Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

10åringen ønsker å stille "sin" hund.

Dette har jeg sagt nå ja til på 3 utsttillinger vi skal på i sommer.

Men så ser jeg jo at dommerene er engelsktalende.

Hun kan jo engelsk sånn basic, men hun er ikke så stødig at hun vil klare å kommunisere med dommeren.

Går det greit at jeg eller far står utenfor ringen ved dommerteltet og oversetter eller svarer om det skal være noe?

Eller er det big no no fra dommere??

Har jo veldig lysst at 10åringen skal få lov å endelig stille med oss "voksne". :P Så dumt hvis dommeren blir hysterisk fordi vi må eventuelt hjelpe med litt oversettelser eller svar på noe.

Skrevet

Det blir jo kjempefin trening for tiåringen! Både i å stille hund og å snakke engelsk :) Dere kan jo øve litt med henne på forhånd? Gå igjennom forskjellige ting dommeren kan finne på å spørre om og "øve inn" noen svar på f.eks. hvor gammel hunden er.. Det er vel sjeldent de spør om så mye mer enn det :P Og gå igjennom ting som "walk in a circle", "triangle" og "up and down". Dessuten synes jeg mange dommere bruker kroppsspråket sitt mer enn stemmen og peker og veiver hvordan de vil at du skal gå :P

Dere kan jo også si fra til ringpersonalet på forhånd om at hun ikke er helt 100 % stø i engelsk, så hjelper de helt sikkert til :)

  • Like 4
Skrevet

Nei det er jo ikke så ofte de skravler, men sånn typisk da hvis disse dommerene skravler huden full, hehe. :P

Ja vi får pugge litt 123 utstillingsengelsk hehe. Så vanskelig er det jo ikke. :P

Også å si ifra den ringsekretæren var lurt. :) Det hadde jeg ikke tenkt på :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tør ikke å stille ut fordi jeg er helt elendig i engelsk og man vet jo aldri hva de spør om.

Tull og tøys. Jeg har stilt ut i mange mange år og aldri opplevd at dommeren vil snakke om alt mulig rart. Det går i standardfraser som alle klarer å forstå. Dessuten så vil ringsekretæren alltid være behjelpelig.

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke tull og tøys nei for meg. Kanskje for deg men ikke for meg. Du kan ikke vite hva jeg føler og jeg må få lov til å skrive ett innlegg uten å få klage på at det er tull og tøys.

Skrevet

Det er ikke tull og tøys nei for meg. Kanskje for deg men ikke for meg. Du kan ikke vite hva jeg føler og jeg må få lov til å skrive ett innlegg uten å få klage på at det er tull og tøys.

Det var vel ikke tull og tøys i forbindelse med hva du føler, men at aldri vet hva man en dommer spør om.. Det er sjeldent en dommer begynner med noe smalltalk, så som regel holder det med å kunne si hva hunden er på engelsk for å stille ut..

Men ikke for det, jeg har opplevd folk som ikke har klart det også.. Men da har ringsekretæren hjulpet med oversettelsen :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Tror aldri jeg har opplevd mer enn "How old?" og ved noen få tilfeller på raseklubbutstilling litt forklaring av premieringen etterpå på engelsk (men da trenger man jo ikke svare, bare takke og nikke). Utenom det bare dirigering og håndbevegelser. De fleste dommere er vant til å dømme i mange land, mange av dem hvor flertallet er betraktelig dårligere i engelsk enn i Norge, så de fatter seg oftest i korthet...

Skrevet

Tror aldri jeg har opplevd mer enn "How old?" og ved noen få tilfeller på raseklubbutstilling litt forklaring av premieringen etterpå på engelsk (men da trenger man jo ikke svare, bare takke og nikke). Utenom det bare dirigering og håndbevegelser. De fleste dommere er vant til å dømme i mange land, mange av dem hvor flertallet er betraktelig dårligere i engelsk enn i Norge, så de fatter seg oftest i korthet...

Sant! De som faktisk snakker mest er eldre norske dommere :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Skrevet

Det er ikke tull og tøys nei for meg. Kanskje for deg men ikke for meg. Du kan ikke vite hva jeg føler og jeg må få lov til å skrive ett innlegg uten å få klage på at det er tull og tøys.

Jeg trur poenget til @KristinR var at du ikke skal behøve å la være å stille ut bare for det om du angster litt mtp det å snakke engelsk. :) De færreste dommere er så himla snakkesalige, så dersom du har lyst til å stille ut, så kan du jo velge bare norske eller svenske dommere sånn til å begynne med, og dersom du blir trygg i settingen, melde på til engelskatalende dommer og si ifra til ringsekretæren at du ikke kan engelsk. Det er ganske mange internasjonale dommere som ikke er helt stødige i engelsk også, så du neppe aleine i ringen om å ikke være helt komfortabel der, altså.

Jeg har vært skriver på en utstilling hvor jeg måtte oversette for dommer og hjelpe han med å finne de rette ordene for å skrive noe vettugt i kritikkene, så dersom jeg ikke var vant med å ha engelsk som arbeidsspråk, så hadde ikke det blitt så vellykka, kandusi. :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg har vært skriver på en utstilling hvor jeg måtte oversette for dommer og hjelpe han med å finne de rette ordene for å skrive noe vettugt i kritikkene, så dersom jeg ikke var vant med å ha engelsk som arbeidsspråk, så hadde ikke det blitt så vellykka, kandusi. :P

Det var vel en av de jeg nevnte som det ble forklart litt ekstra på mener jeg å huske;) Man får ivertfall mindre prestasjonsangst når dommeren også er relativt dårlig i engelsk...

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Har stilt hund aktiv siden jeg var 10 år. Aldri vært ett problem. Dommerene har vært veldig tålmodige og gjerne hjulpet til også. Jeg tror de fleste dommerene faktisk ser på det som en mulighet til å rekruttere :)

Og ringsekeritæren sin jobb er nettopp å hjelpe til med språkproblemer. Ellers er dommerene også flink med tegnspråk.

Go for it!

Skrevet

På min rase har datteren til en oppdretter akkurat begynt å stille hundene deres på offisielle utstillinger. Hun er kjempeflink, og det er så kult å se den vesle jenta håndtere den digre shibahannen deres på en så super måte. Kult med barn i ringen! :)

  • Like 1
Skrevet

På min rase har datteren til en oppdretter akkurat begynt å stille hundene deres på offisielle utstillinger. Hun er kjempeflink, og det er så kult å se den vesle jenta håndtere den digre shibahannen deres på en så super måte. Kult med barn i ringen! :)

Jeg kan bare drømme om å stille hund like bra som noen av barna i beardismiljøet. Veldig gøy å se!

  • Like 1
Skrevet

Tror aldri jeg har opplevd mer enn "How old?" og ved noen få tilfeller på raseklubbutstilling litt forklaring av premieringen etterpå på engelsk (men da trenger man jo ikke svare, bare takke og nikke)....

Samme her :)

Skrevet

Har stilt hund aktiv siden jeg var 10 år. Aldri vært ett problem. Dommerene har vært veldig tålmodige og gjerne hjulpet til også. Jeg tror de fleste dommerene faktisk ser på det som en mulighet til å rekruttere :)

Og ringsekeritæren sin jobb er nettopp å hjelpe til med språkproblemer. Ellers er dommerene også flink med tegnspråk.

Go for it!

Det er godt :)

Hun gleder seg VELDIG. :) Og da håper jeg ikke vi ender opp med en kjepphøy dommer som syns barn som stiller er teit :P

På min rase har datteren til en oppdretter akkurat begynt å stille hundene deres på offisielle utstillinger. Hun er kjempeflink, og det er så kult å se den vesle jenta håndtere den digre shibahannen deres på en så super måte. Kult med barn i ringen! :)

Ja eldste jenta er superflink til å vise Kiara. Og hun viser hun bedre enn jeg gjør, hehe. :) De to har ett eget "bånd". Så det er gøy å se de to jobbe sammen :) Og vi har såpass mange hunder nå, at det er supert med en som kan hjelpe mor også. :) Yngste får vente par år til før hun også får lov å entre ringen. :)

  • Like 1
Skrevet

Kan ikke tenke meg at det skal være noe problem. Dattera til oppdretteren min har stilt hunder siden hun var lita jente, for haugevis med tysktalende dommere (og de kan LITE engelsk), og det har aldri vært noe problem. Det er da ikke SPRÅKET til handleren dommeren dømmer, men bikkja, og det er det kanskje verdt å tenke på av og til. :) Og skjer det en misforståelse, så er det da ikke noen katastrofe, det er atombombeutprøving dette her. ;)

Lykke til med dattern, det går sikkert kjempebra. :) Flott at juniorhandlerne får prøvd seg!

  • Like 2
  • 4 weeks later...
Skrevet

Kan jo si det gikk kjempefint. Veeeeldig nervøs og det syns hehe. Men hun gjorde det bra lell. :) Dommeren skrøt masse av hun. Og hun tok 3.beste tispe med cert :D Så det var morro :D

  • Like 18

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...