Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Litt sånn til skrekk og advarsel nå i disse badetider.  

 

Poden lekte med søskenbarna sine i et lite plaskebasseng i dag. Han snublet i bassenget og fikk hodet under vann.  Det har jo skjedd mange ganger før , men denne gangen slo han såret han hadde på kneet nedi og gispet av smerte under vann.  Det endte med et barn som sleit voldsomt med å puste med en gang og hostet opp slim.  Han sa det gjorde vondt å puste og jeg ringte legevakta for å være å høre hva de syntes. 

Han måtte rett inn ( uten venting faktisk :o  )  og ble lyttet grundig på før vi fikk beskjed om at det sannsynligvis har gått bra, han har nok hostet opp alt, men at jeg skal fortsette å følge med på han. Barn som får vann i lungene kan tørrdrukne flere timer senere. 

Jeg fikk skryt for å ha ringt og beskjed om at selv om det er normalt at barn svelger vann så skal man alltid kontakte lege hvis barnet har problemer med å puste etterpå , hoster kraftig en stund etterpå eller blir kvalm, får hodepine er slapp e.l.

Med A er det jo greit å bare spørre han hvordan han føler seg, men mindre barn kan være dårlige på å formidle slikt.  

Jeg skvatt litt over hvor fort det skjedde , ingen av oss andre fikk med oss at noe var galt før A kom bykstende ut av bassenget og lå å harket på plenen. Og jeg slipper aldri ungen av syne når han bader. Trodde jeg.  Men jeg må åpenbart ha sett vekk i et sekund.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mud skrev:

Litt sånn til skrekk og advarsel nå i disse badetider.  

 

Poden lekte med søskenbarna sine i et lite plaskebasseng i dag. Han snublet i bassenget og fikk hodet under vann.  Det har jo skjedd mange ganger før , men denne gangen slo han såret han hadde på kneet nedi og gispet av smerte under vann.  Det endte med et barn som sleit voldsomt med å puste med en gang og hostet opp slim.  Han sa det gjorde vondt å puste og jeg ringte legevakta for å være å høre hva de syntes. 

Han måtte rett inn ( uten venting faktisk :o  )  og ble lyttet grundig på før vi fikk beskjed om at det sannsynligvis har gått bra, han har nok hostet opp alt, men at jeg skal fortsette å følge med på han. Barn som får vann i lungene kan tørrdrukne flere timer senere. 

Jeg fikk skryt for å ha ringt og beskjed om at selv om det er normalt at barn svelger vann så skal man alltid kontakte lege hvis barnet har problemer med å puste etterpå , hoster kraftig en stund etterpå eller blir kvalm, får hodepine er slapp e.l.

Med A er det jo greit å bare spørre han hvordan han føler seg, men mindre barn kan være dårlige på å formidle slikt.  

Jeg skvatt litt over hvor fort det skjedde , ingen av oss andre fikk med oss at noe var galt før A kom bykstende ut av bassenget og lå å harket på plenen. Og jeg slipper aldri ungen av syne når han bader. Trodde jeg.  Men jeg må åpenbart ha sett vekk i et sekund.  

Ååh skummelt! Godt å lese at det gikk bra :hug: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Ååh skummelt! Godt å lese at det gikk bra :hug: 

 

Det var litt spooky at han var under vann sånn typ et sekund.  Men det var jo fordi han trakk pusten fort og hardt inn under vann at han fikk det i lungene.  Jeg trodde først han hadde så vondt i kneet at han hulket,  frem til han begynte å hoste opp vann og slim og sa det var vondt å puste.  

Jeg bare håper ikke han har blitt redd for å bade,  det var skremmende for han.  

Legen hadde afrosveis da, det har kult :lol:

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud, huff det hørtes skummelt ut. Godt det gikk bra, sånt er så fort gjort. Det er viktig å vite at tørrdrukning kan skje, ellers er det nok lett å bare la det gå og ikke tenke noe mer på det når slikt skjer. 

 

Vi har kommet i to-millioner-spørsmål-ved-leggetid-alderen. 

:gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt det gikk bra med A, @Mud

Var i bursdag i dag, og E lekte med fetteren sin. De fektet med sverd da svigerinnen min kom helt bort til de med babyen på 10 mnd på armen. E kom borti armen hans ved et uhell, og det førte til at hun fikk skikkelig, skikkelig kjeft av svigerinnen min, før fetteren hennes også følte han måtte si i fra at det ikke var greit, så han "kvalte" henne (jeg så ikke, mamma fortalte. Men hørte kjeftingen fra begge to helt ut). Det er jo supert for en liten jente som begynner å gråte bare L dunker seg når de leker, uten at hun har gjort noe som helst. Hun er ekstremt tøff når andre skader henne/hun dunker/slår seg, men når hun ved uhell gjør sånn at andre får vondt, så blir hun helt fra seg, hylgråter og vil ingenting annet enn å bli båret av meg. Jeg gikk rett bort til henne og tok meg av henne, mens moren min tok seg en alvorsprat med de som kjeftet. Hun sier aldri at det er derfor hun blir lei seg, så hun skylder heller på at hun har vondt i ørene/foten etc. De burde kjenne henne såpass godt nå at de ikke "klikker" fordi det skjer et uhell... I tillegg så hørte jo alle som var der det.  Stakkars liten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Martine skrev:

Godt det gikk bra med A, @Mud

Var i bursdag i dag, og E lekte med fetteren sin. De fektet med sverd da svigerinnen min kom helt bort til de med babyen på 10 mnd på armen. E kom borti armen hans ved et uhell, og det førte til at hun fikk skikkelig, skikkelig kjeft av svigerinnen min, før fetteren hennes også følte han måtte si i fra at det ikke var greit, så han "kvalte" henne (jeg så ikke, mamma fortalte. Men hørte kjeftingen fra begge to helt ut). Det er jo supert for en liten jente som begynner å gråte bare L dunker seg når de leker, uten at hun har gjort noe som helst. Hun er ekstremt tøff når andre skader henne/hun dunker/slår seg, men når hun ved uhell gjør sånn at andre får vondt, så blir hun helt fra seg, hylgråter og vil ingenting annet enn å bli båret av meg. Jeg gikk rett bort til henne og tok meg av henne, mens moren min tok seg en alvorsprat med de som kjeftet. Hun sier aldri at det er derfor hun blir lei seg, så hun skylder heller på at hun har vondt i ørene/foten etc. De burde kjenne henne såpass godt nå at de ikke "klikker" fordi det skjer et uhell... I tillegg så hørte jo alle som var der det.  Stakkars liten. 

:o

Det der er bare ikke greit!

Mora er for det første idiot hvis hun drar med seg en 10 mnd gammel baby bort til småbarn som leker med sverd , og du skjeller uansett ikke ut en unge på den måten pga et uhell. Og lot hun sønnen sin blande seg inn?? 

A hadde ikke taklet det overhodet.  Han takler at jeg blir sint på han , med fra andre er det mye sterkere. Han blir veldig veldig lei seg lenge etterpå de få gangene noen har sagt noe til han som han oppfatter som negativt.  

Jeg hadde blitt dritsur om det var min unge. Virkelig.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mud skrev:

:o

Det der er bare ikke greit!

Mora er for det første idiot hvis hun drar med seg en 10 mnd gammel baby bort til småbarn som leker med sverd , og du skjeller uansett ikke ut en unge på den måten pga et uhell. Og lot hun sønnen sin blande seg inn?? 

A hadde ikke taklet det overhodet.  Han takler at jeg blir sint på han , med fra andre er det mye sterkere. Han blir veldig veldig lei seg lenge etterpå de få gangene noen har sagt noe til han som han oppfatter som negativt.  

Jeg hadde blitt dritsur om det var min unge. Virkelig.  

Jeg kjenner jeg ikke helt klarer å avreagere. Når det skjedde så ropte hun "Det der er IKKE lov!!! Nå fikk **** kjempevondt!!" Før hun gikk. Da tok sønnen hennes over. E er også sånn som takler det om jeg blir sint på henne, men ingen andre. Noen ganger takler hun at pappaen blir det, men det er også sjeldent.

Måtte bare trekke meg vekk fra de med henne, men moren min snakket med begge to. Svigerinna forsvarte seg med at hun har sagt til sønnen sin at han ikke skal leke med sverd i nærheten av babyen (de gjorde jo ikke det, for han var ute i hagen mens de var på rommet), hvor mamma forklarte at da måtte hun se til å ta vekk de sverdene da, om de ikke fikk bruke de. "Ja, men T har ikke brukt de på lenge så jeg tenkte ikke over det". Hvis han ikke bruker de, så kunne hun i hvert fall ha ryddet de vekk. Evt droppet å gå bort til de.

Like før dette skjedde så skulle jeg ta opp L fra bakken ute, når nevøen min sparket fotballen hardt i ansiktet mitt. Det var vondt, men jeg begynte jo ikke å kjefte av den grunn, for han gjorde det faktisk ikke med vilje. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff så ekkelt Martine. Skjønner deg godt ettersom jeg har erfaring med barn som blir raskt knust av sånt selv også. :hmm: 

Og håper det fortsetter å gå bra @Mud, men regner med at faren er over nå?
Skummelt hvor fort det kan gå.

*Og sender fødestøv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Martine : jeg hadde hatt store problemer med å avreagere selv. Håper de sa Unnskyld til E i det minste ? 

 

 

@Marie symptomene kan komme opp til 24 timer etterpå , så han skal fortsatt holdes et ekstra øye med , men det har nok gått bra. Han føler seg helt fin :) Det var ganske rent ferskvann så den største risikoen er drukning , ikke kjemisk lungebetennelse.  Jeg innbiller meg at siden lungene hørtes helt fine ut er faren for drukning over og at det var kjemisk lungebetennelse jeg må følge med på. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Kaja skrev:

Så skummelt @Mud

Vil bare legge til at tørrdrukning kan skje voksne også. 

Jepp. Tørrdrukning skjer visst i 20 % av all drukningsdødsfall visstnok. 

Det er så lett å tenke at det gikk bra fordi vedkommende overlever der og da, skumle greier.  

Må innrømme at jeg følte jeg var litt småhysterisk når jeg ringte og jeg tror kanskje hun i telefonen tenkte det også.  Men så spurte hun en lege og plutselig fikk jeg en lege på tråden som sa jeg skulle komme. NÅ :o

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Mud skrev:

Litt sånn til skrekk og advarsel nå i disse badetider.  

 

Poden lekte med søskenbarna sine i et lite plaskebasseng i dag. Han snublet i bassenget og fikk hodet under vann.  Det har jo skjedd mange ganger før , men denne gangen slo han såret han hadde på kneet nedi og gispet av smerte under vann.  Det endte med et barn som sleit voldsomt med å puste med en gang og hostet opp slim.  Han sa det gjorde vondt å puste og jeg ringte legevakta for å være å høre hva de syntes. 

Han måtte rett inn ( uten venting faktisk :o  )  og ble lyttet grundig på før vi fikk beskjed om at det sannsynligvis har gått bra, han har nok hostet opp alt, men at jeg skal fortsette å følge med på han. Barn som får vann i lungene kan tørrdrukne flere timer senere. 

Jeg fikk skryt for å ha ringt og beskjed om at selv om det er normalt at barn svelger vann så skal man alltid kontakte lege hvis barnet har problemer med å puste etterpå , hoster kraftig en stund etterpå eller blir kvalm, får hodepine er slapp e.l.

Med A er det jo greit å bare spørre han hvordan han føler seg, men mindre barn kan være dårlige på å formidle slikt.  

Jeg skvatt litt over hvor fort det skjedde , ingen av oss andre fikk med oss at noe var galt før A kom bykstende ut av bassenget og lå å harket på plenen. Og jeg slipper aldri ungen av syne når han bader. Trodde jeg.  Men jeg må åpenbart ha sett vekk i et sekund.  

Huff! Bra det gikk godt. Jeg har angst for tørr-drukning. Er så skummelt. Vi leier en hytte ved en brygge ved sjøen. Der sto eldste å fanga reker med håven i fjor. Selvfølgelig med redningsvest. Vi satt kun ett par meter i fra. Plutselig sier det plask og han har tippa framover å ramla uti. Med hode først. Vi løp til og onkelen hans nappa tak i redningsvesten å fikk dratt han opp. Denne opplevelsen husker han godt og er livredd for å få vann, spesielt saltvann i munnen. Han svelgte saltvann når han ramla uti. Var en skremmende opplevelse. 

Det jeg synes er mer skremmende var at i nabohytta slapp de ut 3-4 åringer alene på brygga uten vest. Kan ikke fatte det!! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grøsser langt inni ryggmargen av slike historier, jeg er hysterisk rundt vann. 

 

 

Snuppa mi er løsningsorientert da :aww: Hun ba om melk, fikk et glass, drakk halve og så ba hun om saft istedenfor. Jeg sa hun måtte drikke opp melka først - da gir hun glasset til pappaen "Pappa kan drikke, så jeg kan få saft!" :lol:

Han drakk, hun fikk saft :aww::lol:

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vann og barn er alltid skummelt. Opplevde i går at bare et øyeblikk med øyne vekk resulterte i en 2 åring som lå med hode under vann og ingen så med en  gang at hun falt og ikke klarte og reise seg igjen.. . enda vi var 4 voksne som var rett ved siden av. 2 av dem,ene mamman og meg som er veldig  forsiktig rundt vann. Og like før det skjedde hadde vi snakket om hvor mange drukninger som kan skje av uoppmerksomhet.  Hun hadde nok automatisk holdt pusten for ingen hosting etterpå. . Så alt gikk jo bra.  Men det var en kraftig påminner hvor fort det kunne gå galt!! :no:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Sissi skrev:

Vann og barn er alltid skummelt. Opplevde i går at bare et øyeblikk med øyne vekk resulterte i en 2 åring som lå med hode under vann og ingen så med en  gang at hun falt og ikke klarte og reise seg igjen.. . enda vi var 4 voksne som var rett ved siden av. 2 av dem,ene mamman og meg som er veldig  forsiktig rundt vann. Og like før det skjedde hadde vi snakket om hvor mange drukninger som kan skje av uoppmerksomhet.  Hun hadde nok automatisk holdt pusten for ingen hosting etterpå. . Så alt gikk jo bra.  Men det var en kraftig påminner hvor fort det kunne gå galt!! :no:

 

Man følger ikke med så mye som man tror nei. Jeg har flere ganger trodd jeg har holdt konstant øye med poden , og så plutselig er han borte.  Han har nesten magiske evner på det området,  men dog. 

Jeg er ikke en sånn mor som leser på stranda i mens ungene bader, jeg ser på kidden konstant , men jeg fikk meg en liten oppvekker allikrvel i går. At han klarte å få vann i lungene i et lite plaskebasseng med meg sittende 2 meter unna, og uten at jeg fikk det med meg er helt utrolig.  Heldigvis var det bare et plaskebasseng,  så han fikk seg jo fort ut til tross for panikken.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært i havna i hele dag, selvsagt med vester på. Jeg og mamma er også hysteriske rundt vann :P Treåringer er helt fantastisk hjelpeløse om de havner i vannet, og det nytter ikke å be dem holde seg på avstand.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Wednesday skrev:

Vi har vært i havna i hele dag, selvsagt med vester på. Jeg og mamma er også hysteriske rundt vann :P Treåringer er helt fantastisk hjelpeløse om de havner i vannet, og det nytter ikke å be dem holde seg på avstand.

Jeg er også hysterisk rundt dypt vann , men ikke rundt skogsvann. Er det en stri elv må han ha på redningsvest med flexibånd og hvis vi fisker fra brygger eller ved havet. 

Ellers er jeg faktisk ganske avslappet så lenge jeg VET jeg kan få han opp igjen i no time. A har faktisk hitill aldri ramlet uti et vann når vi fisker og han var under 2 år når vi begynte å dra han med :o

Akkurat som han aldri kutter seg på skarpe kniver eller stikker seg på sluk. Sag er også et helt trygt arbeidsverktøy for kidden og han har aldri brent seg på bålet eller komfyren , til tross for at han er med å lager mat på begge.   

Plaskebasseng , asfalt og lyktestolper derimot - det er livsfarlige greier for min sønn :lol: 

Legevakta må lure litt på motorikken hans ...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt at det gikk bra @Mud - sånt er kjempeekkelt! Og det skjer jo så fort. 

Det er så koselig for tiden! L har blitt 12 uker, og vi kommuniserer på en helt annen måte nå. Hver morgen våkner jeg av hennes våknerutine (strekking, vriing og orming), og ligger og kikker på henne til hun åpner øynene. Da får jeg et stort smil - og vips starter dagen fryktelig bra! Hun ler, fekter rundt med armer og bein, og vi har lange "samtaler" hvor hun skravler i vei. Gode jenta mi! Ikke siter bildet vær så snill :)

20160528_110119.jpg

  • Like 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi @Aya :D Så stor og fin jente allerede.. Herregud, har jo ikke fått med meg at du hadde fått ei lita enn ennå.. Syns det ikke er så mange måneder siden du avslørte det :P 

Ai ai. Blitt enig med mannen at vi avbryter denne stimuleringen på onsdag om ingenting har skjedd. Så håper noe skjer så ikke 20 dager med stikking og mange tusen har vært forgjeves :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...