Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skulle IKKE ha hund i senga. Da Nemi var 1 år gammel så fikk hun et skikkelig potekutt og jeg syntes så synd på babyen min at hun fikk komme opp i sengen, og siden har hun blitt der. :aww:

Skrevet

Hund i sofaen i stua oppe. Det skulle jeg IKKE ha siden han får lov å ligge i sofaen i kjellerstua når vi sitter der. Han skiller fint mellom de to sofaene. Men siden han holder på med et j"¤#&"( gnag når vi sitter i stua oppe, foreslo gubben at vi kunne la han komme i sofaen. Han så jo at katta satt der med oss og var kanskje sjalu. Så om han fikk komme opp ville han nok roe seg. Strakk meg til at han kunne få ligge på en fast plass der, men det blei bare tøys. Så nå har jeg en hund som sitter ved siden av meg i sofaen å gnager istedenfor:hmm:.

Må nok ta meg selv i nakken å hive dyret ned å begynne å jobbe med og roe seg ned istedenfor. Vet bare ikke helt hvor jeg skal begynne. Har allerede prøvd å binde ham sammen med oss og det hjelper litt noen ganger.

Det rare er at etter kl 23.00, så slås av-knappen på og da er det total avslapning. Så vi får begynne å sette oss i sofaen etter kl 23. om kvelden:D

 

Skrevet

Troor egentlig ikke at jeg hadde så mange prinsipper i forkant, så usikker faktisk :teehe: Jo, skulle jo selvsagt ikke ha hund i seng eller sofa da. 4-5 måneder gammel og husrein hadde han fri tilgang på begge. Men, hvis vi har en hund til en gang så skal jeg holde det samme da, altså, ingen seng/sofa til hunden er husrein, så får vi se :lol: 

Skrevet

Dekken! Man kler da ikke på hunder, de har jo pels. Fnys og forakt i mange år. Helt til middelhavshunden ble forkjøla i en lang kuldperiode. På med dekken og vips frisk hund. Siden har jeg kledd på alle hundene når det er svinkaldt, eller de er syke, eller det er møkkavær :) Tinka med juksepels kles selvfølgelig på før tollere med masse pels, men prinsippet er det samme. Hundene skal ha det komfortabelt :) (vi har ikke tollere lenger, altså). 

Skrevet
49 minutter siden, SAGA skrev:

Hund i sofaen i stua oppe. Det skulle jeg IKKE ha siden han får lov å ligge i sofaen i kjellerstua når vi sitter der. Han skiller fint mellom de to sofaene. Men siden han holder på med et j"¤#&"( gnag når vi sitter i stua oppe, foreslo gubben at vi kunne la han komme i sofaen. Han så jo at katta satt der med oss og var kanskje sjalu. Så om han fikk komme opp ville han nok roe seg. Strakk meg til at han kunne få ligge på en fast plass der, men det blei bare tøys. Så nå har jeg en hund som sitter ved siden av meg i sofaen å gnager istedenfor:hmm:.

Må nok ta meg selv i nakken å hive dyret ned å begynne å jobbe med og roe seg ned istedenfor. Vet bare ikke helt hvor jeg skal begynne. Har allerede prøvd å binde ham sammen med oss og det hjelper litt noen ganger.

Det rare er at etter kl 23.00, så slås av-knappen på og da er det total avslapning. Så vi får begynne å sette oss i sofaen etter kl 23. om kvelden:D

 

Skill av en del av stua med kompostgrind og plasser ham der når han maser. Det er lettere å overse når de ikke sitter og glor 10 cm fra ansiktet ditt ;) Det gjør jeg hvis bikkjus står og peser med hodet i fanget mitt og vil at jeg skal finne på noe. Jeg takler ikke masing, så da får han heller stå i gangen og glo på meg gjennom kompostgrinda...

 

Jeg skulle ikke være en sånn som omplassere hunden min, en sånn som ga opp. Det var før jeg hadde mange måneder med søvnløse netter fordi bikkja bjeffa på alskens lyder i tillegg til separasjonsangst. Det ble omplassering, og vi har ikke angret siden. Nå bor hunden sammen med en annen hund, på landet hvor det er færre lyder, hos folk som svarte "det takler vi" på alle problemene jeg lista opp for dem. Han slutta å bjeffe om natta etter to uker, og klarer fint å være hjemme alene sammen med den andre hunden mens de er på jobb og skole. De fikk drømmehunden sin, vi kjøpte oss heller en valp og hunden har det helt topp. Jeg får stadigvekk bilder tilsendt av en hund som koser seg og blir kost med. :) 

  • Like 4
Skrevet

Tja, det var vel ikke akkurat et prinsipp, men nesten... jeg skulle ikke ha labrador. Makan til treige, daffe og kjedelige hunder skulle man lete lenge etter...! Vel, ja, hm, nå kan jeg ikke tenke meg noe bedre :teehe:Men jaktlabrador, da, har ikke blitt heeelt prinsippløs og kjøper meg en utstillingsvariant :P Skal se at jeg har tykklardor om noen år! 

  • Like 3
Skrevet
53 minutter siden, rosinbolle skrev:

Skill av en del av stua med kompostgrind og plasser ham der når han maser. Det er lettere å overse når de ikke sitter og glor 10 cm fra ansiktet ditt ;) Det gjør jeg hvis bikkjus står og peser med hodet i fanget mitt og vil at jeg skal finne på noe. Jeg takler ikke masing, så da får han heller stå i gangen og glo på meg gjennom kompostgrinda...

 

Jeg skulle ikke være en sånn som omplassere hunden min, en sånn som ga opp. Det var før jeg hadde mange måneder med søvnløse netter fordi bikkja bjeffa på alskens lyder i tillegg til separasjonsangst. Det ble omplassering, og vi har ikke angret siden. Nå bor hunden sammen med en annen hund, på landet hvor det er færre lyder, hos folk som svarte "det takler vi" på alle problemene jeg lista opp for dem. Han slutta å bjeffe om natta etter to uker, og klarer fint å være hjemme alene sammen med den andre hunden mens de er på jobb og skole. De fikk drømmehunden sin, vi kjøpte oss heller en valp og hunden har det helt topp. Jeg får stadigvekk bilder tilsendt av en hund som koser seg og blir kost med. :) 

Grinder er det bare å glemme. Gubben hater å fly rundt å måtte forsere grinder i døråpninger etc. Så for å unngå at jeg stresser over tanken på at han irriterer seg, har vi ikke grinder annet enn inn til soverommene.

Setter jeg ham vekk fra oss må vi ha øreklokker og det veit jeg at blir for mye styr for å få med gubben på. Så da ender jeg med å sitte der superstressa med hund som prøver alt av lyder for å få oppmerksomhet og en småsur èn ved siden av meg. Kunne prøvd det en kveld han er bortreist, men det er så sjelden. Og det holder neppe med en kveld uansett.

Så derfor sitter jeg istedenfor å prøver å overse en som sitter bamse å vinker/maser med forlabbene og snøfter på gulvet foran meg hver kveld. Det blir mye "legg deg"!! " og "fliiiink gutt" om kveldene. Men det hjelper ikke 100% før e klokka 23:hmm:. Og hvis jeg ikke binder ham, så blir han sur ( i den forstand en hund kan bli sur ) å går på kjøkkenet å tisser. Så han bindes slik at jeg i det minste slipper å fly opp fra sofaen hvert 5 minutt for å fotfølge ham ut på kjøkkenet. Men avslappende kvelder i sofakroken er sjelden vare her i huset.

 

 

Skrevet

@SAGA hva med å forklare så han forstår at hvis dere jobber riktig og sammen om problemet, så er det kun en periode det er ekstra slitsomt, og så blir det bedre senere? Høres ganske kjipt ut for deg å bli i midten av de to og ikke engang kunne trene på det fordi samboeren din blir sur.

Skrevet

Munnkurv og korreks/tvangsroing. Det var ganske kjipt når jeg innså at jeg ikke kom i mål med kun positiv forsterkning. I dag hadde han fått munnkurv asap, som hadde gjort det hele mye hyggeligere for begge. ? 

Guest Yellow
Skrevet

Tja, husker jeg hadde den oppfatning om at hunder burde få en lengre tur hver dag uansett vær. Det hadde virkelig ikke vært for min hunds beste, ekstremt værsyk, frossen og lavaktiv hund som mye heller tilbringer dagen på sofaen og i armkroken slike dager.

Jeg vil gå mer tur enn min hund ønsker, så litt motsatt her enn det som kanskje er mest vanlig. 

Skrevet

Kom på en til nå... Jeg skulle ALDRI ha sort hannhund, og i hvert fall ikke sånn sort som ble grå etterhvert... Hannhund var jo i utgangspunktet no go, og sort... nei tenke seg til altså.... (kikke bort på den gråsorte hannhunden som ligger i sofaen her).

  • Like 3
Guest Jonna
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Også er den attpåtil sånn broilerkelpie :lol: 

Ikke det heller, og den skulle i alle fall ikke være liten!

Skrevet

Kastrering... nå er jeg fortsatt motstander av kastrering "bare derfor", men det er litt surt å sitte her med to kastrater og argumentere for nettopp det. :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg skulle la den lille hunden klare seg selv og aldri kle på den "bare fordi". 

Nå pakker jeg henne inn hvis jeg er i det miste tvil om at hun kanskje fryser og bærer henne alltid over hindringer som stikkete busker, greiner, barnåler og søle hvis hun spør. Har blitt enda verre etter hun startet å se veldig dårlig. "Å nei, et blad i pelsen? Stakkars, jeg skjønner hvorfor du ikke klarer å gå. Vent så skal mamma hjelpe deg" :icon_cry:

Men det er helt ****** med våt, sur og kald nakenhund når samvittigheten gnager. Alltid beredet på værskifte! 

  • Like 1
Skrevet

Jeg var totalt imot kastrering. Frem til jeg fikk en hund som åpenbart har det 100 ganger bedre som kastrert...

Klær på hunden var også tullete, og det skulle jeg aldri ha. Nå sitter jeg med en langhåret (men tynnpelset) HD-hund som alltid har dekken hvis han skal være passiv ute/i bilen.

Og jeg skulle bare trene positivt. Bare synd at det går utrolig dårlig med han her. Han var et lite mareritt frem til jeg fant frem min strenge side og satt ned foten på drittoppførsel. Han er fortsatt ikke bra, men jeg undrer om han hadde vært bedre om jeg hadde bedt ham drite i fra dag 1.

Skrevet

Emnet spør jo etter prinsipper man gikk tilbake på for hundens beste da, jeg tror ikke en hund hverken led eller fikk det bedre av at man kjøpte en farge man ikke før tenkte av prinsipp at man aldri skulle ha :P .

  • Like 8
Guest *Kat84*
Skrevet

Første prinsippet jeg gikk tilbake på: Skulle aldri i verden ha mops eller andre med flat snute! Mannfolket kom hjem og var helt frelst i mops. Så jeg sa ja vel vitende om at da måtte han gå tilbake på sine prinsipper og "store, sinte, drapsvåpen som rekker over kneet på folk!" 
Nå når mannfolket er ute er mopseforbudet gjeninnført :getlost:

Det andre er det jeg har sagt om å aldri kastrere friske hunder. Aragon blir bare mer og mer stresset i møte med tisper, og tøffer seg mer og mer mot andre hannhunder, så det blir nok forsøkt kjemisk kastrering, og etterhvert faktisk kastrering om det viser seg å ha noen effekt. For hans beste. Ikke godt for ham å gå rundt og stresse og jukke på alt han ser av tisper :( 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...