Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan finner dere hundepassere?


Emmy
 Share

Recommended Posts

Vi har så smått begynt å tenke på reiseplaner for 2016, men lurer på hva vi skal gjøre med valpen som da ikke er valp lenger. Har veldig lite lyst til å bruke typisk kennel/hundepensjonat - det er ikke pengene det står på, men tenker hun vil ha det bedre hjemme hos noen. Så vi vil mye heller betale for pass hos privatpersoner. Men spørsmålet er hvordan man finner noen? Det finnes vel en del sånne "finn en hundepasser"-sider på nettet, men jeg er skeptisk. Hvordan forsikrer man seg om at de er til å stole på?

Så, soniser. Hvordan gjør dere andre det? Hvis noen har spesifikke anbefalinger i Oslo-området, setter jeg også stor pris på det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familie, venner, finnenhundepasser.no, her på forumet og et annet forum jeg er på.

De vi har kontaktet gjennom nettsider har vi møtt på forhånd for å gå en tur sammen og møtes og bli litt kjent. De har helst hatt hunden på prøve en helg eller over noen dager mens vi har vært tilgjengelig. Har også en pdf med instruksjoner på alt fra absolutte regler, mat, veterinærinfo og telefonnummer til backup og oss mm.

Av treningsvenner har jeg fått anbefalt Binas på Eidsvoll og Hadeland hundesenter, de to kennelene hadde jeg brukt uten problemer om jeg hadde hatt behov for det (til den ene hunden som hadde fungert på pensjonat).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Har en kennel jeg vet er super som lapphunden er på. Hun vil nesten ikke hjem igjen derfra, så det bekymrer meg ikke at hun er der. Men, det koster jo, da. 

chihuahuaen er det verre med. Han må være hos kjentfolk som vet hvordan han er, og hvordan oppføre seg i nærheten av han med diverse hensyn som skal tas. Har en fast hundepasser, men det er ti mil herfra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en fast kennel jeg bruker, da jeg kjenner hun som driver stedet veldig godt. Har også jobbet der, så vet at dyrene blir godt ivaretatt :) Det er Lunner katte-og hundepensjonat :D Teo er alltid fornøyd når han kommer derfra, enten det har vært en helg eller lenger. 

Jeg mener at man bør kunne kjøre litt, for å finne en kennel man er komfortabel med å bruke :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker kjentsfolk helst. Nå er det fryktelig sjeldent vi trenger pass da og jeg har aldri reist på ferie bort fra hundene. Jeg kunne ikke tenke meg å sette noen av mine på kennel. Schäferen er fryktelig avhengig av meg, så hun er jeg kresen på hvor jeg setter. I tillegg har hun allergi så det er kjempeviktig at de som passer henne følger godt med og rydder unna ting hun kan spise osv. Whippeten er det ikke "så farlig med". Hun er glad i alle og kunne nok blitt etterlatt hvor som helst(kanskje foruten kennel) så lenge det var greie folk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at jeg fikk tre hunder så syns jeg det er blitt veldig vanskelig. I sommer var de i to omganger på samme kennel, ti dager hver gang. Det gikk jo greit, men kosta skjorta og jeg er bare sånn halvveis fornøyd med kennelen.

Til neste år vil samboeren min at vi skal reise bort i tre uker sammenhengende. 

Jeg skulle så gjerne satt de hos private, delt de opp, en her og en der. Men jeg kjenner ingen som jeg tror kan tenke seg å passe de. Tidligere passet datteren min og svigersønn hundene, da vi kun hadde to. Nå har jeg tre hunder + at de har hund selv og venter barn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så heldig at jeg har en pensjonert svigerfar som ELSKER hundene mine, og som aller helst hadde hatt dem hos seg hele tida. Jeg kan derfor alltid reise bort akkurat så lenge jeg vil. Før det har jeg jeg hatt "avlastningshjem" hos fantastiske tmp og familien hennes (som jeg blei kjent med her på sonen da hun la ut annonse om å få passe hund), hos en kollega og diverse venninner. :) 

Jeg kan også spørre oppdretter, men hun har nok av egne dyr og unger å ta seg av, i tillegg til at det ligger litt upraktisk til, så det er ikke første alternativ. Jeg kommer nok aldri til å sette dem på kennel. Den eldste hadde blitt fryktelig sliten av det, den yngste hadde nok ikke brydd seg så veldig.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må gjerne være litt over gjennomsnittet komfortabel med hund for å passe mine. Så familie har vært litt utelukket for min del. 

Men heldigvis fins det venner som stiller opp. Kennel er vel bare en ekstrem kriseløsning for min del. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis har jeg hatt både familie og venner som har hjulpet meg med pass av hundene, men etter at vi flytta og ikke kjenner noen her så godt så har det blitt vanskeligere. 

Har noen bekjente som jeg kanskje kan spørre etterhvert, da jeg synes det er mye bedre for dem å være i et privat hjem. Felix hadde mistrivdes på kennel, og jeg tror Blaze hadde kjeda seg veldig. 

Om vi skal reise bort over lengre tid enn noen dager så kommer jeg mest sannsynlig (med mindre vi blir kjent med noen her som ønsker å passe de så lenge) til å reise til Tr.heim og levere de hos noen der først. Det er verdt det for å vite at hundene har det bra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familie og venner stiller som regel opp her. Men vi har hatt Trym og Tuva på kennel en gang, og den kennelen kan jeg bruke igjen hvis jeg må :) Hadeland hundesenter er det. Kunne nok prøvd både Binas og Lunner og etter hva jeg har hørt om dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar! Godt å høre at flere har gode erfaringer med å sette dem bort til fremmede. Jeg har én venninne jeg kanskje kan spørre, men hun har hannhund, så det kan være litt risky om det er mulighet for løpetid i den perioden ... Greit å ha noen andre alternativer :)

Tviler ikke på at det finnes gode kenneler, men om min bortskjemte frøken vil trives i en sånn situasjon, er en annen sak :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjente ingen her jeg bor nå og reiser en del i jobben. Da måtte jeg bruke facebookgrupper for å finne personer. Jeg er veldig nøye med hvem som får passe hunden min, så langtfra alle jeg møtte har fått passe ham. Men heldigvis har det gått bra, og det er tydelig at han har trivdes. :)

Han har og vært på kennel en gang, det virket som han hadde det fint, og jeg fikk oppdateringer på snap med hva de gjorde om dagen. Det tar 3 timer å kjøre til denne kennelen, så jeg gjør det bare i der jeg ikke finner noe annet (eller jeg kjører forbi i forbindelse med jobbreisen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Kristina skrev:

Er det bare jeg som er så kontrollfrik at jeg heller blir hjemme hvis ingen i familien kan passe dem? :icon_redface:

Nei, fra jeg var 14-15 år har jeg nektet å bli med på familieferie hvis ikke vi har hatt skikkelig pass til bikkja. Og det var i utgangspunktet ikke min bikkje heller :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har passet litt hunder for andre når de har hatt behov, og derfor har jeg vært så heldig å ha pass de gangene jeg har trengt det også. Er veldig taknemlig for det. 
Nå har jeg svigermor som stiller opp. Jeg passer hennes hund og hest når hun er borte, og hun passer hundene mine de gangene jeg skulle trenge det. Veldig kjekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliter litt med det selv. De fleste jeg kjenner som er hundevante har hunder selv. Mine er såpass store, så det virker som at folk blir litt avskrekket nesten. Litt synd det da, men kan godt forstå det. De andre potensielle, har katt, og det går i hvert fall ikke. Moren min kan ha 1 hund, så da må jeg finne pass til den andre. Har ikke råd til å sette de bort på kennel. Så du kan si at her i huset har vi ikke vært på ferie sammen, uten hund. Skulle ønske vi hadde noen faste som vi kunne bruke. Jeg sliter mye med å føle at man er til bry hvis noen skal passe. Føler at det er mye styr for dem, og jeg får nesten litt dårlig samvittighet, og stresser litt med det.

Å sette bort til fremmede kvier jeg meg for, for jeg er litt hønemor når det kommer til hundene mine. Må stole veldig på de som skulle gjort det. Soniser er det jo ikke akkurat flust av her i området heller :P 

Så nei, ikke lett dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Djervekvinnen skrev:

Sliter litt med det selv. De fleste jeg kjenner som er hundevante har hunder selv. Mine er såpass store, så det virker som at folk blir litt avskrekket nesten. Litt synd det da, men kan godt forstå det. De andre potensielle, har katt, og det går i hvert fall ikke. Moren min kan ha 1 hund, så da må jeg finne pass til den andre. Har ikke råd til å sette de bort på kennel. Så du kan si at her i huset har vi ikke vært på ferie sammen, uten hund. Skulle ønske vi hadde noen faste som vi kunne bruke. Jeg sliter mye med å føle at man er til bry hvis noen skal passe. Føler at det er mye styr for dem, og jeg får nesten litt dårlig samvittighet, og stresser litt med det.

Å sette bort til fremmede kvier jeg meg for, for jeg er litt hønemor når det kommer til hundene mine. Må stole veldig på de som skulle gjort det. Soniser er det jo ikke akkurat flust av her i området heller :P 

Så nei, ikke lett dette..

Føler det samme som deg. At det er til bry. Og det er det sikkert også. 
Jeg har penger til kennel, men tre uker koster uansett like mye som en hel sydentur liksom. 

Men når det er sagt, det er jo jeg selv som "er skyld"  i at det er slik. Ingen som har tvunget meg til å ha tre hunder liksom.

Og så har jeg en mann som det betyr mye for å reise vekk hver sommer. Da må det bare bli kennel rett og slett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke til bry om personen ønsker å passe? Altså, hvis man ser på det som ork og bry, så sier man nei :P

Her passer @Siljus og typen hennes dyrene våre, de få gangene vi trenger pass :) Veldig glad for det, da jeg stoler hundre prosent på dem i forhold til dyrene! 

Men jeg liker ikke reise fra dem, så det skjer ikke akkurat ofte :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo alle utenom en av mine 4 hunder vært(er) litt spesielle, det gjør jo at det er enda vanskeligere å finne pass til dem, spesielt for en kontrollfrik som meg. Jeg skulle nok altids fått noen til å passe, men jeg har litt vondt for å slippe dem. Det har jeg nok uansett, selv med snille, greie, enkle hunder, men det blir jo ikke noe lettere med div utfordringer. 

Dessverre så er det jo slik at de jeg kjenner som jeg føler er aktuell gjerne har flere hunder selv og derfor ikke er så aktuelle uansett. På en måte så ønsker jeg jo helst at hundene er i private hjem, da det er det livet de er vant med og trives best i, og det faktum at kenneler uansett gjerne har litt begrenset med aktivitet, så det blir gjerne lange dager. Samtidig så føles det tryggere og sette dem igjen på kennel enn hos mange andre (noen få jeg er komfortabel med å sette dem til ellers) rett og slett fordi det ikke er så mye som kan skje der iom at de ikke er med i hverdagen på samme måte som ellers. Det skal sies at når jeg bare hadde varga så likte jeg ikke å sette henne på kennel og det har bare skjedd en gang, nå som de er to så er det litt bedre synes jeg iom at de da har selskap og nærhet noe disse hundene er veldig avhengige av. Men jeg setter dem ikke igjen hvor som helst, så når jeg skal bort neste gang så har jeg et lite dilemma iom at den ene jeg er fornøyd med og trygg på er veldig vanskelig og få kontakt med og den andre er jeg litt usikker på om egentlig er så bra som jeg har trodd tidligere.. Den er sikkert helt grei, men det er noe med det når man har fått en sånn følelse, da er det ikke så gøy. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kun faren min som er villig/har mulighet til å passe hundene. De vil ikke trives på kennel og ponni vil jeg ikke plassere hos hvem som helst pga gemyttet. Luna kunne jeg nok ha plassert hos en fremmed/bekjent. :)

Kan ikke faren min passe hundene må jeg bli hjemme. Lit kjipt, men jeg får mye mye glede ut av å ha hunder resten av året. Det virker som det er venner/kollegaer/familie som har et problem med at jeg ikke kan dra et sted fordi jeg ikke får pass, ikke meg :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...