Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilket kjønn er du?


Lene_S
 Share

Hvilket kjønn er du?  

127 stemmer

  1. 1. Hvilket kjønn er du?

    • Jente / kvinne / dame / kjerring / kvinnfolk
      120
    • Gutt / mann / kar / gubbe / kæll
      3
    • Transkjønnet - MFT / FTM
      0
    • Annet - queer / fluid / andro / transe osv.
      4


Recommended Posts

Cis kvinne. For øyeblikket i et langvarig heterofilt forhold, men føler i grunn jeg er litt bi curios eller pansexuell kanskje?. Har ikke noe sånn videre behov for å definere det egentlig. :P Fremtiden vil vise, eller slik det ser ut nå forblir jeg i dette forholdet livet ut. Så kanskje jeg aldri får vite "hva jeg er" sånn sett. :lol: Viktigste er at man er fornøyd med tingenes tilstand tenker jeg. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mulig mannfolka trener hundene sine, mens kjerringene liker å snakke om hundene sine  

Jeg er (sikkert) enda eldre, men vet at det finnes tusen blomster i hagen!  

Jeg er veldig klar over at det er tusen forskjellige blomster i en kjempestor blomstereng, og hver og en aksepterer jeg fult ut  Bare sliter med å henge med på definisjonene nå. For når jeg var ung, d

Posted Images

Akkurat nå, Eplefe skrev:

Samtidig er det mange trans individer som føler behov for å identifisere seg som nettopp trans. Det er vel litt mer sånn at du er det du identifiserer deg som, og jeg stiller absolutt ingen spørsmål om et trans individ er det kjønnet de identifiserer seg med, men det er jo en grunn til at man begynte å benytte cisbegrepet og, for før så kalt folk dem bare "normale" eller "folk som er det kjønnet de er født med" eller lignende. Hvis noen som er trans ser på det som en ting som blir avsluttet når de har gjennomført kjønnskorrigerende behandling så er det fint for dem, men det er ikke en gang alle som er trans som ØNSKER kjønnskorrigerende behandling, de ønsker å bli akseptert for kjønnsidentiteten sin selv om de ikke ønsker å "se cis ut". Dette er en ting blant annet Luca har skrevet mye om.

Ja, det er helt klart ulike standpunkt og utgangspunkt for hvilke(n) boks(er) en vil sjekke av. Men det er de som opplever slike bokser som vanskelige, fordi de teknisk er for eksempel MTF, men selv ikke ønsker å henge fast i det. Samfunnet er ikke så sjarmerende at det er mulig å slippe seg helt løs fra kulturelle blikk. Jeg har selv sittet med spørreskjema som gir så få alternativ at jeg ikke kan få besvart - og det var spørsmål om sivil status, ikke kjønn. Det er frustrerende å føle at min forståelse av meg selv ikke ble gitt rom for, at min opplevelse av mitt liv ikke var gyldig gjennom svaralternativene som ble gitt. Det er av og til en kollisjon mellom samfunnets etablerte definisjon og ens egen forståelse av seg selv. Så noen ganger er det dessverre irrelevant hva en selv sier om seg selv.

Poenget mitt er at det er vanskelig med kategorier, for hvem sitter med definisjonsmakten? Vi er alle dyr av vår egen kultur. En ser jo bare på kriteriene for å få kjønnskorrigerende behandling, og hvor vanskelig det er å få gjennomslag for at en faktisk er helt fornøyd med bare noe av behandlingen, men for eksempel ikke ønsker kirurgi. Men ut fra juridiske og medisinske definisjoner så "er" du ikke en transperson om du ikke går hele veien. Hvilket er superbegrensende. Det er en definisjonsmakt der, som gir altfor snevre kategorier. Det beste var om vi først og fremst fikk være mennesker, og at kategorier for øvrig var irrelevant. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snøfrost skrev:

smålig forvirret her, i hvilke tilfeller brukes cis?

brukes det om alle som føler seg mentalt som sitt fysiske kjønn? eller brukes det kun om mennesker som også har en preferanse for det samme kjønn i partnerforhold?

Cis har ingenting med seksuell legning å gjøre, det går kun på kjønnsidentitet. Så man kan være cis hetero, eller cis lesbe/homse, eller en av en million andre definisjoner av legning. Det er nok vanligere å poengtere cis dersom man har andre legninger enn hetero, streite folk har sjelden det samme behovet for å definere sitt kjønn ;) 

1 time siden, Pixie skrev:

Fikk forresten høre her om dagen at jeg ikke er bi siden jeg er samboer med en mann. Dermed er jeg hetero men prøver å gjøre meg interessant. 

Of course, andre vet jo naturligvis mer om dine preferanser enn deg selv /sarkasme. Jeg har møtt flere enn noen få hevede øyebryn når jeg nevner et eller annet snasent mannfolk, i og med at jeg er veldig godt gift med en kvinne. Jeg faller mellom stolene i mange folks verden, for jeg passer ikke inn i de to mulighetene folk flest tror finnes. Hvis jeg på død og liv må definere meg selv, så har jeg valgt meg "biseksuell lesbe", fordi jeg tiltrekkes av menn også, men forelsker meg kun i jenter. Den er litt vrien for en del å svelge, men dem om det. Jeg sier om Ole Brumm: Ja takk, begge deler :D 

36 minutter siden, SFX skrev:

Ja, det er helt klart ulike standpunkt og utgangspunkt for hvilke(n) boks(er) en vil sjekke av. Men det er de som opplever slike bokser som vanskelige, fordi de teknisk er for eksempel MTF, men selv ikke ønsker å henge fast i det. Samfunnet er ikke så sjarmerende at det er mulig å slippe seg helt løs fra kulturelle blikk. Jeg har selv sittet med spørreskjema som gir så få alternativ at jeg ikke kan få besvart - og det var spørsmål om sivil status, ikke kjønn. Det er frustrerende å føle at min forståelse av meg selv ikke ble gitt rom for, at min opplevelse av mitt liv ikke var gyldig gjennom svaralternativene som ble gitt. Det er av og til en kollisjon mellom samfunnets etablerte definisjon og ens egen forståelse av seg selv. Så noen ganger er det dessverre irrelevant hva en selv sier om seg selv.

Poenget mitt er at det er vanskelig med kategorier, for hvem sitter med definisjonsmakten? Vi er alle dyr av vår egen kultur. En ser jo bare på kriteriene for å få kjønnskorrigerende behandling, og hvor vanskelig det er å få gjennomslag for at en faktisk er helt fornøyd med bare noe av behandlingen, men for eksempel ikke ønsker kirurgi. Men ut fra juridiske og medisinske definisjoner så "er" du ikke en transperson om du ikke går hele veien. Hvilket er superbegrensende. Det er en definisjonsmakt der, som gir altfor snevre kategorier. Det beste var om vi først og fremst fikk være mennesker, og at kategorier for øvrig var irrelevant. 

Som skrevet tidligere, så synes jeg dette med kjønn og identitet er veldig fascinerende, og jeg leser og ser dokumentarer om temaet stadig vekk. Og nettopp derfor prøvde jeg i pollen å få med et godt utvalg av de kategoriene som ikke faller innenfor de tradisjonelle. Dessverre så det klin umulig å få med alle muligheter, det finnes jo omtrent like mange definisjoner som det finnes folk. Og hvorfor skulle det ikke være sånn? Ingen av oss er kliss like, og i det private liv kan vi definere oss akkurat som slik det føles mest rett. Dessverre er det litt vanskeligere for det offentlige, for der må man ha et sett faste rammer. De kan helt klart utvides noe, til å inkludere flere hovedgrupper, men definisjonene skal også forstås, og det vanskeliggjør det å bruke egne definisjoner. 

Hvor makten ligger? Vel, jeg vil si den ligger der du velger å plassere den. Dersom du velger å gi samfunnet makten til å frata deg din forståelse av deg selv, så har du gitt vekk makten over ditt eget liv. Hva som står på enkelte skjemaer og offentlige registre, det burde ikke påvirke deg og ditt syn på deg selv. Hvem du er som person endrer seg ikke med et skjema ;) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Snøfrost skrev:

blir like dumt som når folk forteller meg at jeg er litt bi, enten jeg vil eller ikke for det er alle har en eller annen halvgod forskning vist (jeg er klar over forskningen, og er ikke enig i at resultatene på et såpass geografisk snevert og såpass tynt grunnlag kan generaliseres.). Jeg føler meg så overhodet ikke bi! aldri gjort, og føler jeg med stor sikkerhet kan si at jeg aldri vil.

Samme her :) Har en venninne som er sånn at kjønn ikke betyr noe i forhold til hvem hun forelsker seg i (hun kaller det ikke bifil, men noe annet). Hun mener alle mennesker kan forelske seg i samme kjønn bare den møter rett person. Men sånn er det faktisk ikke for meg. Jeg er helt fullstendig hetro, og det har jeg alltid vært. Men vanskelig å argumentere mot "det kan være du bare ikke har møtt personen"... :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Samme her :) Har en venninne som er sånn at kjønn ikke betyr noe i forhold til hvem hun forelsker seg i (hun kaller det ikke bifil, men noe annet). Hun mener alle mennesker kan forelske seg i samme kjønn bare den møter rett person. Men sånn er det faktisk ikke for meg. Jeg er helt fullstendig hetro, og det har jeg alltid vært. Men vanskelig å argumentere mot "det kan være du bare ikke har møtt personen"... :P 

Kan det være panseksuell eller omniseksuell hun kaller seg?

Sier seriøst venninna di det til deg? Jøsses, den var ny, i hvert fall den veien. Er jo vanligvis vi som er litt skakke og skeive som får slengt etter seg. Ikke jeg personlig, har aldri hørt sånt tull, jeg, men så har jeg selektiv hørsel ;) Like dust uansett hvilken vei den frasen peker. Var jeg deg, ville jeg smelt tilbake med noe like tåpelig, type "hvordan vet du at du ikke er dendrofil? Det kan jo være du bare ikke har møtt det rette treet ennå!" :P  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kaller seg ingenting egentlig, hun sier at det bare personligheten som teller og at kjønn ikke betyr noe for henne. Det er ikke en "ekkel" diskusjon vi har altså, om det virket sånn. Det er mer på det planet at hun ganske plutselig oppdaget at hun kunne falle for begge kjønn så lenge personligheten var rett, så hvorfor kan ikke det da gjelde for meg også? Kanskje jeg bare ikke har møtt den rette jenten? Jeg har jo ikke noe annet svar tilbake (men om vi snakker om det igjen en gang kan jeg jo nevne ditt eksempel :lol:), jeg vet at jeg er hetero fordi jeg bare vet det :P Jeg tiltrekkes av svært få gutter/menn, og har vært (og er fremdeles) forelsket en gang. Men likevel har jeg alltid visst at jeg liker motsatt kjønn. Rart med det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig klar over at det er tusen forskjellige blomster i en kjempestor blomstereng, og hver og en aksepterer jeg fult ut :ahappy: Bare sliter med å henge med på definisjonene nå. For når jeg var ung, da var det heterofil, homofil, lesbisk, biseksuell og så var jeg klar over som liten at det også var noen som likte å kle seg ut som menn/kvinner, og at det var noen som var det motsatte kjønn i hodet sitt og ønsket å bytte kjønn. Så enkelt synes jeg det kan være. Veldig forvirret "gammel" dame her, for det er vel omtrent det hun har snøring på ennå. Vær snill å ikke fly på meg da, sliter ikke med legninger uansett retning, jeg skjønner bare ikke alle definisjonene.

 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Margrete skrev:

Jeg er veldig klar over at det er tusen forskjellige blomster i en kjempestor blomstereng, og hver og en aksepterer jeg fult ut :ahappy: Bare sliter med å henge med på definisjonene nå. For når jeg var ung, da var det heterofil, homofil, lesbisk, biseksuell og så var jeg klar over som liten at det også var noen som likte å kle seg ut som menn/kvinner, og at det var noen som var det motsatte kjønn i hodet sitt og ønsket å bytte kjønn. Så enkelt synes jeg det kan være. Veldig forvirret "gammel" dame her, for det er vel omtrent det hun har snøring på ennå. Vær snill å ikke fly på meg da, sliter ikke med legninger uansett retning, jeg skjønner bare ikke alle definisjonene.

 

Da er vi to ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler meg nesten litt kjedelig som bare er helt vanlig dame :P

For øvrig sier ny hjerneforskning at det er svært liten forskjell på menn- og kvinnehjerner, mye mindre enn vi tidligere har trodd! Det synes jeg er spesielt interessant, for vi har tillagt mye av vår identitet i hvordan hjernene våre er. Så kan man spørre seg om det er kultur eller hvor kjønnsidentitet faktisk sitter, men det er i allefall liten forskjell på oss mtp hjernens oppbygning :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har de sluttet med sin, sinhin, sinhinhin og de definisjonene der? *husker vagt fra studiet for over ti år siden*

Hin er alternativet til hun og han. Men har ikke hørt noen bruke det i praksis. Når folk i skeive sammenhenger er usikker (skriftlig) blir det bare h*n.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, rosinbolle skrev:

Føler meg nesten litt kjedelig som bare er helt vanlig dame :P

For øvrig sier ny hjerneforskning at det er svært liten forskjell på menn- og kvinnehjerner, mye mindre enn vi tidligere har trodd! Det synes jeg er spesielt interessant, for vi har tillagt mye av vår identitet i hvordan hjernene våre er. Så kan man spørre seg om det er kultur eller hvor kjønnsidentitet faktisk sitter, men det er i allefall liten forskjell på oss mtp hjernens oppbygning :)

Kjempe interessant tema, absolutt :) Det er små forskjeller ja, men forskning viser også at det faktisk er typiske kjønnsforskjeller tilstede allerede fra spedbarnsalder. Altså trekk som er typiske for guttebarn og trekk som er typiske for jentebarn (som at en overvekt av guttebabyer strekker seg etter harde leker, mens en overvekt av jentababyer strekker seg etter myke leker). Jeg syns det er ganske interessant, spesielt nå som det nærmest er in å mene at forskjellen mellom jenter og gutter nesten utelukkende skyldes miljø. At gutter liker biler og jenter liker dukker i hovedsak fordi samfunnet forventer at det er det de skal like.

Det er viktig med likestilling, og det er synd at guttesiden i lekebutikken er blå og tøff mens jentesiden er rosa og søt. Men jeg håper fokuset snart kan gå vekk fra kjønn og kjønnsforskjeller/likheter til heller å gå over på individ og mangfold. For det er generelle forskjeller på jenter og gutter, det vil en aldri komme bort i fra. Om det blir mer fokus på individ fremfor kjønn, så blir det kanskje litt enklere for de barna som faller utenfor de klassiske boksene å være seg selv. Per i dag er det nok ganske akseptert at jenter velger leker fra guttesiden, men jeg vet ikke hvor enkelt det er å være guttebarn og gå bort til den rosa hyllen og velge seg en dukke.

Selv scorer jeg nesten fullt på mannlig hjerne på disse testene angående kvinnlig/mannlig hjerne. Som barn lekte jeg leker som er typiske for guttebarn, lekte ikke med dukker, valgte leker fra guttesiden, brukte aldri kjole/skjørt, alltid hatt flest guttevenner, osv. Jeg vokste opp med storesøstre som begge var rosa, hestejenter, så jeg har absolutt hatt mulighet til å bli påvirket i hjemmet i den retningen. Men jeg er definitivt født i rett kropp likevel. Veldig glad jeg ikke er født i en guttekropp, for jeg er helt klart jente i hodet :lol:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et interessant tema syns jeg! Jeg selv er jente/kvinne/kjerring. Men lite jentete interesse. Altså, når jeg var liten lekte jeg mye heller med biler enn f.eks dukker. Men jeg lekte med dukker også altså. Men aller best likte jeg å leke med kosebamser som var dyr! :D Eller andre type figurer som var dyr. Sånn ellers var/er jeg lite opptatt av sminke (begynte vel ikke med det før VGS, men det har aldri vært noe krise for meg å gå uten), hater kjoler/skjørt, spesielt når jeg var liten(kan gå i det ved spesielle anledninger, men til bryllupet jeg var på i høst kjøpte jeg meg dress fremfor kjole f.eks) og har flere store, baggy klær enn trange tights og singlets.

Men jeg er ikke i tvil; jeg er jente og føler ikke for å bytte kjønn liksom (av ren nysgjerrighet, er det dette som er såkalt "tomboy"?). Jeg utpreger mer jente enn gutt, men jeg er ikke typisk jentete.

For å få det inn med teskje, er jeg en såkalt cis da? :P Skjønte jeg det riktig?

Forøvrig er jeg egentlig ikke så veldig opptatt av definisjon, og jeg respekterer andre uansett sånn sett. Moren min har alltid vært åpen og respektfull i forbindelse med dette, så er liksom oppvokst med det (hatt filletanter som er lesbiske osv). Broren min har en guttekjæreste (hva han definerer seg som er jeg ikke heelt sikker på, men føler ikke for å skrive det her uansett så). Hvis jeg f.eks noen gang skulle fått en sønn, og min sønn vil kle seg i prinsessekjoler og ønsker seg dukker vil jeg ikke stå i veien for dette. Det er synd at det er så enkelt for jentebarn å kle seg i spiderman-drakt, men vanskeligere for guttebarn å kle seg i Elsa-drakt. Jeg håper også på et mer fokus på individer. Vi kommer som sagt aldri bort fra generelle forskjeller mellom gutter og jenter, men hvis guttungen vil være prinsesse så skal han få lov til det!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Titovn Ikke en cis, bare cis. Det er et adjektiv. Men ja, hvis kjønnet du identifiserer deg med er det du ble tildelt ved fødsel så er du cis. Presentasjon utad og hobbyer/interesser, legning eller kromosomsammensetning har ikke så mye med saken å gjøre, det er utseende på ytre genitalier pluss kjønnsidentitet. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Kjempe interessant tema, absolutt :) Det er små forskjeller ja, men forskning viser også at det faktisk er typiske kjønnsforskjeller tilstede allerede fra spedbarnsalder. Altså trekk som er typiske for guttebarn og trekk som er typiske for jentebarn (som at en overvekt av guttebabyer strekker seg etter harde leker, mens en overvekt av jentababyer strekker seg etter myke leker). Jeg syns det er ganske interessant, spesielt nå som det nærmest er in å mene at forskjellen mellom jenter og gutter nesten utelukkende skyldes miljø. At gutter liker biler og jenter liker dukker i hovedsak fordi samfunnet forventer at det er det de skal like.

Det er veldig interessant. Guttene mine er opptatt av biler, båter og anleggsmaskiner og jeg kan ikke forstå hvor det kommer fra om ikke det kommer fra dem selv. Jeg og faren har vært opptatt av å ikke dytte i noen retning og prøve å sørge for at de får være de de er, uten å bli for mye påvirket av kjønnsroller. 

Jeg kryssa forøvrig i det siste alternativet i pollen, for jeg vet da pokker :P Føler meg ikke som noe. Noe jeg aldri har sagt høyt :aww: 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wednesday og @Elisabeth00 Jeg tror faktisk de har sett lignende tendenser blant menneskelignende aper, hankjønn leker mer "utagerende" og vil gjerne leke med "gutteleker", mens hunkjønn raskere startet med ulike omsorgsleker. Og der kan man jo ikke akkurat tenke at menneskekultur er med i bildet. Må finne igjen den kilden. Hadde jo med sånne her ting på avhandlinga jeg skrev, utrolig spennende tema ihvertfall!

____

Er forøvrig jente her og.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...