Gå til innhold
Hundesonen.no

Forslag til liten "bruks"hund?


Recommended Posts

Skrevet

Har du sett på tibetansk terrier? Små, morsomme og glade i barn, men kan fint brukes til mye. Sverige har eget agility-lag med bare tibber! Røytefri, bjeffer lite, vennlige, men utholdende og smidige.

Tibetansk terrier er noe av det mest bjeffete jeg noensinne har møtt på (snakker om svært mange individer møtt samla), så det å reklamere for at de stille av seg ville jeg vært litt forsiktig med. :)

Forøvrig er jeg veldig enig med Ida om at det vel strengt tatt er TS som skal ha hund, ikke ungene, så i valget bør akkurat det kanskje vektlegges mest?

  • Like 1
  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis du tror at en Kelpie blir for intens og heftig er ikke mudien et "bedre" alternativ, den er nok like intens og heftig, i tillegg til å ikke være så oversosial som en kelpie er. At den er generelt

Jeg tror ikke du skal tenke så mye på at sønnen din trenger en liten hund, hvis ikke det er du som ønsker deg en sånn, da. Selv ganske små barn, kan håndtere en stor hund i konkurranseringen. Husk, da

Min neste lille brukshund blir en jaktcocker Jeg kjenner til 15-20 individer og de er supergreie

Skrevet


Kan kanskje mudi være noe? Hakket mindre enn kelpie, kjappe og arbeidsomme, men kanskje ett hakk mindre crazy enn kelpien...

 :blink: Mudien er klin hakke gal, med eller uten kontroll på den. Med kontroll på den, har du en knakandes god hund til det meste du måtte ønske.

Mudi er en rase som appellerer til meg (på avstand, har aldri møtt noen), men har fått inntrykk av at det er litt uforutsigbart hvorvidt de blir bra arbeidshunder eller ikke? 

Jeg vil nok påstå at man må inneha en del kunnskap og viten om konsekvent læring om en skal ha mudi, men jeg er ikke i tvil om at det er bra arbeidshund. En mudi gjør det man vil den skal gjøre.

Er mudi og mellompuddel så mye mindre enn kelpie da? De er vel glatt 10-20 kg de også?

 

Som noen nevnte: Tispene ligger på 8-13 kg og hannhundene noe tyngre. Høydemessig er tispene 38-43 og hannhundene 43-47.

 

Jeg har både små barn og mudi, og jeg kan vel understreke at de absolutt er familievennlig, men de knytter seg som oftest til den personen som har mest med dem å gjøre. Jeg hadde ikke hatt problem med å sende ut mine barn, når de er 10 år, på luftetur med en mudi som har god grunntrening og oppdragelse :)

  • Like 1
Skrevet

 :blink: Mudien er klin hakke gal, med eller uten kontroll på den. Med kontroll på den, har du en knakandes god hund til det meste du måtte ønske.

 

 

Nå anbefalte jeg jo mudien som en liten bruksrase, jeg vet det bor mye i dem, at de er kvikke, aktive og har litt trøkk, men for meg virker de litt mer sanset enn kelpie(altså kelpie er en sanset rase de også på sin måte, det er jo masse fokus i dem og lette å jobbe med, men jeg tenker iforhold til deres væremåte), det gjør forsåvidt de fleste raser, jeg tror ikke jeg vet av noen raser jeg synes er like "crazy" som kelpie, selv om jeg vet av mange raser som det er like mye trøkk og arbeidslyst i. Kelpie slår meg bare som små lopper som er høyt og lavt og evig lykkelige, alltid. Snakker nå i hovedsak ikke om i arbeidet, men bare sånn væremåte ellers.

Skrevet

Hvis du hadde vært på utkikk etter en liten brukshund til deg selv ville jeg tipset deg om å ta en titt på pumi. Skal ungene dine ha hund ville jeg heller kjøpt en puddel :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet (endret)
 

Da skjønner du dilemmaet mitt?. Problemet hos oss er at både jeg og de to yngste ungene mine ønsker oss hund nummer to, tiåringen min har sagt klart at neste hund skal være hans treningshund, fordi ha vi har nå er såpass knyttet til meg til at det er vanskelig for sønnen min å trene ham. I tillegg får han ikke lov av arrangørene til å ta hunden vår med på kurs og leire for hund og barn, pga av størrelsen på hunden. Samtidig ønsker jeg meg en konkurransehund og ikke bare en familiehund til.

DSG er jeg derimot i tvil om, de fremstår som litt for terrier-aktige og de har vel både tendens til gneldring og hundeaggresjon, har de ikke? dessuten liker jeg ikke utseendet noe særlig.

 

Endret av HPC
Skrevet

Har du sett på tibetansk terrier? Små, morsomme og glade i barn, men kan fint brukes til mye. Sverige har eget agility-lag med bare tibber! Røytefri, bjeffer lite, vennlige, men utholdende og smidige.

ikke glad i hunder med masse pels i ansiktet...

Hvis du hadde vært på utkikk etter en liten brukshund til deg selv ville jeg tipset deg om å ta en titt på pumi. Skal ungene dine ha hund ville jeg heller kjøpt en puddel :)

 

 

Sent from my iPhone using Tapatalk

Pumien virker som en morsom hund, men som nevnt ovenfor liker jeg bare ikke hunder med masse ansiktspels. Jeg vet at det indre teller mest, men akkurat på dtt punktet klare jeg ikke å se forbi det.

Skrevet

Jack russel kanskje? Små, men lettlærte og kvikke.

Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor du ikke holder en knapp på kelpien. Små er de jo, og det er vel uansett mor som skal ha ansvaret for treninga. At tiåringen skal gå med hunden i bånd, og trikse og holde på litt, kan da ikke være noe problem.

  • Like 3
Skrevet
DSG er jeg derimot i tvil om, de fremstår som litt for terrier-aktige og de har vel både tendens til gneldring og hundeaggresjon, har de ikke? dessuten liker jeg ikke utseendet noe særlig.

Jeg vil påstå det er mindre lyd i dsg enn i sheltie ihvertfall. Lyden er en av grunnene til at jeg ikke vurderer sheltie om jeg skulle ha en liten hund igjen. Dsg varsler gjerne på døra (og forbipasserende, om de har vindu mot vei), men gneldrer ikke masse "bare derfor", og jeg har ikke erfart mye lyd hverken fra egen eller andres hunder i trening.

Det var en periode hvor det var litt for mange individer med svak mentalitet, hang nok sammen med en popularitetseksposjon for en 10 års tid siden. Men en skikkelig dsg skal være sosial og omgjengelig, og de fleste jeg har møtt i senere tid er det. De er definitivt mer omgjengelig enn det man ofte tenker på som typisk "terrier-aktig" i alle tilfelle.

Det er en super hund for litt større barn å jobbe med, så om du skal ha hund til barna tenker jeg det er et bra valg, men de har nok ikke den heftigheten du ønsker deg. Jeg tenkte da heller at du burde velge en jack russel fra noen som bruker hundene sine - men de er jo terriere, med alt det innebærer.

Og så synes jeg det er helt greit å like utseende på hunden man skal ha også jeg da.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes puddel og jakt cocker var gode forslag! At mannen din ikke liker puddel er vel egentlig ikke et godt argument for å la vær å få rasen om den ellers passer, særlig hvis motstanden mot rasen bunner i at rasen ser jålete og dollete ut -noe mange synes om puddel før man blir kjent med dem. Likevel man må jo respektere hverandres ønsker. Noen jeg kjenner hadde mannen i huset et absolutt kriterie og det var at hunden ikke skulle være liten og jålete, den måtte se tøff ut. Så da ble det terrier -kanskje en av dem hadde vært noe for dere? Jack russel terrier, cairn terrier eller kanskje welsh terrier (som jeg stadig anbefaler, hehe). Om dere ønsker terriergemytt, da. 

Skrevet

Jack russel kanskje? Små, men lettlærte og kvikke.

Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor du ikke holder en knapp på kelpien. Små er de jo, og det er vel uansett mor som skal ha ansvaret for treninga. At tiåringen skal gå med hunden i bånd, og trikse og holde på litt, kan da ikke være noe problem.

Haha! Det er jo akkurat dt jeg egentlig vil høre?. 

Skrevet

Bare så synd de ikke kan stilles ut, hvis man har ambisjoner om championat :/

Heldigvis er dette ikke noe jeg bryr meg om (har ikke noe i mot å stille ut noen ganger, for oppdretters skyld,da, men er ikke interessert på egne vegne?).

Skrevet

Heldigvis er dette ikke noe jeg bryr meg om (har ikke noe i mot å stille ut noen ganger, for oppdretters skyld,da, men er ikke interessert på egne vegne?).

Jeg er heller ikke kjempeinteressert i utstilling, men dessverre er det jo sånn at brukschampionat også krever et minimum av ustillingsresultater (jeg måtte f.eks. ha 2x Good på min hund for å få viltsporchampionat). Og jeg synes i alle fall det er ekstra motiverende å ha et mål å strekke seg mot :) Det er faktisk den eneste grunnen til at min neste hund ikke blir en jaktcocker ;)

Skrevet

Jeg er enig, men han må faktisk ha lyst på hunden han, også. Hittil har han vært helt i mot å få en hund til før om to-tre år, men nå er han litt på glid. Tror likevel neppe han går med på en hund til dersom jeg sier at det blir puddel. Synes faktisk er greit at han har vetorett, jeg. Hans store drøm er en Newfoundland eller en St.Bernhardshund, men det er helt uaktuelt for meg, så da må han også få lov til å ha en mening om mine valg?.

Ellers tror jeg ikke terrier passer så godt til vårt bruk eller ønsker (da ville det i så fall blitt en bedlington, tror jeg). De blir litt for stri og egenrådige, sånn generelt, vil jeg tro. I tillegg til at de ofte er vanskelige rundt andre hunder. Det er vel ikke en myte?

Jaktcocker hadde jeg ikke tenkt på - det skal jeg sjekke ut!

Skrevet

Jeg er enig, men han må faktisk ha lyst på hunden han, også. Hittil har han vært helt i mot å få en hund til før om to-tre år, men nå er han litt på glid. Tror likevel neppe han går med på en hund til dersom jeg sier at det blir puddel. Synes faktisk er greit at han har vetorett, jeg. Hans store drøm er en Newfoundland eller en St.Bernhardshund, men det er helt uaktuelt for meg, så da må han også få lov til å ha en mening om mine valg?.

Ellers tror jeg ikke terrier passer så godt til vårt bruk eller ønsker (da ville det i så fall blitt en bedlington, tror jeg). De blir litt for stri og egenrådige, sånn generelt, vil jeg tro. I tillegg til at de ofte er vanskelige rundt andre hunder. Det er vel ikke en myte?

Jaktcocker hadde jeg ikke tenkt på - det skal jeg sjekke ut!

Er helt enig i at han også må ha lyst på hunden. Det jeg tenkte var om årsaken bunnet i ytre fordommer mot en rase, f.eks at de ser jålete ut, så synes ikke jeg det er en god nok grunn om rasen ellers skulle passe til kriteriene dine :) Litt som det Belgerpia skriver om, å ikke "skue hunden på hårene", nesten bokstavelig talt. At man ikke utelukker en superbra rase bare fordi førsteinntrykket stopper en  

Jaktcocker tror jeg kan være et veldig bra alternativ! Kjenner to supertrivelige eksemplarer fra en oppdretter jeg har hørt godt om, kan gi deg link på PM om du er interessert. 

  • Like 1
Skrevet

De fleste har fordommer mot puddel, særlig de små pudlene, og særlig menn har fordommer. De fleste ombestemmer seg allikevel når de faktisk møter pudler, fordi de er ikke så små, sære og jålete som de tror. 

Skrevet (endret)
 

 

Jeg har en sånn en hjemme, og om det skulle bli puddel skulle den være kortklipt. Gud bedre om han skulle ha fjollete strikker i pelsen osv. I dag tror jeg ikke han kunne tenke seg annen rase, ev en storpuddel (vi har mp). I sommer hadde ha med seg en flatcoated unghund på tur.., og "guuri for et styr..nei takke til glad, energisk og enkel hund som puddel". Det var hannes kommentar, selv med strikker i håret  :teehe:  Og tenk å slippe all røytinga da..

Tror det er ganske vanlig ja!

Endret av tmp
  • Like 1
Skrevet

Nå anbefalte jeg jo mudien som en liten bruksrase, jeg vet det bor mye i dem, at de er kvikke, aktive og har litt trøkk, men for meg virker de litt mer sanset enn kelpie(altså kelpie er en sanset rase de også på sin måte, det er jo masse fokus i dem og lette å jobbe med, men jeg tenker iforhold til deres væremåte), det gjør forsåvidt de fleste raser, jeg tror ikke jeg vet av noen raser jeg synes er like "crazy" som kelpie, selv om jeg vet av mange raser som det er like mye trøkk og arbeidslyst i. Kelpie slår meg bare som små lopper som er høyt og lavt og evig lykkelige, alltid. Snakker nå i hovedsak ikke om i arbeidet, men bare sånn væremåte ellers.

Ja, jeg ville også legge til at min mudi er nett slik som du beskriver kelpien. Men jeg ville ikke legge mer i det, siden diskusjonen handlet om rasevalg ;)  Derfor svarte jeg også slik jeg gjorde.

 

Skrevet

Hvordan fungerer puddelen i LP, tror du? Og hvordan er det med lyd når de jobber? (Det er jo en betenkelighet jeg har vedrørende sheltie også).

 

 

 Den ene mellompuddelen jeg hadde på valpekurs i for vinter skal debutere i lp nå i løpet av oktober. Hun er en herlig utadvendt og kvikk frøken som bor i  en barnefamilie og trenes i lp. Så vidt jeg vet har ikke hun lyd når hun trener :) Om det er vanlig eller uvanelig for rasen vet jeg ikke. 

Skrevet

Støtter forslaget om jaktcocker, har jaktet med en del og de er dødskule! Skikkelige kvikke, oppmerksomme, lettlærte, gærne og lydige, fryktløse og morsomme. Og fortsatt håndterlig for ungene, fin størrelse og forholdsvis myk å trene. Litt sånn som jaktlabrador/jaktgolden er i retriever verden. Bulldozer på jobb og familiehund innenfor husets fire vegger.

  • Like 1
Skrevet

Støtter forslaget om jaktcocker, har jaktet med en del og de er dødskule! Skikkelige kvikke, oppmerksomme, lettlærte, gærne og lydige, fryktløse og morsomme. Og fortsatt håndterlig for ungene, fin størrelse og forholdsvis myk å trene. Litt sånn som jaktlabrador/jaktgolden er i retriever verden. Bulldozer på jobb og familiehund innenfor husets fire vegger.

Omtrent som en kelpie da :P 

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...