Gå til innhold
Hundesonen.no

Gifte seg i kirken når man ikke er kristen i det hele tatt


Mirai
 Share

Recommended Posts

Jeg er ikke av den formening at man må være 100% kristen for å kunne gifte seg i kirken. I mitt holde er det greit å tro på noe "større" og kanskje deler av kristendommen, fellesskapet osv. Det er sikkert veldig individuelle grenser her!

Det jeg tenker på nå er de som gifter seg i kirken og ikke er kristen 1% en gang, om man kan måle religionstro i prosent :P . Har flere bekjente som skal gifte seg i kirken, ingen av dem er kristne eller har noe til overs for kristendom. En person satt senest idag og var forbanna på Facebook fordi h*n hadde mottatt valgkort til kirkevalget og skrev at kristne var en gjeng med jævla svindlere og det var juks satt i system fordi h*n ikke er medlem av kirken (og da hadde h*n allerede mottatt en bekreftende epost fra kirkekontoret om at de hadde fjernet h*n som medlem fordi mange er innmeldt ved feil).

Dette er sikkert ikke et ensomt tilfelle ved bruk av kirken som lokale når man gifter seg. Mange mener dette om kirken og ønsker å gifte seg der allikevel.

Er det bare meg som reagerer på en sånn bruk av kirken? For meg er det litt annerledes enn å leie det lokale bygdehuset for å bruke som lokale..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ingenting av dette er unikt kristent, disse verdiene blir predikert i alle religioner såvidt jeg vet. (På en annen side er det mange kristne - både miljøer og hele kulturer - som slår både barn og mak

Jeg er litt der selv. Kan ikke fatte og begripe at folk gifter seg i kirka når de ikke selv er kristne eller har bittelitt tro en gang. Jeg kjenner jeg blir provosert de få gangene jeg må i kirka selv

Tull. Det å anta at kvinner var underlegne menn i vikingtiden er å tilskrive dem moderne ideal som ikke eksisterer. Mye nyere forskning tyder på at vikingsamfunn var overraskende egalitære, allerede i

Jeg er litt der selv. Kan ikke fatte og begripe at folk gifter seg i kirka når de ikke selv er kristne eller har bittelitt tro en gang. Jeg kjenner jeg blir provosert de få gangene jeg må i kirka selv av mye av det som blir formidlet. Jeg er ikke kristen, ei heller tror jeg på noen religion, og er ganske trygg på det. Kan jo hende det er derfor jeg kjenner det blir så feil også. Mange jeg kjenner som døper barna sine og gifter seg i kirka begrunner det med tradisjon, noe som for meg blir så utrolig feil.

Som dere skjønner kommer jeg aldri til å gifte meg i kirka om bryllup skulle være aktuelt, og ei heller aldri døpe eventuelle barn, fordi jeg føler det blir så feil.

Jeg synes man skal mene det man gjør, man må kunne stå for det, og ikke bare gjøre det fordi det er tradisjon. Man må kunne stå for det som blir formidlet under seremoniene ha en viss form for tro, for ellers blir det "falskt" i mine øyne. Men det er slik jeg ser det :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der har jeg satt ned foten til gubben; hvis vi gifter oss, så blir det ikke i kirka. For meg så blir det totalt feil å stå foran en gud man ikke tror på, å love histen og pisten..

Jeg vil heller ikke at evnt barn skal døpes, men der er gubben sin fot nede igjen. Så hva som skjer der, får egentlig bare tiden evnt vise!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gifta meg i kirken, jeg er ikke spesielt kristen, og jeg ble skilt ikke så lenge etter at jeg gifta meg. Det var mitt valg, og jeg kan ikke helt se hvorfor folk som ikke kjenner meg, som ikke har noe forhold til kirka sjøl, og som ikke på noen måte ble berørt av mitt valg om kirkebryllup, skal bli provosert over det. Enlighten me, please?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man ikke ha en vielse i kirken uten å ha en spesielt kristen vielse? Mener å huske at det går an..

Jeg er ikke religiøs og har ikke noe stort behov for å gifte meg i kirke, men dersom det eventuelt er viktig for fyren jeg gifter meg med så gjør det meg ikke så mye heller. Det er veldig pent i mange kirker da; og selv om ikke alle synes det er et særlig godt argument, så er det jo tradisjon også - så jeg hadde ikke reagert om en ateist jeg kjenner hadde giftet seg der heller. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi giftet oss i kirken uten å ha noe veldig kristen vielse. Presten vår mente at det var dumt at det var så mye snakk om Gud og Jesus i en vielse, da det ikke er dem som gifter seg, men brudeparet.

Jeg er ikke så veldig kristen, men giftet meg med en mann som er vokst opp i kristen tro uten å være veldig kristen, men mor og søster jobber i kirken. Føltes derfor veldig naturlig for oss å velge en kristelig vielse.

Edit: Skriveleifer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kirken stiller seg til det er meg mindre interessant, min personlige mening er at alle som driver med kirkelige feiringer (kirkelig bryllup, dåp og konfirmasjon) burde ha en tilknytning til kristendommen. Er man ikke-troende som har meldt seg ut av den norske kirke og som spenderer dagene på å trash-talke kristendommen på internett eller rund kaffebordet så er det utrolig hyklersk å skulle høste "fruktene" uten å være troende. Men det er bare jeg som er 100% bitter og ærlig om saken :P

image.png?w=400&c=1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pga særstillinga til "Den Norske kirke", så ser jeg ikke et stort problem med å utnytte noen av fordelene med den ordninga, som f.eks å gifte seg i fine lokaler eller stemme ved kirkevalg på liberale kandidater.

Som medlem av "Den Norske kirke" har man, selv om man ikke er klar over det, faktisk betalt for dette via bevilgninger fra staten i årevis (kirka får en viss sum pr medlem, det får forøvrig andre religiøse organisasjoner også).

Om det ikke var snakk om "Den Norske kirke" ville jeg vært langt mer skeptisk til å bruke religiøse bygg uten å ha personlig tilknytning til religionen. Men når "Den Norske kirke" har den posisjonen den har i dagens samfunn syns jeg det er en naturlig konsekvens at folk "utnytter" ordninga litt.

En person i paret må være medlem i "Den Norske kirke" for å kunne bruke de til giftemål. Og så vidt jeg husker fra når kjentfolk har gifta seg er man nødt til å ha en liten religiøs preken inni der, trenger ikke være mye, men det kommer ann på presten.

Den kirka du sokner til er forøvrig gratis å bruke til giftemål, inkludert sermoni. Andre alternativer kan fort koste en del.

red: endra begrepet "statskirke" til "den norske kirke"

Endret av Tekopp
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg som ikke er religiøs så hadde det vært uaktuelt å gifte meg i en kirke, men ellers så er jeg ikke så veldig engasjert når det gjelder temaet. Men jeg lurer litt på om dem som sier at det ikke kommer på tale å gifte seg i en kirke også tenker det samme om begravelser? Eller er det ene greit og det andre ikke? Og i så fall hvorfor?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg som ikke er religiøs så hadde det vært uaktuelt å gifte meg i en kirke, men ellers så er jeg ikke så veldig engasjert når det gjelder temaet. Men jeg lurer litt på om dem som sier at det ikke kommer på tale å gifte seg i en kirke også tenker det samme om begravelser? Eller er det ene greit og det andre ikke? Og i så fall hvorfor?

For meg var det uaktuelt å gifte meg i kirken, og jeg vil heller ikke ha begravelsen min i en kirke. Kirken er faktisk i aller høyeste grad et religiøst lokale, og jeg er ikke religiøs. Derimot har jeg ingen trang til å ha noen mening om hva andre gjør, jeg tror ikke Gud blir hverken sur eller sint hvis ikkekristne ønsker å gifte seg i huset hans. :aww:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som synes det er fint å gifte seg i kirke, pga estetikken, det å gå oppover kirkegulvet, komme frem til et alter eller hva det nå enn er. Hyklersk kanskje, men jeg velger å ikke dømme. Jeg syns det var like fint å gifte seg i tingretten jeg ;) Men så hadde jeg aldri fantasier om bryllup fra jeg var barn, slik mange har...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.human.no/Aktuelt/Nyheter/2015/mars/finansiering-av-tros--og-livssynsamfunn/

Prøver å finne noen som er litt mer nøytral, men dette var den ryddigste fremstillingen jeg fant nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg som ikke er religiøs så hadde det vært uaktuelt å gifte meg i en kirke, men ellers så er jeg ikke så veldig engasjert når det gjelder temaet. Men jeg lurer litt på om dem som sier at det ikke kommer på tale å gifte seg i en kirke også tenker det samme om begravelser? Eller er det ene greit og det andre ikke? Og i så fall hvorfor?

Jeg mener det samme om begravelse :)

Og jeg blir ikke provosert av at andre gifter seg i kirka uten en tro, bare så det ikke blir en misforståelse :) Jeg bare skjønner ikke helt hvorfor man gjør det, men det er selvsagt opp til hver enkelt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går vel litt på den greia å gå ned kirkegulvet på armen til far i hvit kjole og slør som gjør det. Jeg er ikke kristen, ikke døpt eller kirkelig konfirmert men er ikke umulig at det blir kirkebryllup av den grunn. Fordi jeg drømmer om hele settingen et kirkebryllup gir. Kirker har sin sjarm og det er et vakkert sted å bli viet.

Nå er ikke bryllup noe tema her med det første så kirkebryllup vs ikke er ikke noe jeg tenker så mye på. Viktigste for meg er mannen (som forøvrig mener at bryllupet skal være i kirken)

Men joda, selv om jeg ikke tror på gud så er ikke det rart for meg å evt gifte meg i en kirke. Synes det virker fint jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har større problemer med dåp enn med kristelig bryllup, det har noe med barns religionsfrihet å gjøre.

For meg er det ganske viktig å skille religion og tradisjon, selv om det til tider er vanskelig å gjennomføre ( jul, påske etc ).

Kristelig bryllup i mellom to som ikke tror på Gud skjønner jeg bare ikke noe av.

Jeg synes det er underlig at man velger å starte et ekteskap ved å sverge på en Gud man ikke tror på.

Jeg tror ikke på Gud, men jeg respekterer troen og jeg respekterer kirkerommet..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvor stor den personlige tro er, så lever vi i et samfunn der det er kristen levesett..

Så for meg er det helt naturlig å døpe i kirken, gifte seg i kirken, ha begravelsen der..

Selv om min personlige tro ikke er så veldig sterk akkurat, så føler jeg ike på noen måte noe negativt rundt religionen i seg selv eller forholdet med det.. Jeg har større problemer med hvordan folk bruker religionen innimellom..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke kristen, tror ikke på noen gud. Likevel er jeg døpt, og jeg ønsker å gifte meg i kirken. Ser ikle hvorfor det skal være så så galt. Jeg er medlem av den norske kirke, og kirken er vel bare glad jo flere medlemmer og folk som bruker kirken de har. Respekterer dem som velger annet selvfølgelig, men for meg (og alle jeg kjenner) er det naturlig å både døpes, giftes og begraves i kirken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg var det uaktuelt å gifte meg i kirken, og jeg vil heller ikke ha begravelsen min i en kirke. Kirken er faktisk i aller høyeste grad et religiøst lokale, og jeg er ikke religiøs. Derimot har jeg ingen trang til å ha noen mening om hva andre gjør, jeg tror ikke Gud blir hverken sur eller sint hvis ikkekristne ønsker å gifte seg i huset hans. :aww:

Men hvordan foregår en begravelse som ikke er i kirken? Man blir vel fortsatt begravd på kirkegården?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kirken er noe mer enn det religiøse. Det har vært et kulturelt samlingspunkt gjennom historien i alle livsoverganger siden kristendommen slo rot i Norge.

Jeg forstår og har ikke noe problem med at noen ønsker å ha den biten av bryllupet, tradisjonen og ritualet som er så kjent, kjært og verdiladet uten at de har noe forhold til troen.

Det hadde føltes veldig feil for meg, men har ikke noe problem med at det føles riktig for andre. Det går jo ikke ut over noen, så folk må da få gjøre som de vil.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...