Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd ved flytting?


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

Kom over en påstand om at det er helt normalt at valper blir redde når de flytter til nye hjem. Det er ikke slik jeg har opplevd noen av mine, og heller ikke hva mine kjøpere har sagt når det gjelder den første tiden etter de har forlatt oss. 

Litt usikre har noen vært, litt forsiktige og roligere enn normalt helt i starten. Kanskje litt dempet matlyst. Men redd? Nei, det har jeg ikke opplevd. 

Er det bare mine som er langt over snittet tøffe til å takle forandringer som 8-10 uker gamle? Det håper jeg virkelig ikke...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kan ikke si jeg har merket så mye til redsel når jeg har hentet valp. Tenke tenke. Nysgjerrige  tja litt redusert matlyst som fort tar seg opp igjen, egen meninger som med den siste, HAr dem bitt redd så har det vært noe uventet men dem har gått på etter to sekunder for å fine ut av hva det var som dem ble redd for. Altså normalt friske hunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ingen her som har vært litt usikre en gang. De har tatt alt som den største selvfølge. Eneste unntaket er han som var 3 mnd gammel og hadde vokst opp i en hundegård langt inni skogen og aldri hadde sett annet enn skog, folk og hunder, da jeg henta han. Han var redd første kvelden og litt forsiktig dagen etter også. Etter det gikk det helt fint for han og. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Snøfrost skrev:

Kom over en påstand om at det er helt normalt at valper blir redde når de flytter til nye hjem. Det er ikke slik jeg har opplevd noen av mine, og heller ikke hva mine kjøpere har sagt når det gjelder den første tiden etter de har forlatt oss. 

Litt usikre har noen vært, litt forsiktige og roligere enn normalt helt i starten. Kanskje litt dempet matlyst. Men redd? Nei, det har jeg ikke opplevd. 

Er det bare mine som er langt over snittet tøffe til å takle forandringer som 8-10 uker gamle? Det håper jeg virkelig ikke...

Første min fikk seg et sjokk når hun flyttet virket det som, hun var ikke redd alt altså, fin og rolig inne, trygg på meg, men verden utenfor var skummel. Misstenker at hun kanskje ikke har fått så mye preging og sosialisering som oppdretter ga uttrykk for basert på ting jeg har lært i ettertid også, ikke bare reaksjonen der og da. Hun kom seg fint da og ble verdens stødigste hund på alt. 

Nr to tok alt med knusende ro. (han vet jeg også var godt sosialisert og preget)

Nr tre fikk mildt sagt sjokk når vi kom å tok henne med oss (vims), men det er en helt annen rase og hun var nesten 4 mnd og sterkt knyttet til oppdretter. Det er jo vanskelig og si, men jeg er ganske sikker på at hun hadde hatt mye lettere for det om hun skulle byttet hjem ved 8 uker, samtidig som hun skiltes fra mor og resten av valpene. Og jeg vet at hun ikke har fått stort av sosialisering eller miljøtrening og det har nok heller ikke hjulpet noe. (Han har hatt 3 kull, inkl vims sitt siden jeg begynte å følge han og det yngste kullet er vell nå 8 mnd og det er flere fra alle kull som  har vært eller ligger ute for omplassering av samme årsak, usikker på fremmede..) Det er kjente, gode linjer, foreldrene er sosiale og de 3 kullene er fra forskjellige linjer, så jeg tror nok det er en del som må skyldes på oppdretter her. Hvordan vims ender opp til slutt gjenstår jo å se. 

Ellers har jeg jo kjent en del andre med valp også og mitt inntrykk er heller ikke at det bruker å være veldig problematisk(eller traumatisk) for valpene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine har reagert særlig på flytting. Sistemann som kom fra Ungarn 4 mnd gammel, løp inn med største selvfølge, bøllet litt med de voksne før han prøvde å klatre opp på alt av benker og bord. Tidligere valper (8 uker) har gjerne vert litt rolige første dagen, må liksom sjekke litt rundt og bli kjent før de blir husvarme. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker ikke som om det er så veldig normalt om man ser kommentarene her i alle fall :)

Ingen av mine var redde ved flytting. 

Shibaen ble levert som ti uker gammel valp og han syntes alt var kult. 

Ungareren var 12 uker da jeg hentet han. Eneste han var redd for var busser, men det var ikke så overraskende etter å ha gått fra å bo midt ute i skogen til midt i en by med to millioner innbyggere. Det gikk over etter en dag eller to, utenom det var han ikke redd for noe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker det kommer litt an på konteksten og hva de har lagt i "redd". Det er nok ikke uvanlig at en hund kan være litt mer usikker og urolig på et helt nytt sted. Men jeg er enig i at redd er et helt for sterkt uttrykk. Ingen av mine har reagert nevneverdig på flytting hverken over kortere eler lengre tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snøfrost skrev:

Kom over en påstand om at det er helt normalt at valper blir redde når de flytter til nye hjem. Det er ikke slik jeg har opplevd noen av mine, og heller ikke hva mine kjøpere har sagt når det gjelder den første tiden etter de har forlatt oss. 

Litt usikre har noen vært, litt forsiktige og roligere enn normalt helt i starten. Kanskje litt dempet matlyst. Men redd? Nei, det har jeg ikke opplevd. 

Er det bare mine som er langt over snittet tøffe til å takle forandringer som 8-10 uker gamle? Det håper jeg virkelig ikke...

Nei, det er ikke normalt... Men sikkert en kjekk bortforklaring om man produserer nepeskrell :P

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine valper har vært redde for flyttinga. Retrieveren var en usikker sjel hele livet, men flyttinga i seg selv var ikke noe problem. Malamutene var ikke usikre i det hele tatt. De var veldig trygge på alt nytt de ble introdusert for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Jeg tenker det kommer litt an på konteksten og hva de har lagt i "redd". Det er nok ikke uvanlig at en hund kan være litt mer usikker og urolig på et helt nytt sted. Men jeg er enig i at redd er et helt for sterkt uttrykk. Ingen av mine har reagert nevneverdig på flytting hverken over kortere eler lengre tid.

Jeg tenkte også det. Men når vedkommende presterer å insistere på at alle valper er redde og kommer med eksempel på en som virker langt over det jeg har erfart av nervøsitet og redsel rundt flytting så tror jeg personen i det minste mener dette er helt normalt.  

 

57 minutter siden, Pixie skrev:

Har sett noen steder at valpene har en "frykt"-periode ved 8-ukers alder og at det egentlig ikke er beste tiden å bytte hjem på, kanskje de kan ha lest det samme og misforstått?

Vedkommende sier at H*n har stor erfaring med hund og at ting er selvopplevd,  dessverre. 

Ord som livredd, pistre og skjelve som et aspeløv ble nevt.

Til resten :

Puh, jammen godt og høre at mine ikke er utskuddene her :lol: 

Jeg trodde jo ikke det, men i og med at jeg kun har hatt en rase så kunne det jo være mer vanlig enn min oppfatning av saken...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det kommer mye an på hva valpen har blitt sosialisert med og hva den er vant til pluss individet også. Den vi kjørte opp til svigerfar forrige helg var ganske redd alt. Men vi fant ut at de ikke har blitt sosialisert noe som helst. Kun stått i en sauinngjerding på låven hvor mannen har gått inn med mat ett par ganger til dagen. Så da tenker jeg at for stakkars lille valpen er det helt naturlig å være redd. Så kommer det nok og litt an på rase. De som er mer selvstendige vil nok ikke bli redde så fort som de som er nervøse og usikkre av natur.

 

Edit: men normalt? Neppe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg aldri opplevd. Mozza var litt forsiktig den første tiden,  men ikke redd. Hun var 2 år og hadde aldri vært uten moren sin og bodde i et lite hus i skogen hos oppdretter. Så flyttet hun til Drammen sentrum :P

Ellers har ingen av hundene mine brydd seg . Toddy skjønte visst ingenting av trapper når han kom til lillesøster,  men det gikk fort over. 

Ingen av valpene har hatt noe som helst tegn til frykt, selv ikke skrot-Tolleren. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overhodet ikke tegn til noe slags redsel her, frøkna oppførte seg om om hun eide hele verden fra dag én. Terroriserte kattene gjorde hun og ;) Men jeg hadde jo også hørt om denne fryktperioden rundt 8 uker og at det var uheldig for valper å flytte da, så hun var vel nærmere 9 uker da jeg henta henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Nå har jeg bare hatt èn valp på 8 uker. Han veide 900 gram, jeg var nervøs da han ble introdusert for pus som var en kjempe i forhold, men han synes det var ok. Jeg husker han satt på badet og peip når jeg sto i dusjen like ved, da. Litt forsiktig var han, men ikke mer enn jeg synes var naturlig rett etter å ha reist fra mot og søsken til ny eier på fremmed sted.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å nei du, her har begge vært nærmest irriterende varme i trøya fra første stund. :D Men en shibavalp jeg kjenner var skikkelig betutta de to første dagene i nytt hjem. Han ville heller ligge under skohylla enn å henge med menneskene sine, men verken skalv eller pistra. Han virka bare veldig trist. Jeg trøsta eier med at de måtte nyte ro og fred mens de kunne, og det tok et par dager, så var han en sedvanlig aktiv og spinnvill husets herre. :) Jeg kjenner overhodet ikke igjen at valper, uavhengig av rase, er redde som standard når de flytter fra valpemor og søsken. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel en grunn til at 8 uker har vært og fortsatt er anbefalt leveringsalder på valper. Det er da de faktisk er minst  berørt av et slikt miljøskifte - OM de er litt sarte av seg. Normalt utrusta valper takler jo et slikt miljøskifte uten problemer. 

Alle mine valper, selv den skikkelige skrapvalpen jeg fikk som første briard, har taklet å flytte hjem til meg helt uten problemer, men Willy var kanskje den som tok det på strakest arm liksom.. han bare vandret inn døra og visste at dette er mitt domene :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neh, kan ikke huske noe redsel hos Rocky, nå er han jo generelt veldig stødig da. Var dog kanskje noe fortumla over miljøforandringen, men det opplevde jeg mer som nysgjerrig og utforskende. Samt sitte litt i ro her og der og ta innover seg alt nytt innimellom. :P Og kanten ned fra terassen var skummel første uka ca, var litt høyt for en liten valp med 1 trinn. :lol: 
Kanskje ikke så rart når jeg regner med det eneste han har sett sine første 7 uker er mor, oppdretter, søsken og innsiden av hundegarden/valperommet og en tur hos dyrelegen for vetattest. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han må ha hatt veldig uflaks med valpene han har kjent, han fyren, @Snøfrost, for selv nepeskrellet mitt syns det var helt greit å flytte hjemme i fra ;) 

Så nei, jeg kan ikke si at jeg har sett noe redsel hos valper jeg har henta. Det har vært 1 jeg passet fordi han trengte miljøtrening som var engstelig de første dagene, men den var unntaket, ikke regelen. 

Jeg har ei frøken her nå på rundt 10 uker, hun har vært her halvannen uke, jeg har ikke sett henne redd enda. Hun er puddel da, de pudlene jeg kjenner er ikke redde de :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Han må ha hatt veldig uflaks med valpene han har kjent, han fyren, @Snøfrost, for selv nepeskrellet mitt syns det var helt greit å flytte hjemme i fra ;) 

Så nei, jeg kan ikke si at jeg har sett noe redsel hos valper jeg har henta. Det har vært 1 jeg passet fordi han trengte miljøtrening som var engstelig de første dagene, men den var unntaket, ikke regelen. 

Jeg har ei frøken her nå på rundt 10 uker, hun har vært her halvannen uke, jeg har ikke sett henne redd enda. Hun er puddel da, de pudlene jeg kjenner er ikke redde de :P 

Godt å høre!

Og veldig fint at jeg ikke var helt bak mål når jeg fortalte vedkommende at redsel ikke er normalt, kun litt usikkerhet og dempet matlyst hvis noe.


Ikke at det hjalp noe da, for det var selvsagt jeg som var på bærtur (vedkommende er anonym på et annet forum så aner ikke hvem dette egentlig er). Men greit nok det, vedkommende kan få ha de pistrende, livredde valpene - jeg vil ikke ha de :P

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Snøfrost skrev:

Kom over en påstand om at det er helt normalt at valper blir redde når de flytter til nye hjem. Det er ikke slik jeg har opplevd noen av mine, og heller ikke hva mine kjøpere har sagt når det gjelder den første tiden etter de har forlatt oss. 

Litt usikre har noen vært, litt forsiktige og roligere enn normalt helt i starten. Kanskje litt dempet matlyst. Men redd? Nei, det har jeg ikke opplevd. 

Er det bare mine som er langt over snittet tøffe til å takle forandringer som 8-10 uker gamle? Det håper jeg virkelig ikke...

Har aldri hatt noe problem med valper, selvfølgelig er det jo "skummelt", men i mine øyne kanskje mest spennende å komme i ett nytt hjem :) Mange nye lukter, overflod av leker, nye mennesker og ingen søsken :P 

 

men aldri hatt noe valp som viser at den er redd liksom.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 24. februar 2016 at 1:11 PM, Pringlen skrev:

Nei, det er ikke normalt... Men sikkert en kjekk bortforklaring om man produserer nepeskrell :P

Var min første tanke og :teehe: 

 

Tror Thorvald brukte ca en halvtime med å rusle litt rolig rundt, var litt dempet og peip litt, før han ble husvarm. Var ikke redd for noe hjemme eller i nærmiljøet senere heller, og hadde aldri noe utpreget spøkelsesperiode heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...