Gå til innhold
Hundesonen.no

Besøks -og terapihunder


Poter
 Share

Recommended Posts

Det er jo blitt noen besøkshunder og terapihunder her på sonen, hadde vært artig å høre om hva de gjør og hvodan det går :D

Kan jo starte med Eine og meg. Vi tok besøkshundutdannelsen i fjor og ble godkjent i fjor høst. Vi tok kurset via hundeklubben og Antrozoologisenteret. Kurset var fordelt over nesten ett år med to helgesamlinger hvor vi på den siste samlingen hadde en mentalbeskrivelse og godkjenning.

Vi har bare rukket å være på ett besøk så langt, det var i en fellesstue på et eldrehjem. Nå fremover kommer vi til å gå på en til en besøk hvor Eine og jeg har en fast bruker. Vi holder også på å få i gang et samarbeid med Røde Kors, så det blir kanskje besøk via dem fremover. Jeg gleder meg til vi kommer ordentlig i gang!

besokshund_zps1205645f.jpg

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eine og jeg har vært på vårt første en til en besøk i dag. Det gikk så fint. Eine skrudde på sjarmen og godmoduset med en gang vi kom inn til brukeren og var så flink. Brukeren syntes han hadde deilig pels og myke ører :ahappy:

IMG_7423_zpsqcpmlime.jpg

Her ligger han og er fornøyd etter besøket :ahappy:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mayah er godkjent besøkshund. Jeg tok kursing over et halvt år ved Antrozoologisenteret i Ås, og tok senere en mentaltest på Mayah. Noen uker trente vi organisert i Ås før vi var klare for å starte å ha intervensjoner.
Vi har vært på 22 intervensjoner med demente på sykehjem. Vi hadde gruppeintervensjoner med 6 stykker. Veldig, veldig interessant og vellykket. Vi var med som en del av en doktorgradsavhandling, så det ble bl.a. filmet et par ganger og deltakerne ble fulgt nøye opp med skjemaer. Morsomt å se de eldres utvikling i løpet av de mndene vi var der.

Mayah er en veldig positiv og morsom hund å jobbe med. Hun elsker alle folk, så den delen er veldig grei. Jeg må likevel jobbe endel for å opprettholde interessen hennes, men med godbiter og leker går det veldig fint. Jeg har samarbeidet med de eldre om å aktivisere henne i form av å gjemme godbiter, putte godbiter i kong og kastet ball. Ellers har Mayah sittet eller ligget ved siden av personen som skal få ha kontakt med henne, mens hun har fått kos, blitt børsta og prata med. Hun elsker det!

Vi har ingen oppdrag for tiden, men det er mulig det blir flere etterhvert. Vi har nylig flyttet, så må ta kontakt med nye steder å høre om de ønsker besøk av oss.

Mayah har fått mye skryt som besøkshund av personalet der vi har vært (som har hatt endel hunder innom), av de som testet og kurset oss, og av andre som jobber med å godkjenne besøks- og terapihunder. Vi har fått tilbudet om å videreutdanne oss, men økonomien setter en stopper for det.

b4bd049c-6eab-43b9-b1ad-6d6311a96aff_zps

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra @Heidihj ! Er nok stas å få besøk av en polarhund :D Spennende med doktorgradsavhandling. Vet du hva de kom frem til?
Det har vært veldig stas å ha besøk av henne. Pelsen hennes fascinerer de veldig. Flere av de eldre hadde tidligere hatt kontakt med elghunder eller polarhunder, så de syns det var ekstra stas. Resultatene har ikke kommet enda, men jeg skal få oppdateringer om det så snart noe er klart :) Edit: kan jo fortelle at de vi jobba med var ganske rammet av demens. Flere av de kjente ikke igjen sine egne barn eller ektefeller. Det som er litt morsomt er at de etterhvert kjente igjen Mayah (men ikke meg), og lærte navnet hennes veldig fort. De gikk og gledet seg til å se henne, og fortalte pårørende, sykepleiere og andre beboere om den flotte og snille hunden. Pleierne fortalte meg at de eldre viste utrolig mye mer glede når de pratet om og med Mayah, enn de vanligvis viste. Det er fantastiske tilbakemeldinger å få! :)
  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er så flott at folk bruker hundene sine til dette formålet. :wub: Veldig koselig å lese om. :)

Skulle gjerne ha gjort det selv, men med nåværende hund tror jeg det er veldig lite realistisk med mindre man får tak i noen som liker å bli overfalt og hoppet på av 35 kg pels. :huh:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thorvald har vært godkjent besøkshund siden desember 2012, og vi har hatt flere besøk på sykehjem enn jeg kan telle , vi har nå gått fast på to ulike sykehjem, og blitt veldig godt mottatt, veldig artig :) Det går litt i perioder hvor mye vi går, og akkurat nå har vi en periode hvor jeg rett og slett ikke har overskudd, så da "ryker" jo dessverre denne frivillige biten, men vi håper å ta det opp igjen snart! Går vanligvis hver lørdag :)

Vi har jobbet mest på sykehjem med både demente og ikke-demente, variert litt mellom å jobbe med noen spesifikke brukere og det å være mer "felles klappe- og triksehund", begge deler er like artig, men merker egentlig at både jeg og Thorvald nok trives aller best med mer spesifikk jobbing mot et lite antall brukere. Så håper å vri arbeidsoppgavene våre mer og mer over mot det. Eksempelvis har vi jobbet litt med noen brukere på skjermet avdeling, det er veldig utfordrende med manglende språk (bare roping og hyling), noe voldsomt kroppspråk og veldig påfallende fremtoning for en hund, og det er utrolig spennende å se hvor mye Thorvald da faktisk stoler på meg, blir i situasjonen og løser hele greia på en veldig god måte. Og det å da se utviklingen på brukeren er helt hjerteskjærende. En vi jobbet med gikk fra å være helt avstivet og kataton til å klare å ta etter og klappe Thorvald nesten selvstendig med den armen med best funksjon, det var helt utrolig sa sykepleieren som var med, hun hadde aldri sett ham slik :cry:

10341708_10154226255160341_2369126400017

Thorvald som en besøkshund er veldig trivelig og sosial, uten å overdrive. Slik som med @Heidihj sine er de fleste aller mest fascinert av pelsen, de kan sitte lenge å bare ta i den. Og for en lat eier er slik low maintenance-pels gull verdt, alle tror han er nyvaska på besøk, selv om han stort sett ser dusjen et par ganger i året :lol:

På sykehjemmet vi går på nå har de to katter som bor der fast, og det er vel egentlig vår største nåværende utfordring, de holder stort sett god avstand, men det hender jeg må jobbe litt med å få Thorvald interessert i meg og de vi besøker igjen etter at det har spurtet en ostepopformet fresende pelsball forbi... Men de fleste syns heldigvis det er underholdende med dynamikken mellom Thorvald og kattene, de vi besøker er jo stort sett folk oppvokst på gårder og med jakthunder og gårdshunder, så de fleste er nok vant til sånt :P

10509588_10154359957600341_6141329453164

1175190_10153833508215341_1017303649_n.j

Vi har også vært så heldige og fått innpass på barnekreftavdelingen på sykehuset i byen. Vi har hatt to oppdrag der, og Thorvald stortrives med barn og unge også :) Ene oppdraget var et besøk på en sommerleir for kreftsyke barn med pårørende (både søsken og foreldre), og det var en utrolig koselig sommerkveld med masse morsomme oppgaver for Thorvald. Det morsomste barna syns var å gjemme godbiter og se på at Thorvald snuste de opp, og ellers var det mest populært å få holde i båndet og gå noen korte turer med ham. Vi har også hatt en dag hvor vi brukte tid med ei tenåringsjente med kreft, etter lang tids lobbyering fra sykepleieren som er kontaktpersonen vår sa legene ja, så vi hadde et uteoppdrag på sykehuset i fjor sommer. Både mor og sykepleier fra avdelingen var med, og det ble et veldig bra oppdrag som jenta snakket lenge om i ettertid :) Så håper på en fin og varm vår og sommer med flere slike oppdrag, for det er en arbeidsmåte vi vil videreutvikle :)

Fornøyd gutt etter ferdig oppdrag med barnekreftavdelinga :D

1795483_10154595656735341_21366919072553

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to stk som jeg har så innmari lyst til å få godkjent som besøkshunder. Aiko fordi du kan få henne til å gjøre hva som helst, og Imouto fordi hun har verdens mjukeste fleecepels og er skikkelig godt til å bli kost på og ikke minst vise hvor det er best. :D

Begge er utrolig glad i mennesker, og mens den ene viser voldsom glede bare hun får et smil, vil den andre være nær og inderlig.

Utrolig flott å høre om alle historiene deres! :flowers:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har godkjent terapihund, men jobber med yngre demente. Det er et kurs på Antrozoologi senteret i helga med fokus på Dat og workshop. Ledige plasser, så ring nuh! Og bli med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hvor mye koster det å utdanne en besøks-/terapihund?

Det koster ca 30.000 kr å utdanne en terapihund. Da er det ikke medregnet timer eller kostnader for trening av hunden. Det er kun for kursene og testene. Men da får du 15 studiepoeng på kjøpet.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye koster det å utdanne en besøks-/terapihund?

Besøkshund er stort sett noen tusen, enkelte kommuner betaler utdanninga til ekvipasjer mot at de binder seg til et utvalgt sykehjem en stund etterpå (vet endel kommuner i Rogaland har gjort det med stort hell). Terapihund er dyrt, også vært borte i samme sum som Gråtass. Litt avhengig av hva slags kombinasjon av kursing man velger, men det koster tid og penger.

Er det noen her som har godkjent terapihund? Og/eller jobber med barn og ungdom på barnevernsinstitusjoner? :)

Vi har veldig lyst, og spesielt å rette oss inn mot barn og unge, men jeg tror jeg må innse min begrensning i mitt "ordentlige" yrkesvalg enn så lenge, men får se hva fremtiden bringer :) Ei venninne av meg har hatt godkjent terapihund mot barn, hun brukte ham ikke på barnevernsinstitusjoner, men på BUP og om jeg husker rett andre deler av helsevesenet for barn/unge. Dessverre utviklet han epilepsi og måtte førtidspensjoneres, og er nå avlivet :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye koster det å utdanne en besøks-/terapihund?

Her koster det opprinnelig 4300 kr for besøkshund, men er blitt subsidiert til 2800 kr for medlemmer av hundeklubben og 3200 kr for ikke medlemmer. Så det å utdanne besøkshund er ikke så veldig dyrt, omtrent som et hvilket som helst annet hundekurs fordelt på to helger.

Anbefaler virkelig å ta kurset via Antrozoologisenteret. De har jo tett kontakt med forskningen siden de samarbeider med NMBU.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er lov til å stille litt spørsmål også her i denne tråden. :flowers:

Har jo et ønske om å få lille Kenzie godkjent som besøkshund etterhvert, kanskje vi også kan gå enda et steg lenger. Vi får se..

Sånn i forkant av en eventuell besøkshund-utdanning, hva bør man trene mye på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det koster ca 30.000 kr å utdanne en terapihund. Da er det ikke medregnet timer eller kostnader for trening av hunden. Det er kun for kursene og testene. Men da får du 15 studiepoeng på kjøpet.

Besøkshund er stort sett noen tusen, enkelte kommuner betaler utdanninga til ekvipasjer mot at de binder seg til et utvalgt sykehjem en stund etterpå (vet endel kommuner i Rogaland har gjort det med stort hell). Terapihund er dyrt, også vært borte i samme sum som Gråtass. Litt avhengig av hva slags kombinasjon av kursing man velger, men det koster tid og penger.

Her koster det opprinnelig 4300 kr for besøkshund, men er blitt subsidiert til 2800 kr for medlemmer av hundeklubben og 3200 kr for ikke medlemmer. Så det å utdanne besøkshund er ikke så veldig dyrt, omtrent som et hvilket som helst annet hundekurs fordelt på to helger.

Anbefaler virkelig å ta kurset via Antrozoologisenteret. De har jo tett kontakt med forskningen siden de samarbeider med NMBU.

Det er såpass, ja. Da kommer enda et nybegynnerspørsmål fra meg: Hva er forskjellen på besøkshund og terapihund? Det var jo nokså stor forskjell i pris, så da er det vel forskjell på hva de kan brukes til også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er lov til å stille litt spørsmål også her i denne tråden. :flowers:

Har jo et ønske om å få lille Kenzie godkjent som besøkshund etterhvert, kanskje vi også kan gå enda et steg lenger. Vi får se..

Sånn i forkant av en eventuell besøkshund-utdanning, hva bør man trene mye på?

Det viktigste er at hunden er trygg i mange ulike situasjoner og tåler store påkjenninger. Den må tåle bråk, høye lyder og plutselige lyder. Den må tåle å bli håndtert røft (lugget, tatt hardt i, klepet). Det kommer jo litt an på hvor hunden skal bli brukt, men f.eks mange demente som er skikkelig syke, kan finne på å lugge hunden fordi de får kramper etc. i hånden eller ikke har kontroll på klipemuskulaturen og bare plutselig låser hånden sin om pelsen eller i huden. Små hunder kan bli løftet og faktisk snurret på hode. Det er jo så klart ting man som eier skal passe på at ikke skjer, men ting skjer og hunden må lære seg at det kan skje ting, men at det går helt fint.

Det er veldig greit at den er skikkelig miljøsterk. På en institusjon kan dører smelle, krykker falle i gulvet elle annet uventet skjer. Folk kan rope. Det er folk i rullestol, gåstol, på krykker etc. Det er rare lukter, mennesker som lukter annerledes (av medisiner eller kanskje de bruker bleier). Så ha med hunden rundtomkring. Gå i bymiljø. La den hilse på forskjellige mennesker. La den se livet, rett og slett.

Så vil jeg si at det også er fint å trene på samarbeidet dere i mellom sånn at dere blir et team og at hunden stoler på at du ordner opp. Skulle den bli løftet rett opp fra bakken, selv om det er en stor hund, eller lugget eller klepet eller at den opplever noe annet ubehagelig, så skal den vite at det går snart over og at mor/far ordner opp og at det blir bra igjen. "Snart kommer det en godis".

Hunden bør også være rolig og glad i å få kos fra andre mennesker.

Vi fikk et godt råd på kurset og det var å tenke seg at en selv var syk eller i en sårbar situasjon og skulle få besøk av en besøkshund og ut fra det tenke på hva en selv syntes ville være behagelig eller ubehagelig. Hva ville jeg likt? Hva ville jeg ikke likt? Hvordan kjennes det ut når hunden gjør sånn? Enn sånn?

Det er såpass, ja. Da kommer enda et nybegynnerspørsmål fra meg: Hva er forskjellen på besøkshund og terapihund? Det var jo nokså stor forskjell i pris, så da er det vel forskjell på hva de kan brukes til også?

Besøkshund er frivillig arbeid og har en kortere utdannelsen. "Hvem som helst" kan ta den. For å få utdannet terapihund må man ha en profesjon som passer, f.eks lærer, sykepleier, vernepleier, fysioterapeut eller psykolog og bruke hunden sin i jobbsammenheng. Utdannelsen er lengre og mer omfattende og det stilles høyere krav til hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Besøkshund er frivillig arbeid og har en kortere utdannelsen. "Hvem som helst" kan ta den. For å få utdannet terapihund må man ha en profesjon som passer, f.eks lærer, sykepleier, vernepleier, fysioterapeut eller psykolog og bruke hunden sin i jobbsammenheng. Utdannelsen er lengre og mer omfattende og det stilles høyere krav til hunden.

Takk for svar. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi venter på at røde kors skal få nok deltakere til et besøkshundkurs. Har sett på utdanning, men der er det krav til hunden av triks o.l. og der er ikke vi så drevne enda, så besøkshund er en god start. Virker for meg som mye av det samme, så da går det jo greit! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi venter på at røde kors skal få nok deltakere til et besøkshundkurs. Har sett på utdanning, men der er det krav til hunden av triks o.l. og der er ikke vi så drevne enda, så besøkshund er en god start. Virker for meg som mye av det samme, så da går det jo greit! :)

Vi går på besøkhundkurs nå, og der er det også krav til triks :P

Vi går på kurs i regi av "firbent terapi" og norsk terapihundskole, og det hunden må kunne før den får gå ut i praksis er:

Sitt og bli, dekk og bli i fem minutter, tre triks, gå fint i bånd både med eier og andre, legge hake i hånd eller fang på kommando, passering av andre hunder, ligge stille mens man blir klappet i fem minutter, stå-sitt-dekk på ustabilt underlag, kjøre heis,rygge ca halvannen meter, gå på ulikt underlag.(spesielt glatte gulv) hilse pent og ta imot godbit pent.

I tillegg skal loggføre 15 timer passivitetstrening og 15 timer miljøtrening og 15 timer praksis i institusjon før man får gå opp til eksamen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...