Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du barn hilse på hunden din?


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Ja, Arthur forguder barn! Også små barn, og er veldig flink med dem. Følger selvfølgelig nøye med og viser hvordan de klapper/hilser. Alle ungene i nabolaget er fast inventar i hagen vår, Arthur elsker det :)  Jeg, ikke alltid :P Jeg er alltid er ute med dem og av og til orker jeg ikke å preike med 5 unger i 20 minutter :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Med Linux, så lite som mulig. Han likte ikke barn, punktum, men fungerte greit sammen med barna innenfor familien. Jeg bare lot han slippe alt for mye styr. Med Maja sier jeg ja hvis jeg har tid til å

Ja, alle som spør får hilse på Nora Her en dag kom det to jenter på under 10 år fra den ene kanten og en veldig gammel mann på iallefall over 80 år fra den andre kanten og alle tre koste seg med å få

Hvis unger spør så sier jeg de får sette seg på huk og se om hundene vil hilse på dem, for da får de velge. Det er alltid en av dem som lar seg hilse på.

  • 2 weeks later...

Kommer ann på situasjonen. Elvis som er eldst er ikke superbegeistrert for barn, men kan takle dem greit liksom, så sant de oppfører seg. Kiska er jeg mer skeptisk til fordi hun er en voldsom hund. Kommer HELT ann på hvordan ungen (og foreldrene) er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pluto ja, Bjørn nei. Pluto elsker alt og alle og Bjørn liker best å være i fred. De fleste kommer bort og spør om de kan klappe den lille hunden (Bjørn) så sier jeg nei, men du kan godt klappe han store. Da løper de avgårde. :lol: Veldig forståelig, altså, han er jo ganske stor. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt opp og ned. Jeg synes ofte det er litt styr om barn skal hilse, så hvis vi skal et sted så sier jeg som regel nei. Blitz elsker folk, både små og store, men hun er fryktelig hoppete og skal slikke og nusse og vet egentlig ikke helt hvilket bein hun skal stå på når hun treffer folk, så jeg pleier å holde henne i selen og holde henne nede når folk vil hilse. Egentlig så opplever jeg helst bittsmå barn(etpar år gamle) og voksne som ikke spør. Litt eldre barn pleier å spørre først. Voksne har som oftest et skikkelig "hilsetryne" så det kommer jo ikke som noe overraskelse når de setter seg ned. Spør det først, så passer jeg på at de ikke blir overfalt, spør de ikke og bare setter seg ned så synes jeg de fortjener å få en happy rakett i nesa :P 

Med Nemi så er hun i utgangspunktet ikke interessert i mennesker. Hun synes ikke det er direkte ekkelt, men hun er ikke spesielt interessert i å hilse på fremmede. Det kan være litt kult om de snakker med pipestemme og gjør seg litt spennende, men det er det ikke så mange som gjør. Spør folk om de kan få hilse så sier jeg at de gjerne må prøve, men det er tvilsomt at de får noe respons :P  Siden hun er schäfer og "skummel" synes jeg det er fint at barn kan få en fin opplevelse med en slik hund, og barn er som regel fornøyd bare de får stryke litt på henne, så da pleier jeg å ha en håndfull godbiter, ber henne stå i ro og trener litt kontakt med ungene klapper på henne. De gangene jeg tar meg tid til det. Som oftest passer det best når vi går en tur i skogen eller andre steder hun går løs. Går hun i bånd så skal vi som regel noe.

Har jeg med begge to alene på tur, sier jeg som regel nei, fordi det blir litt mye å holde styr på. Med en hund som elsker alle og en som mener fremmede er under hennes verdighet :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk dette spørsmålet i dag da det kom en mor med smårolling i barnevogn på bussen. Keo får ikke hilse på folk på bussen fordi neste busstur kan bli meeeget slitsomt, i tillegg satt han innklemt mellom beina mine. Jeg sa "nei, han får ikke hilse på bussen, han blir bare så veldig sosial av seg" da moren spurte, jeg sa nei når ungen likevell stakk seg frem til Keo. Moren reagerte med å småkjefte på ungen at neste gang blir han bitt i ansiktet. Hun virket ikke bekymret, men brukte det som taktikk for å få ungen til å la Keo være. Det er ikke første gang man har opplevd foreldre som prøver å skremme ungene til vett, er det ikke bedre å lære de å respektere når noen sier nei?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kovu er glad i og trygg med barn, og får stort sett hilse hvis de spør. Odin får hilse hvis han vil, men blir fort litt stressa, han synes de er masete, etter en litt slitsom opplevelse som valp. Han trekker seg unna heldigvis, og har aldri vist tegn til å true barn, men viser med kroppsspråket at han ikke trives om det blir for mye.

I forrige uke møtte vi en barnehage på 15 unger som ville hilse. De virket spesielt trygge på hunder (muligens en konsekvens av å være utebarnehage i Grefsenkollen?) så jeg sa ja, og fulgte godt med Odin. Begge hundene var omringet av unger som klappet og klødde, og begge koste seg. Jeg var veldig stolt av Odin da. Etter noen minutter så jeg at Odin var lei, så jeg sa at han var ferdig, mens de fikk kose litt til på Kovu før vi gikk hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, maysofie skrev:

Det er ikke første gang man har opplevd foreldre som prøver å skremme ungene til vett, er det ikke bedre å lære de å respektere når noen sier nei?

Det er nok veldig lett å fordømme alt som har med oppdragelse av unger når man ikke har det selv synes jeg ;) Der og da valgte hun kanskje letteste løsningen fordi hun orket ikke diskusjon eller krangling eller visste at ungen ikke var motagelig for slikt pedagogiske løsninger som du skildrer og ville at ungen skulle la hunden være ifred. As simple as that og jeg har selv mange ganger tatt nødløsningen når jeg vet ikke annet fungerer :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Perfect Image skrev:

Det er nok veldig lett å fordømme alt som har med oppdragelse av unger når man ikke har det selv synes jeg ;) Der og da valgte hun kanskje letteste løsningen fordi hun orket ikke diskusjon eller krangling eller visste at ungen ikke var motagelig for slikt pedagogiske løsninger som du skildrer og ville at ungen skulle la hunden være ifred. As simple as that og jeg har selv mange ganger tatt nødløsningen når jeg vet ikke annet fungerer :D 

Hakke fordømt noen ting som helst, jeg. Det jeg reagerer på er at det er etter min erfaring vanligere å si at hunden biter enn å for eksempel si "hun sa nei" eller gå videre med barnet som satt i barnevogna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, maysofie skrev:

Hakke fordømt noen ting som helst, jeg. Det jeg reagerer på er at det er etter min erfaring vanligere å si at hunden biter enn å for eksempel si "hun sa nei" eller gå videre med barnet som satt i barnevogna.

Alt med ordet "nei" i seg er fryktelig spennende,  Blir litt sånn damned if you do , damned if you don't. Hun tok tak i ungen sin, kjeftet for at den prøvde å hilse på fremmed hund, så hvorfor ikke bare være fornøyd med det liksom? Hva hver enkelt velger å si og gjøre mot ungen sin får da være opptil dem, hun lo ikke bare av det og lot ungen gjøre som den vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Perfect Image skrev:

Alt med ordet "nei" i seg er fryktelig spennende,  Blir litt sånn damned if you do , damned if you don't. Hun tok tak i ungen sin, kjeftet for at den prøvde å hilse på fremmed hund, så hvorfor ikke bare være fornøyd med det liksom? Hva hver enkelt velger å si og gjøre mot ungen sin får da være opptil dem, hun lo ikke bare av det og lot ungen gjøre som den vil.

Fordi ungen satt resten av turen og var redd for hunden min, samt delte høylytt med den folkefulle bussen at han Keo kom til å bite han i ansiktet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Sprettballen skrev:

Så det du sier egentlig er at du sliter med å holde A i live? O.o *flire*

Det er overraskende lite selvoppholdelsesdrift i små gutter! Jeg er oppriktig forbauset at det ikke er større svinn med så mange sløve foreldre :aww: 

Sønnen min har prøvd iherdig på å drukne,  brekke nakken, bli påkjørt,  sette ting i halsen etc siden han ble mobil . Jeg må være streng på daglig basis faktisk, og jeg er ikke veldig hysterisk.  Bare det at man ikke løper i glatte trapper med tannbørste i munnen er tema hver.eneste. dag....*sukk* 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel nei. Hvorfor? Fordi jeg som regel går med 3stk og de hilser ikke nødvendigvis pent :-P de er superglad i folk og barn og jeg har bare 2 hender så jeg vil ikke risikere at 3 hunder velter dem!!

Dersom jeg bare går med 1 eller 2 så får de lov av og til forutsett at de faktisk spør først og at jeg har tid/lyst :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel ja. Barn som er flinke og spør må belønnes, synes jeg :) Frøkna er også veldig flink til å signalisere når hun synes det er nok (jenter er hun ikke så glad i, det blir litt mye "whiiiii åååå såå søøt!", gutter er mer avbalansert så de liker hun bedre).

Å, kom forresten på en helt syk opplevelse her da frøkna var unghund. Hun er jo ikke veldig stor (drøyt 5kg), og da så hun nok ekstra valpete ut. Skulle passere et par med barnevogn, da faren (uten å si så mye som et ord til meg) går bort til frøkna, løfter henne opp og putter henne nedi barnevogna! Jeg blir fortsatt litt sjokkskadet av å tenke tilbake på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De får som regel hilse. Hunden blir glad for å hilse på barn hun kjenner. Hun er mer likegyldig til fremmede barn, men synes det er greit å bli klappet likevel. (Fremmede voksne er derimot alltid spennende). Jeg har også stor hund så det er som regel litt større barn som spør om å få hilse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de får ikke hilse. 

Hvorfor ikke? Fordi det vil alltid være mitt ansvar om det skulle skje noe, og jeg vil ikke sette min hund i den situasjonen heller. I tillegg er han voldsom og ikke kjempe glad i barn. Han reagerer også på folk som er redd hunder eller oppfører seg unormalt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Traff noen barn her for noen dager siden som høflig spurte om de fikk hilse på Eine (jeg blir stadig like imponert over hvor høflig ungene her er, det er noen voksne som kunne ha lært av dem!). Hun ene spør: "Stemmer det at tennene til hundene er giftige?" og mens hun ser på halen: "Hva betyr det at den... *leter etter ord* veiver sånn med den? *peke på*" :lol: Var jo fint å kunne bidra med litt opplysninger :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar noen få barn hilse på hunden min. Om de spør først og de virker rolige og foreldrene er tilstede så svarer jeg at de kan få hilse om hunden min har lyst. Hun er som regel ikke interessert, hun bare overser de og later som ingenting og da synes jeg hun skal få slippe. 

 

Edit: De siste månedene har hun ikke fått hilst på noen barn da hun har hatt en del smerter i benet og jeg er redd hun skal få dårlig erfaring med barn

Endret av Maries
Tilleggsinfo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...