Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan finner dere hundepassere?


Emmy
 Share

Recommended Posts

Vi har så smått begynt å tenke på reiseplaner for 2016, men lurer på hva vi skal gjøre med valpen som da ikke er valp lenger. Har veldig lite lyst til å bruke typisk kennel/hundepensjonat - det er ikke pengene det står på, men tenker hun vil ha det bedre hjemme hos noen. Så vi vil mye heller betale for pass hos privatpersoner. Men spørsmålet er hvordan man finner noen? Det finnes vel en del sånne "finn en hundepasser"-sider på nettet, men jeg er skeptisk. Hvordan forsikrer man seg om at de er til å stole på?

Så, soniser. Hvordan gjør dere andre det? Hvis noen har spesifikke anbefalinger i Oslo-området, setter jeg også stor pris på det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familie, venner, finnenhundepasser.no, her på forumet og et annet forum jeg er på.

De vi har kontaktet gjennom nettsider har vi møtt på forhånd for å gå en tur sammen og møtes og bli litt kjent. De har helst hatt hunden på prøve en helg eller over noen dager mens vi har vært tilgjengelig. Har også en pdf med instruksjoner på alt fra absolutte regler, mat, veterinærinfo og telefonnummer til backup og oss mm.

Av treningsvenner har jeg fått anbefalt Binas på Eidsvoll og Hadeland hundesenter, de to kennelene hadde jeg brukt uten problemer om jeg hadde hatt behov for det (til den ene hunden som hadde fungert på pensjonat).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Har en kennel jeg vet er super som lapphunden er på. Hun vil nesten ikke hjem igjen derfra, så det bekymrer meg ikke at hun er der. Men, det koster jo, da. 

chihuahuaen er det verre med. Han må være hos kjentfolk som vet hvordan han er, og hvordan oppføre seg i nærheten av han med diverse hensyn som skal tas. Har en fast hundepasser, men det er ti mil herfra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en fast kennel jeg bruker, da jeg kjenner hun som driver stedet veldig godt. Har også jobbet der, så vet at dyrene blir godt ivaretatt :) Det er Lunner katte-og hundepensjonat :D Teo er alltid fornøyd når han kommer derfra, enten det har vært en helg eller lenger. 

Jeg mener at man bør kunne kjøre litt, for å finne en kennel man er komfortabel med å bruke :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker kjentsfolk helst. Nå er det fryktelig sjeldent vi trenger pass da og jeg har aldri reist på ferie bort fra hundene. Jeg kunne ikke tenke meg å sette noen av mine på kennel. Schäferen er fryktelig avhengig av meg, så hun er jeg kresen på hvor jeg setter. I tillegg har hun allergi så det er kjempeviktig at de som passer henne følger godt med og rydder unna ting hun kan spise osv. Whippeten er det ikke "så farlig med". Hun er glad i alle og kunne nok blitt etterlatt hvor som helst(kanskje foruten kennel) så lenge det var greie folk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at jeg fikk tre hunder så syns jeg det er blitt veldig vanskelig. I sommer var de i to omganger på samme kennel, ti dager hver gang. Det gikk jo greit, men kosta skjorta og jeg er bare sånn halvveis fornøyd med kennelen.

Til neste år vil samboeren min at vi skal reise bort i tre uker sammenhengende. 

Jeg skulle så gjerne satt de hos private, delt de opp, en her og en der. Men jeg kjenner ingen som jeg tror kan tenke seg å passe de. Tidligere passet datteren min og svigersønn hundene, da vi kun hadde to. Nå har jeg tre hunder + at de har hund selv og venter barn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så heldig at jeg har en pensjonert svigerfar som ELSKER hundene mine, og som aller helst hadde hatt dem hos seg hele tida. Jeg kan derfor alltid reise bort akkurat så lenge jeg vil. Før det har jeg jeg hatt "avlastningshjem" hos fantastiske tmp og familien hennes (som jeg blei kjent med her på sonen da hun la ut annonse om å få passe hund), hos en kollega og diverse venninner. :) 

Jeg kan også spørre oppdretter, men hun har nok av egne dyr og unger å ta seg av, i tillegg til at det ligger litt upraktisk til, så det er ikke første alternativ. Jeg kommer nok aldri til å sette dem på kennel. Den eldste hadde blitt fryktelig sliten av det, den yngste hadde nok ikke brydd seg så veldig.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må gjerne være litt over gjennomsnittet komfortabel med hund for å passe mine. Så familie har vært litt utelukket for min del. 

Men heldigvis fins det venner som stiller opp. Kennel er vel bare en ekstrem kriseløsning for min del. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis har jeg hatt både familie og venner som har hjulpet meg med pass av hundene, men etter at vi flytta og ikke kjenner noen her så godt så har det blitt vanskeligere. 

Har noen bekjente som jeg kanskje kan spørre etterhvert, da jeg synes det er mye bedre for dem å være i et privat hjem. Felix hadde mistrivdes på kennel, og jeg tror Blaze hadde kjeda seg veldig. 

Om vi skal reise bort over lengre tid enn noen dager så kommer jeg mest sannsynlig (med mindre vi blir kjent med noen her som ønsker å passe de så lenge) til å reise til Tr.heim og levere de hos noen der først. Det er verdt det for å vite at hundene har det bra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familie og venner stiller som regel opp her. Men vi har hatt Trym og Tuva på kennel en gang, og den kennelen kan jeg bruke igjen hvis jeg må :) Hadeland hundesenter er det. Kunne nok prøvd både Binas og Lunner og etter hva jeg har hørt om dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar! Godt å høre at flere har gode erfaringer med å sette dem bort til fremmede. Jeg har én venninne jeg kanskje kan spørre, men hun har hannhund, så det kan være litt risky om det er mulighet for løpetid i den perioden ... Greit å ha noen andre alternativer :)

Tviler ikke på at det finnes gode kenneler, men om min bortskjemte frøken vil trives i en sånn situasjon, er en annen sak :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjente ingen her jeg bor nå og reiser en del i jobben. Da måtte jeg bruke facebookgrupper for å finne personer. Jeg er veldig nøye med hvem som får passe hunden min, så langtfra alle jeg møtte har fått passe ham. Men heldigvis har det gått bra, og det er tydelig at han har trivdes. :)

Han har og vært på kennel en gang, det virket som han hadde det fint, og jeg fikk oppdateringer på snap med hva de gjorde om dagen. Det tar 3 timer å kjøre til denne kennelen, så jeg gjør det bare i der jeg ikke finner noe annet (eller jeg kjører forbi i forbindelse med jobbreisen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Kristina skrev:

Er det bare jeg som er så kontrollfrik at jeg heller blir hjemme hvis ingen i familien kan passe dem? :icon_redface:

Nei, fra jeg var 14-15 år har jeg nektet å bli med på familieferie hvis ikke vi har hatt skikkelig pass til bikkja. Og det var i utgangspunktet ikke min bikkje heller :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har passet litt hunder for andre når de har hatt behov, og derfor har jeg vært så heldig å ha pass de gangene jeg har trengt det også. Er veldig taknemlig for det. 
Nå har jeg svigermor som stiller opp. Jeg passer hennes hund og hest når hun er borte, og hun passer hundene mine de gangene jeg skulle trenge det. Veldig kjekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliter litt med det selv. De fleste jeg kjenner som er hundevante har hunder selv. Mine er såpass store, så det virker som at folk blir litt avskrekket nesten. Litt synd det da, men kan godt forstå det. De andre potensielle, har katt, og det går i hvert fall ikke. Moren min kan ha 1 hund, så da må jeg finne pass til den andre. Har ikke råd til å sette de bort på kennel. Så du kan si at her i huset har vi ikke vært på ferie sammen, uten hund. Skulle ønske vi hadde noen faste som vi kunne bruke. Jeg sliter mye med å føle at man er til bry hvis noen skal passe. Føler at det er mye styr for dem, og jeg får nesten litt dårlig samvittighet, og stresser litt med det.

Å sette bort til fremmede kvier jeg meg for, for jeg er litt hønemor når det kommer til hundene mine. Må stole veldig på de som skulle gjort det. Soniser er det jo ikke akkurat flust av her i området heller :P 

Så nei, ikke lett dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Djervekvinnen skrev:

Sliter litt med det selv. De fleste jeg kjenner som er hundevante har hunder selv. Mine er såpass store, så det virker som at folk blir litt avskrekket nesten. Litt synd det da, men kan godt forstå det. De andre potensielle, har katt, og det går i hvert fall ikke. Moren min kan ha 1 hund, så da må jeg finne pass til den andre. Har ikke råd til å sette de bort på kennel. Så du kan si at her i huset har vi ikke vært på ferie sammen, uten hund. Skulle ønske vi hadde noen faste som vi kunne bruke. Jeg sliter mye med å føle at man er til bry hvis noen skal passe. Føler at det er mye styr for dem, og jeg får nesten litt dårlig samvittighet, og stresser litt med det.

Å sette bort til fremmede kvier jeg meg for, for jeg er litt hønemor når det kommer til hundene mine. Må stole veldig på de som skulle gjort det. Soniser er det jo ikke akkurat flust av her i området heller :P 

Så nei, ikke lett dette..

Føler det samme som deg. At det er til bry. Og det er det sikkert også. 
Jeg har penger til kennel, men tre uker koster uansett like mye som en hel sydentur liksom. 

Men når det er sagt, det er jo jeg selv som "er skyld"  i at det er slik. Ingen som har tvunget meg til å ha tre hunder liksom.

Og så har jeg en mann som det betyr mye for å reise vekk hver sommer. Da må det bare bli kennel rett og slett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke til bry om personen ønsker å passe? Altså, hvis man ser på det som ork og bry, så sier man nei :P

Her passer @Siljus og typen hennes dyrene våre, de få gangene vi trenger pass :) Veldig glad for det, da jeg stoler hundre prosent på dem i forhold til dyrene! 

Men jeg liker ikke reise fra dem, så det skjer ikke akkurat ofte :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo alle utenom en av mine 4 hunder vært(er) litt spesielle, det gjør jo at det er enda vanskeligere å finne pass til dem, spesielt for en kontrollfrik som meg. Jeg skulle nok altids fått noen til å passe, men jeg har litt vondt for å slippe dem. Det har jeg nok uansett, selv med snille, greie, enkle hunder, men det blir jo ikke noe lettere med div utfordringer. 

Dessverre så er det jo slik at de jeg kjenner som jeg føler er aktuell gjerne har flere hunder selv og derfor ikke er så aktuelle uansett. På en måte så ønsker jeg jo helst at hundene er i private hjem, da det er det livet de er vant med og trives best i, og det faktum at kenneler uansett gjerne har litt begrenset med aktivitet, så det blir gjerne lange dager. Samtidig så føles det tryggere og sette dem igjen på kennel enn hos mange andre (noen få jeg er komfortabel med å sette dem til ellers) rett og slett fordi det ikke er så mye som kan skje der iom at de ikke er med i hverdagen på samme måte som ellers. Det skal sies at når jeg bare hadde varga så likte jeg ikke å sette henne på kennel og det har bare skjedd en gang, nå som de er to så er det litt bedre synes jeg iom at de da har selskap og nærhet noe disse hundene er veldig avhengige av. Men jeg setter dem ikke igjen hvor som helst, så når jeg skal bort neste gang så har jeg et lite dilemma iom at den ene jeg er fornøyd med og trygg på er veldig vanskelig og få kontakt med og den andre er jeg litt usikker på om egentlig er så bra som jeg har trodd tidligere.. Den er sikkert helt grei, men det er noe med det når man har fått en sånn følelse, da er det ikke så gøy. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kun faren min som er villig/har mulighet til å passe hundene. De vil ikke trives på kennel og ponni vil jeg ikke plassere hos hvem som helst pga gemyttet. Luna kunne jeg nok ha plassert hos en fremmed/bekjent. :)

Kan ikke faren min passe hundene må jeg bli hjemme. Lit kjipt, men jeg får mye mye glede ut av å ha hunder resten av året. Det virker som det er venner/kollegaer/familie som har et problem med at jeg ikke kan dra et sted fordi jeg ikke får pass, ikke meg :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...