Lar du barn hilse på hunden din?

[Toril]

Har jeg tid sier jeg ja

[Guest lijenta]

Ja men de får klar og tydelig beskjed om at han er VOLDSOM glad, så han kan dytte dem over ende og eller klore dem i glede. Ungene har vært flinke dem

[maysofie]

Generelt sett, nei.

Jeg har en hund som blir usikker om folk har usikker fremtoning, noe mange, spesielt litt mindre eller fremmedspråklige, barn har. Det samme gjelder forøvrig usikre voksne. Eldre barn kan innimellom få hilse, men aldri bare av typen komme å stille seg over og klappe den på ryggen. Typen som kommet løpende over veien, bakfra eller rett mot oss får aldri hilse, fordi jeg ikke vil at han skal ha forventninger til slike besøk.

Skal barn hilse på min hund skal foreldrene være tilstede. Barnet kan få be han gjøre noen triks og gi han godbit. Vanligvis oppsøker han kos etterpå, og da er det greit så lenge barnet ikke fremstår usikker, anoe de ofte ikke gjør etter at han har gjort noe på deres kommando.

Barn som hunden kjenner, jeg kjenner og kjenner til foreldre er OK. Da kan de også få leke om de vil.

 

Edit: Jeg har en hund som fikk ei jente på 5-6år til å begynne og gråte på togstasjonen bare fordi han satt og så på isen hennes på 5m hold, den stygge ulven var skummel. Heldigvis tok moren det veldig godt, og det hele ble til slutt bare komisk. Mange syntes han ser skummel ut, og blir dermed litt usikker når de først møter ansiktet hans, derfor er han litt ekstra skjermet for min del.

[xxx12345]

 

De små hundene får ikke barn hilse på, for de tar ikke advarselene hundene gir når de har fått nok...

Men du er jo der og kan lese signalene, og si fra når det er nok? Hvis det er bare det som er problemet mener jeg

[Lene_S]

Nesten utelukkende ja. Ayla har, i motsetninger til hva jeg hadde hørt om chihuahuaer, hele tiden elsket unger. Jeg har ennå til gode å møte en unge som ikke spør først, hvorpå jeg som regel svarer at det må de spørre Ayla (som logrer med hele rompa av iver) om. Mulig jeg er heldig med plassen jeg bor på, men jeg synes unga her er veldig flinke med hunder. De hører dessuten på meg dersom jeg ber dem trekke seg litt hvis jeg ser at Ayla er litt utilpass. Hun kan bli litt ukomfortabel dersom en unge skal plukke henne på rompa eller magen, og hun vil ikke løftes av unger. Samtidig er hun helt i himmelen dersom hun får sitte i midten av en hel ring av unger. Og hun blir like skuffa hver gang en unge går forbi henne uten å hilse, da piper og klynker hun. 

Ayla lærte forøvrig tidlig av erfaring at unger ikke forstår hundespråk, og at hun derfor må si fra vokalt om hun ikke aksepterer noe. Da knurrer hun, og jeg forklarer at det er det samme som når de selv sier "Nei, ikke gjør det". Alle unga her forstår det, og foreldre like så. Grunnen til at jeg som regel ikke sier fra på forhånd at ungene ikke må ta henne på rompa eller magen, er at jeg ser på det som ypperlige anledninger for å vise ungene at hunder også har sine grenser, og når hunden sier fra, så må det respekteres. Har aldri opplevd noe drama. Ungene elsker Ayla, og hun forguder dem tilbake. Win-win

[puddellover]

Ja, men så møter vi stort sett bare barn i nabolaget som man vet hvem er. Hittil har barna bare vært søte og greie med hundene og hundene synes det er stas å få utdelt godis av fremmede barn (og barna digger å få hundene til å trikse litt)  Vi bor i et veldig populært område med unge folk og barn, så det blir vanskelig å unngå. Dermed er man nødt til å gjøre det hyggelig for alle parter

[soelvd]

De får hilse på Monti, goldenen. Han eeeelsker unger. Dill, den lille, er ikke så glad i fremmede som kommer mot han for å hilse så han får ingen hilse på   Ikke fordi han gjør noe galt, men fordi han synes det er ekkelt.

Endret 28. Oktober 2015 av soelvd

[Guest Jonna]

Både ja og nei. I nabolaget er jeg faktisk konsekvent på nei. Dette pga jeg faktisk er på vei ett sted når jeg går ut av nabolaget med hundene. 

Kjent folk, kjente unger, foreldre som spør o.l. har jeg ingen problemer med. Men jeg er veldig nøye på å si at mine kan hoppe og susse, så de er klar over at det er ikke en hund som bare sitter helt rolig og blir klappet på hode.  Talli elsker folk, og ekstremt glad barn. Så hadde jeg ikke hatt stramme tøyler på hilsing så hadde hun nok overfalt enhver person som kom i hennes radius på 100 meter. Og det er ikke helt ønskelig i min verden

[laikamor]

Gira elsker fremmedfolk, og spesielt barn. Så alle får hilse på henne. Jeg tør ikke å si fra om de skriker eller noe slikt, da... men følger selvfølgelig med på Gira, og hun har enda aldri vist tegn til ubehag. Høye lyder og brå bevegelser er visst bare morsomt.  Sier fra om at hun kan susse de, også holder jeg henne om jeg ser hun girer seg veldig opp. Hun kan hoppe, men har roet seg ganske der, men passer alltid på. 

 

Med Laika hadde jeg sjelden den problemstillingen, pga utagering. Men ved et par anledninger kom det barn bort uten at hun utagerte. De fikk da noen godtbiter av meg, og beskjed om å sitte på huk og gi henne disse, hvis de ville hilse. Var nok noen gode opplevelser for henne Barn som vi traff litt oftere, fikk gjerne gjøre litt triks med henne. Så at hun koste seg da, og ble trygg på de som gjorde triks med henne (ikke hvemsomhelst, men hundeinteresserte søskenbarn osv)

 

Jeg tenker det er viktig å se an både barn og hunder. Gira kan nok hilse på det meste uten å bli redd, og hun synes det meste er kjekt. Da ser jeg ingenting galt i å hilse på fremmedfolk; både barn og voksne. Men om hunden viser ubehag så hadde jeg nok unngått det, eller evt gjort det til en positiv opplevelse (som med Laika). 

Endret 28. Oktober 2015 av laikamor

[Gjest]

Kjente får hilse på. Ukjente barn kan få hilse dersom de har en forelder eller annen ansvarlig voksen sammen med seg.

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Argyr]

Om foreldrene er med og de spør, så sier jeg ja, men forklarer at hun er en stor valp som ikke vet hvor stor hun er, og at hun kan være voldsom i iveren sin.

[Hampus]

Om jeg har tid, og hundene viser at de vil hilse, så stopper vi alltid opp og lar barn kose litt.

Voksne også for den sags skyld.

Jeg er muligens litt over middels glad i å prate med fremmede når jeg går på tur..

Men jeg synes ikke at fremmede skal få "tvangskose" hundene mine, så er de ikke interesserte, så kommer jeg heller med en hyggelig bemerkning til barnet om at hunden har det litt travelt med å gå på tur, eller noe sånt.

Alle mine hunder omgås barn på en trygg måte, vi har vårt 2 1/2 år gamle barnebarn ofte på besøk og overnatting.

Men for eksempel Hampus, synes fremmede barn er utrolig lite interessant.

Så han går ofte bare forbi, og så får barnet heller hilse på Gåttfred.

[Tuvane]

Sjelden, egentlig, med mindre barna er hundevante, fordi min er litt vel happy når han først hilser, og kan fort velte et barn eller finne ut at han skal vaske dem i ansiktet eller noe sånt. I kontrollerte former kan folk få gi ham en godbit eller få ham til å gjøre triks, og så har vi litt opplæring på hvordan man hilser og og hvordan man bør oppføre seg rundt hunder.

[Elisabeth00]

Om jeg har tid og om hundene vil. Snakker alltid om på forhånd at de kan hilse på dersom hundene vil, men om hundene ikke kommer bort så er det fordi de ikke har lyst til å hilse, og da må vi godta det. Noen prøver seg likevel å følge etter dersom en hund går vekk, men da stopper jeg dem bare raskt. De fleste unger skjønner det enten med en gang, eller når det er snakket litt om. Som regel vil ungene hilse på dvergpinscheren, som er uinteressert sånn 90% av gangene   Alltid en whippet som ønsker kos da

[Th3a]

Jeg lar barn få hilse på Nemi, men viser dem alltid hvor de skal klappe henne og forteller dem at de må forholde seg rolige. Hyling og ivrig latter kan gire opp Nemi, og hun har en uvane med å lene seg mot folk og snu seg brått når hun blir gira.  

[Poter]

Ja, som oftes. Barna her i nabolaget er veldig flinke og høflige og Eine synes det er stas, så det går fint. Når han var valp og unghund syntes han at barn i grupper var ekkelt, men nå blir han nesten snurt om de går forbi ham ?

[Minutt]

Ser det an, men etter å ha tenkt litt har jeg aldri sagt nei..... De som har spurt har virket hundevante og de har reagert riktig på mine advarsler om ivrige hunder. Hundene har oppført seg som engler i kontakt med dem. Jeg har dog aldri tenkt tanken på å spørre foreldre, de gangene de var i nærheten.... Men møtene har gått veldig gradvis for seg, så jeg har vel kanskje tenkt at dersom det ikke var ok for foreldrene, så ville de ha stoppet det?

[MaritaS]

Slenger meg på den "om vi har tid" gjengen. Om noen vil leke (om de kommer bort mens vi holdt på med det) får de kaste pinne med Kuma. Tanuki blir for stor, kjapp og ivrig og kan av og til glemme å passe på at det ikke er fingre i veien når han tar tak i pinnen, så han prøver vi å holde rolig rundt unger. 

[Nea]

Jeg lar unger få hilse på hundene mine hvis hundene vil. Hundene mine er veldig glade i unger så det er jo veldig bra. ?

[Siri]

Om noen - enten det er barn eller voksne - vil hilse, så må de gjerne det. Jeg har det aldri så travelt når jeg er ute på tur med hundene at jeg ikke har tid til å slå av en prat dersom noen ønsker det, og da evt også hilse på hundene. Nå er jo Willy litt klovn og bajas og har aldri lært seg hvordan man hilser sivilisert, så hilsing på ham foregår ved at jeg må holde ham fast litt *ler*. 

[Maria]

Krølle - ja. Jeg lar stort sett alltid de fleste få hilse på henne. Hun er ganske uinteressert i fremmede, men ikke redd eller nervøs. Folk får klappe og klemme på henne, det synes hun er allright. Sånn sett er hun perfekt med barn - de får kose og klemme på henne, men hun står bare der og setter seg gjerne ned om de er skikkelig gode til å klø på de riktige stedene  Sjelden hun overfaller fremmede av glede, men hun kan sette pris på kos fra nærmest hvem som helst. Særdeles trygg og god med alt av folk.

Mini - aldri. Hun hater barn, og hun trenger ikke utsettes for dem så fremt det er noen vi har på besøk inne hos oss. Når min lillebror er på besøk blir hun tilvendt sakte, men sikkert, og det fungerer sånn helt ok. Men hun hater ham like mye neste gang. Hun er jevnt over mye mer skeptisk til fremmede, så jeg er veldig selektiv på hilsinga med henne. Blonde jenter er stort sett alltid stas (mine venninner er tipp topp), og gamle damer med pipestemme. 

[Guest Belgerpia]

Ja - alltid, og det kommer alltid med en advarsel om at de er voldsomme, kan hoppe og velte barna - men jeg sier aldri nei med mindre det ikke passer.

På søndagen var vi på tur til Vangen og ble "overfalt" av 37 glade ti-åringer på leirskole - da var jeg glad for at bikkjene mine er sosialt stabile og sterke psykisk, for det ble trangt ja. Terven kosa seg glugg i hjel, puddelen fikk gå løs sånn at hun kunne gå vekk om det ble for trangt, og Hermine sloss om plassen og kosen med Noah.
Det er deilig å ha hunder som takler sånt på strak arm, barna fikk for øvrig en liten leksjon i at det ikke var så lurt å stime sånn rundt alle hunder, og at de alltid måtte spørre og holde litt avstand om de var mange (med andres hunder). Mine storkoser seg i flokk.

[SandyEyeCandy]

Jeg gikk blodsporprøve med Aiko i styrtregn. Stor var hennes lykke da det dukka opp en hel skoleklasse midt inni skauen som hun kunne henge med. Blei en fin 0 på det sporet, var helt umulig å få henne innpå igjen. :p

[Gjest]

Hundene mine er oppdratt til å like barn. Så her får alle barn, etter instruksjon og under oppsyn, lov til å hilse og kose med dem. For litt tilbake opplevde jeg bla at en liten 2 - åring, som jeg traff i en trang trapp, plutselig, idet vi passerte familien og ungen,  kasta seg over ene hunden min og "kosemoste" den. Takk og lov for barnevennlige hunder da!!

[MissHeike]

Nei barn får ikke hilse. Keiron liker ikke barn og fremmede voksne og trenger ikke hilse på noen da. Barn er heldigvis så anstendige at de faktisk spør om de får lov å hilse. Da kan jeg bare si at han ikke vil og gå videre. 

Men jeg vil ikke at neste hund skal være slik, da vil jeg kunne si ja om jeg har tid til det og si nei når det ikke passer.