Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke prinsipper har du måttet gå tilbake på for hundens beste?


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Hund i sofaen i stua oppe. Det skulle jeg IKKE ha siden han får lov å ligge i sofaen i kjellerstua når vi sitter der. Han skiller fint mellom de to sofaene. Men siden han holder på med et j"¤#&"( gnag når vi sitter i stua oppe, foreslo gubben at vi kunne la han komme i sofaen. Han så jo at katta satt der med oss og var kanskje sjalu. Så om han fikk komme opp ville han nok roe seg. Strakk meg til at han kunne få ligge på en fast plass der, men det blei bare tøys. Så nå har jeg en hund som sitter ved siden av meg i sofaen å gnager istedenfor:hmm:.

Må nok ta meg selv i nakken å hive dyret ned å begynne å jobbe med og roe seg ned istedenfor. Vet bare ikke helt hvor jeg skal begynne. Har allerede prøvd å binde ham sammen med oss og det hjelper litt noen ganger.

Det rare er at etter kl 23.00, så slås av-knappen på og da er det total avslapning. Så vi får begynne å sette oss i sofaen etter kl 23. om kvelden:D

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Troor egentlig ikke at jeg hadde så mange prinsipper i forkant, så usikker faktisk :teehe: Jo, skulle jo selvsagt ikke ha hund i seng eller sofa da. 4-5 måneder gammel og husrein hadde han fri tilgang på begge. Men, hvis vi har en hund til en gang så skal jeg holde det samme da, altså, ingen seng/sofa til hunden er husrein, så får vi se :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dekken! Man kler da ikke på hunder, de har jo pels. Fnys og forakt i mange år. Helt til middelhavshunden ble forkjøla i en lang kuldperiode. På med dekken og vips frisk hund. Siden har jeg kledd på alle hundene når det er svinkaldt, eller de er syke, eller det er møkkavær :) Tinka med juksepels kles selvfølgelig på før tollere med masse pels, men prinsippet er det samme. Hundene skal ha det komfortabelt :) (vi har ikke tollere lenger, altså). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, SAGA skrev:

Hund i sofaen i stua oppe. Det skulle jeg IKKE ha siden han får lov å ligge i sofaen i kjellerstua når vi sitter der. Han skiller fint mellom de to sofaene. Men siden han holder på med et j"¤#&"( gnag når vi sitter i stua oppe, foreslo gubben at vi kunne la han komme i sofaen. Han så jo at katta satt der med oss og var kanskje sjalu. Så om han fikk komme opp ville han nok roe seg. Strakk meg til at han kunne få ligge på en fast plass der, men det blei bare tøys. Så nå har jeg en hund som sitter ved siden av meg i sofaen å gnager istedenfor:hmm:.

Må nok ta meg selv i nakken å hive dyret ned å begynne å jobbe med og roe seg ned istedenfor. Vet bare ikke helt hvor jeg skal begynne. Har allerede prøvd å binde ham sammen med oss og det hjelper litt noen ganger.

Det rare er at etter kl 23.00, så slås av-knappen på og da er det total avslapning. Så vi får begynne å sette oss i sofaen etter kl 23. om kvelden:D

 

Skill av en del av stua med kompostgrind og plasser ham der når han maser. Det er lettere å overse når de ikke sitter og glor 10 cm fra ansiktet ditt ;) Det gjør jeg hvis bikkjus står og peser med hodet i fanget mitt og vil at jeg skal finne på noe. Jeg takler ikke masing, så da får han heller stå i gangen og glo på meg gjennom kompostgrinda...

 

Jeg skulle ikke være en sånn som omplassere hunden min, en sånn som ga opp. Det var før jeg hadde mange måneder med søvnløse netter fordi bikkja bjeffa på alskens lyder i tillegg til separasjonsangst. Det ble omplassering, og vi har ikke angret siden. Nå bor hunden sammen med en annen hund, på landet hvor det er færre lyder, hos folk som svarte "det takler vi" på alle problemene jeg lista opp for dem. Han slutta å bjeffe om natta etter to uker, og klarer fint å være hjemme alene sammen med den andre hunden mens de er på jobb og skole. De fikk drømmehunden sin, vi kjøpte oss heller en valp og hunden har det helt topp. Jeg får stadigvekk bilder tilsendt av en hund som koser seg og blir kost med. :) 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det var vel ikke akkurat et prinsipp, men nesten... jeg skulle ikke ha labrador. Makan til treige, daffe og kjedelige hunder skulle man lete lenge etter...! Vel, ja, hm, nå kan jeg ikke tenke meg noe bedre :teehe:Men jaktlabrador, da, har ikke blitt heeelt prinsippløs og kjøper meg en utstillingsvariant :P Skal se at jeg har tykklardor om noen år! 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, rosinbolle skrev:

Skill av en del av stua med kompostgrind og plasser ham der når han maser. Det er lettere å overse når de ikke sitter og glor 10 cm fra ansiktet ditt ;) Det gjør jeg hvis bikkjus står og peser med hodet i fanget mitt og vil at jeg skal finne på noe. Jeg takler ikke masing, så da får han heller stå i gangen og glo på meg gjennom kompostgrinda...

 

Jeg skulle ikke være en sånn som omplassere hunden min, en sånn som ga opp. Det var før jeg hadde mange måneder med søvnløse netter fordi bikkja bjeffa på alskens lyder i tillegg til separasjonsangst. Det ble omplassering, og vi har ikke angret siden. Nå bor hunden sammen med en annen hund, på landet hvor det er færre lyder, hos folk som svarte "det takler vi" på alle problemene jeg lista opp for dem. Han slutta å bjeffe om natta etter to uker, og klarer fint å være hjemme alene sammen med den andre hunden mens de er på jobb og skole. De fikk drømmehunden sin, vi kjøpte oss heller en valp og hunden har det helt topp. Jeg får stadigvekk bilder tilsendt av en hund som koser seg og blir kost med. :) 

Grinder er det bare å glemme. Gubben hater å fly rundt å måtte forsere grinder i døråpninger etc. Så for å unngå at jeg stresser over tanken på at han irriterer seg, har vi ikke grinder annet enn inn til soverommene.

Setter jeg ham vekk fra oss må vi ha øreklokker og det veit jeg at blir for mye styr for å få med gubben på. Så da ender jeg med å sitte der superstressa med hund som prøver alt av lyder for å få oppmerksomhet og en småsur èn ved siden av meg. Kunne prøvd det en kveld han er bortreist, men det er så sjelden. Og det holder neppe med en kveld uansett.

Så derfor sitter jeg istedenfor å prøver å overse en som sitter bamse å vinker/maser med forlabbene og snøfter på gulvet foran meg hver kveld. Det blir mye "legg deg"!! " og "fliiiink gutt" om kveldene. Men det hjelper ikke 100% før e klokka 23:hmm:. Og hvis jeg ikke binder ham, så blir han sur ( i den forstand en hund kan bli sur ) å går på kjøkkenet å tisser. Så han bindes slik at jeg i det minste slipper å fly opp fra sofaen hvert 5 minutt for å fotfølge ham ut på kjøkkenet. Men avslappende kvelder i sofakroken er sjelden vare her i huset.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SAGA hva med å forklare så han forstår at hvis dere jobber riktig og sammen om problemet, så er det kun en periode det er ekstra slitsomt, og så blir det bedre senere? Høres ganske kjipt ut for deg å bli i midten av de to og ikke engang kunne trene på det fordi samboeren din blir sur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Munnkurv og korreks/tvangsroing. Det var ganske kjipt når jeg innså at jeg ikke kom i mål med kun positiv forsterkning. I dag hadde han fått munnkurv asap, som hadde gjort det hele mye hyggeligere for begge. ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Tja, husker jeg hadde den oppfatning om at hunder burde få en lengre tur hver dag uansett vær. Det hadde virkelig ikke vært for min hunds beste, ekstremt værsyk, frossen og lavaktiv hund som mye heller tilbringer dagen på sofaen og i armkroken slike dager.

Jeg vil gå mer tur enn min hund ønsker, så litt motsatt her enn det som kanskje er mest vanlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en til nå... Jeg skulle ALDRI ha sort hannhund, og i hvert fall ikke sånn sort som ble grå etterhvert... Hannhund var jo i utgangspunktet no go, og sort... nei tenke seg til altså.... (kikke bort på den gråsorte hannhunden som ligger i sofaen her).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle la den lille hunden klare seg selv og aldri kle på den "bare fordi". 

Nå pakker jeg henne inn hvis jeg er i det miste tvil om at hun kanskje fryser og bærer henne alltid over hindringer som stikkete busker, greiner, barnåler og søle hvis hun spør. Har blitt enda verre etter hun startet å se veldig dårlig. "Å nei, et blad i pelsen? Stakkars, jeg skjønner hvorfor du ikke klarer å gå. Vent så skal mamma hjelpe deg" :icon_cry:

Men det er helt ****** med våt, sur og kald nakenhund når samvittigheten gnager. Alltid beredet på værskifte! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var totalt imot kastrering. Frem til jeg fikk en hund som åpenbart har det 100 ganger bedre som kastrert...

Klær på hunden var også tullete, og det skulle jeg aldri ha. Nå sitter jeg med en langhåret (men tynnpelset) HD-hund som alltid har dekken hvis han skal være passiv ute/i bilen.

Og jeg skulle bare trene positivt. Bare synd at det går utrolig dårlig med han her. Han var et lite mareritt frem til jeg fant frem min strenge side og satt ned foten på drittoppførsel. Han er fortsatt ikke bra, men jeg undrer om han hadde vært bedre om jeg hadde bedt ham drite i fra dag 1.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emnet spør jo etter prinsipper man gikk tilbake på for hundens beste da, jeg tror ikke en hund hverken led eller fikk det bedre av at man kjøpte en farge man ikke før tenkte av prinsipp at man aldri skulle ha :P .

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Første prinsippet jeg gikk tilbake på: Skulle aldri i verden ha mops eller andre med flat snute! Mannfolket kom hjem og var helt frelst i mops. Så jeg sa ja vel vitende om at da måtte han gå tilbake på sine prinsipper og "store, sinte, drapsvåpen som rekker over kneet på folk!" 
Nå når mannfolket er ute er mopseforbudet gjeninnført :getlost:

Det andre er det jeg har sagt om å aldri kastrere friske hunder. Aragon blir bare mer og mer stresset i møte med tisper, og tøffer seg mer og mer mot andre hannhunder, så det blir nok forsøkt kjemisk kastrering, og etterhvert faktisk kastrering om det viser seg å ha noen effekt. For hans beste. Ikke godt for ham å gå rundt og stresse og jukke på alt han ser av tisper :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...