Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge "må" man ha en rase før man anbefaler/uttaler seg om den til andre?


Recommended Posts

Skrevet

Beklager litt kronglete tittel, prøvde å få den til å gi mening :P .

Anbefaler du ofte din egen hunderase til andre? Er du objektiv når du gjør det, eller er det enkelt å se for seg at "jammen disse kravene fyller jo min hund" - når det egentlig ikke stemmer helt?

Hvor lenge bør man ha en hund/rase før man kan si at "sånn er min hund" og trygt anbefale rasen? Tatt i betraktning at man kanskje kan ha vært heldig/uheldig med individ.
Eksempelvis spurte mange meg om hvordan det var å ha boerboel. Jeg syns det er vanskelig å svare på fordi jeg hadde bare hunden til han var ca ett år gammel. Litt tynt grunnlag for å si at den er X eller Y?

  • Like 1
Skrevet

Det kommer helt an på hva spørsmålet er. Jeg kan godt anbefale setter til noen som vil ha en hund til jogging og fuglejakt, uten at jeg har mer erfaring enn at tante hadde en setter da jeg var liten, og at jeg kjenner en og annen setter. Jeg har også en ridgeback som er ganske atypisk på noen områder, men jeg vil påstå at jeg kjenner rasen relativt godt likevel, pga research og generell interesse for rasemiljøet. På bakgrunn av min konkrete erfaring så er det en del jeg kanskje ikke har som andre rr-eiere har.

Perspektiv og mottaker spiller også en stor rolle. Det er forskjell på å anbefale en rase til en som har hatt chihuahua i 10 år og en som har hatt rottweiler i 10 år. "Mye" og "lite" og "slik" eller "sånn" blir gjerne litt relativt til hva man er vant til. Ganske mange hunderaser har for meg gått fra "stor" til "mellomstor" etter at jeg fikk ridgeback. ;)

For å "trygt" anbefale en rase til noen så må man kjenne den som skal ha hunden minst like godt som rasen. Jeg tenker at man kan komme med anbefalinger og forslag, så må kjøperen gjøre jobben med å finne ut om dette er rasen som passer sitt hundehold. Selv om kriteriene stemmer 110% så er det ikke sikkert at rasen passer likevel.

  • Like 3
Skrevet

Anbefaler oftere andre raser enn mine egne :lol: Men da er det jo anbefaling som i "hva med å se på *****?" fremfor "Den rasen passer helt utemerket på alle punkter!" Hender faktisk jeg anbefaler saluki, fordi jeg har to svært forskjellige individer, men likevel er det relativt enkle og greie hunder, som de aller fleste kan ha om de trives med mynder. 

Basenji og riesen anbefaler jeg sjelden, basenji fordi jeg har et eksemplar som ikke er helt topp noch av rasen, og fordi jeg har mista litt "troen" på den. Riesen fordi jeg ønsker at rasen skal brukes til mer enn utstillingshund, men de som gjerne vil ha en rase som jeg mener riesen er, somregel ikke vil ha pelsen på kjøpet og går for "safere" raser.  

Tror jeg i bunn og grunn er ganske kritisk til når jeg oppriktig anbefaler en raser jeg har. Nå var ikke det svar på spørsmålet egentlig da. :lol: 

 

Skrevet

Før man uttaler seg om sin egen rase, synes jeg i hvert fall at man bør ha hatt hunden minst et par-tre år før man definitivt kan si at den er slik eller sånn. Jeg synes ofte jeg leser om frelste raseentusiaster som har sin første hund som såvidt har blitt 5 mnd og anbefaler rasen på det varmeste fordi VALPEN er jo bare helt fantastisk... lenge før hunden har fått utviklet seg til å bli rasetypisk. For hvor mange er det vel ikke her inne som har lovpriset valpen sin, den er jo sååå fantastisk og lærevillig og leken og glad i mennesker - som valp - og tror det skal gro gull og grønne skoger av denne hunden... også utvikler den seg videre til å bli rasetypisk... mister lekenheten, mister lærevilligheten... er kanskje ikke så himla sosial med mennesker likevel - og blir bare en helt normal hund av sin rase. 

Jeg tror svært sjelden jeg har anbefalt min rase til folk som ikke er ute etter akkurat noe som ligner en briard på godt og vondt.. og som ikke er litt over middels interessert i pelsstell. 

  • Like 18
Skrevet

Og raseblindhet - ikke glem raseblindhet :o:lol: Enkelte er jo så blinde for sin "egen" rase at den passer til alt og alle, uansett, og tar det som en personlig fornærmelse at ikke alle ser hvor fantastisk uovertruffen sin egen rase er, til alt, alltid.

 

  • Like 8
Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Og raseblindhet - ikke glem raseblindhet :o:lol: Enkelte er jo så blinde for sin "egen" rase at den passer til alt og alle, uansett, og tar det som en personlig fornærmelse at ikke alle ser hvor fantastisk uovertruffen sin egen rase er, til alt, alltid.

 

Jeg synes ikke det er veldig mange raseklubber som ikke beskriver sin egen hund som en allsidig familiehund som er med på det meste og egner seg til "alt" av hundesporter. Til hobbybruk så er det forsåvidt mye sant også, selv om rasene har ulike behov.

  • Like 2
Skrevet

Det varierer veldig, jeg svarer vell på det jeg føler at jeg kan svare på, og det er sjeldent bare basert på min egne hund. Og jeg prøver ihvertfall å forstå hva folk vil ha før jeg anbefaler noe som helst, ikke bare hva slags egenskaper de vil ha i en hund, men like mye hvilken type hund, for der er det også store forskjeller, selv om hundene og deres bruksområder kanskje er mye godt det samme. 

Skrevet

Skal jeg anbefale min rase så forutsetter det at personen ønsker seg noe som ligger veldig tett opp til hvordan jeg oppfatter rasen generelt, og ikke egenskapene til et bestemt individ jeg har/har hatt. I tillegg må de ikke mumle om ting som absolutt ikke er rasetypisk for min rase. Jeg pleier jo å spørre vedkommende en del om hva de kunne tenke seg før jeg drar frem noen rasenavn. Men så hender det noen sender meg en email og konkret spør om min rase kan passe de også. Da blir jo utgangspunktet og spørsmålene fra min side litt annerledes.

Jeg tror jeg har et ganske edruelig syn på rasen. Mener jeg har ganske bred erfaring og kjenner til begge "hovedretningene" innen rasen bedre enn de fleste (de fleste kjenner bare til en og tror ting om den andre da de ikke har personlig erfaring med begge deler). 

Skrevet

Kommer litt an på. De fleste anbefaler (foreslår?) raser de aldri har hatt ut i fra individer man har møtt, ting man har hørt, og ikke minst ting man har lest om dem. Da må det vel være lov å anbefale en rase man selv har hatt i en uke eller noen mnd, men kanskje ikke basert på akkurat det individet?

Personlig ville jeg vært veldig tydelig på at min egen hund var så ung at jeg ikke kunne bruke henne som eksempel, men at mitt forslag kom på grunnlag av all research jeg hadde gjort før jeg selv bestemte meg.

Skrevet

Det kommer vel like mye ann på hvor mye man har satt seg inn i rasen som hvor mange man har hatt og hvor lenge man har hatt den?  

Jeg hadde belger i hus ( 2 forskjellige individer) i flere år før jeg satte meg inn i rasen. 

Jeg føler faktisk at jeg vet mer om Puli etter 1 1/2 år med rasen enn det jeg visste om belgere etter 4 år. Med pulien har jeg hatt kontakt med rasemiljøet og pratet med folk før anskaffelse,  belgerne kom bare inn i livet mitt på et vis :) 

  • Like 1
Skrevet

Jeg pleier ikke å anbefale pudler, mest fordi det er langt mellom de som ønsker seg det pelsstellet det er med puddel. Snarere tvert i mot, jeg syns jeg advarer folk mer enn anbefaler. 

Jeg har bare hatt rasen i hus i 3, snart 4 år, men jeg har vært interessert i rasen siden forrige årtusen en gang, jeg vurderte rasen før jeg fikk belger i 2004, og jeg har vært forholdsvis engasjert i de årene jeg har hatt puddel. Jeg syns jeg er kompetent nok til å uttale meg om rasen, enten det er å anbefale den eller advare mot den :) 

Skrevet

Som 2ne sier, det er ofte jeg fraråder puddel pga pelsstellet!

For dem som sier at pelsstell er null pes, så er jo historien litt annerledes...

Jeg fikk min første puddel i hus for 12,5 år siden og er nå på nummer 2 og 3..... Begge kjønn, selv om hannhunden bare er 5 mnd. I tillegg kjenner jeg flere med både stor- og mellompuddel.

Jeg føler jeg kan uttale meg en del om hva som kjennetegner rasen, men det er jo like viktig å kjenne de som spør, egentlig...

Guest Klematis
Skrevet

Tja, jeg forteller nå om både positive og negative sider ved mine hunder, uten at jeg tror at absolutt alle hunder innenfor samme rase er akkurat som mine.

 

Skrevet

I alle fall lengre enn til valpen er 5 mnd og englebarn og bare sååå snill og grei og sosial. :P 12 mnd senere har man vokterhunden fra ******* som utagerer på alt og alle og spiser naboens puddel til frokost, eller noe sånt.

Det viktigste er vel at man har en viss erfaring med flere individer av rasen (ikke nødvendigvis ha eid alle selv), og vet litt om bredden/variasjonen i rasen. En schäfer er ikke en schäfer, og en rottweiler er ikke en rottweiler, satt på spissen (uansett om man ØNSKER at det er sånn eller ikke).

  • Like 2
Skrevet

Jeg ser på meg selv som en ganske nybegynner med rasen, siden jeg bare har hatt 2 stk, og i kun 7 år. Da tenkt i forhold til de god voksne som har hatt maaange huder opp igjennom, div valpekull osv.  Men samtidig føler jeg at jeg har ett godt grunnlag for å si hvordan rasen er, på godt og vondt. Mye er pga min store interesse for rasen og at jeg snakker med mange som har rasen i inn og utland, og er veldig interessert i alt som omhandler rasen.

Jeg anbefaler ikke alle rasen, men jeg kan godt gjøre det hvis jeg føler at den kan passe til den som spør.

Skrevet

Jeg er faktisk veldig ærlig og anbefaler slett ikke boxer til alle. Jeg kan godt anbefale den hvis jeg tror den er passende, men jeg mener jeg er over gjennomsnittet flink til å peke på de punktene som for mange kan være negative med rasen. Alt for mange førstegangs boxereiere forstår ingenting når hunden har atferd som kan være problematisk.

Saluki er jeg mye mer forsiktig med å anbefale ut fra liten kunnskap. Jeg tror kanskje jeg har en saluki selv som er litt mer sky enn mange. Jeg er ikke sikker. Kan jo være oppdragelsen min. Jeg ville ikke anbefalt en barnefamilie en saluki som er som mi, men så kan det jo godt være at de fleste ikke er slik. 

  • Like 1
Skrevet

Kunne muligens anbefalt noen og se nærmere på rasen jeg har nå, hvis jeg føler kriteriene for valg av hund kan minne om mine egene. Men og anbefale den på bakgrunn av egen erfaringer går ikke når valpen bare er 3 mnd :P  

Skrevet

Tja jeg kan nevne jeg ikke har eid selv, men kanskje har ett inntrykk av at kan passe enten igjennom kunnskap fra andre eller bekjentskap. Men jeg forventer egentlig også at mottaker sjekker mer enn den ene kommentaren på ett hundeforum. 

Skrevet

Tja. Jeg anbefaler vel egentlig aldri egne raser. Enten så jakter man, og vet hva slags jakthund man trenger, eller så gjør man det ikke :P

Men til folk som skal skaffe seg hund generelt, kan jeg godt anbefale raser jeg tror vil passe dem, ut fra erfaring og hva jeg kan om rasene. Så håper jeg det ikke bruker å bli helt skivebom :)

Skrevet

Jeg har jo ikke hatt de rasene jeg har i mer enn 5 og 3 år, men føler at jeg har satt meg såpass inn i hvordan den generelle populasjonen er av begge rasene til at jeg kan anbefale/fraråde de til folk som er nysgjerrige, basert på litt mer enn bare de to individene jeg har. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg er enig med @Mud angående å sette seg inn i rasen.

Jeg hadde bare én Cairnterrier i 1,5 år, men jeg var såpass aktiv i raseklubben og omringet meg med Cairn dagen lang, så jeg ble kjent med et ukjent antall individer. I ettertid har jeg også passet og nappet en haug meg Cairn. Jeg føler det absolutt er en rase jeg kan uttale meg om egenskapene til, men jeg føler ikke for å anbefale den over en lav sko selvom.

Vokste opp med Riesen, men vet absolutt ingenting om den eller rasens egenskaper rett og slett fordi jeg ikke engasjerte meg på den tiden. 

Skrevet

Jeg har aldri anbefalt min egen rase. 

Men som Pringlen sier; enten så jakter de ikke, eller så jakter de og vet hvilken rase de ønsker.

Om det skulle dukke opp en person som jakter, og har diverse kriterier vil jeg tro jeg har en ok oppfatning av rasen til å kunne anbefale eller fraråde den, selv om Aron bare er 21 måneder. Jeg forventer også at personen faktisk sjekker opp mer grundig selv også selvfølgelig,

Skrevet

Jeg forteller først det negative ved rasen, og hvis folk fortsatt er interessert så kan jeg fortelle om alt det positive :P Jeg pakker aldri inn hvordan rasen kan være.

Er dessverre alt for mange med min rase som fornekter rasens natur, og deres valp/unghund er SÅÅ snill med andre hunder. Og når hunden blir 2-3 år så tror de det er noe galt med den :( 

Så for min rase mener jeg man skal ha god kunnskap til voksne individer og rasens natur før man uttaler seg. Og det kan man jo ha uten og eie rasen hvis man er interessert ;) 

7 timer siden, Mud skrev:

Det kommer vel like mye ann på hvor mye man har satt seg inn i rasen som hvor mange man har hatt og hvor lenge man har hatt den?  

 

 

Veldig enig i dette!

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...