Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du barn hilse på hunden din?


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Inspirert av tråder om barn og hund så spør jeg; lar du fremmede barn du møter på tur hilse på hunden din?

Hvorfor/hvorfor ikke?

Der jeg bodde før var det mange barn i boligfeltet og jeg lot de nesten hver gang hilse på mine to hunder. Var en del utenlandske barn der som var redd men etterhvert turte de å hilse på hundene. De så at andre barn hilste på og de tødde opp etterhvert de også. Her jeg bor nå treffer jeg skjeldent barn så ikke noen problemstilling. Jeg er veldig positiv til å la barn hilse på hundene mine så lenge jeg har greie hunder. Tenker at det er bra for barna å hilse på hunder (de må spørre først) og ser på det som litt "oppdragelse" og snakker litt om hunder, hvorfor hunden gjør sånn og sånn og lager en koselig stund ut av det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Med Linux, så lite som mulig. Han likte ikke barn, punktum, men fungerte greit sammen med barna innenfor familien. Jeg bare lot han slippe alt for mye styr. Med Maja sier jeg ja hvis jeg har tid til å

Ja, alle som spør får hilse på Nora Her en dag kom det to jenter på under 10 år fra den ene kanten og en veldig gammel mann på iallefall over 80 år fra den andre kanten og alle tre koste seg med å få

Hvis unger spør så sier jeg de får sette seg på huk og se om hundene vil hilse på dem, for da får de velge. Det er alltid en av dem som lar seg hilse på.

Stort sett ikke med frøkna jeg har nå. Hun bryr seg ikke særlig om barn, og ønsker ikke hilse på de (men aksepterer det om det skjer, uten særlig innlevelse). Når unger får hilse på henne virker de stort sett litt skuffa overat hun ikke bryr seg mer om de også.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nej, inte om inte föräldern är närvarande. Så överbeskyddande som en del föräldrar är tar jag inte risken att någon av hundarna råkar lämna så mycket som ett smutsigt tassavtryck på en främmande unge.
Är föräldern närvarande och ger ett relativt stabilt intryck så kan barn få hälsa på mina hundar, men då först efter att jag gett besked att hundarna kan få för sig att både kan hoppa upp och slickas i ansiktet.
 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min får velge sjøl. :) Stort sett søker de mot barn og ønsker kontakt, og da får ungene hilse. Andre ganger sier jeg nei, feks hvis jentene er mer opptatte med å snuse eller vi er inne i et godt sig. Det er derimot veldig hyggelig om vi treffer på barnefamilier som suller rundt i skogen, da later mine til å mene at det er naturlig å ta en rast sammen med dem, og jeg må ofte dra dem med meg videre. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Linux, så lite som mulig. Han likte ikke barn, punktum, men fungerte greit sammen med barna innenfor familien. Jeg bare lot han slippe alt for mye styr.

Med Maja sier jeg ja hvis jeg har tid til å sette meg ordentlig ned med dem, og så sier jeg at det er en av gangen som kan hilse, og forklarer hun at hun bare er valp og at hun kan bli litt ivrig. Jeg må foreløpig holde Maja godt hvis det er sånn "direkte hilsing" og klapping, for hun blir så ivrig og kan lett velte et barn i ren glede (Maja elsker barn. Og voksne. Og hunder. Og steiner. Og pinner....) Jeg har alltid brukt den strategien ved sånn "langs veien hilsing" med våre hunder, jeg passer ordentlig på uansett, for selv den tryggeste hund kan skvette eller reagere, og barn kan gjøre rare ting. Pleier å stoppe hilsingen hvis barna blir alt for oppspilt eller begynner å løpe rundt osv, noen barn kan reagerer med å bli veldig oppspilt/stressa i bevegelsene hvis de syns det er litt skummelt i utgangspunktet og så plutselig tør å klappe for eksempel.... Inne hos oss, med barn jeg kjenner (de fleste er veldig vant til hund og dyr) kan jeg la Maja hilse mer fritt, for der kjenner jeg bedre hvordan de forskjellige reagerer...

Så ja, det kommer alltid an på hunden, det er ikke min og min hunds jobb å gi barn opplevelser med hund, men samtidig kan jeg se på det som ok sosialisering både for barn og hund, hvis barna er sånn at det går an å kommunisere med dem og man ser at de kan ta en beskjed, foreldrene gjerne er tilstede, og man har et øye på hvordan hunden har det i situasjonen til enhver tid.

Endret av *Marianne*
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker en del tid på å lære unger å hilse på hunder, for jeg ser hvor stor gjensidig glede som oppstår når de liksom "skjønner" hverandre, og når barn som er skeptiske eller redde får en god opplevelse med jentene mine, men jeg har mindre og mindre tålmodighet med det. Jeg har tross alt ikke hunder for noen andres del enn min egen. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt sier jeg ja om jeg har tid eller har lyst..

Men den store blandingen er det få barn som ønsker å hilse på, de som hilser er som ofte større jenter som er flinke å høre på hva de skal gjøre.

Gutter virker redde henne, små barn som hilser er bare for foreldrene ønsker å hilse :)

De små hundene får ikke barn hilse på, for de tar ikke advarselene hundene gir når de har fått nok...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp! Med Shensi kunne hvem som helst hilse, for hun var roligheten selv og gjorde aldri noe uforutsigbart. Et barn kunne plukke henne opp og legge henne på rygg i armene, mens Shensi storkoste seg <3

Litt mer forsiktig med Banzai, da han er eksplosiv i alt han gjør :P Var en ungeflokk som samla seg rundt oss for et par mnd siden. Kanskje 7 unger der alle var redd hund. Det tok jeg som en mulighet på å prøve lære dem litt om åssen man oppfører seg ovenfor hund. For der var det vanvittig mye høy hyling, hender som flaksa rundt og unger som spratt hit og dit hver gang Banzai rørte seg bittelitt. Fikk nok nådd gjennom med litt, men var passe svett etterpå, fordi han ble så gira opp av det, mens jeg måtte virkelig legge alle krefter i å holde han helt i ro :lol: 
Så på litt usikre barn ber jeg han om å sitte og snur ryggen hans mot dem. Det føles alltid tryggere for barn virker det som. Og så tviholder jeg han naturligvis.

Jeg ser veldig mange foreldre ønsker at barna skal få hilse på hund, men tørr ikke helt å spørre meg. Så da sier jeg det som regel selv, at det er bare å la han/hun hilse :) Husker jo selv når jeg var barn, hvor ekstremt gøy det var å få hilse på hunder! 

Barn og hund er så riktig i mine øyne og Banzai elsker disse små vidundermenneskene, så det er vinn/vinn for begge parter :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Når jeg har hunder som et greie med barn ;) Det er ikke alltid de får hilse på Nico hvis de ikke er vant til hund, for hun kan være voldsom og skremme de. Toddy får alle hilse på , han er bare rolig og snill. 

Loke var barnas favoritt på Tøyen.  Det var nesten slitsomt å gå forbi lekeplassen etterhvert,  men samtidig utrolig gøy å se at barn som tidligere fikk helt panikk ved synet av han etterhvert ble riktig så flinke og trygge. Det var tilmed noen foreldre som dristet seg til å komme bort etter en stund. 

Jeg måtte lære de å ikke storme hylende mot han da ( et utall barn som kommer løpende og hyler Looooooooke var intenst ) , for selv om min hund bare syntes det var stas er det ikke sikkert en annen tilfeldig Groenendael på tur i området hadde digget det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, min er gjennomgående grei med unger, så så lenge jeg har tid så sier jeg ja. Har sagt nei når vi må småjogge for å rekke bussen et par ganger, for å jeg foretrekker å bruke litt tid med ungene. Nå bor jeg på landet, så her er det færre som spør, ihvertfall av små barn. Litt større barn er dog mer aktive her, og vi har hatt en 10-årig gutt på besøk i hagen noen ganger som ville leke med Thorvaldsen :P Bare koselig det så lenge vi er hjemme, og Thorvald er jo aldri i hagen uten at vi er hjemme og følger med uansett :) Men nå har vi satt opp gjerde, og han går selvsagt ikke inn i hagen nå lengre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, alle som spør får hilse på Nora :)
Her en dag kom det to jenter på under 10 år fra den ene kanten og en veldig gammel mann på iallefall over 80 år fra den andre kanten og alle tre koste seg med å få klappe på den fine myke hunden:ahappy:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Ingen barn får ta på chihuahuaen. Der er jeg streng. Han blir utrygg og redd for barn, og jeg vil ikke utsette han for ivrige barn som roper og skriker, eller klapper han voldsomt. Han kan også bli fryktaggressiv, og det er ikke aktuelt å risikere at han biter.

Tantebarnet mitt på to, synes det er helt topp med junior, og liker å snakke med han. Kaller han for "pus". Men, han har et kroppsspråk som skremmer vettet at mini, og jeg vet at når han klapper, så blir det både voldsomt og vondt for hunden min. Han mener jo ikke å være slem selvfølgelig, han er jo bare en liten gutt som ikke vet bedre, og blir ivrig. Så de snakker sammen mens noen alltid holder 2-åringen, så han ikke kommer for nærme hunden. 

Han omgås likevel en 8-åring, men det er unntaket. De leker sammen og har det veldig hyggelig, men han vet å respektere mini sine grenser, og vet at han ikke skal tas på.

Lappen er bare glad hele tiden, så det er ingenting i veien for at hvem som helst kan hilse på henne.  Nå er hun veldig entusiastisk av natur, og kan oppleves som noe voldsom selv om hun bare er snill, så jeg pleier å opplyse om det. Tre utenlandske barn kom bort da vi var i Oslo, og spurte om de kunne få hilse. Ingen av de var vant til hunder, og de var litt redde. Og veeldig nysgjerrige.

Jeg sa værsågod, her er båndet, her er hunden, og der er plenen. Alle fikk løpe litt rundt på plenen med henne, kastet ball, og hunden var strålende fornøyd med all oppmerksomheten. Barna synes at det var helt topp, de tødde opp alle tre, og jeg fikk nesten ikke med meg hunden hjem igjen.:ahappy:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger, andre ganger ikke. Ser an situasjonen, og Luiz:) Luiz liker best de barna som er vandt til hund. 
På et agilitystevne var jeg litt stressa, og det kom et barn bort og spurte om hun kunne hilse på han. Jeg dro en liten hvit løgn, og sa han ikke var så glad i barn - første gang jeg har dratt den.
Også viste det seg at hun hadde kooiker hjemme:icon_cry:, og hun ble veldig skuffet. Hadde hun bare sagt det først, så hadde det ikke vært noe problem.. Men kan ikke akkurat si "da kan du hilse, han liker alle som har kooiker".. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet ikke. Dalmisen kan velte voksne mennesker ved å lene seg inntil, enda lettere å velte barn. Eldste gronnis er altfor sosial og hopper. Mini synes ikke andre mennesker trenger å ta på han (noe som jobbes med, men i litt mer kontrollerte former enn tilfeldige møter på gaten). Går eg med alle tre sier eg alltid nei. Dersom bare en hund er med ser eg an situasjonen. Og det gjelder ikke bare barn, men alle mennesker vi treffer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flaten får ingen hilse på. Hun er ikke spesielt interresert i nærkontakt med ukjente (jeg vet, rar flat!). Jeg gir forresten barna som spørr pent om de får hilse ros for at de spør, selv om jeg sier nei til hilsing.

Cavalieren derimot elsker alle, så hun får mye kos av barn. Synes også det er en veldig fin måte og kunne snakke med barn om hvordan man skal forholde seg til hunder :).

Endret av Cavalierflat
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvis barna tør. Barn pleier å bli litt mer skeptisk når det kommer en hund de nesten kan ri på :P  Ikke så stas da å få tunga rett i ansiktet. Nitro er rolig og grei med barn, mens Mynte fortsatt er litt mer hoppete og skal slikke i ansiktet. Hun er det bedre at litt større barn får hilse på.  Men barn pleier å bli veldig fasinert da :) Moro det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, om de spør. Og spør de ikke får de ikke hilse før de har spurt. Jeg kan bli ganske streng og tydelig på at det ikke lov å klappe hunder uten å spørre først. Siden jeg har en miniatyr er det nok av barn som løper bort og kaster seg over han, så i settinger hvor det er mange barn og uoversiktlige forhold så sitter hunden på armen. Hunden min er ikke veldig interessert i fremmede så han er rimelig likegyldig til alle oppmerksomheten og  er derfor heller ikke så spennende å hilse på i lengden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg lar i utgangspunktet alle barn hilse på henne. Det er mange barn i området her, og i all hovedsak barn av utenlandske familier. Veldig mange var skeptiske i starten, men etter to og et halvt år har nok de fleste vært bortom og klappet og gitt henne godbiter. Som flere av dere sier så bruker jeg de korte møtene til å skape tillit og samarbeid mellom barn og hund - og samtidig "oppdra" begge. Det skjer stadig at Foxy er totalt uinteressert i å hilse, da sier jeg det til barna og de godtar det blankt - og spør heller igjen neste gang vi treffes. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn under ti år får ikke hilse på Damir. Rett og slett fordi han ikke helt skjønner forskjellen på barn og voksne og han er så stor og tung.   Men fleste barn synes han ser skummel ut, så er en sjelden problemstilling :P  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, alle barn får hilse. Synes det er vanskelig å si nei, det er så mange som blir så glade for å se en dalmatiner, selv om jeg egentlig ikke har lyst til å stoppe. Casper elsker det da, så da er det greit, og han er så rolig og snill med dem, ser at han virkelig nyter det. Legger seg gjerne ned og. Han har vært voldsom med voksne da han var yngre, men har forholdt seg rolig med barn siden dag 1. Synes nesten det er litt rørende å se hvor god han er med barn,

Pleier å si til barn når de spør at det var fint at de spurte først, også forteller jeg dem hvor han liker å bli klappet. Hvis det er noen barn som hyler litt i skrekkblandet fryd (mange synes halen hans er både skummel og morsom, den er jo som en pisk), så forteller jeg dem at hunder liker best at man snakker med rolig stemme, ellers kan de bli redde. Så får jeg presset inn litt hundevett i de små :P

Endret av Lola Pagola
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...