Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

hei, jeg er ute etter en Turhund som kan være med på toppturer, går hovedsakelig på vinteren, i bratt lende 30grader+ helning,
stort sett dagsetapper men noen 2-3 dagers turer med overnatting i telt kan det bli.

hadde forestilt meg en korthåret hund og ikke alt for stor. noe lignende Beagle kanskje?
klarer en sånn type hund dette? synspunkter og tips taes imot med stor takk.

Endret av alexander
Skrevet (endret)

Ville heller gått for en langhåret, -30 er kaldt. Siberian husky, malamute, polarhunder. Hardføre raser. En korthåret må du kle på. Velg en rase som er tilpasset de forholdene du beskriver.

Endret av Lola Pagola
Skrevet

Ville heller gått for en langhåret, -30 er kaldt. Siberian husky, malamute, polarhunder. Hardføre raser. En korthåret må du kle på. Velg en rase som er tilpasset de forholdene du beskriver.

mente 30grader bratt som i vinkling på terrenget, beklager den...

så lenge den tåler rundt -15 så burde dette holde.

Skrevet

Velg også en rase med lengre bein enn beagel. Den skal greie å løpe etter i løssnø og da blir de små hundene for kortbeinte. 

Kjører du ned på ski? Usikker på om noen hunder greier å holde følge når en god skiløper setter utfor nedover fjellsidene. Skaderisikoen er også noe. 

Evt. får du vente på den :) 

  • Like 1
Skrevet

mente 30grader bratt som i vinkling på terrenget, beklager den...
så lenge den tåler rundt -15 så burde dette holde.

Ah skjønner! Uansett, lurt å gå for en hardfør rase som trives i kulden og som vil trives med denne typen aktiviteter.  Beagle er både kortbeint og korthåret. 15minus er kaldt det og, spesielt i vind som joachim skriver. Ville sett nærmere på polarhunder.

  • Like 1
Skrevet

Tror en Alaska husky eller lignende polarhund passer flott til slike turer :) De kan fint overnatte ute også. Det er mange hunder som fint klarer å gå lange toppturer, men det er mer praktisk med en med mer pels pga overnattingene på kald årstid. Også er korthårshunder mer utsatt for insektsangrep og stikk. En litt større hund er også mer fordelaktig, siden de har lengere bein og klarer mer tøft terreng (steinur, hopping osv)

Skrevet

Nå er ikke kort pels noe problem iht vinter og snø, tvert i mot, så slipper man kladding og pelstull. Det slipper man også med polare raser. De vil derimot slite litt med høy aktivitet i varme. Feks løping og sykling i varme. En korthåret vorsteh feks, vil tåle begge ytterpunkter fint. Det bør også en alaska husky med moderat pels gjøre. En beagle vil tåle dittbruk helt utmerket, men det er jakthunder, og skal jaktes med!

Skrevet

Velg også en rase med lengre bein enn beagel. Den skal greie å løpe etter i løssnø og da blir de små hundene for kortbeinte. 

Kjører du ned på ski? Usikker på om noen hunder greier å holde følge når en god skiløper setter utfor nedover fjellsidene. Skaderisikoen er også noe. 

Evt. får du vente på den :) 

kjører ned på ski ja, hadde tenkt å vente på den :) har sett flere i troms som gjør dette og det ser til å gå fint ut så lenge hunden er fjellvant.

Skrevet

Tror en Alaska husky eller lignende polarhund passer flott til slike turer :) De kan fint overnatte ute også. Det er mange hunder som fint klarer å gå lange toppturer, men det er mer praktisk med en med mer pels pga overnattingene på kald årstid. Også er korthårshunder mer utsatt for insektsangrep og stikk. En litt større hund er også mer fordelaktig, siden de har lengere bein og klarer mer tøft terreng (steinur, hopping osv)

skjønner, høres nokk ut som jeg må etter noe som er litt større ja :)

Skrevet (endret)

nydelige hunder! :)  må studere Shiba litt ja :)

 

Endret av alexander
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Tror en Alaska husky eller lignende polarhund passer flott til slike turer :) De kan fint overnatte ute også. Det er mange hunder som fint klarer å gå lange toppturer, men det er mer praktisk med en med mer pels pga overnattingene på kald årstid. Også er korthårshunder mer utsatt for insektsangrep og stikk. En litt større hund er også mer fordelaktig, siden de har lengere bein og klarer mer tøft terreng (steinur, hopping osv)

Ulempen med dem er at du mest sannsynlig vil måtte ha den i bånd. Det finnes unntak, ja. Men de aller fleste AH må gå i bånd der man kan møte på vilt (Dvs de aller fleste steder). Jeg ser for meg at å kjøre ned bratte bakker i full fart med hund i bånd er litt risikabelt.

En annen ting jeg ville vært litt forsiktig med er belastningen på hunden. Nedoverbakker er der man bør bremse ned farten mest for å unngå skader på hunden. De kan løpe så fort de vil oppover og til dels på flatmark uten risiko for skader, men stor fart nedover er veldig belastende for hunden :)

Skrevet

Uansett om man venter på hunden, er jeg usikker på om det er så bra for den å peise nedover i løs og dyp snø. Jeg har jo hatt mine med til fjells og kjørt rooolig nedover med fjellskiene og det har gått bra. Men med carvingski blir det jo en helt annen fart. Bratte nedoverbakker er uansett bratte nedoverbakker. Mye av skader på hund skjer i full fart i nedoverbakker, de skal helst ikke ha større fart enn rolig trav. Så jeg er skeptisk. 

  • Like 1
Skrevet

Det er vanskelig å planlegge nårtid valpekull blir født, så det må man ta som det kommer. Det er mer krevende med valp om vinteren og mer hensyn som må tas, så det er klart best å få på sommerstid. Men årstid har ingenting å si om hvor tøff den blir. Mer om hvordan du tilvenner den. :)  Jeg har selv hatt 2 vintervalper og 1 høstvalp. Det var krevende med vintervalpene, men mine var da helt "naken" og frøs veldig og det gjorde miljøtrening litt vanskeligere. 

  • Like 1
Skrevet

Uansett om man venter på hunden, er jeg usikker på om det er så bra for den å peise nedover i løs og dyp snø. Jeg har jo hatt mine med til fjells og kjørt rooolig nedover med fjellskiene og det har gått bra. Men med carvingski blir det jo en helt annen fart. Bratte nedoverbakker er uansett bratte nedoverbakker. Mye av skader på hund skjer i full fart i nedoverbakker, de skal helst ikke ha større fart enn rolig trav. Så jeg er skeptisk. 

ser poenget ditt ja :) har ikke lyst til å utsette en hund for skader. tror jeg må snakke med noen som har hund i samme omgivelser å finne ut hvordan de gjør dette. takk for svar!

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde sommervalp, og det er nok veldig mye mer behagelig å stå ute midt på natta i 15 varmegrader og vente på at krapylet skal tisse (for det måtte den visst plutselig ikke allikevel nei...), enn i femten kuldegrader :P

  • Like 2
Skrevet (endret)

Jeg går en del toppturer på vinterstid (randonee), og jeg ville absolutt gått for en hund som er minimum 55 cm høy, ikke for tungt bygget, glad i å løpe, grei å ha løs og som er komfortabel med en viss radius. Av mine hunder er dalmatineren en tilnærmet perfekt toppturshund, hun er akkurat passe høy, lett i kroppen og får ikke panikk om jeg ligger litt foran henne i nedkjøringene (stopper selvfølgelig å venter på henne, og kjører litt saktere når hun er med enn når jeg ikke har med hund). Minusene er at hun er litt tynt pelset og har litt lett for å få såre poter. Skadeaspektet ved å ha med hund på topptur er absolutt noe å tenke på, både med tanke på belastningsskader når man kjører ned og faren for kutt fra stålkantene. Derav kjekt med en hund som naturlig holder litt avstand.. Personlig ville jeg ha lempet litt på kravet om god pels, og gått for korthåret vorsteh, dalmatiner eller en av setterne. Da må man ha med litt ekstra bagasje til overnattingsturene, men et godt dekken og et foret jervehi bør gjøre susen. (Om ikke det finnes en bedre pelset rase over 55 cm som elsker å løpe fort og garantert kan gå løs? Jeg kommer ikke på noen i farta..)

Edit:
Eventuelt kan man kjøpe en liten hund som lett får plass i sekken på vei ned. Kjenner til en som har gått for den varianten også (om ikke helt frivillig, men det funker!).

Endret av Whoopsis
  • Like 3
Guest Kåre Lise
Skrevet (endret)

ser poenget ditt ja :) har ikke lyst til å utsette en hund for skader. tror jeg må snakke med noen som har hund i samme omgivelser å finne ut hvordan de gjør dette. takk for svar!

 

Til det med belastningsskader vil jeg tro det viktigste er å ha tålmdogighet mens hunden er valp og la den få vokse seg til og bygge muskler får man gønner på nedover. Det vil si at du med valp må belage deg på ett par rolige sesonger. Eller få deg en omplasseringshund. :)

Gjør du det kan jeg ikke helt se det store skadepotensialet på sånt mykt underlag. Nå driver jeg bare med topptur på sykkel og det er jo svimlende lite tid man bruker nedover i forhold til all tid man bruker på å komme seg opp. Utrolig at man gidder holde på egentlig.. :P  

 

Ellers tror jeg på det som Whoopsis skriver om hund, du vil ha en stor nok hund som klarer seg mest selv, men heller ikke en som er for stor når du må hjelpe til. 

Schäfer er selvfølgelig perfekt. :D:D

Endret av Kåre Lise
Skrevet

Har en samboer som er en del på toppturer på vinteren, pga skadefaren så får ikke han ha med seg en eneste hund... Han har stålkanter på skiene og det kan være livsfarlig. Nei man prøver ikke å kjøre på bikkja, men uhell skjer og stålkantene kan skade hunden alvorlig dersom du kommer borti den... 

Angående rase så tror jeg at jeg ville sett mot fuglhundrasene. Vorsteh evt engelsk setter!

  • Like 1
Skrevet (endret)

Du må opp en størrelse og se på borzoien :) Jeg bruker mine slik som du ønsker å kunne bruke hund.  Om du velger en fra linjer som ikke blir så kjempestore . De har pels til å tåle mye kulde , er høybeinte og lette , klarer seg fint i snø og tungt terreng. Selv de største hannene blir sjeldent over 50 kilo. Minuset er at de jakter men de har nok ikke samme utferdstrangen som en husky . Om de ikke slår ut på noe så holder de seg nærmere enn en løs fuglehund .

Endret av yurij

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...