Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, se for deg når dere får nummer to (tispe?) som skal bo i samme hus.

Ja men det tar vi når det kommer. Det er ikke noe å tenke på nå, nå vil jeg bare at han skal slutte å oppføre seg som en kåt fjortiss uten selvkontroll og oppdragelse.. Kastrerer han jo ikke fordi han har vært dust i en uke.

  • Like 4
Skrevet

Jeg ville kanskje ikke vurdert tispe en gang med en såppas hormonell hannhund, men det er nå det. Ellers så ville jeg heller ikke hatt noe problem med å hive ham i buret for å fysisk kunne begrense ham til han roer seg ned. Inn i buret når han begynner, så fort ut når han roer seg, og gi ham noe å tygge på?

  • Like 1
Skrevet

Det er jo bedre å legge han i buret innimellom istedet for annen etasje/annet rom, enten det er for timeout pga oppførsel, eller om man bare vil ha en pause fra å følge med. Da kan han jo i det minste være sammen med deg. Så lenge du ikke er veldig sint når du putter han inn der så blir det neppe et spesielt negativt sted å være heller, selv om det blir brukt som timeout. Til andre ting kan du jo evt vurdere å kjøpe en grime å ha på for bedre kontroll. Selv hadde jeg nok virkelig satt på plass hunden, og jeg hadde gjort det vær gang det var nødvendig. Sånt er ikke ok og det hadde de blitt smertelig klar over.

Sånn til resten så er det jo ikke nødvendigvis sånn at denne hunden kommer til å bli dust hver gang det er løpetid i nabolaget eller om man får en tispe i hus selv, i eller utenfor dennes løpetid. Pubertale unghunder blir jo voksne før eller siden å det kan fikse det meste. Noen er selvsagt idioter rundt løpetid uansett, men de fleste blir jo ok som voksne.

  • Like 4
Skrevet

Altså, hvis bikkja mi hadde oppført seg så dust og nektet å høre på noe som helst i mer enn 10 sekunder, så hadde han røket rett i buret. Det får være grenser til drittoppførsel, løpetid eller ikke. Å måtte gjemme seg i sitt eget hus blir form min del for dumt.

  • Like 3
Skrevet

Høres ut som en slitsom situasjon og jeg skjønner godt at du blir frustrert og lei deg! Disse hormonmonstrene kan være en utfordring!!

Når Eine var på sitt værste, hadde jeg grime på ham i utesitasjoner (inne var han grei). Nå er han bare 30 kg, men på den tiden hadde jeg en skikkelig skranglete kropp, så at 30 kg rykket til i andre enden av båndet var ikke særlig... heldig, for å si det sånn. Med grime fikk jeg kontroll på ham uten å få rykket armene ut av ledd. Så grime vil jeg anbefale deg.

Inne ville jeg ikke hatt noe dårlig samvittighet for å putte ham i bur! Det er jo bare for en periode, han kommer til å roe seg, og jeg tror ærlig talt han har godt av å bli satt på et begrenset området sånn at han får helt tydelige grenser og kanskje hvilt seg. Det er jo slitsomt for ham også.

I tillegg ville jeg gitt ham mye nesearbeid sånn at han får brukt knollen sin på noe annet og også at han får løpe fra seg i skogen/på egnet område. Har du mulighet å dra ut med ham sånn at han kommer til et annet sted og koble av? F.eks gå med ham i skogen sånn at han får tenkt på noe annet. Gå i ulent terreng med ham sånn at han får brukt seg på en rolig og god måte. Evt. la ham bære kløv om dere har det. Fjortiser har godt av å bruke seg fysisk!

Skrevet

Det er ikke så lett å "sette på plass" disse hundene heller. Er jo individuelt, men noen gir deg fingern uansett hvor hardt du tar dem eller hvor sinna man blir. Jeg villle nok heller funnet en kommando som "gå og legg deg" isch, og vært superkonsekvent på den. Du kan jo terpe på det når han er "normal", så vet du iaf at han skjønner hva du mener når han er mongo. Her betyr "gå og legg deg" at bikkja skal bli på plassen sin helt til han får beskjed om at han kan gjøre som han vil, og det er veldig praktisk. Men man må jo som sagt vise hunden at man er konsekvent for å få det til.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke lett for å "sette på plass" hunder, for jeg er ikke en naturlig autoritær person, og uansett hvor genuint sint og forbanna jeg er, så tror de ikke helt på meg. Litt effekt har det om jeg blir så sint at jeg nesten sprekker, men ikke stor effekt. Jeg vinner på å være konsekvent, det tar lengre tid, men er det jeg har å spille på.

  • Like 2
Skrevet

Funket ikke å "sette på plass" Marvel med sinne eller fysisk korreks hvertfall. Hvis noe så ble han bare mer gira og ekkel. Nesten som at han visste hvor stor og sterk han var, naturlig med en vokterhund med god selvtillit kanskje.. :)

Skrevet

Time out. Legg han i buret/rom/grind ol. Eller hiv han uti kjetting (forutsatt at ikke det oppleves som en belønning) han får ikke være i nærheten av deg når han ikke oppfører seg.

@Mirai tror mange slike hunder vet nøyaktig hvor sterke de er. Ekkelt når det blir så stort og sterkt.

Skrevet

@Malamuten Når du sier at du hadde satt på plass hunden, nøyaktig hva hadde du gjort rent praktisk?

Det hadde kommet helt an på hunden å situasjonen. Men jeg hadde nok gjort det sånn at det hadde satt seg, ikke nødvendigvis bare blitt hardere om det er en "sterk" hund, men da tilpasset metoden etter hunden. Putter man feks en sånn nylon strup oppunder øra så blir de fleste hunder ganske medgjørlige uten at man trenger å gå inn så forferdelig hardt.

Edit: Og for å ha sagt det, det er ikke sånn jeg ville trent, jeg ville også ha trent på normalt vis med gå på plass eller timeout i bur eller slikt, men når hunden ikke er kontaktbar og/eller avbrytbar og omtrent holder på å skade meg, da er det andre boller. Det er ikke aktuelt for meg å la hunden styre slik at jeg føler jeg må gå å gjemme meg i eget hus, ei heller stenge vekk bikkja hele dagen sordi jeg ikke orker eller tørr å være sammen med den alene.

  • Like 6
Skrevet

Han har vært fryktelig ålreit idag, ikke et eneste idiotisk påfunn. Trente en del på senga også kjøpte jeg en leke til han fordi han var så flink :lol:

Takker for alle tips og triks. Får bare prøve litt og se hva som fungerer.

Jeg kan gå litt mer nå, kan gå en tur på et kvarters tid så tenkte å enten hive på en kløv for første gang i morgen og la han jobbe litt eller kjøre til et inngjerdet område et stykke unna og la han surre. Samboeren må bli over på jobben så er aleine til åtte eller noe, så noe må vi finne på.

  • Like 9
Skrevet

Ja det har det også. Skulle tro han har lest tråden :P Han gikk fra komplett idiot til helt normal uten noe mere om og men. Fortsetter å øve på senga også håper jeg han aldri aldri blir sånn igjen.

  • Like 14

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...