HPC

Jeg må bare komme med et innspill her, altså! Jeg har broren til den korthårstispa som diskuteres her (og som for øvrig framstår som svært trygg og avbalansert - jeg var blant annet med da hun gikk MH, og hun ble overhodet ikke vippet av pinnen av noe!). Hannhunden min er mindre sosial enn henne med voksne fremmede (uten hund!). I unghund-perioden var han litt utilpass, men det virker som om han har vokst på seg langt mer trygghet nå. (Han nærmer seg tre år og begynner å bli voksen). Men det han alltid har vært, er miljøsterk: han har vært med rundt på forskjellige stevner og treninger både inne og ute, og det har aldri vært antydning til negativt stress hos ham. Vi har trent litt AG for moro skyld, og han takler alle hindrene uten det spor av nervøsitet (tvert imot, han elsker AG). Det beste han vet, er å løpe gjennom tunnelen. Han har også lett for å ty til lyd når han blir frustrert under trening, men i vårt tilfelle skyldes det at jeg klønet det til da han var ung og gikk altfor fort fram. Lyden er et veldig greit signal til meg om at han synes det blir for vanskelig og ikke skjønner hva jeg vil. Innlegget mitt er ikke for å overtale deg til å kjøpe collie, jeg tenker at rasevalg handler om veldig mange forskjellige preferanser, men synes at bildet av korthårscollien som ble tegnet i denne tråden, ble litt for negativt?.

Med forslag til oppdrettere? Hvor ligger den? (Jeg er ikke så god til å finne fram her inne...)

Kan du si noe om hva du er fornøyd med/beskrive hundene dine (du kan godt sende meg PM, hvis du ikke vil ta det i plenum)? og @roxie88, pumien er søt, altså, men jeg liker hunder med kort pels i ansiktet bedre ( og så slipper man mat , sikkel og verre saker i bartene).

Jeg blir så lykkelig av alle som sier at jeg skal velge rasen jeg selv vil ha?. Har dere som har kelpie forresten noen tips til oppdrettere dere anbefaler? Jeg har fått noen bra tips til jaktcocker og mellompuddel, men vil gjerne høre forslag på kelpie også.

Det er det du beskriver jeg har hatt i bakhodet når jeg har vært litt i tvil om kelpie er det beste valget for familien (jeg er ganske sikker at det er det beste valget for meg - jeg smiler bare ved tanken på en kelpie som tar sats og hopper på meg?). Å se om jeg kan få passet noen hunder av rasene jeg vurderer, var et godt forslag. I første omgang skal jeg i alle fall forsøke å la ungene få treffe mellompudler og kelpier, så får de også se hvordan de er.

Hovedproblemet er egentlig at hannhunden min elsker andre hunder og vil veldig gjerne hilse, så der hvor vi kan møte på andre med hund tør jeg ikke la ungene gå/trene ham alene i tilfelle han ikke hører på dem og løper bort for å hilse. Er han i bånd da, har de ikke noen sjanse til å holde ham igjen. Å trene f.eks. AG i hall kan muligens gå (med meg til stede, selvsagt) - tror vi skal prøve det til vinteren?.

Og da er det jo kelpie jeg vil ha, så bedre å faktisk gå for det, særlig med tanke på at jeg ikke er interessert i jakt, ikke engang bare jakttrening. Sikkert bedre for hunden å bo hos noen som er det?

Veldig god idé! Det skal jeg gjøre! Puddelen til Belgerpia høres veldig kul ut, så det er absolutt et alternativ jeg skal utforske videre! Tror egentlig jaktcocker utgår. Jeg har en venninne med jaktspringer - hunden er fantastisk, men hun har utfordringer med snusing og sånn, som virker ekstra slitsomt på den typen jakthund. Med mindre andre kan fortelle at cockeren ikke er sånn, så tror jeg det står mellom mellompuddel og kelpie. Jeg skal undersøke kelpieoppdrettere litt nærmere og spørre om hvordan de ser for seg kelpie og barn når det gjelder tur og trening.

Hvor "snusete" er jaktcockeren? De som har spaniels av diverse slag som jeg kjenner eller har gått kurs med, har alle hatt store urfordringer med å få hunden til å ha mer lyst til å jobbe enn å snuse.

@Poter: jeg vil gjerne få oppdretter-tips på PM. @Belgerpia og @2ne: hvordan er pudlene med andre hunder? I og med at jeg har hannhund, er det også mest aktuelt som hund nummer to, så hvordan er hannhundene med andre hunder? Er hundeagressjon/samkjønnsagressjon utbredt på rasen?

Jeg er enig, men han må faktisk ha lyst på hunden han, også. Hittil har han vært helt i mot å få en hund til før om to-tre år, men nå er han litt på glid. Tror likevel neppe han går med på en hund til dersom jeg sier at det blir puddel. Synes faktisk er greit at han har vetorett, jeg. Hans store drøm er en Newfoundland eller en St.Bernhardshund, men det er helt uaktuelt for meg, så da må han også få lov til å ha en mening om mine valg?. Ellers tror jeg ikke terrier passer så godt til vårt bruk eller ønsker (da ville det i så fall blitt en bedlington, tror jeg). De blir litt for stri og egenrådige, sånn generelt, vil jeg tro. I tillegg til at de ofte er vanskelige rundt andre hunder. Det er vel ikke en myte? Jaktcocker hadde jeg ikke tenkt på - det skal jeg sjekke ut!

Heldigvis er dette ikke noe jeg bryr meg om (har ikke noe i mot å stille ut noen ganger, for oppdretters skyld,da, men er ikke interessert på egne vegne?).

Haha! Det er jo akkurat dt jeg egentlig vil høre?.

ikke glad i hunder med masse pels i ansiktet... Pumien virker som en morsom hund, men som nevnt ovenfor liker jeg bare ikke hunder med masse ansiktspels. Jeg vet at det indre teller mest, men akkurat på dtt punktet klare jeg ikke å se forbi det.

Hvordan fungerer puddelen i LP, tror du? Og hvordan er det med lyd når de jobber? (Det er jo en betenkelighet jeg har vedrørende sheltie også).

Jeg har veldig sansen for puddel, har fått inntrykk av at de kan være sånn som du beskriver: kvikke, intelligente og energiske. Dessuten synes jeg faktisk at en nedklippet puddel er ganske flott. Problemet med puddel er at mannen min ikke liker rasen og neppe vil gå med på det, han er fra før mye mindre begeistret enn meg ved tanken på hund nummer to, så jeg er redd han ikke går med på det overhodet hvis det er puddel som er aktuelt. Dessverre, for jeg er enig med deg i at puddelen er en rase som fortjener langt mer respekt! Jeg skal likevel ta en prat med ham og la ham lese hva du skriver om puddelen, kanskje jeg klarer å overtale ham. Kan du nevne noen oppdrettere du anbefaler, som jeg kan sjekke ut? Angående pelsstell - skiller puddelpelsen seg veldig fra pelsen til bedlington terrieren? Jeg har nemlig hatt bedlington for mange år siden, og syntes at pelsen og pelsstellet var uproblematisk. Jeg ønsker meg for øvrig belger en dag, når jeg får plass til en stor hund til - nettopp fordi de har den lynraske reksjonsevnen jeg elsker (i tillegg til at de er veldig vakre).

Det var egentlig det jeg satt og tenkte på også - at de i alle fall ikke egner seg for barn, i og med at de har en del vokt og er reserverte. Selv synes jeg de virker som et alternativ for meg, men da kan jeg jo egentlig gå for kelpie likevel... Er det helt umulig for en ti-åring å trene / lufte en kelpie, tror dere? Jeg regner jo tross alt med at det meste vil falle på meg, men at ungene vil ha lyst til å gå på litt kurs og treninger av og til. Papillons virker som kule hunder, men jeg synes de blir for små igjen (egentlig synes jeg at kelpien er en liten hund?). Jeg synes også at pudler er fine, men vet at mannen min ikke vil ha.

Ja, hva som er viktigst, er det store spørsmålet... Hunden vi har nå er veldig snill, men så stor og tung at ungene ikke kan gå tur eller trene med ham - det tør jeg rett og slett ikke la dem gjøre (han veier over 40 kilo og er cirka 65 cm høy - han er svær!). Jeg har jo tenkt at neste hund skulle være kelpie og være min konkurransehund, men jeg føler at det blir feil å prioritere det når barna mine (særlig ti-åringen) er såpass interessert i hundetrening og det er nå de kan utvikle den interessen, ikke om tre til fem år når de blir tenåringer. Mudi er en rase som appellerer til meg (på avstand, har aldri møtt noen), men har fått inntrykk av at det er litt uforutsigbart hvorvidt de blir bra arbeidshunder eller ikke? Corgie er søte, men er skeptisk til de mange ryggene og har inntrykk av at de er vel selvstendige og egenrådige? Lancashire heeler kjenner jeg ikke til? Noen som kan si mitt mer om rasen / sykdommer /oppdrettere som bør sjekkes ut? Og kjenner noen til noen gode sheltieoppdrettere som bevisst avler på "arbeids"shelties?

Jeg har per i dag en korthåret collie på litt over to år og ønsker meg veldig hund nummer to. Årsakene til dette er flere: først og fremst ønsker jeg å ha to for at de skal få være en liten flokk sammen. Jeg hadde egentlig kommet fram til at neste hund skulle være en kelpie, fordi jeg virkelig har blitt interessert i LP (og forsåvidt også agility) og jeg ønsker meg derfor en energisk, arbeidssom, lettmotivert hund jeg kan konkurrere med uten å bruke årevis på å bli klare til start. Han jeg har nå er moro å trene med, men veien til konkurranser tegner å bli lang fordi han raskt blir demotivert og mister fokus når kravene til utholdenhet økes (jeg har gått veldig gradvis fram, altså). Imidlertid passet vi akkurat en cairn terrier i fire-fem dager og da så jeg hvor utrolig stor glede ungene hadde av å ha en mindre, for dem håndterbar, hund. Jeg har en gutt på 10 som veldig gjerne vil være med og trene AG og LP, men som ikke kan håndtere den store hunden vår. Jeg så også at den minste gutten min på snart syv hadde mer glede av den lille hunden enn av vår store (som til stadighet tråkker ham på tærne eller velter ham med rumpa osv.). Så nå lurer jeg nå på om det ville være bedre å gå for f.eks. en sheltie enn en kelpie? Vil den kunne dekke mitt behov for en høyenergisk, gærn hund med masse energi og villskap (som er det jeg virkelig drømmer om)? Vil den kunne bli en bra treningskamerat og konkurransepartner for meg, samtidig som ungene vil kunne trene den når de har lyst? Vil en kelpie kunne fylle samme funksjon? I mitt hode er en kelpie for rask, sterk og intens til at barna vil kunne trene den - stemmer det? Jeg må legge til at et annet sterkt ønske er å få en veldig kosete hund! Dette er faktisk viktigere enn å få en som kan gjøre det bra i konkurranser! Er det noen som har noen innspill til meg? Forslag til dyktige sheltieoppdrettere eller forslag til andre raser som kan passe, for den saks skyld?

Hei, nå ser jeg at du alt har fått svar (og jeg kunne uansett ikke passet neste uke) - men si for all del i fra dersom du trenger pass en annen gang! Jeg hadde nemlig en bedlington tispe for en del år siden fra samme oppdretter (hun er fra Borsalino's, ikke sant?). Det hadde vært så utrolig koselig å få være sammen med en bedlington igjen! Så hvis hun går godt sammen med barn (har tre gutter i barne- og ungdomsskolealder) og andre hunder (har en ung hannhund som ville elsket besøk og som pleier å leke veldig forsiktig med mindre hunder) så er hun hjertelig velkommen en annen dag!

Nå som jeg har all verdens tid, skal jeg jobbe saaakte framover og med stor tålmodighet. Planen er å veksle mellom å trene delmomenter, slik at de blir presise ( og uten lyd) og å lære Tim veldig gradvis at det ikke er noe farlig om han må jobbe en stund, at det ikke betyr at han gjør noe feil, men at han bare forventes å jobbe lenger før belønningen kommer. Jeg måtte godta en del uhumskheter nå, med tanke på å skulle klare merket. Vi får se om jeg får det til - jeg har i alle fall fått blod på tann når det gjelder LP-trening framover!

Takk for gratulasjonene! Helianthus: Hvis jeg husker riktig, var poengene som følger: Tannvisning - 10 (Takk, AnetteN for tannvisningshjelp søndag!) Lineføring - 7,5 Dekk fra holdt - 8 Innkalling fra sitt - 8 Stå under marsj - 8 Enkeltdekk - 8 Helhetsinntrykk - 8,5 Dommeren (som var veldig hyggelig - det var ikke skummelt i det hel tatt!) trakk oss for manglende sitt ved holdt i lineføring (jeg har øvd så mye på at han ikke skal falle ut når vi går lengre strekninger uten holdter eller vendinger, at dermed har han glemt at han skal sitte når jeg stanser - eller han setter seg saaaakte). Ellers ble vi trukket for at han manglet litt fart under innkalling, neddekk, oppsitt osv. og for LYD - han bjeffet hver gang jeg ba ham sette seg på plass og peip seg gjennom enkeltdekken på slutten (han er en collie - og stolt av det!). Egentlig var jeg litt glad for at han bråkte. Han gjorde nemlig det tidligere, og så ble det borte etterhvert, men jeg tror det var samtidig med at interessen hans for øvelsene dalte. At han bråker, tror jeg er et resultat av at han nå virkelig ønsker seg belønningen, men ikke helt har knekket koden når det gjelder kjeding av øvelser (vi har bare baklengskjedet siden forrige onsdag, så kanskje ikke så rart?). Han skjønner ikke helt når og hvorfor belønningen kommer. Jeg håper at han, når han skjønner det, vil slutte å bjeffe/pipe. Gi gjerne tilbakemelding hvis jeg tenker helt feil, altså! Det som hjalp, var først og fremst å trene superkorte økter, passe på aldri å trene så lenge at intensiteten dalte og forsøke å få til en øvelse veldig bra på slutten av hver økt (og dermed senket kriteriene der det var nødvendig, for å få det til). I tillegg har jeg lest om belønninger og baklengskjeding og har passet på å gi ham kjempebelønninger når han har jobbet lenge (har tatt med meg Siv Svendsens råd om at dersom hunden har jobbet i 15 minutter, skal den belønnes i minst femten minutter). Jeg har kastet pinne med grillpølser, gjemt vafler i pappesker. Hatt sisten til jeg var gjennomsvett. Brukt AG-tunnel som belønning. Jeg synes at jeg fortjener 10 poeng for belønningsinnsatsen min, altså! Avstandsbelønning har forresten hatt stor effekt - han lager lyd, fordi han gjerne vi ha belønningen med en gang, men han er også langt mer motivert. Og det er gøy å se ham spurte til sekken med godbit skål når han får klarsignal! For en selvkontroll han har - jeg blir kjempestolt!

Hei, ville bare oppsummere det hele ved å fortelle at ikveld bestod vi bronsemerkeprøven med 146,5 poeng. Takk for tipsene og tilbakemeldingene jeg fikk her - det hjalp masse (ikke minst på selvtilliten og motivasjonen min)!