Gå til innhold
Hundesonen.no

Nettdating..?


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Altså dette er kleint - eller kanskje ikke:icon_redface:?  

Jeg er blitt singel og bor på et lite sted hvor mannfolk ikke vokser på trær eller allerede er godt gifte :)  Så tanken har streifa innom dette nettdatefenomenet - det er totalt utelukket for meg å begynne å gå på byn for å treffe noen.  Så kanskje nettdating er noe å prøve..?  Jeg prøvde møteplassen for flere år siden og fikk bakoversveis i negativ forstand, men mulig jeg bare var uheldig.  Masse drittmannfolk kun med en ting i hodet.

Så hva anbefales..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur det bare er litt "godt voksne" (og ikke bli fornærma nå) som fortsatt synes at nettdating er kleint, altså. :) 

Møteplassen er så vidt meg bekjent litt utdatert, "alle" er på Sukker, om du bare vil ha deg litt finnes Tinder og om du ikke vil skrive først finnes Happen, og om du er litt fin på det, har du Elite Singles. :teehe:Og det finnes sikkert en del andre alternativer også som jeg ikke har fått med meg. 

Bare gjør det! I disse dager er nettdating en helt naturlig måte å treffe folk på, og det å være ærlig om intensjonen sin helt fra start ("jeg vil treffe noen") er egentlig veldig greit og rydder unna en del innledende rusk i kommunikasjonen. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møtte min sambuar gjennom Tinder, og fikk han utruleg nok til å flytte 3 timar opp hit til meg :lol:
Det er (var i vert fall) ein gratis app, så den var heilt grei syns eg. Diverse grums, men det trur eg ikkje man klarar å unngå heilt uansett :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg traff samboern på Møteplassen. Var der av og på i flere år faktisk, og traff mange trivelige mannfolk. Noen idioter er det så klart, men det er det ute på byen også. Internett har blitt en grei måte å treffe andre på :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har idiot-magnet, både på nett og i RL, så for meg fungerer ikke nettdating. Jeg har ikke tålmodighet med alle disse idiotene man må gjennom for å finne den ene ålreite, kjenner jeg :P  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har "deita" litt via forskjellige sider, og mitt tips er å møtes før det går for lang tid. Greit å utveksle noen meldinger først, men om man drøyer å møtes og får en veldig god tone, så kan det være utrolig kjipt å møtes om kjemien/tiltrekkninga ikke fungerer i det hele tatt.

Det er også greit å ikke ta det for seriøst, og å bruke blokkeringsmuligheter flittig der man har det, når folk begynner å være for ufine.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er fornøyd med Sukker :-) Dvs, man må regne med å sile ut utrolig mye rart, men innimellom alt finnes noen skikkelig trivelige folk! Dog endte jeg opp med å date en gammel bekjent likevel, men sånn er jo livet...

Give it a go!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninna mi prøvde Tinder, og en liten stund etter giftet hun seg med mannen hun møtte der :)

Jeg har ingen gode erfaringer :P Min erfaring er at når man først møter noen man liker og man har snakket en del sammen og blitt litt kjent så blir de bare helt stille og forsvinner. Det skjer omtrent hver eneste gang, og da blir jeg litt lei av å fortelle så mye om meg selv. Så jeg tror cluet er å møtes så fort som mulig. Jeg traff en del trivelige og kjekke folk på Møteplassen før, men nå synes jeg bare det er søppel :( Bare rare mannfolk der. Sukker har jeg ikke brukt så mye, bare litt. Tinder har jeg gitt opp, når jeg får match med noen så skriver de ikke tilbake selv om de sender melding først. Det var så "ille" at jeg til og med slettet appen og installerte den på nytt i tilfelle det var noe galt :P Snart tar jeg det personlig, hehe ;)

 

Jeg tror ikke man taper noe på det, bare vær forberedt på at det er mye rare folk der ute :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Dette kunne jeg skrevet en svært tykk bok om, men jeg skal fatte meg i korthet.

Brun sunn fornuft, og ikke ta alt for god fisk.

Det er mye løgn på både alder og sivilstatus, jobb/utdannelse, hva man egentlig er ute etter, og generelt en del påpyntede sannheter.

Men, det er også mange ærlige, redelige flotte menn der ute.

Og selv om man føler det virker som en god match på nett og i telefonen, så stemmer ikke det alltid med virkeligheten.

Nå er jeg sannsynligvis en del over snittet sær, som bare en gang hvert skuddår finner en som pirrer nysgjerrigheten noe som helst.

Det er jo veldig mange som finner hverandre via nettet, så det er jo bare å prøve, og se hva du synes om det:-)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Jeg har idiot-magnet, både på nett og i RL, så for meg fungerer ikke nettdating. Jeg har ikke tålmodighet med alle disse idiotene man må gjennom for å finne den ene ålreite, kjenner jeg :P  

Da har vi noe felles :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke prøvd nettdating, men jeg traff min samboer på fyllefest liksom, og det er jo nesten enda mer usannsynlig enn å finne noen ålreite på nettet i disse dager hvor nettdating tross alt blir mer og mer vanlig. Så jeg tenker go for it jeg, det er jo ikke noe å tape på hvis du tar dine forhåndsregler som det er skrevet om over her :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig aldri nettdatet, MEN, jeg har møtt ganske mange via chattekanaler og forum på internett. Kanskje ikke helt det samme, men jeg tenker at i vår tid så er det litt sidestilt med å møte folk "ute i verden". Man treffer en venn av venner på besøk, noen på en konferanse, eller noen på et nettsted.

Mannen min traff jeg på IRC (internet relay chat, gammeldags chattesystem, sånn til info for dere under 30 ;) ), på en kanal for universitetet i Trondheim, og har mange vennepar som har møtt hverandre slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikke har en rufsete selvfølelse kan du bare kjøre på. Det er en veldig overfladisk og hard verden. Iallefall Tinder og den slags. Sukker og sånt vet jeg ingenting om. Er vesentlig flere menn på sånne steder enn kvinner, så du har et godt utvalg og lite konkurranse i det minste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tommy skrev:

Om du ikke har en rufsete selvfølelse kan du bare kjøre på. Det er en veldig overfladisk og hard verden. Iallefall Tinder og den slags. Sukker og sånt vet jeg ingenting om. Er vesentlig flere menn på sånne steder enn kvinner, så du har et godt utvalg og lite konkurranse i det minste.

Sukker (og lignende) er en fantastisk greier for alle kvinnfolk. Det er helt utrolig hvor mye meldinger man får på sånne steder på generell basis. Trenger man en egoboost er det stedet å gå for damer :)

Jeg har hørt at det er hardt å være mann på sånne sider, så du og andre av hannkjønn har mine sympatier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Tommy skrev:

Om du ikke har en rufsete selvfølelse kan du bare kjøre på. Det er en veldig overfladisk og hard verden. Iallefall Tinder og den slags. Sukker og sånt vet jeg ingenting om. Er vesentlig flere menn på sånne steder enn kvinner, så du har et godt utvalg og lite konkurranse i det minste.

 

Så mange single damer det er her kan du vel egentlig bare slenge inn en annonse på sonen? :D 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg har litt høy terskel for sånt, men tror jeg skal teste jeg også, ikke så lett å møte noen i hverdagen egentlig...

Men jeg skjønner at det kan være litt tøft å være mann på de sidene. Jeg er lærer på vgs og noen av elevene mine har det veldig gøy på tinder - de lager fake profiler og flørter i vei... De har det veldig gøy, men noen ganger synes jeg synd på de de har kontakt med. Selv om noen av dem virker forholdsvis sleipe. Har hatt et ord med dem om å være forsiktige altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, jaktlykke skrev:

Altså dette er kleint - eller kanskje ikke:icon_redface:?  

Jeg er blitt singel og bor på et lite sted hvor mannfolk ikke vokser på trær eller allerede er godt gifte :)  Så tanken har streifa innom dette nettdatefenomenet - det er totalt utelukket for meg å begynne å gå på byn for å treffe noen.  Så kanskje nettdating er noe å prøve..?  Jeg prøvde møteplassen for flere år siden og fikk bakoversveis i negativ forstand, men mulig jeg bare var uheldig.  Masse drittmannfolk kun med en ting i hodet.

Så hva anbefales..?

Jeg var i akkurat samme situasjon, ville ikke inn på gjenbruksmarkedet der jeg bodde. Jeg prøvde flere forskjellige datingsider: møteplassen ga meg et par kjappe ONS, match ga meg en fast venn/fuckbuddy. Begge deler ga meg haugevis av dickpics og mye latter, noe oppgitthet. Sukker ga meg gubben jeg har vært samboer med i seks og et halvt år :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bare å hoppe uti? Det er så mange tilfeldigheter som skal til for å finne en man passer med uansett om det er på byen, gjennom felles venner, på jobb eller nettdating. Jeg fant kjæresten min på VGs debattforum (av alle steder) for 10 år siden faktisk, litt rart å tenke på i dag. Har forøvrig også et par veldig gode kompiser derfra som jeg har hatt som nære venner i mange år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg traff min elskede på et forum for alt mulig rart (Kvinneguiden)  og inntrykket jeg fikk av ham via poster han skrev der var ikke udelt positivt kan man trygt si. Men så sendte ham meg en melding full av humor i min gate og siden snakket vi hver dag via pm til vi møttes etter 3 uker og ble sammen etter andre date. 

Var så vidt innom et par Nettdating plasser, men det var ikke greia for meg.  Hadde bare gratis profil, men følte meg på syltynn is og trivdes ikke i den slags miljø overhodet.  Egentlig hater jeg å gå på dates. Bortsett fra med kjærestemannen da :wub: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...