Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet

Artig alder :aww: Mental breakdown fordi jeg vaska koppen til den ene ungen. Så et nytt fordi han fikk akkurat det pålegget han hadde bedt om. Tidligere hadde vi et fordi den andre ikke ville ha den brokkolien som jeg ikke hadde tilbudt :lol: Det er ganske enkelt å håndtere da. Frokosten blir jo selvsagt et eventyr i dette huset, men det er jo bare å bytte pålegg :P

  • Like 3
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
1 time siden, Wednesday skrev:

Artig alder :aww: Mental breakdown fordi jeg vaska koppen til den ene ungen. Så et nytt fordi han fikk akkurat det pålegget han hadde bedt om. Tidligere hadde vi et fordi den andre ikke ville ha den brokkolien som jeg ikke hadde tilbudt :lol: Det er ganske enkelt å håndtere da. Frokosten blir jo selvsagt et eventyr i dette huset, men det er jo bare å bytte pålegg :P

Du burde hatt kongens fortjenstmedalje ?

  • Like 3
Skrevet

Et uheldig øyeblikk under amming i går hvor Mons sovna og ville rette på taket selv = to rifter i ene brystvorta :no: Auuueeee :icon_cry:Makan det der gjør vondt, og han har jo ikke tenner enda engang :wacko: Pøser på med salve og holder det mykt og fuktig, så håper jeg det gror fortere enn svint. Får ammet om jeg er ekstreeeemt forsiktig, så blir litt skjev belastning enn så lenge, men det får jeg rette på senere. Det ser heldigvis bedre ut allerede. Men auue. Traumatisert pupp :pinch:

Skrevet
17 minutter siden, Aslan skrev:

Et uheldig øyeblikk under amming i går hvor Mons sovna og ville rette på taket selv = to rifter i ene brystvorta :no: Auuueeee :icon_cry:Makan det der gjør vondt, og han har jo ikke tenner enda engang :wacko: Pøser på med salve og holder det mykt og fuktig, så håper jeg det gror fortere enn svint. Får ammet om jeg er ekstreeeemt forsiktig, så blir litt skjev belastning enn så lenge, men det får jeg rette på senere. Det ser heldigvis bedre ut allerede. Men auue. Traumatisert pupp :pinch:

Au, helt forferdelig vondt! Prøv å bytte litt ammesrillinger for å belaste på litt forskjellige måter også. Og morsmelk og lufttørking er gull. Håper det blir fort bra. Grøss, minnes med  skrekk.. 

 

Ammingen var et veldig styr her til jeg ga opp når hun var tre mnd. Nå har det gått upåklagelig og du verden så mye enklere hverdagen er da! Først nå innser jeg hvor mye krefter som gikk til det sist. 

Skrevet
18 minutter siden, Aslan skrev:

Et uheldig øyeblikk under amming i går hvor Mons sovna og ville rette på taket selv = to rifter i ene brystvorta :no: Auuueeee :icon_cry:Makan det der gjør vondt, og han har jo ikke tenner enda engang :wacko: Pøser på med salve og holder det mykt og fuktig, så håper jeg det gror fortere enn svint. Får ammet om jeg er ekstreeeemt forsiktig, så blir litt skjev belastning enn så lenge, men det får jeg rette på senere. Det ser heldigvis bedre ut allerede. Men auue. Traumatisert pupp :pinch:

Au, ja sånt er helt utrolig vondt! Men av erfaring, det gror veldig fort om det får være i fred. Så om du må så kan du bruke skjold et par dager, men ulike ammestillinger kan også "spre belastningen". Husker jeg syntes det føltes som om noen prøvde å sage av meg brystvortene med tanntråd :P 

Skrevet
39 minutter siden, Aslan skrev:

Et uheldig øyeblikk under amming i går hvor Mons sovna og ville rette på taket selv = to rifter i ene brystvorta :no: Auuueeee :icon_cry:Makan det der gjør vondt, og han har jo ikke tenner enda engang :wacko: Pøser på med salve og holder det mykt og fuktig, så håper jeg det gror fortere enn svint. Får ammet om jeg er ekstreeeemt forsiktig, så blir litt skjev belastning enn så lenge, men det får jeg rette på senere. Det ser heldigvis bedre ut allerede. Men auue. Traumatisert pupp :pinch:

Au, det er så vondt å være sår! Det kjennes ut som noen stikker nåler gjennom brystet og inn i armhulen, synes jeg... Det er lov å bruke ammeskjold et par dager til det blir bedre, hvis det ikke er på bedringens vei allerede. 

Skrevet
1 time siden, soelvd skrev:

Au, helt forferdelig vondt! Prøv å bytte litt ammesrillinger for å belaste på litt forskjellige måter også. Og morsmelk og lufttørking er gull. Håper det blir fort bra. Grøss, minnes med  skrekk.. 

 

Ammingen var et veldig styr her til jeg ga opp når hun var tre mnd. Nå har det gått upåklagelig og du verden så mye enklere hverdagen er da! Først nå innser jeg hvor mye krefter som gikk til det sist. 

Ja, må bli flinkere til  endre stilling, er ikke flink nok til det.

ja, amming er et slit når det ikke går :hmm: 

1 time siden, Krelise skrev:

Au, ja sånt er helt utrolig vondt! Men av erfaring, det gror veldig fort om det får være i fred. Så om du må så kan du bruke skjold et par dager, men ulike ammestillinger kan også "spre belastningen". Husker jeg syntes det føltes som om noen prøvde å sage av meg brystvortene med tanntråd :P 

Ja, har skjold liggende, men er litt tilbakeholden med å ta de i bruk igjen kjenner jeg, så lenge vi får til amming. 

Sage av med tanntråd var beskrivende :lol: Jeg bysser og rugger, for min egen del, det hjelper.

1 time siden, rosinbolle skrev:

Au, det er så vondt å være sår! Det kjennes ut som noen stikker nåler gjennom brystet og inn i armhulen, synes jeg... Det er lov å bruke ammeskjold et par dager til det blir bedre, hvis det ikke er på bedringens vei allerede. 

Huff ja :no: Det virker bedre allerede, mindre sprikende, så håper det snart har grodd. Heldigvis virker huden rask med å reparere seg selv, så håper!

Skrevet
6 minutter siden, Aslan skrev:

 

Ja, har skjold liggende, men er litt tilbakeholden med å ta de i bruk igjen kjenner jeg, så lenge vi får til amming. 

Sage av med tanntråd var beskrivende :lol: Jeg bysser og rugger, for min egen del, det hjelper.

Enig med deg, best å fortsette uten om du klarer :) Det gror fort altså. OM du trenger skjoldene er det jo ikke sikkert du trenger å bruke det mer enn et par ganger på det brystet. Blir noen timer pause bare det.

Har en helsesøster i familien med etterutdanning i amming. Hun trøstet meg på telefonen med at puppene mine kom ikke til å være sånn for alltid, de var ikke ødelagt :D Midt i alle ammehormonene var det veldig godt å høre husker jeg :teehe:

Skrevet

Jeg er 8+0 idag, og syntes det ikke er så lenge siden jeg fant ut jeg var gravid. Men det er jo over en måned siden! Tiden flyr..

  • Like 4
Skrevet
54 minutter siden, Wachita skrev:

Jeg er 8+0 idag, og syntes det ikke er så lenge siden jeg fant ut jeg var gravid. Men det er jo over en måned siden! Tiden flyr..

Og "i morgen" er knøttet over 1 år, og løper rundt som bare det. Skummelt hvor fort det går! 

  • Like 2
Skrevet
3 minutter siden, Martine skrev:

Og "i morgen" er knøttet over 1 år, og løper rundt som bare det. Skummelt hvor fort det går! 

Uff, ja. Vet ikke om det er bra eller ikke! Hadde jo vært greit at tiden ikke gikk så fort, så man faktisk fikk sett ting i litt perspektiv og hatt tid til å nyte tiden :P 

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Wachita skrev:

Jeg er 8+0 idag, og syntes det ikke er så lenge siden jeg fant ut jeg var gravid. Men det er jo over en måned siden! Tiden flyr..

Hurra! Godt tida går fort. Synes ukene frem til 12 uker er de som går tregest.

Jeg er 27+0 idag :shocked: Snart trebarnsmamma.

  • Like 6
Skrevet

Burde ikke sagt noe om brystbetennelse :P hei til høy feber og smerter! Heldigvis er pappaen hjemme så jeg tilbringer stort sett tiden i sengen med Anne. Frøken dings er jo fornøyd bare hun får mat i blant. :P

  • Like 1
Skrevet

Då er eg i veke 3 som mamma. Er det lov å seie at eg sakna å sove om natta..??

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

  • Like 8
Skrevet
6 minutter siden, Sirius skrev:

Då er eg i veke 3 som mamma. Er det lov å seie at eg sakna å sove om natta..??

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Man blir vant med det :aww:

 

hilsen småbarnsmoren som kan telle antall hele netter hun har fått sovet på Max 2 hender de siste 2,5-3 årene :aww: 

  • Like 1
Skrevet

God bedring til alle såre/vonde bryst, ser ikke frem til akkurat det der kjenner jeg :P Nå er altså uke 30 rett rundt hjørnet her :o Synes fortsatt at tiden går ganske raskt, og bra er det for nå er ting begynt å bli ubehagelig :P Magen er i veien og begynner å gjøre mange ting vanskelig, søvnen begynner å bli dårligere, bekkenet er jo som det har vært og ting begynner å skvises innvendig så det er vanskelig å finne sitte/liggestilling som ikke fører til at jeg får pusteproblemer. Fordelen er vell at man blir mer aktiv da når man ikke orker å sitte/ligge så lenge i gangen, flaks at man kan gå på pokemonjakt :P Mini har begynt å hikke inni magen da, hehe. :D 

  • Like 3
Skrevet
4 timer siden, Sirius skrev:

Då er eg i veke 3 som mamma. Er det lov å seie at eg sakna å sove om natta..??

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Gratulerer!

og ja :teehe: Jeg har faktisk hatt en natt med 5 timer søvn siden han kom, da våknet jeg med vonde, fulle pupper istedetfor :lol: 

  • Like 1
Skrevet

Mannen tok med seg ungen på kanotur, og de skal overnatte til imorgen.

Kjente det var fint. Formen er egentlig ganske god, men idag har lufta gått helt ut av meg. Føler meg bare sliten og andpusten.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Krutsi skrev:

Legging av den eldste er veldig mye enklere alene når den yngste ikke gråter av luftsmerter og overtrøtt :aww: 

Du har min fulle medfølelse. Har hatt noen legginger her hvor eldstemann står på badet og hyler fordi hun ikke vil pusse tenner og yngstemann ligger i senga på soverommet (evt bæres rundt) og hyler fordi hun hyler og han er overtrøtt. Blir litt sånn at man står midt mellom og ikke vet hvor man skal gå...

Skrevet
Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Du har min fulle medfølelse. Har hatt noen legginger her hvor eldstemann står på badet og hyler fordi hun ikke vil pusse tenner og yngstemann ligger i senga på soverommet (evt bæres rundt) og hyler fordi hun hyler og han er overtrøtt. Blir litt sånn at man står midt mellom og ikke vet hvor man skal gå...

Ho eldste mi er vant med at vi ligger i senga med henne og koser når hun skal sove.. Hun trenger veldig nærheten.. Og det ekke så enkelt når yngste kun er fornøyd når jeg går med henne.. 

Så da går vi frem og tilbake på soverommet mens man prøver å fortelle en 2,5-åring at mamman ikke kan ligge med henne akkurat nå og hun må prøve og sove allikevel.. Det gjør vondt for alle det.. 

Heldigvis har det hittil gått helt knirkefritt annenhver kveld.. Så i kveld fikk hun ligge på hånden og lese bok igjen :) 

Skrevet
24 minutter siden, Krutsi skrev:

Ho eldste mi er vant med at vi ligger i senga med henne og koser når hun skal sove.. Hun trenger veldig nærheten.. Og det ekke så enkelt når yngste kun er fornøyd når jeg går med henne.. 

Så da går vi frem og tilbake på soverommet mens man prøver å fortelle en 2,5-åring at mamman ikke kan ligge med henne akkurat nå og hun må prøve og sove allikevel.. Det gjør vondt for alle det.. 

Heldigvis har det hittil gått helt knirkefritt annenhver kveld.. Så i kveld fikk hun ligge på hånden og lese bok igjen :) 

Annenhver kveld er bra? Så blir det sikkert oftere etterhvert. Her har H blitt så stor at han kan underholdes bittelitt av at vi synger eller leser bok for L, så vi har innført for L at hvis stellingen går greit (uten for mye drama fra hennes side da altså) så får jeg tid og mulighet til å lese på senga med både henne og H og det er veldig populært. Også er det veldig koselig å kunne lese for begge to?

Men jeg har hatt kvelder hvor jeg nesten desperat har travet fram og tilbake på rommet til L, mens H sutrer og jeg synger "So ro" og prøver å forklare at nattaritualet ikke blir så langt denne kvelden. Sikkert veldig beroligende?

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...