Vakthund? Eller?

[Aea]

Man snakker om "vakthund" men hva gjør denne "vakthunden" hvis det kommer innbruddstyver eller at det kommer noen uvedkommende inn? "Jippi vi får besøk" "Jippi de har med godbiter" osv. Hundene er ikke lært opp å gjøre andre noe vondt eller å skremme folk. Hvordan klarer hundene å skille skumle folk og snille folk? Hva tror dere hunder generelt gjør? Hva hadde hunden din gjort tror du?

Eller om vi er i skogen på skogstur og det plutselig dukker opp en mann eller to eller tre og feks. Som Skal overfalle meg eller voldta meg eller gjøre meg noe vondt? Hva hadde hundene gjort? Hadde de skjønt forskjellen mellom "gode og onde" folk? Hva tror dere hunden(e) deres hadde gjort?

Det står jo i rasebeskrivelser ol. At noen hunder har mere vakt i seg enn andre hunderaser? Men hva gjør disse hundene med mest vakt i seg kontra de med mindre vakt i seg? De har jo alle lært opp til at mennesker er snille og de gir meg kos og klapp.

Hva mener dere om dette? Hvordan få en hund til å bli en vakthund? Hvordan lærer man dette?

Varsling med bjeff hadde kanskje omtrent alle hundene gjort om det hadde kommet noen. Men hva mer?

[Elisabeth00]

Vakt - varsler på trusler

Vokt - agerer på trusler om varsling ikke er nok

Og så er det glidende overganger mellom disse.

Min dvergpinscher (rase brukt som vakthund/varsler) ville varslet dersom en fremmed kom inn i huset, selv om vedkommende oppførte seg på en hyggelig måte. Hun ville fortsatt og bjeffet antageligvis til vi gav beskjed om at hun skulle slutte. Om vedkommende angrep meg/andre i husstanden så ville hun antageligvis også ha gjort utfall mot personen.

Whippetene mine derimot ville antagelig blitt veldig glade for besøket, og ønsket vedkommende inn.

Jeg merker stor forskjell på den varslende rasen min og på rasen som ikke har vært brukt til noe slikt. Vaktegenskapene ligger iboende hos dvergpinscher. Det man trener på er å kontrollere det, altså hva det er nødvendig å varsle på. De fleste vaktraser vil varsle når det kommer personer inn på tomten/i huset.

[Grim]

Min har vakt som flyter over i vokt hvis nødvendig. Han er alltid i vaktmodus når noen kommer på døra, eller inn på "vårt område" - som like gjærne kan befinne seg midt i skauen om vi har vært der lenge nok. Når han får beskjed om å vente, sitter han ved min side. Hans jobb er å passe på meg, så han vil automatisk gå i front om han får lov. Vasler/truer med skarp språk, bjeffing og knurring. Er tyst og rolig på kommando, og blir veldig glad når det viser seg å være kjente. Da åpner jeg bare døra uten å kommandere. Ukjente, men folk som jeg godtar, er han vennlig mot, men ikke videre interessert i. Da er han under kommando, men kan få gå frem om vedkommende ønsker det.

Om noen hadde oppført seg truende i en sånn situasjon, og han hadde merket at jeg hadde blitt redd eller svart med aggresjon - ville han backet meg opp. Men han har neppe nok mot til en real fight.

[simira]

Jeg har en varsler og en vokter. Odin ville neppe gjort noe, usikker på om han ville reagert om jeg hadde blitt overfalt en gang. Kovu derimot, varsler ikke når det kommer folk, og svært sjelden ellers, men jeg mistenker han ville blitt ganske morsk dersom noen snek seg inn uten av vi var hjemme, eller om noen truet meg.

Jeg er rimelig sikker på at hunder merker hvem som har gode intensjoner og ikke. Odin hører godt forskjell på "kom å få middag"-stemmen og "kom så skal vi klippe klør"-stemmen min, selv om jeg er overbevist om at jeg bruker samme ord og tonefall...

[HeleneFS]

Jeg tror hundene leser situasjon på kroppsspråk, lyd og ikke minst lukt. Jeg husker jeg diskuterte dette for noen år siden med en venninne og vi hadde begge opplevd at hundene våre (som har vakt) hadde reagert når vi selv ble redde.

På min hund hadde jeg klart å plukke av varsling når folk kom på døren, men da min svigerfar kom en gang uanmeldt (og min xsamboer ikke var hjemme) varslet hun for full guffe. Dette er en mann som var bipolar og utilregnelig, så jeg var litt redd for han og likte ikke å møte han alene. Han hadde kommet andre ganger og da reagerte hun ikke slik, men de andre gangene var heller ikke jeg redd, men denne gangen var jeg redd og jeg lurer på om hun oppfattet det.

(Offtopic: Denne mannen sto forresten en gang inne på soverommet vårt en morgen, vi hadde ikke låst døren... etter det låste jeg døren konstant. Hadde ikke hund på denne tiden, hadde vært sammen med xsamboer i knapt en måned og aldri møtt faren før!)

Hun bjeffet heller ikke på møtende folk, men når jeg gikk i skogen om kvelden og ble smånervøs av å møte mørkkledde menn i hettegenser så varslet hun. OM hun selv ble redd, eller at hun oppfattet at jeg ble redd vet vi jo ikke, men nesten utelukkende når jeg kvapp så var hun på plass i alle situasjoner. Så selv om hun var 8 kg følte jeg at jeg hadde en livvakt, men jeg tror hun ikke ville gjort annet enn å varslet med bjeff og knurr.

[Tuvane]

Jeg har en rase som tradisjonelt har blitt brukt til vakt, og den oppgaven tar han med glede. Han varsler når det kommer noen, kjente og ukjente, men er glad når de kommer inn. Det var dog en gang det kom en person på døra som prøvde å røske opp døra og komme inn i huset, og da ble han fra varsling til å bli sint. Mannen rygget unna og sa "nice dog, nice dog!" og forsvant fort, så det er et underliggende alvor der, men han har aldri tatt det fram annet enn når det faktisk har vært behov.

Hva han hadde gjort hvis noen hadde brutt seg inn uten at vi var hjemme vet jeg ikke, men han lager så mye lyd og er rimelig grov i røsten, så jeg vil tro at de aller fleste uvedkomne velger et annet hus i stedet for å finne ut av det. I tillegg er han stor og mørk, og ser nok rimelig skummel ut gjennom vinduet.

[Minutt]

Jeg tror ikke det finnes en person i verden som kunne gjort staffen min til en vokterhund. Varsler er han, men ikke vakthund - han elsker jo mennesker, så han "varsler" jo om det kommer noen, med sine pipelyder... Staffen som individ - og rase - har det ikke i seg, etter min mening. Min har til og med opplevd angrep på en eier, han gjemte seg og var veldig redd.

Dogoen derimot.... han har mye vakt og vokt i seg, og det er naturlig, ikke noe han er lært. Han har nok fått en større porsjon av det enn de andre i kullet, så vidt jeg vet. Kommer det folk han ikke kjenner godt spiller det ingen rolle om de snakker med koselig tonefall, eller om vi gjør det. Han vakter og vokter inngang, og lar ingen komme forbi med mindre vi går foran, eller kommanderer han på plass. Å kjenne "godt" er det veldig få som gjør, selv om de er innom en gang i uka...

Om noen hadde kommet f.eks. på natta vet jeg ikke helt - bråk hadde det vært, og ikke noe hyggelig syn for en inntrenger. Men jeg vet ikke hvor mye av vakt/vokt som er lenket til oss som eiere (som da sover, og ikke er med han) eller til huset i seg selv. Jeg tror inntrengerne hadde stukket av. Jeg har flere ganger våknet opp til en sinna dogo som bråker pga ting utenfor (katt, torden, etc).

Hva som hadde skjedd i skogen vet jeg ikke med sikkerhet, men jeg vet med sikkerhet at om jeg skriker, så er dogoen på. Og om noen går nærme meg uten at jeg godtar det, er han på. Jeg vet ikke om han hadde gått til angrep - kanskje han bare hadde bråka no ******? - men ut i fra de situasjonene jeg har vært i der folk egentlig har vært vennlige, men litt for brå, så tror jeg faktisk han hadde gått på dem. Sånn sett vet jeg ikke helt om han skjønner forskjellen på gode og onde folk - han ser min reaksjon, og jeg har en ganske så vid intimsone....

Pga vokten så tror jeg ikke han hadde fillerista dem, jeg tror han bare hadde gitt advarselbitt, for så å vokte meg igjen, og så forsøke å skremme dem vekk.

[Wachita]

Min "kjefter" på folk som går forbi huset om han får lov til det. Han kjefter når noen tar i døren, men ser ann personen når de kommer inn.

Voktingen ble desverre værre av at en ruset person gikk inn i leiligheten og sto i gangen. Jeg ble selvfølgelig redd, og han som 6 mnd gammel plukket dette opp og jeg måtte holde han igjen. Khal ble skam sint og begynte å knurre å bjeffe til mannen som sa "oi" og snudde og gikk ut igjen.

Hvis jeg og mannen tuller med hverandre, og han tror jeg får vondt, så tar han mannen, da kjefter han og hopper mot han. Og samme med meg om det er omvendt. Selvom det ikke er så alvorlig når han gjør det, men jeg vet han reagerer på at jeg hyler. Så jeg er ikke redd for at han ikke kommer til å hjelpe meg i en situasjon hvor noe kan oppstå.

Jeg føler meg veldig trygg med han ved min side, for jeg føler meg trygg på at han vil hjelpe meg.

Han kan være ganske grov i målet og blåse seg stor. Så en terv gutt er ikke noe å tulle med.

[Mud]

Pulien holder det veldig enkelt. Alle ukjente som kommer inn på vår eiendom eller dukker opp i skogen er potensielle øksemordere og behandles deretter. Når det først er stadfestet at de er der I fredelige hensikter er de potensielle kosemaskiner. Hvordan hun hadde reagert ved en reell faresituasjon er umulig å vite, men jeg tror hun hadde gått i et rimelig heftig forsvar i motsetning til enkelte tidligere hunder jeg har hatt som bare har bjeffet for å varsle. Nico knurrer og truer til vi bryter inn. Huskyen synes det er for mye jobb å reise seg opp bare fordi det kommer folk og pulien bråker. Han kan kanskje strekke seg til å åpne øynene... Han hadde neppe forsvart noen *ler* Sent fra min SM-G901F via Tapatalk

[Guest Klematis]

Det er ingen fare for at noen nærmer seg så mye som tomtegrensa mi uten at jeg får tydelig varsel om det. Nå er mine to meget interessert i å hilse på alle som står på dørstokken min. Hvordan de hadde reagert om noen var truende mot meg vet jeg jo ikke. Det er vel forsåvidt ikke så veldig mye hjelp i noen av dem om noen angriper meg uansett.Jeg ser egentlig for meg at alle ville blitt ønsket hjertelig velkomne.

[Snickers]

Timmi, en sheltie, bjeffer som regel ikke når det kommer folk på døra. Men en gang, når eksen sin bror kom klatrende inn stuevinduet for å hente noe mens vi sov (...), fy flate DA var det lyd i bikkja. Skikkelig mørk og truende. Så jeg har en innbruddsalarm ihvertfall Han hadde nok aldri blitt fysisk, bare verbal, selv om jeg ble angrepet feks.

[MaritaS]

Jeg kjenner jeg sliter litt med å skille varsel og vokt. Noen ganger er det jo veldig tydelig, som når folk sier hunden bjeffer når det ringer på. Så beklager på forhånd om jeg blander litt

Begge mine kan finne på å varsle på ting de synes er rare. F.eks i vinter var naboen på ferie, men en annen nabo kom for å hente posten deres og vanne planter. Denne naboen tok seg en runde rundt nabohuset og da begynte Nuki først med litt lave "boff", som for å si "se der, mennesker.. dette er uvanlig!", etterfulgt av høyere boff når denne rare mannen bare fortsatte å gå rundt huset.

Det vil jeg tro går under kategorien varsling.

Har hatt et par ganger hvor fremmede har forvillet seg inn i leiligheta vår (bor like ved et eldresenter hvor ikke alle er like flinke til å finne hjem). Disse har ikke kommet lengere enn inn i gangen for da har de blitt møtt av en bjeffende akita som ikke viker unna, men som heller ikke angriper (heldigvis!). Han holder stand helt til vi rekker å komme til.

Er det over også varsling, eller er det vokt?

Var en del ting jeg gjerne skulle sett han reagere annerledes på da vi prøvde oss på MH (fikk ikke gjennomført fordi da han ble kobla av på skudd-biten så stakk han nesa i bakken og stakk til skogs etter noe godlukter før momentet i det hele tatt rakk å starte), men akkurat spøkelsesbiten var jeg veldig fornøyd med. Her stilte han seg mellom meg og de ekle tingene og sa klart ifra hva han syntes om de. Samme har han gjort i Budapest om vi har møtt på skumle fylliker.

https://youtu.be/hyN7RWV6dQ4

[Heidihj]

Malamutene sier ingenting om det kommer noen. Ikke en lyd fra hundegården (som er ved oppkjørselen og inngangsdøra vår) om det kommer folk. De sier heller ingenting om de er inne hos oss når det kommer folk. Halen går uansett hvem som kommer. Tviler på at de hadde gått i noe som helst forsvar

[marlenbli]

For meg er det forskjell på vakt og vokt. Vakt gir beskjed, mens vokt beskytter.

Rottweiler som rase er jo en vakt/vokter, og min gir beskjed om det kommer mennesker. Kjente som ukjente. Hun er veldig sosial og glad i mennesker. Tidligere har jeg sagt at dersom det kommer noen med skumle hensikter ville hun mest sannsynlig hjulpet de i gjerningen mens hun logra og var blid. Men nå er hun blitt tre år, og selv om vi (heldigvis) aldri har vært i noen situasjoner hvor hun har behøvd å bli sinna har jeg kunnet se tendenser til litt alvor. Det står i rasestandaren at rottisen skal reagere på omverdenen med stor oppmerksomhet, noe hun absolutt gjør. Da hun var nesten to år, kom eksen inn i leiligheta klokka tre på natta mens jeg lå og sov. Vi hadde vært sammen i 7-8 mnd eller noe sånt, han var mye hos meg og kjente selvfølgelig hunden godt. Men da fikk han IKKE lov å komme inn før jeg hadde sagt med store bokstaver at det var ok. Nå som hun er blitt eldre tror jeg at hun ville beskytta meg, men jeg har ikke noe behov for å finne ut av det.

Mallen er så ung enda at det er vanskelig å si noe om hvordan hun kommer til å bli. Men det er jo en hund som skal vokte og passe med ganske mye alvor dersom situasjonen tilsier det. Igjen har jeg ikke noe behov for å finne ut av om mitt eksemplar gjør det.

I de fleste tilfeller så tror jeg at bare det å ha hund er avskrekkende i seg selv, de fleste lager som regel mye lyd dersom situasjonen blir intens og kan potensielt gjøre stor skade.

Forøvrig synes jeg ikke det å "lære en hund til å bli vakthund" er noe å trakte etter heller. Litt avhengig av rase kan det gjøre at hunden fort blir noe man ikke ønsker, eller har lov til, å ha i hus i Norge.

Vet hunden forskjell på gode og onde hensikter? Tja, jeg tror det. I mange tilfeller iallefall. Et menneske med onde hensikter ser annerledes ut, oppfører seg annerledes, og lukter annerledes enn et menneske som er likegyldig.

[Guest lijenta]

Tja vakt eller vokt. HAr bare fått testet en som jeg hadde. Det var en som så vidt banket i døra før han åpnet og ja smalt fort igjen for han startet v8 på innsiden. På innsiden sto det en flatcouted retriever. HAn som skulle inn smalt døren igjen og banket på og ventet til jeg kom og åpnet og ønsket han velkommen inn. Da sto flaten som flater bruker og overfalt mannen med hop og rundvask og logring.

[Tekopp]

Frøkna varsler noe, litt etter situasjonen.

Og hun ønsker å beskytte meg mot folk som er opptrer truende (kjefting) eller voldelig (slag osv). Ved fysisk angrep på meg har hun gått inn med tennene først, med alle sine 8kg bak

Hun skiller utmerket mellom en vennskapelig klapp på skuldra og et slag, kroppspråket rundt er tross alt vidt forskjellig.

Egentlig syns jeg ikke det er en positiv ting at hun skal beskytte meg i sånne situasjoner, fordi det har distrahert meg fra å ta vare på meg selv, til å måtte tenke på både meg og bikkja. Få folk tar henne særlig alvorlig som beskyttelseshund, så hun utsetter egentlig oss begge for mer potensielle skader.

I en periode etter ett par hendelser på rappen var det også ekstra jobb rundt skjerming/kontroll, men pr dags dato er ikke det noe jeg trenger å tenke på.

[Ganzie]

Ganzie er "stor i kjæft'n å snar å spreng"
Oversatt, mye lyd, men er ikke den som står fremst for å beskytte oss
Men som alarmsystem fungerer begge to utmerket. Ingen som kommer ubemerket i nærheten av huset.
Inya mistenker jeg hadde kommet til å ha mer på lager om junior hadde blitt truet.

[rosinbolle]

Varslinga driver og våkner i Marko, i hvertfall. Boff meg her og boff meg der. Får han beskjed om å klappe igjen må han bare småbaffe eller hmpfe litt til... Det er ikke noe alvor i det så langt, i hvertfall. Si ifra litt hvis man blir overrasket, og så skal man kose siden det var et menneske som kom.

Om han hadde forsvart meg i en truende situasjon? Det vet jeg ikke. Kanskje. Han er litt pysete, men hvem vet hva som gjemmer seg inni der om jeg blir truet? Vil helst ikke finne det ut.

[Malamuten]

Hunder oppfatter kroppsspråk og lydbilde, som oss. De har ingen problemer med å skille truende fra ikketruende, sinte fra glade osv. En del hunder vil uansett aldri ty til aggresjon samme hva som skjer. Noen vil stikke av fra truende situasjoner, noen vil lage lyd å protestere litt, mens noen vil gå så langt som det kreves for å få avverget situasjonen. Det ligger mye i rase og individ. Mye mer enn hva vi kan lære dem. Noen har det i seg, andre ikke.

Min ene vet jeg biter skikkelig om det blir skikkelig alvor. Dessverre har hun tendensene uten at det er skikkelig alvor også, fordi hun er litt usikker og ikke har den beste balansen i driftene sine. Den andre vet jeg ikke enda da hun er bare ung, men skal jeg se på tendensene hun viser nå så kan det nok fort bli en del alvor der i gården også, dog tror jeg nok hun blir mye mer fornuftig og balansert ifht alvoret sitt. Malamutene jeg hadde før hverken varsler eller voktet og hadde nok ikke gjort annet enn å bli med på leken om noen haddeboverfalt meg. Heldigvis var jo de avskrekkende nok bare med å være der

Individ vil alltid spille en stor rolle, men det er stor forskjell på hunderaser og deres vakt og beskyttelsesinnstinkt. Skepsis mot fremmede og hvor mye de har i seg ifht å reagere på trusler, og hvordan de reagerer.

[lucy]

Fjotten her er jo av en rase som ikke skal ha vokt, bare litt vakt (varsling), men helst ikke det heller i særlig grad. Han har absolutt vokt, om enn ikke i samme grad som de ordentlige vokterhundene. Han varsler på døren, men bare sånn vanlig "hei, det kommer folk!", og er like glad (omtrent) om det er kjente eller ukjente. Derimot tror jeg absolutt ikke han hadde sluppet inn noen han ikke kjente veldig godt om ikke jeg var hjemme, og han gjør seg glatt stor om han merker jeg er ukomfortabel med noen vi møter. Om noen hadde prøvd seg på noe ekkelt med meg på tur, tror jeg han kjapt hadde gitt den personen klar beskjed om å dra til *******.

Hadde en opplevelse for en tid tilbake (bor i første etasje i et av Bergens ikke beste strøk, og har hatt innbrudd her før jeg fikk fjotten), våknet av at fjotten var ILLSINT og løp til døren, og han stod på døren og var virkelig forbanna. Er sikker på at noen må ha prøvd seg på døren (vinduer i døren), det var en helt annen reaksjon enn når det kommer folk ellers. Tydelig at han skjønner forskjell på "lovlig" besøk mens jeg er våken, og "ulovlig" besøk mens jeg sover? Aldri hørt han på den måten, hverken før eller siden...

[ElisabethHH]

Hadde en opplevelse for en tid tilbake (bor i første etasje i et av Bergens ikke beste strøk, og har hatt innbrudd her før jeg fikk fjotten), våknet av at fjotten var ILLSINT og løp til døren, og han stod på døren og var virkelig forbanna. Er sikker på at noen må ha prøvd seg på døren (vinduer i døren), det var en helt annen reaksjon enn når det kommer folk ellers. Tydelig at han skjønner forskjell på "lovlig" besøk mens jeg er våken, og "ulovlig" besøk mens jeg sover? Aldri hørt han på den måten, hverken før eller siden...

Akkurat sånn er min også, det er stor forskjell på natt og dag. Veldig betryggende synes jeg, selv om han skremmer meg i blant med knurrebrumling om han tror han kanskje kan ha hørt noe...

Jeg er rimelig sikker på at han hadde gjort noe dersom noen hadde brutt seg inn/overfalt meg/etc, men antakeligvis ikke mer enn å komme løpende, bjeffe, nappe, hoppe på o.l. Han reagerer raskt dersom samboer ''tuller med meg'' - type løfter opp, rister o.l., men han er neppe alvorlig nok til å faktisk bite eller eskalere om det førstnevnte ikke er nok. Så jeg håper det er nok, om jeg noen gang er i den situasjonen.

[Ozzy]

Er det uvedkommende på gårdsplassen så sier Damir ifra, klart og tydelig. Banker noen på døren er det nesten så han flyr igjennom glasset med tenner og hele pakka. Da oppfører han seg som om han ønsker å drepe vedkommende på andre siden og ser livsfarlig ut. Både i blikk og kroppsholdning. Med en gang jeg lukker opp eller dytter han vekk er det greit.

Han har mye instinkter, ingenting er lært og jeg er usikker på hva han ville gjort hvis en fremmed kom i huset på natta eller noe. Men basert på reaksjonen når noen er ved døra så inviterer han dem nok ikke inn..

På tur er han snill og grei men har ved et par tilfeller stelt seg foran meg hvis han har reagert på noe ute. Blir jeg smånervøs så blir han på vakt såklart. Han er mye hund med mye instinkter som sier klart og tydelig i fra. Hvordan han ville reagert på en voldtektsmann aner jeg ikke men er 99% sikker på at ingen hadde turt å prøve når han går ved siden av meg.

[Djervekvinnen]

Usikker hva som hadde skjedd hvis jeg hadde fått angst og panikk. Kanskje hundene hadde reagert. Spesielt Nitro er veldig knyttet til meg, så tror kanskje han kunne ha reagert, hvis dette hadde skjedd. Vanligvis er ikke han noe vakthund. Han tar imot alle med åpent sinn og glede. Mynte varsler mye mer. Bjeffer så snart hun ser noen utenfor. Til og med reven får ikke lusket i fred rundt huset før hun setter i gang. Men hadde det vært fare tror jeg hun hadde blitt redd og flyktet unna.

Jeg har jo hatt to såkalte vakthunder (dobermann), de varsler og de har en slags mistenksomhet ovenfor fremmede. Men jeg er usikker om de hadde gjort noe angrep ved nød. Tror ikke det. Tror de hadde flyktet unna og ville at jeg skulle beskytte dem. Hvem vet. Det er sjeldent noen kommer over noe slikt. heldigvis!

For noen år siden da jeg hadde Nitro og en av dobermannene, ventet vi besøk av søsteren til min samboer og hennes veninne. De ble forsinket og kom ikke før midt på natta. Vi visste om det, og hadde døren åpen og hundene på rommet vårt, siden besøket skulle ligge på hundenes rom. Midt på natten hørte vi noen komme på trappa og de kom inn og begynte å romstrere i gangen og gå omkring. trodde hundene skulle bli helt ville og bjeffe, men de sa ikke ett pipp. Tror de skjønte at det ikke var noen fare siden vi bare lå der rolig.

Jeg stoler ikke på hundene mine når det kommer til beskyttelse. Men jeg velger å tro at de har en avskrekkende effekt uansett

[Guest 2ne]

Det står i rasestandarden til belgeren at de om nødvendig modig skal forsvare sin herre. Nora har lest den rasestandarden, problemet med henne er at hun ikke er spesielt modig Det er mye støy med henne, og var det opp til henne, så hadde vi vel bare sluppet inn en håndfull mennesker. Hun gjør ikke annet enn å brøle altså, men fy som hun kan brøle. Om hun hadde forsvart meg i en situasjon der det hadde vært "nødvendig" tviler jeg litt på. Hun sto rett nok stort sett foran meg på spøkelsene, men da hun var testhund på kurs, så rygga hun til Belgerpia (som løser alle Noras verdensproblemer) og satt seg ved henne. Kanskje hun forsvarer meg når Belgerpia ikke passer på oss?

Dronningen varslet også, og jeg tror faktisk at hun hadde forsvart meg om hun syns det var nødvendig. Hun fremsto jo som ei frøken som bare hadde det i kjeften i det daglige, men hun sto foran meg på både spøkelser og heksa da hun var testhund på kurs, hun sjekka de ut på egenhånd, og de gangene vi har vært i settinger der jeg hadde forventa at hun kom til å rømme, så sto hun i situasjonen, med alle beina plassert godt ut i hjørnene uten tanke på å backe, så kanskje.

Zarten var sart, så han tviler jeg på at ville forsvart meg. Seg selv ja, fra de farene han trodde han så, men det var mer redsel enn mot.

Herverket varslet når det kom folk, men ga seg når jeg sa det var greit. Han tok på seg jobben som forsvarer en gang vi var på tur, og en av pasientene på bo- og behandlingssenteret ble gående bak oss over ei strekke. Jeg ble litt stressa over tanken på å ikke bli kvitt ham før jeg var hjemme (jeg hadde ikke så lyst på besøk), og da snudde Herverket seg og knurra fra dypest nede i magen.

Gubbelille var totalt likegyldig til om folk kom eller gikk hos oss. Og da mener jeg totalt likegyldig. Han likte å ligge i gangen, gjerne foran utgangsdøra, og det at folk var på vei inn eller ut var ingen grunn til å flytte seg, syns han, så de måtte skreve over

Pudlene er hverken vokt- eller vakthund, og Leah hilser alle med ekte gjensynsglede, enten vi har sett de før eller ikke. Det hender hun kaster seg på Noras varsling, men stort sett så gjør hun ikke det. Hun er overraskende lite preget av Noras reaksjoner.

Ali er nok litt mer lettpåvirkelig enn Leah, hun er en anelse mer usikker sånn generelt, så hun varsler. Tipper folk tisser på seg av skrekk når de hører 8 kg puddel "varsle"

[SandyEyeCandy]

Mine er bare glade når det kommer folk og står med forventningsfulle vippehaler i gangen om noen banker eller ringer på. De er også fryktelig sosiale (egentlig litt pinlig, men heldigvis oppleves de bare som søte av andre som tross alt smiler til dem og er inviterende) utendørs, og trur alle er der bare for å være sammen med dem. De lar tvilen komme alle til gode, og Aiko hadde neppe gjort noe annet enn å rømme om noen blei ubehagelige, mens Imouto trur jeg nok hadde blitt ganske forstyrra og usikker dersom noen bryska seg med meg. Aiko skjønte ikke at spøkelsene liksom skulle være skumle og truende på MH, og syntes bare det var skikkelig trivelig når de kom helt bort, sånn at hun fikk hilse. Imouto kjefta noe alvorlig, men var ikke spesielt modig. Når min fine mann og jeg lekeslåss eller bare ligger og holder rundt hverandre, så kommer hun alltid bort og sjekker om vi har det hyggelig, med vippende hale og smilefjes, bare sånn for å sjekke, liksom.

Her er det ingen varsling, men Imouto har enormt med vokt og er fryktelig territorial overfor andre hunder på "sitt" område, som hun vurderer til å være den plassen hun til enhver tid befinner seg på. Skal vi ha besøk av andre hunder, er jentene derfor enten på eget rom, eller under streng kontroll liggende på plassen sin. Hun kan også snøfte om hun hører andre hunder (som et lite grynt), men kaster et blikk på meg, og om jeg da sier at det går fint eller at vi da slett ikke grynter sånn, så kommer hun ikke med ett til.