Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan finner dere hundepassere?


Recommended Posts

Skrevet

Vi har så smått begynt å tenke på reiseplaner for 2016, men lurer på hva vi skal gjøre med valpen som da ikke er valp lenger. Har veldig lite lyst til å bruke typisk kennel/hundepensjonat - det er ikke pengene det står på, men tenker hun vil ha det bedre hjemme hos noen. Så vi vil mye heller betale for pass hos privatpersoner. Men spørsmålet er hvordan man finner noen? Det finnes vel en del sånne "finn en hundepasser"-sider på nettet, men jeg er skeptisk. Hvordan forsikrer man seg om at de er til å stole på?

Så, soniser. Hvordan gjør dere andre det? Hvis noen har spesifikke anbefalinger i Oslo-området, setter jeg også stor pris på det :)

Skrevet

Familie, venner, finnenhundepasser.no, her på forumet og et annet forum jeg er på.

De vi har kontaktet gjennom nettsider har vi møtt på forhånd for å gå en tur sammen og møtes og bli litt kjent. De har helst hatt hunden på prøve en helg eller over noen dager mens vi har vært tilgjengelig. Har også en pdf med instruksjoner på alt fra absolutte regler, mat, veterinærinfo og telefonnummer til backup og oss mm.

Av treningsvenner har jeg fått anbefalt Binas på Eidsvoll og Hadeland hundesenter, de to kennelene hadde jeg brukt uten problemer om jeg hadde hatt behov for det (til den ene hunden som hadde fungert på pensjonat).

Guest Klematis
Skrevet

Har en kennel jeg vet er super som lapphunden er på. Hun vil nesten ikke hjem igjen derfra, så det bekymrer meg ikke at hun er der. Men, det koster jo, da. 

chihuahuaen er det verre med. Han må være hos kjentfolk som vet hvordan han er, og hvordan oppføre seg i nærheten av han med diverse hensyn som skal tas. Har en fast hundepasser, men det er ti mil herfra. 

Skrevet

Jeg har en fast kennel jeg bruker, da jeg kjenner hun som driver stedet veldig godt. Har også jobbet der, så vet at dyrene blir godt ivaretatt :) Det er Lunner katte-og hundepensjonat :D Teo er alltid fornøyd når han kommer derfra, enten det har vært en helg eller lenger. 

Jeg mener at man bør kunne kjøre litt, for å finne en kennel man er komfortabel med å bruke :) 

Skrevet

Jeg bruker kjentsfolk helst. Nå er det fryktelig sjeldent vi trenger pass da og jeg har aldri reist på ferie bort fra hundene. Jeg kunne ikke tenke meg å sette noen av mine på kennel. Schäferen er fryktelig avhengig av meg, så hun er jeg kresen på hvor jeg setter. I tillegg har hun allergi så det er kjempeviktig at de som passer henne følger godt med og rydder unna ting hun kan spise osv. Whippeten er det ikke "så farlig med". Hun er glad i alle og kunne nok blitt etterlatt hvor som helst(kanskje foruten kennel) så lenge det var greie folk. :)

Skrevet

Etter at jeg fikk tre hunder så syns jeg det er blitt veldig vanskelig. I sommer var de i to omganger på samme kennel, ti dager hver gang. Det gikk jo greit, men kosta skjorta og jeg er bare sånn halvveis fornøyd med kennelen.

Til neste år vil samboeren min at vi skal reise bort i tre uker sammenhengende. 

Jeg skulle så gjerne satt de hos private, delt de opp, en her og en der. Men jeg kjenner ingen som jeg tror kan tenke seg å passe de. Tidligere passet datteren min og svigersønn hundene, da vi kun hadde to. Nå har jeg tre hunder + at de har hund selv og venter barn. 

Skrevet

Jeg er så heldig at jeg har en pensjonert svigerfar som ELSKER hundene mine, og som aller helst hadde hatt dem hos seg hele tida. Jeg kan derfor alltid reise bort akkurat så lenge jeg vil. Før det har jeg jeg hatt "avlastningshjem" hos fantastiske tmp og familien hennes (som jeg blei kjent med her på sonen da hun la ut annonse om å få passe hund), hos en kollega og diverse venninner. :) 

Jeg kan også spørre oppdretter, men hun har nok av egne dyr og unger å ta seg av, i tillegg til at det ligger litt upraktisk til, så det er ikke første alternativ. Jeg kommer nok aldri til å sette dem på kennel. Den eldste hadde blitt fryktelig sliten av det, den yngste hadde nok ikke brydd seg så veldig.  

  • Like 1
Skrevet

Jeg er så heldig at jeg har familie som er veldig glad i hundene. Ingen vil/kan ha begge samtidig, men min mor og moren til samboeren min har hver sin favoritt, så har plassert en på hvert sted :)

Skrevet

Man må gjerne være litt over gjennomsnittet komfortabel med hund for å passe mine. Så familie har vært litt utelukket for min del. 

Men heldigvis fins det venner som stiller opp. Kennel er vel bare en ekstrem kriseløsning for min del. 

Skrevet

Heldigvis har jeg hatt både familie og venner som har hjulpet meg med pass av hundene, men etter at vi flytta og ikke kjenner noen her så godt så har det blitt vanskeligere. 

Har noen bekjente som jeg kanskje kan spørre etterhvert, da jeg synes det er mye bedre for dem å være i et privat hjem. Felix hadde mistrivdes på kennel, og jeg tror Blaze hadde kjeda seg veldig. 

Om vi skal reise bort over lengre tid enn noen dager så kommer jeg mest sannsynlig (med mindre vi blir kjent med noen her som ønsker å passe de så lenge) til å reise til Tr.heim og levere de hos noen der først. Det er verdt det for å vite at hundene har det bra. 

Skrevet

Familie og venner stiller som regel opp her. Men vi har hatt Trym og Tuva på kennel en gang, og den kennelen kan jeg bruke igjen hvis jeg må :) Hadeland hundesenter er det. Kunne nok prøvd både Binas og Lunner og etter hva jeg har hørt om dem :)

Skrevet

Takk for mange svar! Godt å høre at flere har gode erfaringer med å sette dem bort til fremmede. Jeg har én venninne jeg kanskje kan spørre, men hun har hannhund, så det kan være litt risky om det er mulighet for løpetid i den perioden ... Greit å ha noen andre alternativer :)

Tviler ikke på at det finnes gode kenneler, men om min bortskjemte frøken vil trives i en sånn situasjon, er en annen sak :P

Skrevet

Jeg kjente ingen her jeg bor nå og reiser en del i jobben. Da måtte jeg bruke facebookgrupper for å finne personer. Jeg er veldig nøye med hvem som får passe hunden min, så langtfra alle jeg møtte har fått passe ham. Men heldigvis har det gått bra, og det er tydelig at han har trivdes. :)

Han har og vært på kennel en gang, det virket som han hadde det fint, og jeg fikk oppdateringer på snap med hva de gjorde om dagen. Det tar 3 timer å kjøre til denne kennelen, så jeg gjør det bare i der jeg ikke finner noe annet (eller jeg kjører forbi i forbindelse med jobbreisen).

Skrevet
3 minutter siden, Kristina skrev:

Er det bare jeg som er så kontrollfrik at jeg heller blir hjemme hvis ingen i familien kan passe dem? :icon_redface:

Nei, fra jeg var 14-15 år har jeg nektet å bli med på familieferie hvis ikke vi har hatt skikkelig pass til bikkja. Og det var i utgangspunktet ikke min bikkje heller :P 

Skrevet

Forrige hunden passet bestefaren min. Hvis jeg skal bort nå er det pappa som passer Mocca. Hvis ikke han kan blir det enten oppdretter eller Binas. Jeg har aldri vært spesielt fan av kenneler, men på Binas kunne jeg ha plassert hunden min når som helst :)

Skrevet

Jeg har passet litt hunder for andre når de har hatt behov, og derfor har jeg vært så heldig å ha pass de gangene jeg har trengt det også. Er veldig taknemlig for det. 
Nå har jeg svigermor som stiller opp. Jeg passer hennes hund og hest når hun er borte, og hun passer hundene mine de gangene jeg skulle trenge det. Veldig kjekt.

Skrevet

Sliter litt med det selv. De fleste jeg kjenner som er hundevante har hunder selv. Mine er såpass store, så det virker som at folk blir litt avskrekket nesten. Litt synd det da, men kan godt forstå det. De andre potensielle, har katt, og det går i hvert fall ikke. Moren min kan ha 1 hund, så da må jeg finne pass til den andre. Har ikke råd til å sette de bort på kennel. Så du kan si at her i huset har vi ikke vært på ferie sammen, uten hund. Skulle ønske vi hadde noen faste som vi kunne bruke. Jeg sliter mye med å føle at man er til bry hvis noen skal passe. Føler at det er mye styr for dem, og jeg får nesten litt dårlig samvittighet, og stresser litt med det.

Å sette bort til fremmede kvier jeg meg for, for jeg er litt hønemor når det kommer til hundene mine. Må stole veldig på de som skulle gjort det. Soniser er det jo ikke akkurat flust av her i området heller :P 

Så nei, ikke lett dette..

Skrevet
1 time siden, Djervekvinnen skrev:

Sliter litt med det selv. De fleste jeg kjenner som er hundevante har hunder selv. Mine er såpass store, så det virker som at folk blir litt avskrekket nesten. Litt synd det da, men kan godt forstå det. De andre potensielle, har katt, og det går i hvert fall ikke. Moren min kan ha 1 hund, så da må jeg finne pass til den andre. Har ikke råd til å sette de bort på kennel. Så du kan si at her i huset har vi ikke vært på ferie sammen, uten hund. Skulle ønske vi hadde noen faste som vi kunne bruke. Jeg sliter mye med å føle at man er til bry hvis noen skal passe. Føler at det er mye styr for dem, og jeg får nesten litt dårlig samvittighet, og stresser litt med det.

Å sette bort til fremmede kvier jeg meg for, for jeg er litt hønemor når det kommer til hundene mine. Må stole veldig på de som skulle gjort det. Soniser er det jo ikke akkurat flust av her i området heller :P 

Så nei, ikke lett dette..

Føler det samme som deg. At det er til bry. Og det er det sikkert også. 
Jeg har penger til kennel, men tre uker koster uansett like mye som en hel sydentur liksom. 

Men når det er sagt, det er jo jeg selv som "er skyld"  i at det er slik. Ingen som har tvunget meg til å ha tre hunder liksom.

Og så har jeg en mann som det betyr mye for å reise vekk hver sommer. Da må det bare bli kennel rett og slett. 

Skrevet

Det er jo ikke til bry om personen ønsker å passe? Altså, hvis man ser på det som ork og bry, så sier man nei :P

Her passer @Siljus og typen hennes dyrene våre, de få gangene vi trenger pass :) Veldig glad for det, da jeg stoler hundre prosent på dem i forhold til dyrene! 

Men jeg liker ikke reise fra dem, så det skjer ikke akkurat ofte :lol: 

  • Like 1
Skrevet

Nå har jo alle utenom en av mine 4 hunder vært(er) litt spesielle, det gjør jo at det er enda vanskeligere å finne pass til dem, spesielt for en kontrollfrik som meg. Jeg skulle nok altids fått noen til å passe, men jeg har litt vondt for å slippe dem. Det har jeg nok uansett, selv med snille, greie, enkle hunder, men det blir jo ikke noe lettere med div utfordringer. 

Dessverre så er det jo slik at de jeg kjenner som jeg føler er aktuell gjerne har flere hunder selv og derfor ikke er så aktuelle uansett. På en måte så ønsker jeg jo helst at hundene er i private hjem, da det er det livet de er vant med og trives best i, og det faktum at kenneler uansett gjerne har litt begrenset med aktivitet, så det blir gjerne lange dager. Samtidig så føles det tryggere og sette dem igjen på kennel enn hos mange andre (noen få jeg er komfortabel med å sette dem til ellers) rett og slett fordi det ikke er så mye som kan skje der iom at de ikke er med i hverdagen på samme måte som ellers. Det skal sies at når jeg bare hadde varga så likte jeg ikke å sette henne på kennel og det har bare skjedd en gang, nå som de er to så er det litt bedre synes jeg iom at de da har selskap og nærhet noe disse hundene er veldig avhengige av. Men jeg setter dem ikke igjen hvor som helst, så når jeg skal bort neste gang så har jeg et lite dilemma iom at den ene jeg er fornøyd med og trygg på er veldig vanskelig og få kontakt med og den andre er jeg litt usikker på om egentlig er så bra som jeg har trodd tidligere.. Den er sikkert helt grei, men det er noe med det når man har fått en sånn følelse, da er det ikke så gøy. 

  • Like 1
Skrevet

Det er kun faren min som er villig/har mulighet til å passe hundene. De vil ikke trives på kennel og ponni vil jeg ikke plassere hos hvem som helst pga gemyttet. Luna kunne jeg nok ha plassert hos en fremmed/bekjent. :)

Kan ikke faren min passe hundene må jeg bli hjemme. Lit kjipt, men jeg får mye mye glede ut av å ha hunder resten av året. Det virker som det er venner/kollegaer/familie som har et problem med at jeg ikke kan dra et sted fordi jeg ikke får pass, ikke meg :icon_confused:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...