Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan finner dere hundepassere?


Emmy
 Share

Recommended Posts

Vi har så smått begynt å tenke på reiseplaner for 2016, men lurer på hva vi skal gjøre med valpen som da ikke er valp lenger. Har veldig lite lyst til å bruke typisk kennel/hundepensjonat - det er ikke pengene det står på, men tenker hun vil ha det bedre hjemme hos noen. Så vi vil mye heller betale for pass hos privatpersoner. Men spørsmålet er hvordan man finner noen? Det finnes vel en del sånne "finn en hundepasser"-sider på nettet, men jeg er skeptisk. Hvordan forsikrer man seg om at de er til å stole på?

Så, soniser. Hvordan gjør dere andre det? Hvis noen har spesifikke anbefalinger i Oslo-området, setter jeg også stor pris på det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familie, venner, finnenhundepasser.no, her på forumet og et annet forum jeg er på.

De vi har kontaktet gjennom nettsider har vi møtt på forhånd for å gå en tur sammen og møtes og bli litt kjent. De har helst hatt hunden på prøve en helg eller over noen dager mens vi har vært tilgjengelig. Har også en pdf med instruksjoner på alt fra absolutte regler, mat, veterinærinfo og telefonnummer til backup og oss mm.

Av treningsvenner har jeg fått anbefalt Binas på Eidsvoll og Hadeland hundesenter, de to kennelene hadde jeg brukt uten problemer om jeg hadde hatt behov for det (til den ene hunden som hadde fungert på pensjonat).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Har en kennel jeg vet er super som lapphunden er på. Hun vil nesten ikke hjem igjen derfra, så det bekymrer meg ikke at hun er der. Men, det koster jo, da. 

chihuahuaen er det verre med. Han må være hos kjentfolk som vet hvordan han er, og hvordan oppføre seg i nærheten av han med diverse hensyn som skal tas. Har en fast hundepasser, men det er ti mil herfra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en fast kennel jeg bruker, da jeg kjenner hun som driver stedet veldig godt. Har også jobbet der, så vet at dyrene blir godt ivaretatt :) Det er Lunner katte-og hundepensjonat :D Teo er alltid fornøyd når han kommer derfra, enten det har vært en helg eller lenger. 

Jeg mener at man bør kunne kjøre litt, for å finne en kennel man er komfortabel med å bruke :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker kjentsfolk helst. Nå er det fryktelig sjeldent vi trenger pass da og jeg har aldri reist på ferie bort fra hundene. Jeg kunne ikke tenke meg å sette noen av mine på kennel. Schäferen er fryktelig avhengig av meg, så hun er jeg kresen på hvor jeg setter. I tillegg har hun allergi så det er kjempeviktig at de som passer henne følger godt med og rydder unna ting hun kan spise osv. Whippeten er det ikke "så farlig med". Hun er glad i alle og kunne nok blitt etterlatt hvor som helst(kanskje foruten kennel) så lenge det var greie folk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at jeg fikk tre hunder så syns jeg det er blitt veldig vanskelig. I sommer var de i to omganger på samme kennel, ti dager hver gang. Det gikk jo greit, men kosta skjorta og jeg er bare sånn halvveis fornøyd med kennelen.

Til neste år vil samboeren min at vi skal reise bort i tre uker sammenhengende. 

Jeg skulle så gjerne satt de hos private, delt de opp, en her og en der. Men jeg kjenner ingen som jeg tror kan tenke seg å passe de. Tidligere passet datteren min og svigersønn hundene, da vi kun hadde to. Nå har jeg tre hunder + at de har hund selv og venter barn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så heldig at jeg har en pensjonert svigerfar som ELSKER hundene mine, og som aller helst hadde hatt dem hos seg hele tida. Jeg kan derfor alltid reise bort akkurat så lenge jeg vil. Før det har jeg jeg hatt "avlastningshjem" hos fantastiske tmp og familien hennes (som jeg blei kjent med her på sonen da hun la ut annonse om å få passe hund), hos en kollega og diverse venninner. :) 

Jeg kan også spørre oppdretter, men hun har nok av egne dyr og unger å ta seg av, i tillegg til at det ligger litt upraktisk til, så det er ikke første alternativ. Jeg kommer nok aldri til å sette dem på kennel. Den eldste hadde blitt fryktelig sliten av det, den yngste hadde nok ikke brydd seg så veldig.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må gjerne være litt over gjennomsnittet komfortabel med hund for å passe mine. Så familie har vært litt utelukket for min del. 

Men heldigvis fins det venner som stiller opp. Kennel er vel bare en ekstrem kriseløsning for min del. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis har jeg hatt både familie og venner som har hjulpet meg med pass av hundene, men etter at vi flytta og ikke kjenner noen her så godt så har det blitt vanskeligere. 

Har noen bekjente som jeg kanskje kan spørre etterhvert, da jeg synes det er mye bedre for dem å være i et privat hjem. Felix hadde mistrivdes på kennel, og jeg tror Blaze hadde kjeda seg veldig. 

Om vi skal reise bort over lengre tid enn noen dager så kommer jeg mest sannsynlig (med mindre vi blir kjent med noen her som ønsker å passe de så lenge) til å reise til Tr.heim og levere de hos noen der først. Det er verdt det for å vite at hundene har det bra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familie og venner stiller som regel opp her. Men vi har hatt Trym og Tuva på kennel en gang, og den kennelen kan jeg bruke igjen hvis jeg må :) Hadeland hundesenter er det. Kunne nok prøvd både Binas og Lunner og etter hva jeg har hørt om dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar! Godt å høre at flere har gode erfaringer med å sette dem bort til fremmede. Jeg har én venninne jeg kanskje kan spørre, men hun har hannhund, så det kan være litt risky om det er mulighet for løpetid i den perioden ... Greit å ha noen andre alternativer :)

Tviler ikke på at det finnes gode kenneler, men om min bortskjemte frøken vil trives i en sånn situasjon, er en annen sak :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjente ingen her jeg bor nå og reiser en del i jobben. Da måtte jeg bruke facebookgrupper for å finne personer. Jeg er veldig nøye med hvem som får passe hunden min, så langtfra alle jeg møtte har fått passe ham. Men heldigvis har det gått bra, og det er tydelig at han har trivdes. :)

Han har og vært på kennel en gang, det virket som han hadde det fint, og jeg fikk oppdateringer på snap med hva de gjorde om dagen. Det tar 3 timer å kjøre til denne kennelen, så jeg gjør det bare i der jeg ikke finner noe annet (eller jeg kjører forbi i forbindelse med jobbreisen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Kristina skrev:

Er det bare jeg som er så kontrollfrik at jeg heller blir hjemme hvis ingen i familien kan passe dem? :icon_redface:

Nei, fra jeg var 14-15 år har jeg nektet å bli med på familieferie hvis ikke vi har hatt skikkelig pass til bikkja. Og det var i utgangspunktet ikke min bikkje heller :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har passet litt hunder for andre når de har hatt behov, og derfor har jeg vært så heldig å ha pass de gangene jeg har trengt det også. Er veldig taknemlig for det. 
Nå har jeg svigermor som stiller opp. Jeg passer hennes hund og hest når hun er borte, og hun passer hundene mine de gangene jeg skulle trenge det. Veldig kjekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliter litt med det selv. De fleste jeg kjenner som er hundevante har hunder selv. Mine er såpass store, så det virker som at folk blir litt avskrekket nesten. Litt synd det da, men kan godt forstå det. De andre potensielle, har katt, og det går i hvert fall ikke. Moren min kan ha 1 hund, så da må jeg finne pass til den andre. Har ikke råd til å sette de bort på kennel. Så du kan si at her i huset har vi ikke vært på ferie sammen, uten hund. Skulle ønske vi hadde noen faste som vi kunne bruke. Jeg sliter mye med å føle at man er til bry hvis noen skal passe. Føler at det er mye styr for dem, og jeg får nesten litt dårlig samvittighet, og stresser litt med det.

Å sette bort til fremmede kvier jeg meg for, for jeg er litt hønemor når det kommer til hundene mine. Må stole veldig på de som skulle gjort det. Soniser er det jo ikke akkurat flust av her i området heller :P 

Så nei, ikke lett dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Djervekvinnen skrev:

Sliter litt med det selv. De fleste jeg kjenner som er hundevante har hunder selv. Mine er såpass store, så det virker som at folk blir litt avskrekket nesten. Litt synd det da, men kan godt forstå det. De andre potensielle, har katt, og det går i hvert fall ikke. Moren min kan ha 1 hund, så da må jeg finne pass til den andre. Har ikke råd til å sette de bort på kennel. Så du kan si at her i huset har vi ikke vært på ferie sammen, uten hund. Skulle ønske vi hadde noen faste som vi kunne bruke. Jeg sliter mye med å føle at man er til bry hvis noen skal passe. Føler at det er mye styr for dem, og jeg får nesten litt dårlig samvittighet, og stresser litt med det.

Å sette bort til fremmede kvier jeg meg for, for jeg er litt hønemor når det kommer til hundene mine. Må stole veldig på de som skulle gjort det. Soniser er det jo ikke akkurat flust av her i området heller :P 

Så nei, ikke lett dette..

Føler det samme som deg. At det er til bry. Og det er det sikkert også. 
Jeg har penger til kennel, men tre uker koster uansett like mye som en hel sydentur liksom. 

Men når det er sagt, det er jo jeg selv som "er skyld"  i at det er slik. Ingen som har tvunget meg til å ha tre hunder liksom.

Og så har jeg en mann som det betyr mye for å reise vekk hver sommer. Da må det bare bli kennel rett og slett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke til bry om personen ønsker å passe? Altså, hvis man ser på det som ork og bry, så sier man nei :P

Her passer @Siljus og typen hennes dyrene våre, de få gangene vi trenger pass :) Veldig glad for det, da jeg stoler hundre prosent på dem i forhold til dyrene! 

Men jeg liker ikke reise fra dem, så det skjer ikke akkurat ofte :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo alle utenom en av mine 4 hunder vært(er) litt spesielle, det gjør jo at det er enda vanskeligere å finne pass til dem, spesielt for en kontrollfrik som meg. Jeg skulle nok altids fått noen til å passe, men jeg har litt vondt for å slippe dem. Det har jeg nok uansett, selv med snille, greie, enkle hunder, men det blir jo ikke noe lettere med div utfordringer. 

Dessverre så er det jo slik at de jeg kjenner som jeg føler er aktuell gjerne har flere hunder selv og derfor ikke er så aktuelle uansett. På en måte så ønsker jeg jo helst at hundene er i private hjem, da det er det livet de er vant med og trives best i, og det faktum at kenneler uansett gjerne har litt begrenset med aktivitet, så det blir gjerne lange dager. Samtidig så føles det tryggere og sette dem igjen på kennel enn hos mange andre (noen få jeg er komfortabel med å sette dem til ellers) rett og slett fordi det ikke er så mye som kan skje der iom at de ikke er med i hverdagen på samme måte som ellers. Det skal sies at når jeg bare hadde varga så likte jeg ikke å sette henne på kennel og det har bare skjedd en gang, nå som de er to så er det litt bedre synes jeg iom at de da har selskap og nærhet noe disse hundene er veldig avhengige av. Men jeg setter dem ikke igjen hvor som helst, så når jeg skal bort neste gang så har jeg et lite dilemma iom at den ene jeg er fornøyd med og trygg på er veldig vanskelig og få kontakt med og den andre er jeg litt usikker på om egentlig er så bra som jeg har trodd tidligere.. Den er sikkert helt grei, men det er noe med det når man har fått en sånn følelse, da er det ikke så gøy. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kun faren min som er villig/har mulighet til å passe hundene. De vil ikke trives på kennel og ponni vil jeg ikke plassere hos hvem som helst pga gemyttet. Luna kunne jeg nok ha plassert hos en fremmed/bekjent. :)

Kan ikke faren min passe hundene må jeg bli hjemme. Lit kjipt, men jeg får mye mye glede ut av å ha hunder resten av året. Det virker som det er venner/kollegaer/familie som har et problem med at jeg ikke kan dra et sted fordi jeg ikke får pass, ikke meg :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...