Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan finner dere hundepassere?


Emmy
 Share

Recommended Posts

Vi har så smått begynt å tenke på reiseplaner for 2016, men lurer på hva vi skal gjøre med valpen som da ikke er valp lenger. Har veldig lite lyst til å bruke typisk kennel/hundepensjonat - det er ikke pengene det står på, men tenker hun vil ha det bedre hjemme hos noen. Så vi vil mye heller betale for pass hos privatpersoner. Men spørsmålet er hvordan man finner noen? Det finnes vel en del sånne "finn en hundepasser"-sider på nettet, men jeg er skeptisk. Hvordan forsikrer man seg om at de er til å stole på?

Så, soniser. Hvordan gjør dere andre det? Hvis noen har spesifikke anbefalinger i Oslo-området, setter jeg også stor pris på det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familie, venner, finnenhundepasser.no, her på forumet og et annet forum jeg er på.

De vi har kontaktet gjennom nettsider har vi møtt på forhånd for å gå en tur sammen og møtes og bli litt kjent. De har helst hatt hunden på prøve en helg eller over noen dager mens vi har vært tilgjengelig. Har også en pdf med instruksjoner på alt fra absolutte regler, mat, veterinærinfo og telefonnummer til backup og oss mm.

Av treningsvenner har jeg fått anbefalt Binas på Eidsvoll og Hadeland hundesenter, de to kennelene hadde jeg brukt uten problemer om jeg hadde hatt behov for det (til den ene hunden som hadde fungert på pensjonat).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Har en kennel jeg vet er super som lapphunden er på. Hun vil nesten ikke hjem igjen derfra, så det bekymrer meg ikke at hun er der. Men, det koster jo, da. 

chihuahuaen er det verre med. Han må være hos kjentfolk som vet hvordan han er, og hvordan oppføre seg i nærheten av han med diverse hensyn som skal tas. Har en fast hundepasser, men det er ti mil herfra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en fast kennel jeg bruker, da jeg kjenner hun som driver stedet veldig godt. Har også jobbet der, så vet at dyrene blir godt ivaretatt :) Det er Lunner katte-og hundepensjonat :D Teo er alltid fornøyd når han kommer derfra, enten det har vært en helg eller lenger. 

Jeg mener at man bør kunne kjøre litt, for å finne en kennel man er komfortabel med å bruke :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker kjentsfolk helst. Nå er det fryktelig sjeldent vi trenger pass da og jeg har aldri reist på ferie bort fra hundene. Jeg kunne ikke tenke meg å sette noen av mine på kennel. Schäferen er fryktelig avhengig av meg, så hun er jeg kresen på hvor jeg setter. I tillegg har hun allergi så det er kjempeviktig at de som passer henne følger godt med og rydder unna ting hun kan spise osv. Whippeten er det ikke "så farlig med". Hun er glad i alle og kunne nok blitt etterlatt hvor som helst(kanskje foruten kennel) så lenge det var greie folk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at jeg fikk tre hunder så syns jeg det er blitt veldig vanskelig. I sommer var de i to omganger på samme kennel, ti dager hver gang. Det gikk jo greit, men kosta skjorta og jeg er bare sånn halvveis fornøyd med kennelen.

Til neste år vil samboeren min at vi skal reise bort i tre uker sammenhengende. 

Jeg skulle så gjerne satt de hos private, delt de opp, en her og en der. Men jeg kjenner ingen som jeg tror kan tenke seg å passe de. Tidligere passet datteren min og svigersønn hundene, da vi kun hadde to. Nå har jeg tre hunder + at de har hund selv og venter barn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så heldig at jeg har en pensjonert svigerfar som ELSKER hundene mine, og som aller helst hadde hatt dem hos seg hele tida. Jeg kan derfor alltid reise bort akkurat så lenge jeg vil. Før det har jeg jeg hatt "avlastningshjem" hos fantastiske tmp og familien hennes (som jeg blei kjent med her på sonen da hun la ut annonse om å få passe hund), hos en kollega og diverse venninner. :) 

Jeg kan også spørre oppdretter, men hun har nok av egne dyr og unger å ta seg av, i tillegg til at det ligger litt upraktisk til, så det er ikke første alternativ. Jeg kommer nok aldri til å sette dem på kennel. Den eldste hadde blitt fryktelig sliten av det, den yngste hadde nok ikke brydd seg så veldig.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må gjerne være litt over gjennomsnittet komfortabel med hund for å passe mine. Så familie har vært litt utelukket for min del. 

Men heldigvis fins det venner som stiller opp. Kennel er vel bare en ekstrem kriseløsning for min del. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis har jeg hatt både familie og venner som har hjulpet meg med pass av hundene, men etter at vi flytta og ikke kjenner noen her så godt så har det blitt vanskeligere. 

Har noen bekjente som jeg kanskje kan spørre etterhvert, da jeg synes det er mye bedre for dem å være i et privat hjem. Felix hadde mistrivdes på kennel, og jeg tror Blaze hadde kjeda seg veldig. 

Om vi skal reise bort over lengre tid enn noen dager så kommer jeg mest sannsynlig (med mindre vi blir kjent med noen her som ønsker å passe de så lenge) til å reise til Tr.heim og levere de hos noen der først. Det er verdt det for å vite at hundene har det bra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familie og venner stiller som regel opp her. Men vi har hatt Trym og Tuva på kennel en gang, og den kennelen kan jeg bruke igjen hvis jeg må :) Hadeland hundesenter er det. Kunne nok prøvd både Binas og Lunner og etter hva jeg har hørt om dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar! Godt å høre at flere har gode erfaringer med å sette dem bort til fremmede. Jeg har én venninne jeg kanskje kan spørre, men hun har hannhund, så det kan være litt risky om det er mulighet for løpetid i den perioden ... Greit å ha noen andre alternativer :)

Tviler ikke på at det finnes gode kenneler, men om min bortskjemte frøken vil trives i en sånn situasjon, er en annen sak :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjente ingen her jeg bor nå og reiser en del i jobben. Da måtte jeg bruke facebookgrupper for å finne personer. Jeg er veldig nøye med hvem som får passe hunden min, så langtfra alle jeg møtte har fått passe ham. Men heldigvis har det gått bra, og det er tydelig at han har trivdes. :)

Han har og vært på kennel en gang, det virket som han hadde det fint, og jeg fikk oppdateringer på snap med hva de gjorde om dagen. Det tar 3 timer å kjøre til denne kennelen, så jeg gjør det bare i der jeg ikke finner noe annet (eller jeg kjører forbi i forbindelse med jobbreisen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Kristina skrev:

Er det bare jeg som er så kontrollfrik at jeg heller blir hjemme hvis ingen i familien kan passe dem? :icon_redface:

Nei, fra jeg var 14-15 år har jeg nektet å bli med på familieferie hvis ikke vi har hatt skikkelig pass til bikkja. Og det var i utgangspunktet ikke min bikkje heller :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har passet litt hunder for andre når de har hatt behov, og derfor har jeg vært så heldig å ha pass de gangene jeg har trengt det også. Er veldig taknemlig for det. 
Nå har jeg svigermor som stiller opp. Jeg passer hennes hund og hest når hun er borte, og hun passer hundene mine de gangene jeg skulle trenge det. Veldig kjekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliter litt med det selv. De fleste jeg kjenner som er hundevante har hunder selv. Mine er såpass store, så det virker som at folk blir litt avskrekket nesten. Litt synd det da, men kan godt forstå det. De andre potensielle, har katt, og det går i hvert fall ikke. Moren min kan ha 1 hund, så da må jeg finne pass til den andre. Har ikke råd til å sette de bort på kennel. Så du kan si at her i huset har vi ikke vært på ferie sammen, uten hund. Skulle ønske vi hadde noen faste som vi kunne bruke. Jeg sliter mye med å føle at man er til bry hvis noen skal passe. Føler at det er mye styr for dem, og jeg får nesten litt dårlig samvittighet, og stresser litt med det.

Å sette bort til fremmede kvier jeg meg for, for jeg er litt hønemor når det kommer til hundene mine. Må stole veldig på de som skulle gjort det. Soniser er det jo ikke akkurat flust av her i området heller :P 

Så nei, ikke lett dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Djervekvinnen skrev:

Sliter litt med det selv. De fleste jeg kjenner som er hundevante har hunder selv. Mine er såpass store, så det virker som at folk blir litt avskrekket nesten. Litt synd det da, men kan godt forstå det. De andre potensielle, har katt, og det går i hvert fall ikke. Moren min kan ha 1 hund, så da må jeg finne pass til den andre. Har ikke råd til å sette de bort på kennel. Så du kan si at her i huset har vi ikke vært på ferie sammen, uten hund. Skulle ønske vi hadde noen faste som vi kunne bruke. Jeg sliter mye med å føle at man er til bry hvis noen skal passe. Føler at det er mye styr for dem, og jeg får nesten litt dårlig samvittighet, og stresser litt med det.

Å sette bort til fremmede kvier jeg meg for, for jeg er litt hønemor når det kommer til hundene mine. Må stole veldig på de som skulle gjort det. Soniser er det jo ikke akkurat flust av her i området heller :P 

Så nei, ikke lett dette..

Føler det samme som deg. At det er til bry. Og det er det sikkert også. 
Jeg har penger til kennel, men tre uker koster uansett like mye som en hel sydentur liksom. 

Men når det er sagt, det er jo jeg selv som "er skyld"  i at det er slik. Ingen som har tvunget meg til å ha tre hunder liksom.

Og så har jeg en mann som det betyr mye for å reise vekk hver sommer. Da må det bare bli kennel rett og slett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke til bry om personen ønsker å passe? Altså, hvis man ser på det som ork og bry, så sier man nei :P

Her passer @Siljus og typen hennes dyrene våre, de få gangene vi trenger pass :) Veldig glad for det, da jeg stoler hundre prosent på dem i forhold til dyrene! 

Men jeg liker ikke reise fra dem, så det skjer ikke akkurat ofte :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo alle utenom en av mine 4 hunder vært(er) litt spesielle, det gjør jo at det er enda vanskeligere å finne pass til dem, spesielt for en kontrollfrik som meg. Jeg skulle nok altids fått noen til å passe, men jeg har litt vondt for å slippe dem. Det har jeg nok uansett, selv med snille, greie, enkle hunder, men det blir jo ikke noe lettere med div utfordringer. 

Dessverre så er det jo slik at de jeg kjenner som jeg føler er aktuell gjerne har flere hunder selv og derfor ikke er så aktuelle uansett. På en måte så ønsker jeg jo helst at hundene er i private hjem, da det er det livet de er vant med og trives best i, og det faktum at kenneler uansett gjerne har litt begrenset med aktivitet, så det blir gjerne lange dager. Samtidig så føles det tryggere og sette dem igjen på kennel enn hos mange andre (noen få jeg er komfortabel med å sette dem til ellers) rett og slett fordi det ikke er så mye som kan skje der iom at de ikke er med i hverdagen på samme måte som ellers. Det skal sies at når jeg bare hadde varga så likte jeg ikke å sette henne på kennel og det har bare skjedd en gang, nå som de er to så er det litt bedre synes jeg iom at de da har selskap og nærhet noe disse hundene er veldig avhengige av. Men jeg setter dem ikke igjen hvor som helst, så når jeg skal bort neste gang så har jeg et lite dilemma iom at den ene jeg er fornøyd med og trygg på er veldig vanskelig og få kontakt med og den andre er jeg litt usikker på om egentlig er så bra som jeg har trodd tidligere.. Den er sikkert helt grei, men det er noe med det når man har fått en sånn følelse, da er det ikke så gøy. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kun faren min som er villig/har mulighet til å passe hundene. De vil ikke trives på kennel og ponni vil jeg ikke plassere hos hvem som helst pga gemyttet. Luna kunne jeg nok ha plassert hos en fremmed/bekjent. :)

Kan ikke faren min passe hundene må jeg bli hjemme. Lit kjipt, men jeg får mye mye glede ut av å ha hunder resten av året. Det virker som det er venner/kollegaer/familie som har et problem med at jeg ikke kan dra et sted fordi jeg ikke får pass, ikke meg :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...