Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du aldri så for deg skulle skje - ulykker, skader, rariteter


Recommended Posts

Skrevet

Noen ganger kommer hunder opp i veldig rare situasjoner, lurte på om det er noen fler av dere som har hørt om veldig merkelige ting som har skjedd med en hund eller opplevd selv? :P @Kristina ?

For noen uker skulle en bekjent kikke på noe baki bilen min, jeg hadde akkurat tatt Mirai inn i buret men ikke lukket det igjen, så den andre hunden hoppet inn i buret. Eieren skulle ta henne ut igjen, og fikk henne til å rygge. Men da tråkket hun utenfor kanten på bilen, og ramlet bakover. På veie ned klarte det venstre bakbeinet å skli ned mellom hengerfestet og der man plugger i stikkontakten til hengerfestet, mens resten av hunden ramlet nedover på høyre side. Det resulterte i at beinet satt skikkelig i spenn, og vridd over hengerfestet mitt! Hun skreik og hadde heldigvis på seg dekken så vi fikk løftet henne rett opp og beinet kom løs. Det gikk bra, hun hylte litt men gikk på det med en gang og fikk ikke skade.
Hadde aldri trodd jeg skulle se en hund sette seg fast i hengerfestet mitt!
Liten illustrasjon:
beinetfast.jpg.79b6a2c3c1d80c434de9799b1

Har også hørt om en valp som satt hodet fast i en potetgullpose og ble kvalt (var det her på forumet mon tro? Forferdelig hvertfall!), og en whippet (??) som ble puttet på et tomt rom mens eieren skulle bort, hunden var skadet så den skulle ligge der inne i ro. Da de kom tilbake hadde den skadet seg hardt i låret, revet av en muskel eller noe, fordi den hadde hoppet opp og hengt seg fast i dørhåndtaket med låret.

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

*ler* Passet en drektig bc tispe. Hun fant ut at det var en god plan å gå på ett garasjetak, men det synes ikke jeg så jeg ropte på henne. Hun tok innkallingen svært alvorlig og hoppet rett ut fra

For noen historier! Brimi, min første aussie, var litt av en klovn og jeg kunne nok ha skrevet bok om ham. F.eks da han så mannen min på plenen, utenfor soveromsvinduet. Brimi tok sats og hoppet

Pan satt fast kjeven i buret sitt som valp. Heldigvis var jeg i rommet ved siden av.  Han måtte holdes i ro pga det vi trodde var ekstreme voksesmerter.   Etter det har jeg blitt skeptisk til bur

Posted Images

Skrevet

Toddy satte jo hodet sitt fast i en steinrøys.  Jeg så faktisk ikke den komme. 

Helt absurd, og faktisk ganske skremmende.  Heldigvis fikk vi han løs med litt hjelp og han var uskadet :wub:

20151011_105359.jpg

 

  • Like 1
Skrevet

Apropos sitte fast, aussien satt seg fast bak vedovnen til faren min da hun var valp. Ovnen stod sånn at det gikk fint an å gå inn på baksiden av den, og så var det et 90 grader hjørne langs med veggen. Hun klarte å komme seg inn og forbi hjørnet, men da kom hun ikke lengre frem, og hun klarte ikke å rygge tilbake. Vi kom ikke bort til henne med hendene heller :P Husker ikke hvordan hun kom ut, men jeg var ganske panisk en stund!

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt en hund som har løpt på og spiddet seg på et rundballspyd.. En annen som satt fast ei tå i kjettingen på halvstrupen til en annen hund.. 

Og sikkert mye mer :P 

Skrevet

Hottie satte fast hele bakpoten i trappa vår. Fatter og begriper ikke hvordan hun fikk det til. Ikke tåa eller kloa, neida, tredd hele poten nedi et hull i trappa. Kl 2 om natta. Hottie hylte panisk, jeg prøvde å dra henne løs, men hadde ikke sjans i havet, Bonden hadde lagt seg (og sovna) men jeg hadde heldigvis telefonen med meg og fikk ringt han og ropte inn i telefonen at han måtte komme ned NÅ! Jeg så for meg brudd og avsletne sener, dype kutt og det som var. Bonden kommer ned i bare boxern, glemte vel å si at det var 23 minus ute? Trøtt og fæl, gjennom hylinga til Hottie fikk jeg forklart hvor hun satt fast og vi fikk dratt henne rett opp og løs. Noen små kutt og hovne tær  på henne og noen tannmerker på meg i en ukes tid var resultatet. Fytti så ekkelt. 

 

Skrevet
Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Jade har falt slik at hun satt fast labben, og knakk fire bein inni labben rett av.

Ellers har hun løpt rett på en grein, og skadet øyet.

Jeg hadde den historien, og alle komplikasjonene, surrende rundt i hodet de minuttene Hottie satt fast. *grøss* 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Jeg hadde den historien, og alle komplikasjonene, surrende rundt i hodet de minuttene Hottie satt fast. *grøss* 

 

Huff ja, det skjønner jeg godt! Bra det gikk fint med Hottie :)

Kom på en ting til. Mocca satt seg fast med hodet i en av bærereimene til buret på nattestid. Så hadde hun klart å virre seg så fast at hun satt bom fast. Endte med å måtte klippe henne løs.

Skrevet

Da bikkja var liten, var han et lite bitemonster, spesielt hvis han kjedet seg på tur. En gang hoppet ham opp på meg, endte opp med å hekte fast den ene hjørnetanna i en ring på kobbelet før han hylskrek. :P Tanna var brukket, og jeg tenkte det ikke var så farlig, fordi den skulle jo tross alt ut. Bikkja virket helt fin etter det første utbruddet, og var helt upåvirket av den brekte tanna, men jeg tenkte for sikkerhets skyld at jeg skulle dra til veterinæren og sjekke.

Det var lurt, da tanna var knust langt ned i rota, og det var tannfragmenter rundtom i hele kjeven. Bikkja måtte opereres, og de sto i evigheter og fjernet bittesmå tannsplinter fra kjeven. :P Den permanente tanna som lå under kom ut med en liten skade, som jeg antar at skyldes valpetannskaden, men ellers kom han fra det uten varige mén. Dyrt var det dog. Etter det sluttet jeg å bruke bånd med ekstra ringer (sånn type bånd du kan korte inn etter eget forgodtbefinnende).

---

Ellers har vi jo den gangen jeg trodde han hadde betennelse i det indre øret - alle symptomene stemte, bortsett fra at veterinæren ikke fant noen ytre tegn på ørebetennelse. Ingen skjønte noenting, helt til jeg dro til massør, som fant ut at det var en liten muskelskade i øret, sannsynligvis forårsaket av ørebiting fra unghunden (hun var ram til å henge i ørene hans). :P Det ble sannsynligvis ikke noe bedre av at veterinæren ga oss øredråper, som vi brukte i flere dager, da det medførte veldig mye risting på hodet og kløing på ørene. :P Man skulle jo ikke tro at noe sånt skulle ha like symptomer, men han oppførte seg altså akkurat sånn som en hund med ørebetennelse ville ha gjort, og både veterinæren og jeg var sikre på at det var en infeksjon i øret.

Skrevet

I god tro satte vi opp kompostgrinder til makuleringsvalpen Keo mens jeg var i dusjen, kom ut så hang valpen over grinden på magen med ansiktet fast i andre siden. Heldigvis ingen skader annet enn en liten rift på valpemagen og aldri mer kompostgrinder innendørs. Han er i dag redd for disse av en eller annen grunn, så den 60cm høye hunden står like fint bare grindene som 1,5m høy hundegård.

Den portugisiske vannhunden vår Asteriqz stupte i havet, dykket under flytebrygga og ble værende 'fast' under der mens vi holdt på å laste av båten, på de sekundene det tok å reagere og få stupt etter han hørte vi frantisk plasking. Svømte under, der hadde han funnet seg en luftlomme mellom de to flytelementene på hver side. Fikk dratt med meg hunden under og ut igjen, ingen skade skjedd. 

Keo er også en litt idiot ved vann. Jeg lette etter en Geocache på utsiden av en kai, cirka 8m ned til vannet i lavvann (hei Nordland). Keo ligger med hodet over kanten, av en eller annen grunn kommer den høyderedde hunden min over kanten i god tro at jeg kom til å ta i mot fordi jeg så på han med armen utstrakt. Jeg klarte huke tak i selen hans, så der hang han. Man kan visst undervurdere egen styrke og reflekser når det gjelder å holde disse dyra skadefrie :lol: 

Skrevet

Pan satt fast kjeven i buret sitt som valp. Heldigvis var jeg i rommet ved siden av.  Han måtte holdes i ro pga det vi trodde var ekstreme voksesmerter.  

Etter det har jeg blitt skeptisk til bur gitt. 

 

Ei venninne hadde en - i ettertid -  festlig opplevelse med Tolleren sin. Den var så veldig glad i vann og baller den. Så når den så en stor oransje ball ute i vannet svømte han ut for å hente den. Problemet var at den var jo selvfølgelig festet i bunnen og bikkja ga seg overhodet ikke. Til slutt begynte han å bli såpass utmattet at hun måtte svømme ut å redde hunden.  I mars..

Etter det gikk bikkja alltid i bånd i nærheten av vann :lol:

 

  • Like 7
Skrevet

Da Blaze var liten satte han fast hodet i gitteret som skiller bagasjerommet og resten av bilen. Tredde hodet inn, men kom ikke ut igjen av seg selv og begynte å klynke. Jeg kjørte, så måtte smått panisk finne en plass å vrenge meg av veien og løpe bak og få lirket han løs. Et øyeblikk så jeg for meg at jeg måtte bryte opp gitteret på et vis, men slapp heldigvis det. 

  • Like 1
Skrevet

Når Thorvald var unghund lå han og tygde på en pinne, og presterte å kile et lite stykke pinne oppi gommen, som passet perfekt i bredden av munnen hans. Fikk lirket den løs så fort jeg skjønte hvorfor han harket og gnei snuta si frenetisk mot gresset.

Vet også om hund som satte hodet fast i forpose og ble kvalt, dette var tispe med et par uker gamle valper :no: 

  • Like 1
Skrevet

Var på vei inn på banen for LP-trening med Monti en gang. Plutselig skriker og brøler han helt sinnsykt, jeg skjønte absolutt ingenting. Måtte brøle tilbake at han måtte stå i ro og da så jeg det. Kroken som sitter på kobbelet var ikke lenger på halsbåndet, det satt på øyelokket. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig, den kroken er hard og har ikke falt av verken før eller siden. Stakkars hund, fikk i alle fall klipset den av øyelokket (den satt langt inn!) og alt så fint ut etterpå. Men litt høy puls og mange mennesker som kom løpende til, han hørtes jo ut som han var døden nær :P 

Skrevet

Som liten valp satt Rocky fast kjeven i buret sitt, det var siste dag burdøra var lukket igjen for å si det sånn. Så for meg knekt kjeve og tenner og hele pakka, men det gikk heldigvis fint. :) 

En annen gang klarte han å sette fast en klo på bakfoten i halsbåndet, et slikt kjettinghalvstrup med flere rader.

Og i 2års alderen klarte han å få en 5cm lang pinne/flis inn i poten. Vi gikk på tur og plutselig hylte han til og haltet, fant til slutt 1 liten cm av nevnte flis/pinne stikkende ut mellom 2 tredeputer/klør. Skule tro han sluttet å subbe med labbene etter dette, men nope, det skjer enda. :P 

Skrevet
Akkurat nå, Mirai skrev:

Nei, det er jo en perfekt historie i tråden, det er bare så absurd! :lol: 

 

Åh, haha :P Ja, det var helt vanvittig. Den dag i dag lurer jeg så enormt på hvordan det gikk an :blink:

Skrevet

Ja, og dette er jo verdt å ta med. På tur fra øst til vest i nytt bur hørte vi plutselig at Dill peset sånn, noe han aldri gjør. Vi kjørte til sides og fant han sånn som dette. Han klinte hodet opp i luka (den luka er ganske hard) og satte det fast der. Dere ser på bildet at frembena henger over bakkenivå, ikke rart han var litt stressa :P Lurer på hva i alle dager man skal med den luka..

Det måtte til slutt en handyman på trening og masse gaffa til før vi fikk han til å slutte med det der - selv om han satte seg fast hver gang :P 

 

10569008_10152576875847225_2676176473308

  • Like 5
Skrevet

For noen historier!

Brimi, min første aussie, var litt av en klovn og jeg kunne nok ha skrevet bok om ham. F.eks da han så mannen min på plenen, utenfor soveromsvinduet. Brimi tok sats og hoppet rett i vinduet. Vinduet var igjen! Eller da han tok fjernkontrollen og hoppet ut av stuevinduet og løp av sted med den bortover plenen. Heldigvis bodde vi i første etasje.

Det mest utrolige var da vi var på kenneltreff på en gammel skole. Vi hadde rom oppe i tredje eller fjerde etasjen. Mannen og Brimi blir igjen oppe på rommet mens jeg går ned med valpen for å lufte ham. Mannen åpner vinduet og spør meg om noe og kjenner bare at noe stryker forbi skuldra hans. Det er Brimi som hopper ut! Ni meter over bakken!! Kom han løpende til meg? Nei, etter å ha landet på alle fire, løper han rundt skolen til ei tispe med løpetid!! 

Det høre til historien at han hadde en ryggskade fra før av. Ble han dårligere av svevet? Nei. Men hva skjedde når han stupte ned i ei lita grøft? Jo, haltepilten i flere dager!

  • Like 11
Skrevet

Damiens haletupp ble brått kupert i porten... (stor tung port av treverks som smalt igjen pga vind.) Glemmer ALDRI synet av haletuppen som lå igjen... :| :|  Var heldigvis på vei til dyrlegen uansett. Dakar vovva sto bak i bilen og stirret tomt ut i lufta hele veien bort, hadde nok veldig vondt... :hmm: 

Skrevet
8 minutter siden, Poter skrev:

For noen historier!

Brimi, min første aussie, var litt av en klovn og jeg kunne nok ha skrevet bok om ham. F.eks da han så mannen min på plenen, utenfor soveromsvinduet. Brimi tok sats og hoppet rett i vinduet. Vinduet var igjen! Eller da han tok fjernkontrollen og hoppet ut av stuevinduet og løp av sted med den bortover plenen. Heldigvis bodde vi i første etasje.

Det mest utrolige var da vi var på kenneltreff på en gammel skole. Vi hadde rom oppe i tredje eller fjerde etasjen. Mannen og Brimi blir igjen oppe på rommet mens jeg går ned med valpen for å lufte ham. Mannen åpner vinduet og spør meg om noe og kjenner bare at noe stryker forbi skuldra hans. Det er Brimi som hopper ut! Ni meter over bakken!! Kom han løpende til meg? Nei, etter å ha landet på alle fire, løper han rundt skolen til ei tispe med løpetid!! 

Det høre til historien at han hadde en ryggskade fra før av. Ble han dårligere av svevet? Nei. Men hva skjedde når han stupte ned i ei lita grøft? Jo, haltepilten i flere dager!

 

Eeeh, du må jo ha hatt supermann i hundeversjon, herregud :P 

  • Like 1
Skrevet

Dummy med løkke er skummelt... Gamlemor Babs skulle hente en sånn ute i vannet, la av gårde på svøm, smakket kjeften over dummyen og tredde det ene frambeinet i løkka til dummyen. Hver gang hun da tok et svømmetak med frambeinet, forsvant jo hodet hennes ned og under vann sammen med dummyen - og dette gjentok hun da selvsagt flere ganger, og jeg stod parat til å stupe uti for å berge henne da hun endelig skjønte at det var lurt å åpne kjeften og slippe den dummyen :lol:

Ellers er det skummelt med hunder som leker og har halsbånd på... jeg tror det var mine hunder, evt en av mine og en annen, som styra på - og plutselig hører jeg et brøl og pip, og der sitter min hund fast med underkjeven i halsbåndet til den andre... det var attpå til kjetting. Det var såpass tight og ekkelt at vi var veldig usikre på om vi greide å få dem fra hverandre. Det gikk etter mye lirking og luring, og den eneste skaden var vel at min hun fikk bloduttredelser i det ene øyet. 

.... eller da Yasmine drev og klatret over noen steiner, og brått falt ned mellom dem og hang bare fast i frambeina mens bakbena hang i løse lufta... og på samme tur trådde hun mellom plankene i en "bru" over ei elv og ble hengende fast. 

Merkelig nok tror jeg aldri Willy har vært borti noen sånne ting - ikke som jeg kan huske i hvert fall - og det er kanskje den største overraskelsen :lol: 

Skrevet
20 minutter siden, Aslan skrev:

Når Thorvald var unghund lå han og tygde på en pinne, og presterte å kile et lite stykke pinne oppi gommen, som passet perfekt i bredden av munnen hans. Fikk lirket den løs så fort jeg skjønte hvorfor han harket og gnei snuta si frenetisk mot gresset.

Liker jo selvfølgelig ikke tispa som ble kvalt, men det med pinne i gommen har jeg opplevd.

Det tok litt tid før jeg skjønte hvorfor staffen slikka seg mye i og rundt munn, og overraskelsen var ganske stor da jeg kjente inni munn og fikk dratt ut en pinnebit som passet perfekt mellom bakgom og fortenner.... 

Staffen har tidligere klart å få i seg 20 valium (uansvarlig oppbevaring av pilleboks) - det gikk heldigvis veldig bra, men han sjangla en del i en time før han sovna..... Hvorfor disse pillene var attraktive for han har jeg fremdeles problemer med å forstå, samme i forhold til vekten hans som valp/unghund (tror han var 5 mnd).....

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...