Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor tynn jakthund?


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Jeg jobber i dyrebutikk og en gang i blant kommer det innom jakthunder (som brukes til jakt)  som jeg mener er veldig tynne. Hvis jeg sier det litt forsiktig så får jeg fort høre at de skal være så tynne, og innimellom at hunden faktisk er litt tykk.  Virker som om eierne er livredde for hunden skal bli for tykk (som i andres øyne vil si slank). Noen har vært så tynne at jeg har vurdert å melde i fra..  

Jeg vet det at under jakta blir noen sykt tynne, og det er nå så. Men hadde en innom idag hvor fruen i huset mente at hunden hadde lagt på seg siden det ikke var jakt nå, og hunden var så tynn at jeg synes den var ekkel å ta på.  Det virker for meg som om noen jegere mener at de skal være sjukt tynne.  

Så dere som driver med jakt, og kan jakthunder: hvor tynn er for tynn?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at en hund ikke er sykelig tynn så lenge den har muskler. Jeg og familien sliter skikkelig med å få fete jakthunder... Og man kan fint se ribbein altså, man skal hvertfall kunne skimte de :) Noen fuglehundraser har jo gjerne ekstra markerte bein, som ikke er uvanlig at det stikker frem selvom hunden faktisk er litt rund :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke hyggelig når man kan telle alle bein i kroppen på avstand :/ Vanskelig å forklare hva som er et perfekt hold, men det er for meg likt uansett rase og bruksområde. Har selv fuglehunder, der ser man ikke ribbein (men hoftekulene stikker litt opp) med mindre de tar et skikkelig magadrag, man kjenner de lett når man drar hånda over sidene på hunden, men det er allikevel et lite lag med polstring over. Ryggraden kjennes godt da, men den dagen den ikke kjennes er de bælfeite. På andre raser stikker ikke ryggraden slik ut og kan heller ikke brukes som en målestokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må medgi at det er sjelden jeg møter virkelig tynne hunder, men jeg har dog ikke truffet noe særlig med jakthunder. Mange ikke-schäferfolk synes at min hund er "tynn", men det er han ikke, han er i perfekt utstillingskondisjon, og det er endel folk som er så vant til tykke hunder at alle hunder som er i normalt hold eller slanke er tynne.

Hadde jeg møtt en sykelig tynn hund som var ekkel å ta på, og eieren sa at den var feit, så hadde jeg nok vurdert å melde fra ja. Å være sykelig tynn er ikke bra! På lik linje med sykelig overvektig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo litt sånn uansett rase/art/bruk; individer i litt godt hold er sjelden i omtimal kondisjon, sånn i forhold til utholdenhet. Men kroppen må ha såpass at den tåler å brukes, da :P

Jeg ser heller ikke FOR tynne hunder ofte. Nesten aldri, faktisk. Om så er det gjerne i forbindelse med laktasjon. Folk som er vandt med "feite" raser, derimot, blir jo gjerne over seg av å skimte et ribbein. For en stund siden ble det lagt ut et bilde av en slank, veltrent hund på et molosserforum. Det var ikke måte på hvor underernært og mishandlet den var. På et forum for støvere eller fuglehunder, ville den nok ikke skilt seg ut som tynn, i hvertfall :P

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min mening er fettprosent fettprosent :-P hvertfall i mange tilfeller... Jeg får feks høre at dalmatineren ikke skal være så tynn, det ekke en setter heller liksom. Vell? Hvorfor er det mer ok, riktig og sunt for en dalmatiner å være feit enn en setter?? Hvorfor skal mange settere være beinrangel?? 

Jeg vet hva jeg synes er bra vekt og fint :-) Det er hverken feit eller tynn. Man skal kjenne ribbenalett uten å lete når man klapper hunden, gjerne skimte ribbein når hunden er i bevegelse. Stikker hoftekuler betydelig opp kombinert med utstikkende ribbein så er hunden for tynn, unntaket er kanskje mynder. Jeg møter ikke mange radmagre settere, men noen få har jeg møtt :-) jeg liker slanke og veltrente hunder! Derimot møter jeg ofte feite, tjukke, utrente hunder... Labradorer med såkalt "masse", dalmatinere med ekstra fett på kroppen fordi de trossalt ikke er fuglhunder... Jeg føler overvekt er et større problem 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har truffet noen for tynne jakthunder. Altså her snakker vi ikke litt tynne med synlige ribber, men avmagrede på grensen til hva som er forsvarlig. De har ikke mye å gå på for å si det slik. Men nå vil jeg påstå at jeg treffer på langt flere jakthunder enn gjennomsnittet, og de aller aller fleste er i normalt og sunt hold. ...og så er det også noen som har litt mer enn de burde... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt for tynne hunder. 2 stk, den ene spiste bare et par ganger i uka, den andre fikk nesten to kilo mat i døgnet og var allikevel bare skinn og bein. Jeg fatter ikke at noen vil ha bikkjene sine i sånt hold frivillig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste fuglefolk jeg kjenner syns faktisk det er ett problem selv. En fuglis på fjellet skal være en maraton løper, man ser skjeldent en maraton løper med mange kg for mye for da blir det tungt å løpe. 

Men de jeg kjenner forer alltid litt opp før jakten for de vet at de kommer til å slite med å få hunden til å holde vekten. Faktisk er dårlig matlyst, slik jeg forstår det, ett velkjent problem under jaktsesongen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sjæl en pointer som ser ut som en anoretiker, men ho spiser 1kg med mat og det ho vil ha. Kan få ho litt feitere om jeg holder ho inne i flere dager, men så fort ho slippes løs i skæven... :P men ho har mye fine muskler, så tar det ikke så hardt :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...