, men noen få har jeg møtt :-) jeg liker slanke og veltrente hunder! Derimot møter jeg ofte feite, tjukke, utrente hunder... Labradorer med såkalt "masse", dalmatinere med ekstra fett på kroppen fordi de trossalt ikke er fuglhunder... Jeg føler overvekt er et større problem 

  • Like 7
Skrevet

Enig med @Shlush i at overvekt virker som et større problem. 

Jeg føler ikke jeg ser så mange magre jakthunder faktisk, heller at er litt runde eller faktisk feite. Utenom fuglehunder, der ser jeg oftere magre og faktisk for tynne hunder. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg har truffet noen for tynne jakthunder. Altså her snakker vi ikke litt tynne med synlige ribber, men avmagrede på grensen til hva som er forsvarlig. De har ikke mye å gå på for å si det slik. Men nå vil jeg påstå at jeg treffer på langt flere jakthunder enn gjennomsnittet, og de aller aller fleste er i normalt og sunt hold. ...og så er det også noen som har litt mer enn de burde... :P

Skrevet

Jeg har hatt for tynne hunder. 2 stk, den ene spiste bare et par ganger i uka, den andre fikk nesten to kilo mat i døgnet og var allikevel bare skinn og bein. Jeg fatter ikke at noen vil ha bikkjene sine i sånt hold frivillig. 

Skrevet

De fleste fuglefolk jeg kjenner syns faktisk det er ett problem selv. En fuglis på fjellet skal være en maraton løper, man ser skjeldent en maraton løper med mange kg for mye for da blir det tungt å løpe. 

Men de jeg kjenner forer alltid litt opp før jakten for de vet at de kommer til å slite med å få hunden til å holde vekten. Faktisk er dårlig matlyst, slik jeg forstår det, ett velkjent problem under jaktsesongen. 

Skrevet

Jeg har sjæl en pointer som ser ut som en anoretiker, men ho spiser 1kg med mat og det ho vil ha. Kan få ho litt feitere om jeg holder ho inne i flere dager, men så fort ho slippes løs i skæven... :P men ho har mye fine muskler, så tar det ikke så hardt :P

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...