Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet

Vann tørker definitivt ut huden. Hilsen atopikern som "bader" hver dag hele sommeren. 

@Mud det er helt vanlig at hår ikke blir fettete dersom man slutter å vaske det (etter en periode med "tilvenning). 
Flere og flere har sluttet å vaske håret med shampo, med godt resultat. 

  • Like 3
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet

@Krelise åh fy fader så skummelt! :o  

 

Vår er forsikra, rett og slett fordi jeg ikke var det og burde vært det slik ting har utviklet seg. 

  • Like 3
Skrevet

Så ekkelt @Krelise godt det bare gikk fint :) 

Ja, altså, her i Norge så skal man jo få ting til å gå rundt på et vis med offentlig stønad ved behov osv, og de forsikringene for barn koster jo litt, og klart, over 26 år eller så så blir det en del penger, men det offentlige dekker jo helst det livsnødvendige, man lever ikke akkurat fett om det skulle skje noe. Ikke barnet i resten av sitt liv (om man feks blir ufør i ung alder e.l.) og det der med om de blir så pleietrengende at foreldre må bruke tid hjemme over kortere eller lengre perioder.. Det skal nok gå, men ikke noe mer enn det. Så jeg har vell havnet på at jeg synes de kr er verdt det, og får man ikke bruk for forsikringen så får man vell heller være glad for det enn å gråte over noen "tapte" kr. Det kan bli mye verre om det blir motsatt. 

Ah, teite kynnere i dag, har sluppet fint unna de tidligere, hadde vell noen få ganger tidligere i svangerskapet, men i dag har de virkelig herjet jevnt og trutt. Ikke veldig ille da så får vell tåle det :) 

  • Like 2
Skrevet

Våre har vært forsikret i ACE barneforsikring. Det er en ulykkesforsikring, og man får utbetalt et lite beløp (rundt 500 kr, tror jeg) pr døgn hvis man er innlagt på sykehus med barnet.

Vi hadde også noe som het Postbankens trygghetskonto. Det var også en ulykkesforsikring og den gjaldt så lenge barnetrygden gikk inn der og så sant den aldri var tom ( kunne stå bare en krone for at den skulle gjelde).

Jeg har vært for lite flink til å bruke forsikringen når jeg har vært innlagt på sykehus med barn. Men det har vært en trygghet å ha den likevel. Vi tegnet ikke annen forsikring i vårt ordinære selskap. Da vi fikk tilbud, hadde ene ungen fått autismediagnose samt en tilleggsdiagnose. Det føltes helt feil å få forsikre tre og ikke den ene. Så vi bestemte oss for at det holdt med ACE, selv om den bare dekker ulykke.

Skrevet
10 timer siden, enna skrev:

Nei. Barn er godt dekket i folketrygden. Og har mange rettigheter. Inkludert om de skulle bli uføre. Jeg syns det å selge forsikring til barn er å spille på foreldrenes bekymring, med lite ekstra igjen om noe skulle skje. Sammenlignet med hva barnet har av rettigheter uten forsikring.

Vår er forsikret, fordi jeg ble syk da jeg var 14, og er nå 80% ufør. Har aldri jobbet normalt og dermed aldri rukket å ha en jobb eller ha pensjonsgivende inntekt. Jeg kommer aldri til å ha god, eller "grei"økonomi, og det unner jeg virkelig ingen andre.
Jeg har også en del skader som ikke har blitt godt behandlet, og jeg har fått beskjed fra flere leger at jeg skulle vært til rett behandling for mange år siden, men nå er toget gått og jeg er ufør av sykdom, har slitasjegikt og store leddproblemer som følge av en kneskade. 
Min sønn skal få mulighet til den beste behandlingen dersom han blir syk eller skadd, og et halvt liv med "svart belte i sykehus" har lært meg at det får han ikke på offentlig sykehus.

 

9 timer siden, Krelise skrev:

Nå er pulsen tilbake til normalen her. 

Junior sov i vogn på verandaen og jeg slappet av i sofaen til jeg hørte et vræl i babycallen. Hentet inn hylskrikende baby og brukte lang tid på å roe han ned.  Kikket over han og fant et vepsestikk på halsen med brodden sittende fast så det var ingen tvil om hva det var. Fant et stikk til som satt på hånda.

Spesielt siden det ene satt på halsen fikk jeg litt hetta og ringte 113 som tok meg alvorlig og sendte ambulanse. Innen de kom var humøret hans tilbake til normalen og han virket helt fin. De festet et bånd rundt foten hans og sjekket noe som heldigvis var helt fint. Ene ambulansearbeideren snakket med en lege og kom fram til at det ikke var nødvendig å bli med inn men at jeg kunne ringe fastlegen og høre om vi evt skulle komme inn til en undersøkelse. Og selvfølgelig ha lav terskel for å ringe 113 igjen om noe skulle endre seg. 

Hevelsen har nå gått ned og det røde utslaget er nesten helt borte og han virker helt normal og seg selv. Så det gikk bra. Men fy det var ekkelt en stund der :hmm:

Kommer til å trippelsjekke insektsnettet framover i hvert fall..

Så skummelt! Godt det går bra bra med lillegutt:hug:


700.jpg

Hipp hurra for gullgutten som blir 2 år i dag:D:wub: Fineste, beste gullet til mor:wub:

  • Like 11
Skrevet

Gratulerer, begge to! 

I går hadde jeg borrelåsbaby, i dag har jeg ligge-for-seg-selv-og-skravle/sove-baby. Jeg synes babyen er litt vanskelig å forstå seg på, men benytter anledningen til litt sårt tiltrengt husarbeid. Etterpå skal jeg lese bok. 

For øvrig har Astrid begynt å vokse ut av størrelse 50 nå, og det er både :bye:og:thumbs:. Ikke min lille nyfødte lenger og hurra, hun vokser og blir stor, fin pike som pludrer og kikker oppmerksomt rundt seg. :wub:

  • Like 5
Skrevet
22 minutter siden, rosinbolle skrev:

Gratulerer, begge to! 

I går hadde jeg borrelåsbaby, i dag har jeg ligge-for-seg-selv-og-skravle/sove-baby. Jeg synes babyen er litt vanskelig å forstå seg på, men benytter anledningen til litt sårt tiltrengt husarbeid. Etterpå skal jeg lese bok. 

For øvrig har Astrid begynt å vokse ut av størrelse 50 nå, og det er både :bye:og:thumbs:. Ikke min lille nyfødte lenger og hurra, hun vokser og blir stor, fin pike som pludrer og kikker oppmerksomt rundt seg. :wub:

Ja, de vokser fort ❤️ Aldri skjønt meg på de som frivillig er masse borte fra barna i den tiden jeg, eller ellers forøvrig :P

Skrevet
2 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Ja, de vokser fort ❤️ Aldri skjønt meg på de som frivillig er masse borte fra barna i den tiden jeg, eller ellers forøvrig :P

Nei, man har jo fått dem for å være sammen med dem :)

Skrevet
33 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Synes nyfødtperioden var tøff jeg, så jeg kan forstå det :P (selvom jeg og mannen var med han 99% av tida)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er alene i perioder og synes det kan være ganske så intens imellom slaga.. Så jeg kan også forstå at foreldre trenger alenetid :aww: 

 

  • Like 2
Skrevet

Litt alenetid må man ha, ja, men mye borte? Nei :) Jeg skal på spa på onsdag (babyshowergave), men det blir bare noen få timer. Det blir første gang jeg er lenger borte fra Astrid enn en halvtimes morgentur med bikkja! 

Skrevet
34 minutter siden, Perfect Image skrev:

Synes ikke man skal være for raske til å dømme verken til eller fra jeg, for enhver situasjon er unik :) 

Veldig enig! Selv om det kan være fort gjort å tenke sine tanker :whistle: 

feks så har jeg en mann som jobber mye. Det er jo forsåvidt et valg vi har tatt, men det er jo for at jeg skal få større frihet mtp jobb slik at ungene slipper å være 10 timer i barnehagen hver dag, at de slipper å måtte stå opp kjempe tidlig hver eneste dag osv. Selvfølgelig kan vi ikke bare ha "feriedager", men det hjelper en del :) 

akkurat nå jobber han 2 uker om gangen borte. Men da er han også hjemme 2 uker, og dermed blir det noe/lite/ingenting barnehage og ungene er med på det som skjer.. Ja, det er lite kult de to ukene han er borte, men det går greit. Veldig deilig de ukene han er hjemme.. Men jeg vet om flere som absolutt ikke ville hatt en slik ordning, uten at det er noe mer riktig eller galt noe av det.. 

  • Like 1
Skrevet

Nå vet jeg jo ikke hvordan det blir når ungen er her, men jeg tenker jo allerede nå at det må være helt fantastisk å få litt fri innimellom, enten det er far, besteforeldre eller andre som avlaster litt. Men mye borte, nei det ser jeg ikke for meg. Jeg ser jo for meg at jeg kommer til å være hodestups forelsket og betatt av den lille skjønningen som kommer, men at det uansett må være godt med helt "fri" innimellom, enten det er for å ta seg en tur ut av huset, sove eller bare slenge seg på sofaen litt. 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Nå vet jeg jo ikke hvordan det blir når ungen er her, men jeg tenker jo allerede nå at det må være helt fantastisk å få litt fri innimellom, enten det er far, besteforeldre eller andre som avlaster litt. Men mye borte, nei det ser jeg ikke for meg. Jeg ser jo for meg at jeg kommer til å være hodestups forelsket og betatt av den lille skjønningen som kommer, men at det uansett må være godt med helt "fri" innimellom, enten det er for å ta seg en tur ut av huset, sove eller bare slenge seg på sofaen litt. 

Nå skal ikke jeg sprekke boblen, men jeg vil bare si at det er også helt normalt at det tar litt tid før den overveldende forelskelsen kommer for barnet.. Sånn at du ikke tror at regelen er at den må komme med en gang du ser barnet og tror ting er galt hvis ikke :P 

  • Like 7
Skrevet

Jeg var stort sett alene med Ask de første 9 mmd. 24/7. Og han sov knapt.  Pappaen hadde han etterhvert noen timer etter at vi flyttet fra hverandre , men før det var rekorden 45 min uten fysisk kontakt ( A aksepterte ikke å ikke ha fysisk kontakt før han var langt over året ) med babyen . 

Må innrømme at jeg drømte om barnefri mer enn en gang gitt. Når jeg først fikk barnefri lenge nok til å kunne gjøre noe annet enn å tømme oppvaskmaskinen etc. ble jeg helt handlingslammet.  Jeg følte det som om jeg hadde mistet en arm og jeg klarte ikke samle meg om noe. 

Jeg tror alle trenger litt tid uten å være mamma/pappa uansett hvor glad de er i barna.  

  • Like 7
Skrevet

Hvis en skal ha egentid er det visstnok best å ha den mest av den tiden før barnet er blitt 3-4 måneder, da de stort sett er fornøyde så lenge personen som passer dem er en god omsorgsperson. Etter 3-4 måneder begynner de å diskriminere mellom omsorgspersoner, og da står særlig den som har hatt rollen til mor, høyt. :) Interessant om tilknytning (som stemmer ganske overens med det jeg lærte på høgskolen).

  • Like 3
Skrevet

Nå mener jeg ikke at det er negativt med barnefri innimellom (kommer garantert til å be svigermor trille/passe lille en lang tur om jeg MÅ sove eller få gjort mitt), men er heller skeptisk til de jeg kjenner som får barn, kun er hjemme minimalt med tid frivillig og så setter ansvaret over på andre, enten det er familie eller barnepasser. Om dette skjer fordi man er nødt er det en annen ting (og sikkert vondt for foreldre), men de som gjør det fullt ut frivillig skjønner ikke jeg meg på... :)

Men tviler ikke på at jeg vil synes at litt alenetid eller kjærestetid med mannen er gull verdt etter vi får barn ;) 

  • Like 1
Skrevet
28 minutter siden, puddellover skrev:

Hvis en skal ha egentid er det visstnok best å ha den mest av den tiden før barnet er blitt 3-4 måneder, da de stort sett er fornøyde så lenge personen som passer dem er en god omsorgsperson. Etter 3-4 måneder begynner de å diskriminere mellom omsorgspersoner, og da står særlig den som har hatt rollen til mor, høyt. :) Interessant om tilknytning (som stemmer ganske overens med det jeg lærte på høgskolen).

Den der stemmer ikke helt på A.  Nå var jeg jo uansett i praksis alene om alt, men han var tydelig mammadalt allerede ved fødsel. Jeg tror muligens det hadde noe med håret mitt å gjøre dog.  Han hang i håret mitt fra fra første sekund. Godt jeg ikke er hårsår: lol:

 

Skrevet
1 time siden, puddellover skrev:

Hvis en skal ha egentid er det visstnok best å ha den mest av den tiden før barnet er blitt 3-4 måneder, da de stort sett er fornøyde så lenge personen som passer dem er en god omsorgsperson. Etter 3-4 måneder begynner de å diskriminere mellom omsorgspersoner, og da står særlig den som har hatt rollen til mor, høyt. :) Interessant om tilknytning (som stemmer ganske overens med det jeg lærte på høgskolen).

Høres helt merkelig ut :P her har mine barn diskriminert fra dag 1. Anne er ekstrem, hun har siden hun ble født valgt meg. Det gjør de fleste babyene jeg kjenner ellers også, det er jo ikke så rart at de vil være med mammaen. 

 

Forøvrig, hver situasjon er unik. Hvis man som nybakte foreldre synes det er fryktelig overveldende og trenger litt pusterom så skulle en tro det er minst like fornuftig som å bli kvalt av å være med babyen hele tiden. Jeg synes babyperioden er veldig intens. Med Tuva leverte jeg henne fra meg med en gang mannen kom hjem, da hadde jeg et kjempebehpv for å være litt bare meg og ta en tur ut med hundene. Med Anne er det motsatt, jeg vil helst ha henne selv hele tiden. Så samme foreldre, veldig like babyer, men allikevel er behovet et annet denne gangen :)

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...