Gå til innhold
Hundesonen.no

Katten Opus drept av løs hund - krever hunden avlivet


Recommended Posts

Skrevet

Kjenner at jeg blir provosert av saken her. Det er så innmari overkill å avlive en hund fordi den tok en katt, samtidig som eier godt kunne vært mer ydmyk og beklaget skikkelig. Det er selvsagt dumt og trist at katten ble drept! Å dra barnekortet er bare usaklig, og jeg blir oppgitt hver eneste gang det skjer. Barn og katter er ikke det samme! Hunder ser forskjell! Men det er bare så dumt å begjære hunden avlivet på grunn av dette. Katten er ikke et barn! Det er innafor å avlive hunder som biter mennesker (og ikke alltid da heller, tenker jeg, det kommer helt an på situasjonen), men en katt er ikke et menneske. Uskyldig og uheldig, men det er ikke verdt å drepe det andre dyret for det.

  • Like 3
  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Utrolig arrogant av hundeeier, hadde det vært min hund så hadde jeg lat meg totalt flat og tilbydd å betale erstatning (selvsagt!) Men jeg får litt fnatt av den "tenk om det var et barn!!"-greia

Uansett hvordan hunden kom seg løs så legger man seg paddeflat etter noe sånt. Betaler ny katt hvis eier ønsker det,og når avliving kreves så hadde jeg nok vurdert å etterkomme det også. Katt i bånd

Stakkar katten Sånt skal jo ikke skje, og selvsagt kan man ha katten sin ute i hagen i bånd, luftegår eller til og med fritt uten at det er greit at en hund bykser inn å tar den. Kunne vært barn

Skrevet

Leste på en hundegruppe i Bergen på facebook at samme hund hadde angrepet en annen hund i en hundegård. Tydelig at eieren kanskje ikke helt vet hvilken type hund han har mellom hendene.

Og et annet sted står det fra en som ikke bor så langt fra dem at hunden virker kjempe ålreit og de aldri har opplevd noe negativt med den(han har to huskyer) og deres egne hunder. Så hvem vet hva som er sant.

Ida kunne sikkert tatt katt om den løp(hun har jo tatt kanin), men hun tar jo ikke hunder/barn :)

Skrevet

Er det bedre at den kanskje sliter seg å dreper enda en persons katt da? Det kan jo skje. Men det er vel bare en katt.

Det er jo ikke ment sånn, da. Jeg liker katter og jeg skriver jo at jeg synes at det er trist at den ble drept. Men jeg mener at det er blåst ut av proporsjon når hunden må avlives pga en katt.
  • Like 1
Skrevet

Helt tragisk å avlive på grunn av noe sånt. Hunde eier virket jo litt kørka men det er en journalist sin fremstilling vi leser så det er jammen ikke god å vite. Det diktes mye ..... Hundeeier hadde et poeng da , at katten sannsynligvis ville klart seg om den hadde vært løs. Hunden skulle aldri vært i den hagen i utgangspunktet men å avlive en hund fordi den tar en katt , kanin eller høne er allikevel drøyt

Skrevet

Gitt at det er gjengitt riktig,og hundeeier virkelig har vært så arrogant.

Så fortjener de å miste hunden,omplassering eller avliving.

En eier som legger seg flat,betaler ny katt og gjerne litt for "tort og svie" så synes jeg at saken hadde stilt seg helt annerledes..

  • Like 2
Skrevet

Er det bedre at den kanskje sliter seg å dreper enda en persons katt da? Det kan jo skje. Men det er vel bare en katt.

Det er mye som kan skje. Livet må gå videre allikevel. 90% av hundene på hundesonen kan nok ha tatt livet av ei katt om de får muligheten til det, skal vi avlive alle hundene her inne fordi det KAN SKJE mener du? Og som det står i en annen tråd, majoriteten av folk her inne mener at en katt skal være løs, så man møter neppe så mange med katt i bånd i Norge. Majoriteten mener også at en katt er så kjapp at om den er løs klarer ikke hunden få tak i katta. Ergo er oddsen for at det KAN SKJE på høyde med at det jo KAN SKJE en verdensepedimi... Men ingen vet når og hvor. Men det er jo bare en hund, så da er det vel greit å ta livet av den så den lærer seg å få en bedre eier i neste liv. Litt som barn i afrika bør lære seg å bli født et annet sted så de slipper å sulte og sånn.

Skrevet

Er det bedre at den kanskje sliter seg å dreper enda en persons katt da? Det kan jo skje. Men det er vel bare en katt.

Det har ingenting med kattens verdi å gjøre, det handler om at hunden gjorde noe som faktisk er helt naturlig. Hvis man skal avlive alle hunder som er farlige for katter dersom de en gang kommer seg løs, så må vi nok avlive minst halve hundebestanden i Norge. Hunder ER farlige for katter, kaniner, sau, rein, fugler, og stort sett alt av dyr de får muligheten til å jakte på. Her var det forferdelig uflaks at akkurat når hunden kom seg løs så kom den over en bundet katt som dermed ikke kunne komme seg unna.

Jeg synes som sagt at en eier aldri skal bli straffet med at man dreper dyret. Skal staten avlive en hund så må det være på grunn av at dyret er en fare for omgivelsene (utover den faren løse hunder alltid er for sau, katter og vilt), eller at dyret lider. Jeg forsvarer ikke eier her, for han virker som en ordentlig drittsekk, men jeg forsvarer hunden. Jeg synes det er skummelt med saker som dette, rett og slett fordi det kunne skjedd med hvem som helst som har hund over en viss størrelse.

  • Like 1
Skrevet

Nå syns ikke jeg at hunden skal bli avlivet så lenge den ikke er til fare for andre mennesker og kan komme til en person som passer på at slike uhell ikke skjer. Men! Hadde dere stilt dere annerledes om den hadde tatt sau f.eks.?

Skrevet

Nei, det er like dumt å avlive en hund for å ha slitt seg løs og tatt en sau. Jeg husker ikke nøyaktig hvor stort svinn det er på sau, men det er et vilt høyt tall ala 1/4 som dør av å fryse ihjel/knekke bein/sulte/osv på beite i utmarka, så det blir helt hinsides å ta livet av hunder for å ha slitt seg og tatt sau. Jeg mener likevel at sau har en verdi og bør slippe å bli jaget av hund. Hunder skal man ha kontroll på. Men ulykker kan skje, og jeg synes konsekvensene skal være i henhold til hva som har skjedd. Man avliver ikke automatisk alle hester som biter eller sparker, gjør man vel?

Jeg synes generelt det er en uting å avlive dyr for å gjøre noe som er naturlig for dem. Straff menneskene, men med mindre dyret er en stor fare for omgivelsene så er det helt meningsløst å bruke avliving som straff. Dyra kjenner faktisk ikke til disse reglene vi har satt for dem. Min hund vet ikke hva som skjer med nabohunden og kan ikke lære av hva som har skjedd med den.

Bøtelegg menneskene, erstatningskrav i hue og ræva, men å drepe dyr som standard hver gang de ikke følger menneskesamfunnets høye krav er å dra ting i en ubehagelig retning. I hvertfall når det er snakk om sau, kaniner, høns og katter.

Er det snakk om en hund som har lav terskel for å bite, er helt ustyrlig og en fare for omgivelsene kan man avlive. Er det en stakkars familiehund som må tåle alt mulig fra familiens barn og voksne, vil den bite til slutt. Slike avliver man ikke, mener jeg.

  • Like 5
Skrevet

Selvfølgelig er det like dumt å avlive en hund som tar sau, det er et mindretall mennesker her inne som tror at å straffe eier med å ta livet av et uskyldig individ har noe for seg. Forhåpentligvis globalt og, men med tanke på hvor mye forjævlig mennesker klarer å kokkelere sammen mot dyr så kan man jo undres innimellom.

Skrevet

Lurer på hvordan naturlig og greit dere syns det var om katta hadde vært en hund..

Skrevet

Lurer på hvordan naturlig og greit dere syns det var om katta hadde vært en hund..

Vi - eller jeg, i hvertfall - sier ikke at det er greit. Jeg sier bare at det er overkill å skulle avlive hunden.

Skrevet

Lurer på hvordan naturlig og greit dere syns det var om katta hadde vært en hund..

Men nå var ikke katta en hund... Og selv de heiteste terriere greier stort sett å se forskjell på byttedyr og artsfrender :)

  • Like 1
Skrevet

Lurer på hvordan naturlig og greit dere syns det var om katta hadde vært en hund..

Det er noe annet, ikke fordi hunder er mer verdt, men fordi det er unaturlig adferd. Det at dette var normal adferd betyr ikke at det er greit. Dette er tragisk, og jeg kan bare forestille meg hvor j*vlig det føltes for kattens eier å se at dette skjedde.

Likevel vil jeg påstå at hunden oppførte seg som en normal hund, og jeg synes det er på tide at samfunnet slutter å late som at hunder er mennesker på 4 bein. Å avlive en hund fordi den har drept en katt blir som å avlive en katt fordi den har tatt fugl, naboens kanin, eller en hareunge.

  • Like 4
Skrevet

Whatever. Jeg tipper at de som lufta katta si i bånd er minst like lei seg og fortvila som enhver sonis ville vært om ei bikkje kom og skada deres firbeinte selskap. Dere er fader så usympatiske som prater om naturlig atferd og overkill. Ha kontroll på shitbikkjene, så blir der ingen kill i det hele tatt.

Skrevet

Det er jo ikke greit at bikkja drepte en katt, men det er likevel ikke unaturlig at en husky tar en katt dersom den får muligheten. Og det fikk den her, med katt som satt i bånd og sikkert aldri har måttet flykte fra noe som helst i hele sitt liv. Det er jo ikke greit at katta dreper naboens kanin heller, men det er naturlig at den gjør det dersom den får mulighet. Å ta livet av en hund fordi eieren har vært dust løser jo lite.

  • Like 2
Skrevet

Er det egentlig noen av dere som har mistet dyret deres til noe sånt?

Jeg kan se for meg at det hadde svartnet fullstendig for meg om en av kattene mine ble tatt av en hund! Jeg hadde definitivt ikke ville hatt den hunden i nærområdet og hadde gått gjennom ild og vann for å få den fjernet fra nabolaget. Det er mennesklig rett og slett, man tenker ikke rasjonelt når man mister et høyt elsket familiemedlem. Hvertfall gjør ikke jeg det.

Fytti grisen for en forferdelig måte det må være å miste dyret sitt på. Ille nok til sykdom, men at dyret drepes i sin egen hage... :hmm: Forferdelig hundeeier rett og slett og han fortjener ikke den hunden tilbake i det hele tatt. Kanskje ikke avlives, men definitivt omplasseres.

Det er ikke bare trist og beklagelig, det skal ikke under noen omstendigheter skje! Og på akkurat dette er det ingenting i min verden som heter "uhell kan skje". Har man en hund som man vet kan ta katt, så holder man den så forsvarlig sikret at det aldri kan skje rett og slett.

  • Like 1
Skrevet

Bare jeg som ikke helt forstår hvorfor den knekte greia skulle føre til at hunden kom seg løs? Jeg har brukt slike ødelagte låser plenty av ganger, om enn noe så gjør jo en slik ødelagt lås det enda vanskeligere å åpne?


Ellers enig i det Sanne og 2ne skrev over her.

  • Like 2
Skrevet

Jaktatferd mellom hunder er ikke akkurat utkjent. Det er ikke uten grunn at jeg har en "minimumsstørrelse"grense for hva jeg slipper salukiene mine løs med, nettopp fordi de kan slå over i ren jakt på mindre hunder som løper fort. Salukiene er IKKE enestående der. Nå må vel det trigges av fart, hvertfall på salukiene, så det ville jo ikke skjedd med en liten hund i løpestrengt, men at hunder dreper hunder i jaktsituasjoner - det forekommer.

  • Like 2
Skrevet

Ja,jeg har. Jeg hadde klart å styre om hund og katt i flere år her hjemme. Eldste hunden og katta gikk helt supert men så kom valp i hus og den jakta alt med puls også sin egen pus selv om pusen var oppvokst med hund og valpen var liten da den kom i hus gikk det ikke. De måtte holdes fra hverandre både inne og ute. En gang gikk det allikevel galt. Katten var ute på natten og inne på dagen og en dag måtte jeg ut med hunder før katta var kommet inn. Hundene i bånd,jeg alene med to. De visste selvsagt med en gang vi kom ut at det satt katt i busken ved trappa og heiv seg i fra hver sin side. I bånd fremdeles. De delte katten og vi måtte drepe den selv klokka halv seks om mogenen. Hundene var bare blod og vi måtte på jobb. Helt ****** men hundene måtte ikke dø fordet om. Det hadde liksom ikke fått katten tilbake. Men det var helt ****** ja.

  • Like 2
Skrevet

Whatever. Jeg tipper at de som lufta katta si i bånd er minst like lei seg og fortvila som enhver sonis ville vært om ei bikkje kom og skada deres firbeinte selskap. Dere er fader så usympatiske som prater om naturlig atferd og overkill. Ha kontroll på shitbikkjene, så blir der ingen kill i det hele tatt.

Så klart vi ville vært fortvilet, og det er grusomt, men uhell skjer. Finnes det menge hundeeiere som aldri har mistet hunden? Jeg synes jeg har ganske god kontroll på mine, men jeg har f.eks. trynet på isen og sluppet båndet, også har hunden tatt seg en lykkerunde i nabolaget. den tok ingen katt, selv en katt i bånd ville nok vært ganske trygg for den gutten der, men man vet jo aldri.

Jeg kan se for meg at det hadde svartnet fullstendig for meg om en av kattene mine ble tatt av en hund! Jeg hadde definitivt ikke ville hatt den hunden i nærområdet og hadde gått gjennom ild og vann for å få den fjernet fra nabolaget. Det er mennesklig rett og slett, man tenker ikke rasjonelt når man mister et høyt elsket familiemedlem. Hvertfall gjør ikke jeg det.

Jeg ville følt det på samme viset, men jeg er i mot at rettssystemet skal gi straff ut i fra hva offeret eller offerets familie ønsker. Hvis en av mine nærmeste, enten det var et menneske eller et dyr, ble skadd eller drept så ville jeg ikke vært kapabel til å gi en rettferdig straff.

Jeg er i mot dødsstraff for mennesker, men dersom jeg mistet en av mine til en kriminell handling så ville jeg ønsket dem døde. Det er menneskets natur, som du sier. Men hevn er heldigvis ikke noe vårt rettssystem skal holde på med, og det burde gjelde for dyr, så vel som mennesker.

  • Like 5
Skrevet

Så klart vi ville vært fortvilet, og det er grusomt, men uhell skjer. Finnes det menge hundeeiere som aldri har mistet hunden? Jeg synes jeg har ganske god kontroll på mine, men jeg har f.eks. trynet på isen og sluppet båndet, også har hunden tatt seg en lykkerunde i nabolaget. den tok ingen katt, selv en katt i bånd ville nok vært ganske trygg for den gutten der, men man vet jo aldri.

Jeg ville følt det på samme viset, men jeg er i mot at rettssystemet skal gi straff ut i fra hva offeret eller offerets familie ønsker. Hvis en av mine nærmeste, enten det var et menneske eller et dyr, ble skadd eller drept så ville jeg ikke vært kapabel til å gi en rettferdig straff.

Jeg er i mot dødsstraff for mennesker, men dersom jeg mistet en av mine til en kriminell handling så ville jeg ønsket dem døde. Det er menneskets natur, som du sier. Men hevn er heldigvis ikke noe vårt rettssystem skal holde på med, og det burde gjelde for dyr, så vel som mennesker.

Men er det hevn å ta hunden fra en så uskikket eier? Jeg mener ikke at hunden absolutt skal avlives, virkelig ikke. Men at den bør omplasseres? Jepp, definitivt. Han evner ikke å forstå hvor farlig hunden sin er for andre dyr, da er han ikke skikket til å ha den er min mening.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...