Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge "må" man ha en rase før man anbefaler/uttaler seg om den til andre?


Recommended Posts

Skrevet

Beklager litt kronglete tittel, prøvde å få den til å gi mening :P .

Anbefaler du ofte din egen hunderase til andre? Er du objektiv når du gjør det, eller er det enkelt å se for seg at "jammen disse kravene fyller jo min hund" - når det egentlig ikke stemmer helt?

Hvor lenge bør man ha en hund/rase før man kan si at "sånn er min hund" og trygt anbefale rasen? Tatt i betraktning at man kanskje kan ha vært heldig/uheldig med individ.
Eksempelvis spurte mange meg om hvordan det var å ha boerboel. Jeg syns det er vanskelig å svare på fordi jeg hadde bare hunden til han var ca ett år gammel. Litt tynt grunnlag for å si at den er X eller Y?

  • Like 1
Skrevet

Det kommer helt an på hva spørsmålet er. Jeg kan godt anbefale setter til noen som vil ha en hund til jogging og fuglejakt, uten at jeg har mer erfaring enn at tante hadde en setter da jeg var liten, og at jeg kjenner en og annen setter. Jeg har også en ridgeback som er ganske atypisk på noen områder, men jeg vil påstå at jeg kjenner rasen relativt godt likevel, pga research og generell interesse for rasemiljøet. På bakgrunn av min konkrete erfaring så er det en del jeg kanskje ikke har som andre rr-eiere har.

Perspektiv og mottaker spiller også en stor rolle. Det er forskjell på å anbefale en rase til en som har hatt chihuahua i 10 år og en som har hatt rottweiler i 10 år. "Mye" og "lite" og "slik" eller "sånn" blir gjerne litt relativt til hva man er vant til. Ganske mange hunderaser har for meg gått fra "stor" til "mellomstor" etter at jeg fikk ridgeback. ;)

For å "trygt" anbefale en rase til noen så må man kjenne den som skal ha hunden minst like godt som rasen. Jeg tenker at man kan komme med anbefalinger og forslag, så må kjøperen gjøre jobben med å finne ut om dette er rasen som passer sitt hundehold. Selv om kriteriene stemmer 110% så er det ikke sikkert at rasen passer likevel.

  • Like 3
Skrevet

Anbefaler oftere andre raser enn mine egne :lol: Men da er det jo anbefaling som i "hva med å se på *****?" fremfor "Den rasen passer helt utemerket på alle punkter!" Hender faktisk jeg anbefaler saluki, fordi jeg har to svært forskjellige individer, men likevel er det relativt enkle og greie hunder, som de aller fleste kan ha om de trives med mynder. 

Basenji og riesen anbefaler jeg sjelden, basenji fordi jeg har et eksemplar som ikke er helt topp noch av rasen, og fordi jeg har mista litt "troen" på den. Riesen fordi jeg ønsker at rasen skal brukes til mer enn utstillingshund, men de som gjerne vil ha en rase som jeg mener riesen er, somregel ikke vil ha pelsen på kjøpet og går for "safere" raser.  

Tror jeg i bunn og grunn er ganske kritisk til når jeg oppriktig anbefaler en raser jeg har. Nå var ikke det svar på spørsmålet egentlig da. :lol: 

 

Skrevet

Før man uttaler seg om sin egen rase, synes jeg i hvert fall at man bør ha hatt hunden minst et par-tre år før man definitivt kan si at den er slik eller sånn. Jeg synes ofte jeg leser om frelste raseentusiaster som har sin første hund som såvidt har blitt 5 mnd og anbefaler rasen på det varmeste fordi VALPEN er jo bare helt fantastisk... lenge før hunden har fått utviklet seg til å bli rasetypisk. For hvor mange er det vel ikke her inne som har lovpriset valpen sin, den er jo sååå fantastisk og lærevillig og leken og glad i mennesker - som valp - og tror det skal gro gull og grønne skoger av denne hunden... også utvikler den seg videre til å bli rasetypisk... mister lekenheten, mister lærevilligheten... er kanskje ikke så himla sosial med mennesker likevel - og blir bare en helt normal hund av sin rase. 

Jeg tror svært sjelden jeg har anbefalt min rase til folk som ikke er ute etter akkurat noe som ligner en briard på godt og vondt.. og som ikke er litt over middels interessert i pelsstell. 

  • Like 18
Skrevet

Og raseblindhet - ikke glem raseblindhet :o:lol: Enkelte er jo så blinde for sin "egen" rase at den passer til alt og alle, uansett, og tar det som en personlig fornærmelse at ikke alle ser hvor fantastisk uovertruffen sin egen rase er, til alt, alltid.

 

  • Like 8
Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Og raseblindhet - ikke glem raseblindhet :o:lol: Enkelte er jo så blinde for sin "egen" rase at den passer til alt og alle, uansett, og tar det som en personlig fornærmelse at ikke alle ser hvor fantastisk uovertruffen sin egen rase er, til alt, alltid.

 

Jeg synes ikke det er veldig mange raseklubber som ikke beskriver sin egen hund som en allsidig familiehund som er med på det meste og egner seg til "alt" av hundesporter. Til hobbybruk så er det forsåvidt mye sant også, selv om rasene har ulike behov.

  • Like 2
Skrevet

Det varierer veldig, jeg svarer vell på det jeg føler at jeg kan svare på, og det er sjeldent bare basert på min egne hund. Og jeg prøver ihvertfall å forstå hva folk vil ha før jeg anbefaler noe som helst, ikke bare hva slags egenskaper de vil ha i en hund, men like mye hvilken type hund, for der er det også store forskjeller, selv om hundene og deres bruksområder kanskje er mye godt det samme. 

Skrevet

Skal jeg anbefale min rase så forutsetter det at personen ønsker seg noe som ligger veldig tett opp til hvordan jeg oppfatter rasen generelt, og ikke egenskapene til et bestemt individ jeg har/har hatt. I tillegg må de ikke mumle om ting som absolutt ikke er rasetypisk for min rase. Jeg pleier jo å spørre vedkommende en del om hva de kunne tenke seg før jeg drar frem noen rasenavn. Men så hender det noen sender meg en email og konkret spør om min rase kan passe de også. Da blir jo utgangspunktet og spørsmålene fra min side litt annerledes.

Jeg tror jeg har et ganske edruelig syn på rasen. Mener jeg har ganske bred erfaring og kjenner til begge "hovedretningene" innen rasen bedre enn de fleste (de fleste kjenner bare til en og tror ting om den andre da de ikke har personlig erfaring med begge deler). 

Skrevet

Kommer litt an på. De fleste anbefaler (foreslår?) raser de aldri har hatt ut i fra individer man har møtt, ting man har hørt, og ikke minst ting man har lest om dem. Da må det vel være lov å anbefale en rase man selv har hatt i en uke eller noen mnd, men kanskje ikke basert på akkurat det individet?

Personlig ville jeg vært veldig tydelig på at min egen hund var så ung at jeg ikke kunne bruke henne som eksempel, men at mitt forslag kom på grunnlag av all research jeg hadde gjort før jeg selv bestemte meg.

Skrevet

Det kommer vel like mye ann på hvor mye man har satt seg inn i rasen som hvor mange man har hatt og hvor lenge man har hatt den?  

Jeg hadde belger i hus ( 2 forskjellige individer) i flere år før jeg satte meg inn i rasen. 

Jeg føler faktisk at jeg vet mer om Puli etter 1 1/2 år med rasen enn det jeg visste om belgere etter 4 år. Med pulien har jeg hatt kontakt med rasemiljøet og pratet med folk før anskaffelse,  belgerne kom bare inn i livet mitt på et vis :) 

  • Like 1
Skrevet

Jeg pleier ikke å anbefale pudler, mest fordi det er langt mellom de som ønsker seg det pelsstellet det er med puddel. Snarere tvert i mot, jeg syns jeg advarer folk mer enn anbefaler. 

Jeg har bare hatt rasen i hus i 3, snart 4 år, men jeg har vært interessert i rasen siden forrige årtusen en gang, jeg vurderte rasen før jeg fikk belger i 2004, og jeg har vært forholdsvis engasjert i de årene jeg har hatt puddel. Jeg syns jeg er kompetent nok til å uttale meg om rasen, enten det er å anbefale den eller advare mot den :) 

Skrevet

Som 2ne sier, det er ofte jeg fraråder puddel pga pelsstellet!

For dem som sier at pelsstell er null pes, så er jo historien litt annerledes...

Jeg fikk min første puddel i hus for 12,5 år siden og er nå på nummer 2 og 3..... Begge kjønn, selv om hannhunden bare er 5 mnd. I tillegg kjenner jeg flere med både stor- og mellompuddel.

Jeg føler jeg kan uttale meg en del om hva som kjennetegner rasen, men det er jo like viktig å kjenne de som spør, egentlig...

Guest Klematis
Skrevet

Tja, jeg forteller nå om både positive og negative sider ved mine hunder, uten at jeg tror at absolutt alle hunder innenfor samme rase er akkurat som mine.

 

Skrevet

I alle fall lengre enn til valpen er 5 mnd og englebarn og bare sååå snill og grei og sosial. :P 12 mnd senere har man vokterhunden fra ******* som utagerer på alt og alle og spiser naboens puddel til frokost, eller noe sånt.

Det viktigste er vel at man har en viss erfaring med flere individer av rasen (ikke nødvendigvis ha eid alle selv), og vet litt om bredden/variasjonen i rasen. En schäfer er ikke en schäfer, og en rottweiler er ikke en rottweiler, satt på spissen (uansett om man ØNSKER at det er sånn eller ikke).

  • Like 2
Skrevet

Jeg ser på meg selv som en ganske nybegynner med rasen, siden jeg bare har hatt 2 stk, og i kun 7 år. Da tenkt i forhold til de god voksne som har hatt maaange huder opp igjennom, div valpekull osv.  Men samtidig føler jeg at jeg har ett godt grunnlag for å si hvordan rasen er, på godt og vondt. Mye er pga min store interesse for rasen og at jeg snakker med mange som har rasen i inn og utland, og er veldig interessert i alt som omhandler rasen.

Jeg anbefaler ikke alle rasen, men jeg kan godt gjøre det hvis jeg føler at den kan passe til den som spør.

Skrevet

Jeg er faktisk veldig ærlig og anbefaler slett ikke boxer til alle. Jeg kan godt anbefale den hvis jeg tror den er passende, men jeg mener jeg er over gjennomsnittet flink til å peke på de punktene som for mange kan være negative med rasen. Alt for mange førstegangs boxereiere forstår ingenting når hunden har atferd som kan være problematisk.

Saluki er jeg mye mer forsiktig med å anbefale ut fra liten kunnskap. Jeg tror kanskje jeg har en saluki selv som er litt mer sky enn mange. Jeg er ikke sikker. Kan jo være oppdragelsen min. Jeg ville ikke anbefalt en barnefamilie en saluki som er som mi, men så kan det jo godt være at de fleste ikke er slik. 

  • Like 1
Skrevet

Kunne muligens anbefalt noen og se nærmere på rasen jeg har nå, hvis jeg føler kriteriene for valg av hund kan minne om mine egene. Men og anbefale den på bakgrunn av egen erfaringer går ikke når valpen bare er 3 mnd :P  

Skrevet

Tja jeg kan nevne jeg ikke har eid selv, men kanskje har ett inntrykk av at kan passe enten igjennom kunnskap fra andre eller bekjentskap. Men jeg forventer egentlig også at mottaker sjekker mer enn den ene kommentaren på ett hundeforum. 

Skrevet

Tja. Jeg anbefaler vel egentlig aldri egne raser. Enten så jakter man, og vet hva slags jakthund man trenger, eller så gjør man det ikke :P

Men til folk som skal skaffe seg hund generelt, kan jeg godt anbefale raser jeg tror vil passe dem, ut fra erfaring og hva jeg kan om rasene. Så håper jeg det ikke bruker å bli helt skivebom :)

Skrevet

Jeg har jo ikke hatt de rasene jeg har i mer enn 5 og 3 år, men føler at jeg har satt meg såpass inn i hvordan den generelle populasjonen er av begge rasene til at jeg kan anbefale/fraråde de til folk som er nysgjerrige, basert på litt mer enn bare de to individene jeg har. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg er enig med @Mud angående å sette seg inn i rasen.

Jeg hadde bare én Cairnterrier i 1,5 år, men jeg var såpass aktiv i raseklubben og omringet meg med Cairn dagen lang, så jeg ble kjent med et ukjent antall individer. I ettertid har jeg også passet og nappet en haug meg Cairn. Jeg føler det absolutt er en rase jeg kan uttale meg om egenskapene til, men jeg føler ikke for å anbefale den over en lav sko selvom.

Vokste opp med Riesen, men vet absolutt ingenting om den eller rasens egenskaper rett og slett fordi jeg ikke engasjerte meg på den tiden. 

Skrevet

Jeg har aldri anbefalt min egen rase. 

Men som Pringlen sier; enten så jakter de ikke, eller så jakter de og vet hvilken rase de ønsker.

Om det skulle dukke opp en person som jakter, og har diverse kriterier vil jeg tro jeg har en ok oppfatning av rasen til å kunne anbefale eller fraråde den, selv om Aron bare er 21 måneder. Jeg forventer også at personen faktisk sjekker opp mer grundig selv også selvfølgelig,

Skrevet

Jeg forteller først det negative ved rasen, og hvis folk fortsatt er interessert så kan jeg fortelle om alt det positive :P Jeg pakker aldri inn hvordan rasen kan være.

Er dessverre alt for mange med min rase som fornekter rasens natur, og deres valp/unghund er SÅÅ snill med andre hunder. Og når hunden blir 2-3 år så tror de det er noe galt med den :( 

Så for min rase mener jeg man skal ha god kunnskap til voksne individer og rasens natur før man uttaler seg. Og det kan man jo ha uten og eie rasen hvis man er interessert ;) 

7 timer siden, Mud skrev:

Det kommer vel like mye ann på hvor mye man har satt seg inn i rasen som hvor mange man har hatt og hvor lenge man har hatt den?  

 

 

Veldig enig i dette!

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...