Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Litt sånn til skrekk og advarsel nå i disse badetider.  

 

Poden lekte med søskenbarna sine i et lite plaskebasseng i dag. Han snublet i bassenget og fikk hodet under vann.  Det har jo skjedd mange ganger før , men denne gangen slo han såret han hadde på kneet nedi og gispet av smerte under vann.  Det endte med et barn som sleit voldsomt med å puste med en gang og hostet opp slim.  Han sa det gjorde vondt å puste og jeg ringte legevakta for å være å høre hva de syntes. 

Han måtte rett inn ( uten venting faktisk :o  )  og ble lyttet grundig på før vi fikk beskjed om at det sannsynligvis har gått bra, han har nok hostet opp alt, men at jeg skal fortsette å følge med på han. Barn som får vann i lungene kan tørrdrukne flere timer senere. 

Jeg fikk skryt for å ha ringt og beskjed om at selv om det er normalt at barn svelger vann så skal man alltid kontakte lege hvis barnet har problemer med å puste etterpå , hoster kraftig en stund etterpå eller blir kvalm, får hodepine er slapp e.l.

Med A er det jo greit å bare spørre han hvordan han føler seg, men mindre barn kan være dårlige på å formidle slikt.  

Jeg skvatt litt over hvor fort det skjedde , ingen av oss andre fikk med oss at noe var galt før A kom bykstende ut av bassenget og lå å harket på plenen. Og jeg slipper aldri ungen av syne når han bader. Trodde jeg.  Men jeg må åpenbart ha sett vekk i et sekund.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mud skrev:

Litt sånn til skrekk og advarsel nå i disse badetider.  

 

Poden lekte med søskenbarna sine i et lite plaskebasseng i dag. Han snublet i bassenget og fikk hodet under vann.  Det har jo skjedd mange ganger før , men denne gangen slo han såret han hadde på kneet nedi og gispet av smerte under vann.  Det endte med et barn som sleit voldsomt med å puste med en gang og hostet opp slim.  Han sa det gjorde vondt å puste og jeg ringte legevakta for å være å høre hva de syntes. 

Han måtte rett inn ( uten venting faktisk :o  )  og ble lyttet grundig på før vi fikk beskjed om at det sannsynligvis har gått bra, han har nok hostet opp alt, men at jeg skal fortsette å følge med på han. Barn som får vann i lungene kan tørrdrukne flere timer senere. 

Jeg fikk skryt for å ha ringt og beskjed om at selv om det er normalt at barn svelger vann så skal man alltid kontakte lege hvis barnet har problemer med å puste etterpå , hoster kraftig en stund etterpå eller blir kvalm, får hodepine er slapp e.l.

Med A er det jo greit å bare spørre han hvordan han føler seg, men mindre barn kan være dårlige på å formidle slikt.  

Jeg skvatt litt over hvor fort det skjedde , ingen av oss andre fikk med oss at noe var galt før A kom bykstende ut av bassenget og lå å harket på plenen. Og jeg slipper aldri ungen av syne når han bader. Trodde jeg.  Men jeg må åpenbart ha sett vekk i et sekund.  

Ååh skummelt! Godt å lese at det gikk bra :hug: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Ååh skummelt! Godt å lese at det gikk bra :hug: 

 

Det var litt spooky at han var under vann sånn typ et sekund.  Men det var jo fordi han trakk pusten fort og hardt inn under vann at han fikk det i lungene.  Jeg trodde først han hadde så vondt i kneet at han hulket,  frem til han begynte å hoste opp vann og slim og sa det var vondt å puste.  

Jeg bare håper ikke han har blitt redd for å bade,  det var skremmende for han.  

Legen hadde afrosveis da, det har kult :lol:

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud, huff det hørtes skummelt ut. Godt det gikk bra, sånt er så fort gjort. Det er viktig å vite at tørrdrukning kan skje, ellers er det nok lett å bare la det gå og ikke tenke noe mer på det når slikt skjer. 

 

Vi har kommet i to-millioner-spørsmål-ved-leggetid-alderen. 

:gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt det gikk bra med A, @Mud

Var i bursdag i dag, og E lekte med fetteren sin. De fektet med sverd da svigerinnen min kom helt bort til de med babyen på 10 mnd på armen. E kom borti armen hans ved et uhell, og det førte til at hun fikk skikkelig, skikkelig kjeft av svigerinnen min, før fetteren hennes også følte han måtte si i fra at det ikke var greit, så han "kvalte" henne (jeg så ikke, mamma fortalte. Men hørte kjeftingen fra begge to helt ut). Det er jo supert for en liten jente som begynner å gråte bare L dunker seg når de leker, uten at hun har gjort noe som helst. Hun er ekstremt tøff når andre skader henne/hun dunker/slår seg, men når hun ved uhell gjør sånn at andre får vondt, så blir hun helt fra seg, hylgråter og vil ingenting annet enn å bli båret av meg. Jeg gikk rett bort til henne og tok meg av henne, mens moren min tok seg en alvorsprat med de som kjeftet. Hun sier aldri at det er derfor hun blir lei seg, så hun skylder heller på at hun har vondt i ørene/foten etc. De burde kjenne henne såpass godt nå at de ikke "klikker" fordi det skjer et uhell... I tillegg så hørte jo alle som var der det.  Stakkars liten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Martine skrev:

Godt det gikk bra med A, @Mud

Var i bursdag i dag, og E lekte med fetteren sin. De fektet med sverd da svigerinnen min kom helt bort til de med babyen på 10 mnd på armen. E kom borti armen hans ved et uhell, og det førte til at hun fikk skikkelig, skikkelig kjeft av svigerinnen min, før fetteren hennes også følte han måtte si i fra at det ikke var greit, så han "kvalte" henne (jeg så ikke, mamma fortalte. Men hørte kjeftingen fra begge to helt ut). Det er jo supert for en liten jente som begynner å gråte bare L dunker seg når de leker, uten at hun har gjort noe som helst. Hun er ekstremt tøff når andre skader henne/hun dunker/slår seg, men når hun ved uhell gjør sånn at andre får vondt, så blir hun helt fra seg, hylgråter og vil ingenting annet enn å bli båret av meg. Jeg gikk rett bort til henne og tok meg av henne, mens moren min tok seg en alvorsprat med de som kjeftet. Hun sier aldri at det er derfor hun blir lei seg, så hun skylder heller på at hun har vondt i ørene/foten etc. De burde kjenne henne såpass godt nå at de ikke "klikker" fordi det skjer et uhell... I tillegg så hørte jo alle som var der det.  Stakkars liten. 

:o

Det der er bare ikke greit!

Mora er for det første idiot hvis hun drar med seg en 10 mnd gammel baby bort til småbarn som leker med sverd , og du skjeller uansett ikke ut en unge på den måten pga et uhell. Og lot hun sønnen sin blande seg inn?? 

A hadde ikke taklet det overhodet.  Han takler at jeg blir sint på han , med fra andre er det mye sterkere. Han blir veldig veldig lei seg lenge etterpå de få gangene noen har sagt noe til han som han oppfatter som negativt.  

Jeg hadde blitt dritsur om det var min unge. Virkelig.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mud skrev:

:o

Det der er bare ikke greit!

Mora er for det første idiot hvis hun drar med seg en 10 mnd gammel baby bort til småbarn som leker med sverd , og du skjeller uansett ikke ut en unge på den måten pga et uhell. Og lot hun sønnen sin blande seg inn?? 

A hadde ikke taklet det overhodet.  Han takler at jeg blir sint på han , med fra andre er det mye sterkere. Han blir veldig veldig lei seg lenge etterpå de få gangene noen har sagt noe til han som han oppfatter som negativt.  

Jeg hadde blitt dritsur om det var min unge. Virkelig.  

Jeg kjenner jeg ikke helt klarer å avreagere. Når det skjedde så ropte hun "Det der er IKKE lov!!! Nå fikk **** kjempevondt!!" Før hun gikk. Da tok sønnen hennes over. E er også sånn som takler det om jeg blir sint på henne, men ingen andre. Noen ganger takler hun at pappaen blir det, men det er også sjeldent.

Måtte bare trekke meg vekk fra de med henne, men moren min snakket med begge to. Svigerinna forsvarte seg med at hun har sagt til sønnen sin at han ikke skal leke med sverd i nærheten av babyen (de gjorde jo ikke det, for han var ute i hagen mens de var på rommet), hvor mamma forklarte at da måtte hun se til å ta vekk de sverdene da, om de ikke fikk bruke de. "Ja, men T har ikke brukt de på lenge så jeg tenkte ikke over det". Hvis han ikke bruker de, så kunne hun i hvert fall ha ryddet de vekk. Evt droppet å gå bort til de.

Like før dette skjedde så skulle jeg ta opp L fra bakken ute, når nevøen min sparket fotballen hardt i ansiktet mitt. Det var vondt, men jeg begynte jo ikke å kjefte av den grunn, for han gjorde det faktisk ikke med vilje. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff så ekkelt Martine. Skjønner deg godt ettersom jeg har erfaring med barn som blir raskt knust av sånt selv også. :hmm: 

Og håper det fortsetter å gå bra @Mud, men regner med at faren er over nå?
Skummelt hvor fort det kan gå.

*Og sender fødestøv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Martine : jeg hadde hatt store problemer med å avreagere selv. Håper de sa Unnskyld til E i det minste ? 

 

 

@Marie symptomene kan komme opp til 24 timer etterpå , så han skal fortsatt holdes et ekstra øye med , men det har nok gått bra. Han føler seg helt fin :) Det var ganske rent ferskvann så den største risikoen er drukning , ikke kjemisk lungebetennelse.  Jeg innbiller meg at siden lungene hørtes helt fine ut er faren for drukning over og at det var kjemisk lungebetennelse jeg må følge med på. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Kaja skrev:

Så skummelt @Mud

Vil bare legge til at tørrdrukning kan skje voksne også. 

Jepp. Tørrdrukning skjer visst i 20 % av all drukningsdødsfall visstnok. 

Det er så lett å tenke at det gikk bra fordi vedkommende overlever der og da, skumle greier.  

Må innrømme at jeg følte jeg var litt småhysterisk når jeg ringte og jeg tror kanskje hun i telefonen tenkte det også.  Men så spurte hun en lege og plutselig fikk jeg en lege på tråden som sa jeg skulle komme. NÅ :o

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Mud skrev:

Litt sånn til skrekk og advarsel nå i disse badetider.  

 

Poden lekte med søskenbarna sine i et lite plaskebasseng i dag. Han snublet i bassenget og fikk hodet under vann.  Det har jo skjedd mange ganger før , men denne gangen slo han såret han hadde på kneet nedi og gispet av smerte under vann.  Det endte med et barn som sleit voldsomt med å puste med en gang og hostet opp slim.  Han sa det gjorde vondt å puste og jeg ringte legevakta for å være å høre hva de syntes. 

Han måtte rett inn ( uten venting faktisk :o  )  og ble lyttet grundig på før vi fikk beskjed om at det sannsynligvis har gått bra, han har nok hostet opp alt, men at jeg skal fortsette å følge med på han. Barn som får vann i lungene kan tørrdrukne flere timer senere. 

Jeg fikk skryt for å ha ringt og beskjed om at selv om det er normalt at barn svelger vann så skal man alltid kontakte lege hvis barnet har problemer med å puste etterpå , hoster kraftig en stund etterpå eller blir kvalm, får hodepine er slapp e.l.

Med A er det jo greit å bare spørre han hvordan han føler seg, men mindre barn kan være dårlige på å formidle slikt.  

Jeg skvatt litt over hvor fort det skjedde , ingen av oss andre fikk med oss at noe var galt før A kom bykstende ut av bassenget og lå å harket på plenen. Og jeg slipper aldri ungen av syne når han bader. Trodde jeg.  Men jeg må åpenbart ha sett vekk i et sekund.  

Huff! Bra det gikk godt. Jeg har angst for tørr-drukning. Er så skummelt. Vi leier en hytte ved en brygge ved sjøen. Der sto eldste å fanga reker med håven i fjor. Selvfølgelig med redningsvest. Vi satt kun ett par meter i fra. Plutselig sier det plask og han har tippa framover å ramla uti. Med hode først. Vi løp til og onkelen hans nappa tak i redningsvesten å fikk dratt han opp. Denne opplevelsen husker han godt og er livredd for å få vann, spesielt saltvann i munnen. Han svelgte saltvann når han ramla uti. Var en skremmende opplevelse. 

Det jeg synes er mer skremmende var at i nabohytta slapp de ut 3-4 åringer alene på brygga uten vest. Kan ikke fatte det!! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grøsser langt inni ryggmargen av slike historier, jeg er hysterisk rundt vann. 

 

 

Snuppa mi er løsningsorientert da :aww: Hun ba om melk, fikk et glass, drakk halve og så ba hun om saft istedenfor. Jeg sa hun måtte drikke opp melka først - da gir hun glasset til pappaen "Pappa kan drikke, så jeg kan få saft!" :lol:

Han drakk, hun fikk saft :aww::lol:

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vann og barn er alltid skummelt. Opplevde i går at bare et øyeblikk med øyne vekk resulterte i en 2 åring som lå med hode under vann og ingen så med en  gang at hun falt og ikke klarte og reise seg igjen.. . enda vi var 4 voksne som var rett ved siden av. 2 av dem,ene mamman og meg som er veldig  forsiktig rundt vann. Og like før det skjedde hadde vi snakket om hvor mange drukninger som kan skje av uoppmerksomhet.  Hun hadde nok automatisk holdt pusten for ingen hosting etterpå. . Så alt gikk jo bra.  Men det var en kraftig påminner hvor fort det kunne gå galt!! :no:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Sissi skrev:

Vann og barn er alltid skummelt. Opplevde i går at bare et øyeblikk med øyne vekk resulterte i en 2 åring som lå med hode under vann og ingen så med en  gang at hun falt og ikke klarte og reise seg igjen.. . enda vi var 4 voksne som var rett ved siden av. 2 av dem,ene mamman og meg som er veldig  forsiktig rundt vann. Og like før det skjedde hadde vi snakket om hvor mange drukninger som kan skje av uoppmerksomhet.  Hun hadde nok automatisk holdt pusten for ingen hosting etterpå. . Så alt gikk jo bra.  Men det var en kraftig påminner hvor fort det kunne gå galt!! :no:

 

Man følger ikke med så mye som man tror nei. Jeg har flere ganger trodd jeg har holdt konstant øye med poden , og så plutselig er han borte.  Han har nesten magiske evner på det området,  men dog. 

Jeg er ikke en sånn mor som leser på stranda i mens ungene bader, jeg ser på kidden konstant , men jeg fikk meg en liten oppvekker allikrvel i går. At han klarte å få vann i lungene i et lite plaskebasseng med meg sittende 2 meter unna, og uten at jeg fikk det med meg er helt utrolig.  Heldigvis var det bare et plaskebasseng,  så han fikk seg jo fort ut til tross for panikken.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært i havna i hele dag, selvsagt med vester på. Jeg og mamma er også hysteriske rundt vann :P Treåringer er helt fantastisk hjelpeløse om de havner i vannet, og det nytter ikke å be dem holde seg på avstand.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Wednesday skrev:

Vi har vært i havna i hele dag, selvsagt med vester på. Jeg og mamma er også hysteriske rundt vann :P Treåringer er helt fantastisk hjelpeløse om de havner i vannet, og det nytter ikke å be dem holde seg på avstand.

Jeg er også hysterisk rundt dypt vann , men ikke rundt skogsvann. Er det en stri elv må han ha på redningsvest med flexibånd og hvis vi fisker fra brygger eller ved havet. 

Ellers er jeg faktisk ganske avslappet så lenge jeg VET jeg kan få han opp igjen i no time. A har faktisk hitill aldri ramlet uti et vann når vi fisker og han var under 2 år når vi begynte å dra han med :o

Akkurat som han aldri kutter seg på skarpe kniver eller stikker seg på sluk. Sag er også et helt trygt arbeidsverktøy for kidden og han har aldri brent seg på bålet eller komfyren , til tross for at han er med å lager mat på begge.   

Plaskebasseng , asfalt og lyktestolper derimot - det er livsfarlige greier for min sønn :lol: 

Legevakta må lure litt på motorikken hans ...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt at det gikk bra @Mud - sånt er kjempeekkelt! Og det skjer jo så fort. 

Det er så koselig for tiden! L har blitt 12 uker, og vi kommuniserer på en helt annen måte nå. Hver morgen våkner jeg av hennes våknerutine (strekking, vriing og orming), og ligger og kikker på henne til hun åpner øynene. Da får jeg et stort smil - og vips starter dagen fryktelig bra! Hun ler, fekter rundt med armer og bein, og vi har lange "samtaler" hvor hun skravler i vei. Gode jenta mi! Ikke siter bildet vær så snill :)

20160528_110119.jpg

  • Like 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi @Aya :D Så stor og fin jente allerede.. Herregud, har jo ikke fått med meg at du hadde fått ei lita enn ennå.. Syns det ikke er så mange måneder siden du avslørte det :P 

Ai ai. Blitt enig med mannen at vi avbryter denne stimuleringen på onsdag om ingenting har skjedd. Så håper noe skjer så ikke 20 dager med stikking og mange tusen har vært forgjeves :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...