Gå til innhold
Hundesonen.no

Forslag til liten "bruks"hund?


Recommended Posts

Skrevet

Har du sett på tibetansk terrier? Små, morsomme og glade i barn, men kan fint brukes til mye. Sverige har eget agility-lag med bare tibber! Røytefri, bjeffer lite, vennlige, men utholdende og smidige.

Tibetansk terrier er noe av det mest bjeffete jeg noensinne har møtt på (snakker om svært mange individer møtt samla), så det å reklamere for at de stille av seg ville jeg vært litt forsiktig med. :)

Forøvrig er jeg veldig enig med Ida om at det vel strengt tatt er TS som skal ha hund, ikke ungene, så i valget bør akkurat det kanskje vektlegges mest?

  • Like 1
  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis du tror at en Kelpie blir for intens og heftig er ikke mudien et "bedre" alternativ, den er nok like intens og heftig, i tillegg til å ikke være så oversosial som en kelpie er. At den er generelt

Jeg tror ikke du skal tenke så mye på at sønnen din trenger en liten hund, hvis ikke det er du som ønsker deg en sånn, da. Selv ganske små barn, kan håndtere en stor hund i konkurranseringen. Husk, da

Min neste lille brukshund blir en jaktcocker Jeg kjenner til 15-20 individer og de er supergreie

Skrevet


Kan kanskje mudi være noe? Hakket mindre enn kelpie, kjappe og arbeidsomme, men kanskje ett hakk mindre crazy enn kelpien...

 :blink: Mudien er klin hakke gal, med eller uten kontroll på den. Med kontroll på den, har du en knakandes god hund til det meste du måtte ønske.

Mudi er en rase som appellerer til meg (på avstand, har aldri møtt noen), men har fått inntrykk av at det er litt uforutsigbart hvorvidt de blir bra arbeidshunder eller ikke? 

Jeg vil nok påstå at man må inneha en del kunnskap og viten om konsekvent læring om en skal ha mudi, men jeg er ikke i tvil om at det er bra arbeidshund. En mudi gjør det man vil den skal gjøre.

Er mudi og mellompuddel så mye mindre enn kelpie da? De er vel glatt 10-20 kg de også?

 

Som noen nevnte: Tispene ligger på 8-13 kg og hannhundene noe tyngre. Høydemessig er tispene 38-43 og hannhundene 43-47.

 

Jeg har både små barn og mudi, og jeg kan vel understreke at de absolutt er familievennlig, men de knytter seg som oftest til den personen som har mest med dem å gjøre. Jeg hadde ikke hatt problem med å sende ut mine barn, når de er 10 år, på luftetur med en mudi som har god grunntrening og oppdragelse :)

  • Like 1
Skrevet

 :blink: Mudien er klin hakke gal, med eller uten kontroll på den. Med kontroll på den, har du en knakandes god hund til det meste du måtte ønske.

 

 

Nå anbefalte jeg jo mudien som en liten bruksrase, jeg vet det bor mye i dem, at de er kvikke, aktive og har litt trøkk, men for meg virker de litt mer sanset enn kelpie(altså kelpie er en sanset rase de også på sin måte, det er jo masse fokus i dem og lette å jobbe med, men jeg tenker iforhold til deres væremåte), det gjør forsåvidt de fleste raser, jeg tror ikke jeg vet av noen raser jeg synes er like "crazy" som kelpie, selv om jeg vet av mange raser som det er like mye trøkk og arbeidslyst i. Kelpie slår meg bare som små lopper som er høyt og lavt og evig lykkelige, alltid. Snakker nå i hovedsak ikke om i arbeidet, men bare sånn væremåte ellers.

Skrevet

Hvis du hadde vært på utkikk etter en liten brukshund til deg selv ville jeg tipset deg om å ta en titt på pumi. Skal ungene dine ha hund ville jeg heller kjøpt en puddel :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet (endret)
 

Da skjønner du dilemmaet mitt?. Problemet hos oss er at både jeg og de to yngste ungene mine ønsker oss hund nummer to, tiåringen min har sagt klart at neste hund skal være hans treningshund, fordi ha vi har nå er såpass knyttet til meg til at det er vanskelig for sønnen min å trene ham. I tillegg får han ikke lov av arrangørene til å ta hunden vår med på kurs og leire for hund og barn, pga av størrelsen på hunden. Samtidig ønsker jeg meg en konkurransehund og ikke bare en familiehund til.

DSG er jeg derimot i tvil om, de fremstår som litt for terrier-aktige og de har vel både tendens til gneldring og hundeaggresjon, har de ikke? dessuten liker jeg ikke utseendet noe særlig.

 

Endret av HPC
Skrevet

Har du sett på tibetansk terrier? Små, morsomme og glade i barn, men kan fint brukes til mye. Sverige har eget agility-lag med bare tibber! Røytefri, bjeffer lite, vennlige, men utholdende og smidige.

ikke glad i hunder med masse pels i ansiktet...

Hvis du hadde vært på utkikk etter en liten brukshund til deg selv ville jeg tipset deg om å ta en titt på pumi. Skal ungene dine ha hund ville jeg heller kjøpt en puddel :)

 

 

Sent from my iPhone using Tapatalk

Pumien virker som en morsom hund, men som nevnt ovenfor liker jeg bare ikke hunder med masse ansiktspels. Jeg vet at det indre teller mest, men akkurat på dtt punktet klare jeg ikke å se forbi det.

Skrevet

Jack russel kanskje? Små, men lettlærte og kvikke.

Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor du ikke holder en knapp på kelpien. Små er de jo, og det er vel uansett mor som skal ha ansvaret for treninga. At tiåringen skal gå med hunden i bånd, og trikse og holde på litt, kan da ikke være noe problem.

  • Like 3
Skrevet
DSG er jeg derimot i tvil om, de fremstår som litt for terrier-aktige og de har vel både tendens til gneldring og hundeaggresjon, har de ikke? dessuten liker jeg ikke utseendet noe særlig.

Jeg vil påstå det er mindre lyd i dsg enn i sheltie ihvertfall. Lyden er en av grunnene til at jeg ikke vurderer sheltie om jeg skulle ha en liten hund igjen. Dsg varsler gjerne på døra (og forbipasserende, om de har vindu mot vei), men gneldrer ikke masse "bare derfor", og jeg har ikke erfart mye lyd hverken fra egen eller andres hunder i trening.

Det var en periode hvor det var litt for mange individer med svak mentalitet, hang nok sammen med en popularitetseksposjon for en 10 års tid siden. Men en skikkelig dsg skal være sosial og omgjengelig, og de fleste jeg har møtt i senere tid er det. De er definitivt mer omgjengelig enn det man ofte tenker på som typisk "terrier-aktig" i alle tilfelle.

Det er en super hund for litt større barn å jobbe med, så om du skal ha hund til barna tenker jeg det er et bra valg, men de har nok ikke den heftigheten du ønsker deg. Jeg tenkte da heller at du burde velge en jack russel fra noen som bruker hundene sine - men de er jo terriere, med alt det innebærer.

Og så synes jeg det er helt greit å like utseende på hunden man skal ha også jeg da.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes puddel og jakt cocker var gode forslag! At mannen din ikke liker puddel er vel egentlig ikke et godt argument for å la vær å få rasen om den ellers passer, særlig hvis motstanden mot rasen bunner i at rasen ser jålete og dollete ut -noe mange synes om puddel før man blir kjent med dem. Likevel man må jo respektere hverandres ønsker. Noen jeg kjenner hadde mannen i huset et absolutt kriterie og det var at hunden ikke skulle være liten og jålete, den måtte se tøff ut. Så da ble det terrier -kanskje en av dem hadde vært noe for dere? Jack russel terrier, cairn terrier eller kanskje welsh terrier (som jeg stadig anbefaler, hehe). Om dere ønsker terriergemytt, da. 

Skrevet

Jack russel kanskje? Små, men lettlærte og kvikke.

Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor du ikke holder en knapp på kelpien. Små er de jo, og det er vel uansett mor som skal ha ansvaret for treninga. At tiåringen skal gå med hunden i bånd, og trikse og holde på litt, kan da ikke være noe problem.

Haha! Det er jo akkurat dt jeg egentlig vil høre?. 

Skrevet

Bare så synd de ikke kan stilles ut, hvis man har ambisjoner om championat :/

Heldigvis er dette ikke noe jeg bryr meg om (har ikke noe i mot å stille ut noen ganger, for oppdretters skyld,da, men er ikke interessert på egne vegne?).

Skrevet

Heldigvis er dette ikke noe jeg bryr meg om (har ikke noe i mot å stille ut noen ganger, for oppdretters skyld,da, men er ikke interessert på egne vegne?).

Jeg er heller ikke kjempeinteressert i utstilling, men dessverre er det jo sånn at brukschampionat også krever et minimum av ustillingsresultater (jeg måtte f.eks. ha 2x Good på min hund for å få viltsporchampionat). Og jeg synes i alle fall det er ekstra motiverende å ha et mål å strekke seg mot :) Det er faktisk den eneste grunnen til at min neste hund ikke blir en jaktcocker ;)

Skrevet

Jeg er enig, men han må faktisk ha lyst på hunden han, også. Hittil har han vært helt i mot å få en hund til før om to-tre år, men nå er han litt på glid. Tror likevel neppe han går med på en hund til dersom jeg sier at det blir puddel. Synes faktisk er greit at han har vetorett, jeg. Hans store drøm er en Newfoundland eller en St.Bernhardshund, men det er helt uaktuelt for meg, så da må han også få lov til å ha en mening om mine valg?.

Ellers tror jeg ikke terrier passer så godt til vårt bruk eller ønsker (da ville det i så fall blitt en bedlington, tror jeg). De blir litt for stri og egenrådige, sånn generelt, vil jeg tro. I tillegg til at de ofte er vanskelige rundt andre hunder. Det er vel ikke en myte?

Jaktcocker hadde jeg ikke tenkt på - det skal jeg sjekke ut!

Skrevet

Jeg er enig, men han må faktisk ha lyst på hunden han, også. Hittil har han vært helt i mot å få en hund til før om to-tre år, men nå er han litt på glid. Tror likevel neppe han går med på en hund til dersom jeg sier at det blir puddel. Synes faktisk er greit at han har vetorett, jeg. Hans store drøm er en Newfoundland eller en St.Bernhardshund, men det er helt uaktuelt for meg, så da må han også få lov til å ha en mening om mine valg?.

Ellers tror jeg ikke terrier passer så godt til vårt bruk eller ønsker (da ville det i så fall blitt en bedlington, tror jeg). De blir litt for stri og egenrådige, sånn generelt, vil jeg tro. I tillegg til at de ofte er vanskelige rundt andre hunder. Det er vel ikke en myte?

Jaktcocker hadde jeg ikke tenkt på - det skal jeg sjekke ut!

Er helt enig i at han også må ha lyst på hunden. Det jeg tenkte var om årsaken bunnet i ytre fordommer mot en rase, f.eks at de ser jålete ut, så synes ikke jeg det er en god nok grunn om rasen ellers skulle passe til kriteriene dine :) Litt som det Belgerpia skriver om, å ikke "skue hunden på hårene", nesten bokstavelig talt. At man ikke utelukker en superbra rase bare fordi førsteinntrykket stopper en  

Jaktcocker tror jeg kan være et veldig bra alternativ! Kjenner to supertrivelige eksemplarer fra en oppdretter jeg har hørt godt om, kan gi deg link på PM om du er interessert. 

  • Like 1
Skrevet

De fleste har fordommer mot puddel, særlig de små pudlene, og særlig menn har fordommer. De fleste ombestemmer seg allikevel når de faktisk møter pudler, fordi de er ikke så små, sære og jålete som de tror. 

Skrevet (endret)
 

 

Jeg har en sånn en hjemme, og om det skulle bli puddel skulle den være kortklipt. Gud bedre om han skulle ha fjollete strikker i pelsen osv. I dag tror jeg ikke han kunne tenke seg annen rase, ev en storpuddel (vi har mp). I sommer hadde ha med seg en flatcoated unghund på tur.., og "guuri for et styr..nei takke til glad, energisk og enkel hund som puddel". Det var hannes kommentar, selv med strikker i håret  :teehe:  Og tenk å slippe all røytinga da..

Tror det er ganske vanlig ja!

Endret av tmp
  • Like 1
Skrevet

Nå anbefalte jeg jo mudien som en liten bruksrase, jeg vet det bor mye i dem, at de er kvikke, aktive og har litt trøkk, men for meg virker de litt mer sanset enn kelpie(altså kelpie er en sanset rase de også på sin måte, det er jo masse fokus i dem og lette å jobbe med, men jeg tenker iforhold til deres væremåte), det gjør forsåvidt de fleste raser, jeg tror ikke jeg vet av noen raser jeg synes er like "crazy" som kelpie, selv om jeg vet av mange raser som det er like mye trøkk og arbeidslyst i. Kelpie slår meg bare som små lopper som er høyt og lavt og evig lykkelige, alltid. Snakker nå i hovedsak ikke om i arbeidet, men bare sånn væremåte ellers.

Ja, jeg ville også legge til at min mudi er nett slik som du beskriver kelpien. Men jeg ville ikke legge mer i det, siden diskusjonen handlet om rasevalg ;)  Derfor svarte jeg også slik jeg gjorde.

 

Skrevet

Hvordan fungerer puddelen i LP, tror du? Og hvordan er det med lyd når de jobber? (Det er jo en betenkelighet jeg har vedrørende sheltie også).

 

 

 Den ene mellompuddelen jeg hadde på valpekurs i for vinter skal debutere i lp nå i løpet av oktober. Hun er en herlig utadvendt og kvikk frøken som bor i  en barnefamilie og trenes i lp. Så vidt jeg vet har ikke hun lyd når hun trener :) Om det er vanlig eller uvanelig for rasen vet jeg ikke. 

Skrevet

Støtter forslaget om jaktcocker, har jaktet med en del og de er dødskule! Skikkelige kvikke, oppmerksomme, lettlærte, gærne og lydige, fryktløse og morsomme. Og fortsatt håndterlig for ungene, fin størrelse og forholdsvis myk å trene. Litt sånn som jaktlabrador/jaktgolden er i retriever verden. Bulldozer på jobb og familiehund innenfor husets fire vegger.

  • Like 1
Skrevet

Støtter forslaget om jaktcocker, har jaktet med en del og de er dødskule! Skikkelige kvikke, oppmerksomme, lettlærte, gærne og lydige, fryktløse og morsomme. Og fortsatt håndterlig for ungene, fin størrelse og forholdsvis myk å trene. Litt sånn som jaktlabrador/jaktgolden er i retriever verden. Bulldozer på jobb og familiehund innenfor husets fire vegger.

Omtrent som en kelpie da :P 

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...