Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Artikkel fra Avisa Nordland

"Det var ved 08.00 tiden onsdag morgen at flere personer var vitne til at politiet avlivet en katt med flere batongslag. Hendelsen skjedde i området Langstranda i Bodø."

"Dyrebeskyttelsen Norge anmelder nå politiet i Bodø for hendelsen."

 

Edit:
Dette er hva Politiet skrev på sin FB-side i etterkant av hendelsen:

 

Politiet ble i dag oppringt av en drosjesjåfør som fortalte at han hadde funnet en påkjørt katt.

Patruljen som kom til stedet beskriver at mesteparten av kattens hode var knust. Det var ingen mulighet til å berge katten og katten led tydelig. Patruljens vurdering ble derfor å avlive katten på stedet for å unngå unødige pinsler for katten. Det å frakte katten til dyrlege ble vurdert, men på grunn av store hodeskader ble avlivning på stedet valgt.

Det første slaget politiet slo traff ikke slik det skulle og katten gikk noen meter før den la seg ned igjen. Politimannen slo på nytt og mener at katten døde etter det. Han avventet litt, og slo to nye slag for å være sikker på at katten var død. Alle vurderinger er gjort med tanke på at katten skulle lide minst mulig.

Endret av maysofie
  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror heller ikke at politiet har ønske om å slå ihjel dyr, men de har heller ikke forutsetninger for å stille en diagnose. De var ikke alene om å se tilstanden til katten, og jeg tror ikke nødvend

Da er jeg mer kynisk enn deg, for hadde jeg hatt mulighet i et slikt tilfelle du beskriver der, så hadde jeg avlivet på stedet. Og det håper jeg faktisk noen gjør om de finner en av mine katter i en s

Den katten jeg kjørte på (døde momentant) var hel og pen og se på, den så ut som om den lå og sov. Men ja hele skallen dens var knust merket jeg når jeg skulle putte den i en plastpose. Og ja, jeg ten

Guest lijenta
Skrevet

Ja dem har lov til å slå når det er nød. Men man skal sikre seg at det virkelig er nød. Og den personen som tar livet av dyret skal sikre seg at det blir effektivt.  Vanskelig å si hvor skadet katten var. Det spriker stort. 

Virket som en merkelig historie

Skrevet

Syns ikke det er ok å ta livet av såppass store dyr med slag med mindre det er helt krise. Da hadde det vært bedre om de hadde skutt den. 
Og de er vel nakken de skal sikte på uansett? Ikke ryggen? 
Hadde vel vært mye bedre om de pakket den inn i et håndkle eller noe. (Sikkert en nabo som hadde hatt ett å gi vekk?) og tok den med til en dyrelege? Eventuelt kunne fått tilkalt en veterinær til å avlive den på stedet? Mattilsynet? 

Skrevet

Dette her er så langt over streken som det går an å komme, synes jeg. Nå vet ikke jeg om det står akkurat det samme i den artikkelen der som det gjorde i lokalavisa her, og jeg klarer i alle fall ikke å lese den en gang til uten å spy, men dette er så drøyt at jeg ikke har ord.

  • Like 1
Skrevet

Finner det ikke igjen, men leste et sted at et vitne hadde sett til og klappet katten før politiet kom til. Han hadde klødd den på det hodet politiet sier var knust. Og etter politiets første slag var katten i stand til å prøve å gå bort fra dem...

Guest lijenta
Skrevet

Finner det ikke igjen, men leste et sted at et vitne hadde sett til og klappet katten før politiet kom til. Han hadde klødd den på det hodet politiet sier var knust. Og etter politiets første slag var katten i stand til å prøve å gå bort fra dem...

Den kan gå på skader, så desvere blir det vel ord mot ord siden han slo oppi 4 ganger. 

Men ja at dem slår over ryggen. Det er jo katten mye sterkere enn i nakken. Det er heller ikke noe pent å nød ta livet av et dyr.

Skrevet (endret)

Det blir vel som å banne i kjerka - dette innlegget i Bodø Nu http://bodonu.no/kommentar-et-dyrisk-dilemma/

Synes ikke det er å banne i kjerka, men tvert i mot ett ganske interessant innspill. Jeg synes ikke det høres ut som om katten har blitt avlivet på en human måte, og ut fra bildene kan man jo spørre seg selv om det virkelig ikke var tid til å frakte katten til veterinær, for å få gjort det medikamentelt. Men samtidig så er det jo slag til hodet med jernstang som brukes til å avlive akutt syke smågris under en viss størrelse (og da slår man også mer enn ett slag for å sikre at dyret dør kjapt), og jeg lurer på om de som går til mediene med denne saken, hadde gjort tilsvarende om det var spedgris det var snakk om?

Endret av Nemi
Guest lijenta
Skrevet

Ikke alltid det er synlige skader på dyr en kjører på. en gang kjørte jeg på et ekorn, det lå like helt og fint i vegkanten men da jeg skulle kjenne etter var det blitt til et puslespill. Så ja det var garantert dødt.

Så ut fra bildet så ville jeg si at ja det har sjokk eller lignende for det virker veldig krampaktig stillingen den ligger i, i forhold til hva jeg er vandt til å se katten ligge i den stillingen. Jeg klarer ikke se noe mer ut fra bildet og syntes det var mye bra i den linken med leserinlegget

Guest Kåre Lise
Skrevet

All PR er god PR, også for kattebeskyttelsen. Flott at politiet tok ansvar og sluttet kattens lidelser. 

Skrevet

Jeg merker at jeg blir opprørt av å lese. Det er lett å tenke: hva om det var min hund? Hva om min kjæreste lille venn lå skadd, også opplevde hun å bli slått i hodet av de som hun trodde skulle hjelpe? De som hun betraktet som trygghet, altså mennesker. Så tar hun noen skritt for å komme unna, men skadene tvinger henne i senk før hun får et nytt slag og døden inntreffer. Tårene mine kommer bare jeg tenker på noe så grusomt.

Nå tok jeg det litt langt, men det er lett å tenke i de baner. Jeg tror alle, inkludert politiet, er enig i at det var uheldig at katten ikke døde av det første slaget. Selv setter jeg en stopp der. Jeg vil ikke vurdere om det var riktig å avlive katten på stedet, for jeg var ikke der. Jeg så ikke katten, jeg kjente ikke på kroppen dens, jeg slapp unna det vanskelige valget.

Jeg tror ikke politiet tar lett på en sånn avgjørelse. Ikke bare er det vondt for de fleste å ta livet av et dyr up close and personal, men jeg tipper de var klar over at dette ville havne i avisen. At de ville få kritikk uansett hva de gjorde. Hadde de skutt katten så hadde kritikken handlet om våpenbruk i boligstrøk. Ironisk nok er det flere som har kjeftet på dem for å IKKE ha skutt den. Og skulle de ta den med til veterinær når den var så skadd som de vurderte det? Dyreplageri, det også, men de hadde nok sluppet billigere unna i media. Sånn sett virker det som om de satt kattens lidelse foran sitt eget navn og rykte.

  • Like 1
Skrevet

Nå er det ikke så langt til veterinær fra der det skjedde, 10 min maks. Men katten var skadet uten tvil og jeg vil tro at bare det å løfte den inn i bilen ville ført til ytterligere smerter for den. Det eneste jeg syns var trist var at de ikke klarte å avlive den med ett slag. 

Skrevet

Dette er noe av det mest horrible jeg har sett på lenge, og hadde det vært min katt, hadde jeg anmeldt politiet selv. Det er IKKE greit at politiet antar og tror ting om dyr helse, det har de lite begrep om. En katt som kan bevege seg, sjokk eller ikke sjokk, adrenalin eller ei, kan klare turen til veterinær, som er den som lovpålagt skal ta slike avgjørelser dersom eier ikke er tilgjengelig. Og hvem er det som har fått for seg at en katt ikke tåler å ha det vondt i et kvarter? Ja, selvsagt skal man spare dyr for unødige lidelser, men da må man først vite 100% sikkert (eller så nært som mulig) at lidelsene ER unødige. Dette vet ikke politiet en dritt mer om enn enn hvermannsen. Så lenge katten kunne bevege seg, så er det rett og slett ikke opp til politiet, eller noen andre, å avgjøre når en veterinær er så lett tilgjengelig. Jeg undrer meg også over hvorvidt katten ble chipsjekket. 

Bare så det er på det rene: Jeg er ikke kategorisk motstander av slag som avliving. Jeg har avlivd en hel haug med gnagere hjemme på den måten, pluss x antall fugler og mus kattene har slept med seg hjem og lekt med. Men størrelsen er viktig. Jeg har, som sagt, stor erfaring med slag som avliving, men vurderer det ikke som metode på noe større enn ei rotte. Juridisk føler jeg at det ikke er dekning for å slå ihjel noe større. Loven sier at avlivningsmetode skal medføre umiddelbart bevissthetstap, og en batong mot en katt kan ikke garantere dette. Spesielt ikke med en uerfaren utøver. 

Dyrevernalliansen har min fulle støtte her. Det trekkes inn smågris her, da lurer jeg på hvor stort ramaskrik det hadde blitt her på Sonen om dette hadde vært en toypuddel...

  • Like 1
Guest Kåre Lise
Skrevet

Dette er noe av det mest horrible jeg har sett på lenge, og hadde det vært min katt, hadde jeg anmeldt politiet selv. Det er IKKE greit at politiet antar og tror ting om dyr helse, det har de lite begrep om. En katt som kan bevege seg, sjokk eller ikke sjokk, adrenalin eller ei, kan klare turen til veterinær, som er den som lovpålagt skal ta slike avgjørelser dersom eier ikke er tilgjengelig.

Og hvem er det som har fått for seg at en katt ikke tåler å ha det vondt i et kvarter? Ja, selvsagt skal man spare dyr for unødige lidelser, men da må man først vite 100% sikkert (eller så nært som mulig) at lidelsene ER unødige. Dette vet ikke politiet en dritt mer om enn enn hvermannsen. Så lenge katten kunne bevege seg, så er det rett og slett ikke opp til politiet, eller noen andre, å avgjøre når en veterinær er så lett tilgjengelig. Jeg undrer meg også over hvorvidt katten ble chipsjekket. 

Bare så det er på det rene: Jeg er ikke kategorisk motstander av slag som avliving. Jeg har avlivd en hel haug med gnagere hjemme på den måten, pluss x antall fugler og mus kattene har slept med seg hjem og lekt med. Men størrelsen er viktig. Jeg har, som sagt, stor erfaring med slag som avliving, men vurderer det ikke som metode på noe større enn ei rotte. Juridisk føler jeg at det ikke er dekning for å slå ihjel noe større. Loven sier at avlivningsmetode skal medføre umiddelbart bevissthetstap, og en batong mot en katt kan ikke garantere dette. Spesielt ikke med en uerfaren utøver. 

Dyrevernalliansen har min fulle støtte her. Det trekkes inn smågris her, da lurer jeg på hvor stort ramaskrik det hadde blitt her på Sonen om dette hadde vært en toypuddel...

Hvem lov er det du viser til når du sier det er veterinær som må ta slike avgjørelser? Det strider i mot hjelpeplikten.

At VG bruker en drosjesjør som sakkyndig derimot er helt ok?

Og til sist, du selv er berettiget til å avlive egne dyr og selv vurdere metode, tildels samme metode du kritiserer politiet for å bruke?

Skrevet

Dette har skjedd her også. Og det var lite pent syn. Det var en svæær hannkatt som trolig hadde brukket begge bakbein, eller rygg etter påkjørsel. Den var våken, malte og var helt grei. Så kom politiet som brukte 6 slag på å slå den ihjel.  

Så kom de etterpå til huset de hadde fått vite katten bodde i, og der var det bare barna hjemme. De fikk jo sjokk når politiet kom med den døde katten på døra. 

Hele greia var ufyslig. 

Nei dette er ikke greit.

Men at de skal bruke skudd for å  avlive er enda verre. 

Skrevet

Hvis man ikke kan slå ihjel en skadet katt, og ikke kan skyte den. Hvordan skal man kunne ta livet av den da? (dyrlegen er ikke lett tilgjengelig, og katten oppleves å ha store smerter)

  • Like 1
Skrevet

Hvis man ikke kan slå ihjel en skadet katt, og ikke kan skyte den. Hvordan skal man kunne ta livet av den da? (dyrlegen er ikke lett tilgjengelig, og katten oppleves å ha store smerter)

To av kattene våre har blitt påkjørt. I begge tilfellene ble veterinær kontaktet (utenom kontortid, til og med) og sto klar til å ta dem i mot. Dessverre var de allerede døde/døende så det var ikke noe å gjøre, men om de ikke hadde vært det så hadde jeg da ikke ønsket at et menneske uten veterinærmedisinsk kunnskap skulle tatt den avgjørelsen å avlive katten på stedet.

Dette handler ikke om en human avlivning som ser brutal ut, men om at katten burde vært undersøkt av veterinær før en evt avlivning OG at batong sannsynligvis ikke er den beste måten å ta livet av en katt på. Hva er batongene forresten laget av? 

  • Like 4
Skrevet

Hvem lov er det du viser til når du sier det er veterinær som må ta slike avgjørelser? Det strider i mot hjelpeplikten.

At VG bruker en drosjesjør som sakkyndig derimot er helt ok?

Og til sist, du selv er berettiget til å avlive egne dyr og selv vurdere metode, tildels samme metode du kritiserer politiet for å bruke?

I den paragrafen du linker til, står politiet sist i rekkefølgen over hvem som skal ta avgjørelsen (uten at jeg skjønner hvorfor politiet i det hele tatt er med her, de har verken kunnskap eller eierskap). Hjelpeplikten setter derfor veterinær foran politiet, og etter det jeg har forstått, ble det ikke engang forsøkt å kontakte en dyrlege. Det står også at DERSOM det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, skal det avlives på stedet. Det var jo ikke åpenbart, i og med katten faktisk flyttet på seg, samt at andre vitner mener at katten ikke var så skadet, og da SKAL veterinærbehandling søkes om mulig. 

Nei, drosjesjåføren er ikke sakkyndig, hvor har du det fra? Men han var den som fant katten, og så hvordan det sto til med den. Han mente den ikke var så skadet at den ikke måtte avlives på stedet, og det, sammen med andre vitners utsagn, forteller at her var det ikke åpenbart av katten måtte dø.

Avlivingsparagrafen i dyrevelferdsloven sier at dyr kan avlives dersom metoden medfører umiddelbart bevisshetstap. Det gjør min metode, som forøvrig jeg har full støtte fra flere veterinærer om å bruke. Det handler om dyrearter de aller færreste veterinærer har noe som helst greie på. F.eks. hamstere har jeg kun funnet en veterinær her i landet som kan mer om enn meg. Det handler om arter med meget kort livssyklus, som går fra å være friske til å være dødssyke i løpet av få timer. Sist, men ikke minst, så handler det om MINE dyr. Jeg ville aldri drømme om å ta avgjørelsen for noen andre, uansett art. 

Skrevet

Veldig bra innlegg i Bøda avisa!  Minner meg litt om en påkjørt elg på Rv 4 for noen år siden.  Viltnemda ble tilkalt for å avlive elgen, men de ble hindret av 3 kvinnfolk som stilte seg foran elgen for å hinder at den ble skutt.  De forlangte at det skulle komme en veterinær til stedet for å behandle elegen....  Det endte med at en politipatrulje måtte ta hånd om damene slik at viltnemda fikk gjort slutt på elgens lidelser.

Dette er en helt grei måte å avlive traffikskadde katter på.  Det har blitt gjort mange ganger.  Det er ikke alltid at det er greit å avfyre skudd for å ta livet av en katt i et boligområdet / traffikkert området.

  • Like 1
Skrevet

Veldig bra innlegg i Bøda avisa!  Minner meg litt om en påkjørt elg på Rv 4 for noen år siden.  Viltnemda ble tilkalt for å avlive elgen, men de ble hindret av 3 kvinnfolk som stilte seg foran elgen for å hinder at den ble skutt.  De forlangte at det skulle komme en veterinær til stedet for å behandle elegen....  Det endte med at en politipatrulje måtte ta hånd om damene slik at viltnemda fikk gjort slutt på elgens lidelser.

Dette er en helt grei måte å avlive traffikskadde katter på.  Det har blitt gjort mange ganger.  Det er ikke alltid at det er greit å avfyre skudd for å ta livet av en katt i et boligområdet / traffikkert området.

En veldig viktig vesensforskjell her er at en katt mest sannsynligvis har en eier, som sitter med førsteretten til å velge hvorvidt katten skal behandles eller ei, med mindre det altså er åpenbart ikke håp, noe det basert på vitneuttalelser ikke var i dette tilfellet. Det skilles mellom eide og ikke eide dyr i lovverket

  • Like 1
Skrevet

En veldig viktig vesensforskjell her er at en katt mest sannsynligvis har en eier, som sitter med førsteretten til å velge hvorvidt katten skal behandles eller ei, med mindre det altså er åpenbart ikke håp, noe det basert på vitneuttalelser ikke var i dette tilfellet. Det skilles mellom eide og ikke eide dyr i lovverket

I følge politiets fb melding så var deler av hodet knuset.  Så da er det vel neppe så stort håp.   Og jeg fester større lit til politiets uttalelser enn vitner som som lar seg følelsesmessig rive med.  Jeg tipper at ingen politifolk har noe ønske om å slå i hjel et dyr.  Jeg er sikker på at hvis katten hadde vært i en slik forfatning at den kunne reddes så hadde de mer enn gjerne fraktet den til en dyrlege.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...