Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet

Vann tørker definitivt ut huden. Hilsen atopikern som "bader" hver dag hele sommeren. 

@Mud det er helt vanlig at hår ikke blir fettete dersom man slutter å vaske det (etter en periode med "tilvenning). 
Flere og flere har sluttet å vaske håret med shampo, med godt resultat. 

  • Like 3
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet

@Krelise åh fy fader så skummelt! :o  

 

Vår er forsikra, rett og slett fordi jeg ikke var det og burde vært det slik ting har utviklet seg. 

  • Like 3
Skrevet

Så ekkelt @Krelise godt det bare gikk fint :) 

Ja, altså, her i Norge så skal man jo få ting til å gå rundt på et vis med offentlig stønad ved behov osv, og de forsikringene for barn koster jo litt, og klart, over 26 år eller så så blir det en del penger, men det offentlige dekker jo helst det livsnødvendige, man lever ikke akkurat fett om det skulle skje noe. Ikke barnet i resten av sitt liv (om man feks blir ufør i ung alder e.l.) og det der med om de blir så pleietrengende at foreldre må bruke tid hjemme over kortere eller lengre perioder.. Det skal nok gå, men ikke noe mer enn det. Så jeg har vell havnet på at jeg synes de kr er verdt det, og får man ikke bruk for forsikringen så får man vell heller være glad for det enn å gråte over noen "tapte" kr. Det kan bli mye verre om det blir motsatt. 

Ah, teite kynnere i dag, har sluppet fint unna de tidligere, hadde vell noen få ganger tidligere i svangerskapet, men i dag har de virkelig herjet jevnt og trutt. Ikke veldig ille da så får vell tåle det :) 

  • Like 2
Skrevet

Våre har vært forsikret i ACE barneforsikring. Det er en ulykkesforsikring, og man får utbetalt et lite beløp (rundt 500 kr, tror jeg) pr døgn hvis man er innlagt på sykehus med barnet.

Vi hadde også noe som het Postbankens trygghetskonto. Det var også en ulykkesforsikring og den gjaldt så lenge barnetrygden gikk inn der og så sant den aldri var tom ( kunne stå bare en krone for at den skulle gjelde).

Jeg har vært for lite flink til å bruke forsikringen når jeg har vært innlagt på sykehus med barn. Men det har vært en trygghet å ha den likevel. Vi tegnet ikke annen forsikring i vårt ordinære selskap. Da vi fikk tilbud, hadde ene ungen fått autismediagnose samt en tilleggsdiagnose. Det føltes helt feil å få forsikre tre og ikke den ene. Så vi bestemte oss for at det holdt med ACE, selv om den bare dekker ulykke.

Skrevet
10 timer siden, enna skrev:

Nei. Barn er godt dekket i folketrygden. Og har mange rettigheter. Inkludert om de skulle bli uføre. Jeg syns det å selge forsikring til barn er å spille på foreldrenes bekymring, med lite ekstra igjen om noe skulle skje. Sammenlignet med hva barnet har av rettigheter uten forsikring.

Vår er forsikret, fordi jeg ble syk da jeg var 14, og er nå 80% ufør. Har aldri jobbet normalt og dermed aldri rukket å ha en jobb eller ha pensjonsgivende inntekt. Jeg kommer aldri til å ha god, eller "grei"økonomi, og det unner jeg virkelig ingen andre.
Jeg har også en del skader som ikke har blitt godt behandlet, og jeg har fått beskjed fra flere leger at jeg skulle vært til rett behandling for mange år siden, men nå er toget gått og jeg er ufør av sykdom, har slitasjegikt og store leddproblemer som følge av en kneskade. 
Min sønn skal få mulighet til den beste behandlingen dersom han blir syk eller skadd, og et halvt liv med "svart belte i sykehus" har lært meg at det får han ikke på offentlig sykehus.

 

9 timer siden, Krelise skrev:

Nå er pulsen tilbake til normalen her. 

Junior sov i vogn på verandaen og jeg slappet av i sofaen til jeg hørte et vræl i babycallen. Hentet inn hylskrikende baby og brukte lang tid på å roe han ned.  Kikket over han og fant et vepsestikk på halsen med brodden sittende fast så det var ingen tvil om hva det var. Fant et stikk til som satt på hånda.

Spesielt siden det ene satt på halsen fikk jeg litt hetta og ringte 113 som tok meg alvorlig og sendte ambulanse. Innen de kom var humøret hans tilbake til normalen og han virket helt fin. De festet et bånd rundt foten hans og sjekket noe som heldigvis var helt fint. Ene ambulansearbeideren snakket med en lege og kom fram til at det ikke var nødvendig å bli med inn men at jeg kunne ringe fastlegen og høre om vi evt skulle komme inn til en undersøkelse. Og selvfølgelig ha lav terskel for å ringe 113 igjen om noe skulle endre seg. 

Hevelsen har nå gått ned og det røde utslaget er nesten helt borte og han virker helt normal og seg selv. Så det gikk bra. Men fy det var ekkelt en stund der :hmm:

Kommer til å trippelsjekke insektsnettet framover i hvert fall..

Så skummelt! Godt det går bra bra med lillegutt:hug:


700.jpg

Hipp hurra for gullgutten som blir 2 år i dag:D:wub: Fineste, beste gullet til mor:wub:

  • Like 11
Skrevet

Gratulerer, begge to! 

I går hadde jeg borrelåsbaby, i dag har jeg ligge-for-seg-selv-og-skravle/sove-baby. Jeg synes babyen er litt vanskelig å forstå seg på, men benytter anledningen til litt sårt tiltrengt husarbeid. Etterpå skal jeg lese bok. 

For øvrig har Astrid begynt å vokse ut av størrelse 50 nå, og det er både :bye:og:thumbs:. Ikke min lille nyfødte lenger og hurra, hun vokser og blir stor, fin pike som pludrer og kikker oppmerksomt rundt seg. :wub:

  • Like 5
Skrevet
22 minutter siden, rosinbolle skrev:

Gratulerer, begge to! 

I går hadde jeg borrelåsbaby, i dag har jeg ligge-for-seg-selv-og-skravle/sove-baby. Jeg synes babyen er litt vanskelig å forstå seg på, men benytter anledningen til litt sårt tiltrengt husarbeid. Etterpå skal jeg lese bok. 

For øvrig har Astrid begynt å vokse ut av størrelse 50 nå, og det er både :bye:og:thumbs:. Ikke min lille nyfødte lenger og hurra, hun vokser og blir stor, fin pike som pludrer og kikker oppmerksomt rundt seg. :wub:

Ja, de vokser fort ❤️ Aldri skjønt meg på de som frivillig er masse borte fra barna i den tiden jeg, eller ellers forøvrig :P

Skrevet
2 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Ja, de vokser fort ❤️ Aldri skjønt meg på de som frivillig er masse borte fra barna i den tiden jeg, eller ellers forøvrig :P

Nei, man har jo fått dem for å være sammen med dem :)

Skrevet
33 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Synes nyfødtperioden var tøff jeg, så jeg kan forstå det :P (selvom jeg og mannen var med han 99% av tida)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er alene i perioder og synes det kan være ganske så intens imellom slaga.. Så jeg kan også forstå at foreldre trenger alenetid :aww: 

 

  • Like 2
Skrevet

Litt alenetid må man ha, ja, men mye borte? Nei :) Jeg skal på spa på onsdag (babyshowergave), men det blir bare noen få timer. Det blir første gang jeg er lenger borte fra Astrid enn en halvtimes morgentur med bikkja! 

Skrevet
34 minutter siden, Perfect Image skrev:

Synes ikke man skal være for raske til å dømme verken til eller fra jeg, for enhver situasjon er unik :) 

Veldig enig! Selv om det kan være fort gjort å tenke sine tanker :whistle: 

feks så har jeg en mann som jobber mye. Det er jo forsåvidt et valg vi har tatt, men det er jo for at jeg skal få større frihet mtp jobb slik at ungene slipper å være 10 timer i barnehagen hver dag, at de slipper å måtte stå opp kjempe tidlig hver eneste dag osv. Selvfølgelig kan vi ikke bare ha "feriedager", men det hjelper en del :) 

akkurat nå jobber han 2 uker om gangen borte. Men da er han også hjemme 2 uker, og dermed blir det noe/lite/ingenting barnehage og ungene er med på det som skjer.. Ja, det er lite kult de to ukene han er borte, men det går greit. Veldig deilig de ukene han er hjemme.. Men jeg vet om flere som absolutt ikke ville hatt en slik ordning, uten at det er noe mer riktig eller galt noe av det.. 

  • Like 1
Skrevet

Nå vet jeg jo ikke hvordan det blir når ungen er her, men jeg tenker jo allerede nå at det må være helt fantastisk å få litt fri innimellom, enten det er far, besteforeldre eller andre som avlaster litt. Men mye borte, nei det ser jeg ikke for meg. Jeg ser jo for meg at jeg kommer til å være hodestups forelsket og betatt av den lille skjønningen som kommer, men at det uansett må være godt med helt "fri" innimellom, enten det er for å ta seg en tur ut av huset, sove eller bare slenge seg på sofaen litt. 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Nå vet jeg jo ikke hvordan det blir når ungen er her, men jeg tenker jo allerede nå at det må være helt fantastisk å få litt fri innimellom, enten det er far, besteforeldre eller andre som avlaster litt. Men mye borte, nei det ser jeg ikke for meg. Jeg ser jo for meg at jeg kommer til å være hodestups forelsket og betatt av den lille skjønningen som kommer, men at det uansett må være godt med helt "fri" innimellom, enten det er for å ta seg en tur ut av huset, sove eller bare slenge seg på sofaen litt. 

Nå skal ikke jeg sprekke boblen, men jeg vil bare si at det er også helt normalt at det tar litt tid før den overveldende forelskelsen kommer for barnet.. Sånn at du ikke tror at regelen er at den må komme med en gang du ser barnet og tror ting er galt hvis ikke :P 

  • Like 7
Skrevet

Jeg var stort sett alene med Ask de første 9 mmd. 24/7. Og han sov knapt.  Pappaen hadde han etterhvert noen timer etter at vi flyttet fra hverandre , men før det var rekorden 45 min uten fysisk kontakt ( A aksepterte ikke å ikke ha fysisk kontakt før han var langt over året ) med babyen . 

Må innrømme at jeg drømte om barnefri mer enn en gang gitt. Når jeg først fikk barnefri lenge nok til å kunne gjøre noe annet enn å tømme oppvaskmaskinen etc. ble jeg helt handlingslammet.  Jeg følte det som om jeg hadde mistet en arm og jeg klarte ikke samle meg om noe. 

Jeg tror alle trenger litt tid uten å være mamma/pappa uansett hvor glad de er i barna.  

  • Like 7
Skrevet

Hvis en skal ha egentid er det visstnok best å ha den mest av den tiden før barnet er blitt 3-4 måneder, da de stort sett er fornøyde så lenge personen som passer dem er en god omsorgsperson. Etter 3-4 måneder begynner de å diskriminere mellom omsorgspersoner, og da står særlig den som har hatt rollen til mor, høyt. :) Interessant om tilknytning (som stemmer ganske overens med det jeg lærte på høgskolen).

  • Like 3
Skrevet

Nå mener jeg ikke at det er negativt med barnefri innimellom (kommer garantert til å be svigermor trille/passe lille en lang tur om jeg MÅ sove eller få gjort mitt), men er heller skeptisk til de jeg kjenner som får barn, kun er hjemme minimalt med tid frivillig og så setter ansvaret over på andre, enten det er familie eller barnepasser. Om dette skjer fordi man er nødt er det en annen ting (og sikkert vondt for foreldre), men de som gjør det fullt ut frivillig skjønner ikke jeg meg på... :)

Men tviler ikke på at jeg vil synes at litt alenetid eller kjærestetid med mannen er gull verdt etter vi får barn ;) 

  • Like 1
Skrevet
28 minutter siden, puddellover skrev:

Hvis en skal ha egentid er det visstnok best å ha den mest av den tiden før barnet er blitt 3-4 måneder, da de stort sett er fornøyde så lenge personen som passer dem er en god omsorgsperson. Etter 3-4 måneder begynner de å diskriminere mellom omsorgspersoner, og da står særlig den som har hatt rollen til mor, høyt. :) Interessant om tilknytning (som stemmer ganske overens med det jeg lærte på høgskolen).

Den der stemmer ikke helt på A.  Nå var jeg jo uansett i praksis alene om alt, men han var tydelig mammadalt allerede ved fødsel. Jeg tror muligens det hadde noe med håret mitt å gjøre dog.  Han hang i håret mitt fra fra første sekund. Godt jeg ikke er hårsår: lol:

 

Skrevet
1 time siden, puddellover skrev:

Hvis en skal ha egentid er det visstnok best å ha den mest av den tiden før barnet er blitt 3-4 måneder, da de stort sett er fornøyde så lenge personen som passer dem er en god omsorgsperson. Etter 3-4 måneder begynner de å diskriminere mellom omsorgspersoner, og da står særlig den som har hatt rollen til mor, høyt. :) Interessant om tilknytning (som stemmer ganske overens med det jeg lærte på høgskolen).

Høres helt merkelig ut :P her har mine barn diskriminert fra dag 1. Anne er ekstrem, hun har siden hun ble født valgt meg. Det gjør de fleste babyene jeg kjenner ellers også, det er jo ikke så rart at de vil være med mammaen. 

 

Forøvrig, hver situasjon er unik. Hvis man som nybakte foreldre synes det er fryktelig overveldende og trenger litt pusterom så skulle en tro det er minst like fornuftig som å bli kvalt av å være med babyen hele tiden. Jeg synes babyperioden er veldig intens. Med Tuva leverte jeg henne fra meg med en gang mannen kom hjem, da hadde jeg et kjempebehpv for å være litt bare meg og ta en tur ut med hundene. Med Anne er det motsatt, jeg vil helst ha henne selv hele tiden. Så samme foreldre, veldig like babyer, men allikevel er behovet et annet denne gangen :)

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...