Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

10åringen ønsker å stille "sin" hund.

Dette har jeg sagt nå ja til på 3 utsttillinger vi skal på i sommer.

Men så ser jeg jo at dommerene er engelsktalende.

Hun kan jo engelsk sånn basic, men hun er ikke så stødig at hun vil klare å kommunisere med dommeren.

Går det greit at jeg eller far står utenfor ringen ved dommerteltet og oversetter eller svarer om det skal være noe?

Eller er det big no no fra dommere??

Har jo veldig lysst at 10åringen skal få lov å endelig stille med oss "voksne". :P Så dumt hvis dommeren blir hysterisk fordi vi må eventuelt hjelpe med litt oversettelser eller svar på noe.

Skrevet

Det blir jo kjempefin trening for tiåringen! Både i å stille hund og å snakke engelsk :) Dere kan jo øve litt med henne på forhånd? Gå igjennom forskjellige ting dommeren kan finne på å spørre om og "øve inn" noen svar på f.eks. hvor gammel hunden er.. Det er vel sjeldent de spør om så mye mer enn det :P Og gå igjennom ting som "walk in a circle", "triangle" og "up and down". Dessuten synes jeg mange dommere bruker kroppsspråket sitt mer enn stemmen og peker og veiver hvordan de vil at du skal gå :P

Dere kan jo også si fra til ringpersonalet på forhånd om at hun ikke er helt 100 % stø i engelsk, så hjelper de helt sikkert til :)

  • Like 4
Skrevet

Nei det er jo ikke så ofte de skravler, men sånn typisk da hvis disse dommerene skravler huden full, hehe. :P

Ja vi får pugge litt 123 utstillingsengelsk hehe. Så vanskelig er det jo ikke. :P

Også å si ifra den ringsekretæren var lurt. :) Det hadde jeg ikke tenkt på :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tør ikke å stille ut fordi jeg er helt elendig i engelsk og man vet jo aldri hva de spør om.

Tull og tøys. Jeg har stilt ut i mange mange år og aldri opplevd at dommeren vil snakke om alt mulig rart. Det går i standardfraser som alle klarer å forstå. Dessuten så vil ringsekretæren alltid være behjelpelig.

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke tull og tøys nei for meg. Kanskje for deg men ikke for meg. Du kan ikke vite hva jeg føler og jeg må få lov til å skrive ett innlegg uten å få klage på at det er tull og tøys.

Skrevet

Det er ikke tull og tøys nei for meg. Kanskje for deg men ikke for meg. Du kan ikke vite hva jeg føler og jeg må få lov til å skrive ett innlegg uten å få klage på at det er tull og tøys.

Det var vel ikke tull og tøys i forbindelse med hva du føler, men at aldri vet hva man en dommer spør om.. Det er sjeldent en dommer begynner med noe smalltalk, så som regel holder det med å kunne si hva hunden er på engelsk for å stille ut..

Men ikke for det, jeg har opplevd folk som ikke har klart det også.. Men da har ringsekretæren hjulpet med oversettelsen :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Tror aldri jeg har opplevd mer enn "How old?" og ved noen få tilfeller på raseklubbutstilling litt forklaring av premieringen etterpå på engelsk (men da trenger man jo ikke svare, bare takke og nikke). Utenom det bare dirigering og håndbevegelser. De fleste dommere er vant til å dømme i mange land, mange av dem hvor flertallet er betraktelig dårligere i engelsk enn i Norge, så de fatter seg oftest i korthet...

Skrevet

Tror aldri jeg har opplevd mer enn "How old?" og ved noen få tilfeller på raseklubbutstilling litt forklaring av premieringen etterpå på engelsk (men da trenger man jo ikke svare, bare takke og nikke). Utenom det bare dirigering og håndbevegelser. De fleste dommere er vant til å dømme i mange land, mange av dem hvor flertallet er betraktelig dårligere i engelsk enn i Norge, så de fatter seg oftest i korthet...

Sant! De som faktisk snakker mest er eldre norske dommere :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Skrevet

Det er ikke tull og tøys nei for meg. Kanskje for deg men ikke for meg. Du kan ikke vite hva jeg føler og jeg må få lov til å skrive ett innlegg uten å få klage på at det er tull og tøys.

Jeg trur poenget til @KristinR var at du ikke skal behøve å la være å stille ut bare for det om du angster litt mtp det å snakke engelsk. :) De færreste dommere er så himla snakkesalige, så dersom du har lyst til å stille ut, så kan du jo velge bare norske eller svenske dommere sånn til å begynne med, og dersom du blir trygg i settingen, melde på til engelskatalende dommer og si ifra til ringsekretæren at du ikke kan engelsk. Det er ganske mange internasjonale dommere som ikke er helt stødige i engelsk også, så du neppe aleine i ringen om å ikke være helt komfortabel der, altså.

Jeg har vært skriver på en utstilling hvor jeg måtte oversette for dommer og hjelpe han med å finne de rette ordene for å skrive noe vettugt i kritikkene, så dersom jeg ikke var vant med å ha engelsk som arbeidsspråk, så hadde ikke det blitt så vellykka, kandusi. :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg har vært skriver på en utstilling hvor jeg måtte oversette for dommer og hjelpe han med å finne de rette ordene for å skrive noe vettugt i kritikkene, så dersom jeg ikke var vant med å ha engelsk som arbeidsspråk, så hadde ikke det blitt så vellykka, kandusi. :P

Det var vel en av de jeg nevnte som det ble forklart litt ekstra på mener jeg å huske;) Man får ivertfall mindre prestasjonsangst når dommeren også er relativt dårlig i engelsk...

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Har stilt hund aktiv siden jeg var 10 år. Aldri vært ett problem. Dommerene har vært veldig tålmodige og gjerne hjulpet til også. Jeg tror de fleste dommerene faktisk ser på det som en mulighet til å rekruttere :)

Og ringsekeritæren sin jobb er nettopp å hjelpe til med språkproblemer. Ellers er dommerene også flink med tegnspråk.

Go for it!

Skrevet

På min rase har datteren til en oppdretter akkurat begynt å stille hundene deres på offisielle utstillinger. Hun er kjempeflink, og det er så kult å se den vesle jenta håndtere den digre shibahannen deres på en så super måte. Kult med barn i ringen! :)

  • Like 1
Skrevet

På min rase har datteren til en oppdretter akkurat begynt å stille hundene deres på offisielle utstillinger. Hun er kjempeflink, og det er så kult å se den vesle jenta håndtere den digre shibahannen deres på en så super måte. Kult med barn i ringen! :)

Jeg kan bare drømme om å stille hund like bra som noen av barna i beardismiljøet. Veldig gøy å se!

  • Like 1
Skrevet

Tror aldri jeg har opplevd mer enn "How old?" og ved noen få tilfeller på raseklubbutstilling litt forklaring av premieringen etterpå på engelsk (men da trenger man jo ikke svare, bare takke og nikke)....

Samme her :)

Skrevet

Har stilt hund aktiv siden jeg var 10 år. Aldri vært ett problem. Dommerene har vært veldig tålmodige og gjerne hjulpet til også. Jeg tror de fleste dommerene faktisk ser på det som en mulighet til å rekruttere :)

Og ringsekeritæren sin jobb er nettopp å hjelpe til med språkproblemer. Ellers er dommerene også flink med tegnspråk.

Go for it!

Det er godt :)

Hun gleder seg VELDIG. :) Og da håper jeg ikke vi ender opp med en kjepphøy dommer som syns barn som stiller er teit :P

På min rase har datteren til en oppdretter akkurat begynt å stille hundene deres på offisielle utstillinger. Hun er kjempeflink, og det er så kult å se den vesle jenta håndtere den digre shibahannen deres på en så super måte. Kult med barn i ringen! :)

Ja eldste jenta er superflink til å vise Kiara. Og hun viser hun bedre enn jeg gjør, hehe. :) De to har ett eget "bånd". Så det er gøy å se de to jobbe sammen :) Og vi har såpass mange hunder nå, at det er supert med en som kan hjelpe mor også. :) Yngste får vente par år til før hun også får lov å entre ringen. :)

  • Like 1
Skrevet

Kan ikke tenke meg at det skal være noe problem. Dattera til oppdretteren min har stilt hunder siden hun var lita jente, for haugevis med tysktalende dommere (og de kan LITE engelsk), og det har aldri vært noe problem. Det er da ikke SPRÅKET til handleren dommeren dømmer, men bikkja, og det er det kanskje verdt å tenke på av og til. :) Og skjer det en misforståelse, så er det da ikke noen katastrofe, det er atombombeutprøving dette her. ;)

Lykke til med dattern, det går sikkert kjempebra. :) Flott at juniorhandlerne får prøvd seg!

  • Like 2
  • 4 weeks later...
Skrevet

Kan jo si det gikk kjempefint. Veeeeldig nervøs og det syns hehe. Men hun gjorde det bra lell. :) Dommeren skrøt masse av hun. Og hun tok 3.beste tispe med cert :D Så det var morro :D

  • Like 18

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...