Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det krav til triks, faktisk :P

Jeg har tenkt litt på at hygenen burde bli besøkshund. Hun passer veldig bra til formålet. Størreslsesmessig og sosialt, samtidig som hun har en svært behagelig væremåte (glad og sosial, uten noe mas og styr) Og ikke minst fordi hun er av en hundtype som vekker masse minner hos mange eldre! Men triks og dill, næææ, da får det være :P

Vi hadde ikke krav om triks i vår utdannelse, men det er jo en ekstra bonus om hunden har noe den kan vise frem. Den trenger ikke det, men er morsomt for brukerne å se på. Kommer vel litt an på hva man prioriterer. Er også fint at de kan legge hodet i fanget og holde det der og at de kan ligge i sengen sammen med bruker, med hodet opp mot bruker og gjerne blikkontakt. Men som sagt på vår utdannelse var det ikke krav om noen spesielle øvelser.

Hadde nok vært mange eldre som hadde satt pris på å få besøk av en hygenhund! Kanskje spesielt menn.

  • Like 1
Skrevet

Synes det blir rart å stille så mye krav (annet enn at hunden oppfører seg og trives). Dette er vel en helt ubetalt tjeneste, der hovedpoenget er at brukeren skal ha utbytte av kontakt med hund, ikke et sirkus. Det er selvfølgelig flott at hunden kan vise fram triks, men det er vel ikke det som avgjør nytten av besøket.

Har man en terapihund bør kravene være større, men når det gjelder besøkshunder tenker jeg kvantitet framfor kvalitet. Heller 100 snille og rolige hunder som liker menneskelige kontakt enn 10 snille og rolige hunder som i tillegg kan triks og fem minutters sitt/dekk osv.

  • Like 4
Skrevet

Helt enig Tuvaene og Madam mim! Atferder og triks utover det å være der, blir bare en bonus, synes jeg. Det blir som instruktøren sa til oss, kjenn etter på hva du ville syntes hadde vært godt og til hjelp. I mange tilfeller (de fleste?) vil jo det å få klappe på hunden og ha nærhet til den være det som trengs.

Skrevet

Jeg har lyst til å utdanne min neste hund til terapihund :) Kanskje Casper blir besøkshund, hvem vet. Men jeg tror egentlig bare han kommer til å bli tatt med på jobb (om det passer seg slik) som han er.

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg håper ingen tar med seg hund på jobb som ikke er godkjent eller mentaltestet for oppgaven.

Skrevet

Vi går på besøkhundkurs nå, og der er det også krav til triks :P

Vi går på kurs i regi av "firbent terapi" og norsk terapihundskole, og det hunden må kunne før den får gå ut i praksis er:

Sitt og bli, dekk og bli i fem minutter, tre triks, gå fint i bånd både med eier og andre, legge hake i hånd eller fang på kommando, passering av andre hunder, ligge stille mens man blir klappet i fem minutter, stå-sitt-dekk på ustabilt underlag, kjøre heis,rygge ca halvannen meter, gå på ulikt underlag.(spesielt glatte gulv) hilse pent og ta imot godbit pent.

I tillegg skal loggføre 15 timer passivitetstrening og 15 timer miljøtrening og 15 timer praksis i institusjon før man får gå opp til eksamen.

Det er nok forskjell på røde kors sitt besøkshundkurs og det du går på. Her var det ingen triksekrav, men generelt god oppførsel og en mini mentaltest før man får starte kursstart er obligatorisk. Her er det kun to helger med kurs, men man skal også helst ta røde kors sine andre kurs. Også er man bundet til 1-2 ganger i mnd i så og så lang tid. Besøker alt fra eldre til barn, spørs hvem som vil ha besøk av røde kors :)

Skrevet

Jeg gikk med terapihundskolen og det var den gangen nada krav til triks :| Generell lydighet er jo en ting, men triks var jo bare et artig bonus for de som ville. Thorvald kan enda ikke noe annet enn å sitte bamse, han får ros for å være en bra hund lell :P

Ellers ja, jeg tror det er mange som undervurderer hva som faktisk kreves av hund og eier for å bli en bra ekvipasje. Glad det var et stort fokus på utdannelsen vår. Det er ikke det at det er umulig, men en bør gå i seg selv for å finne ut hva som er den egentlige motivasjonen. Det er jo ikke alle besøk som er like lettbeinte og trivelige, mye tunge, vonde og triste besøk også. For å ikke snakke om det å se hunden oppe i det hele, for det krever mer enn man kanskje tror... Derfor er jeg skikkelig skeptisk til de kursene som var "en helg, ut å gå på besøk", som det var endel flere av før, men de fleste ser ut til å tilby grundigere kurs nå. Takk og lov, det har alle godt av!

  • Like 1
Skrevet

Jäger har vært " besøkshund" et par ganger han. Han var utrolig populær og vi kunne nok vært der mye lengre enn vi var :) .

Vi var bare på besøk hos famile da,ikke noe seriøst.

Guest Gråtass
Skrevet

Ikke misforstå meg, jeg er ikke motstander av at folk har med seg sin hund på besøk til sin familie eller som pårørende. Men skal man bruke hund i dyreassistert aktivitet eller terapi., skal man ha med seg hunden sin i lys av sin profesjon så skal man følge helsedirektoratet sine anbefalinger!

Skrevet

For 9 år siden ble vi plutselig et besøkshjem vi. Leiligheten under oss var boende for familier med barn med kreft som skulle inn på behandling. En dag ringte det på døren min og der sto en pappa med to barn, en av dem med kreft. De hadde sett at jeg hadde hunder, og valper, og lurte på om de kunne få hilse på. Ja så klart fikk de det, inn med dem og overfalt av 9 glade valper og 3 glade voksne. Barnet med kreft var skikkelig dårlig og bare det å se det lyset som ble tent i øynene hans der han fikk leke og kose med hundene...fantastisk :wub: Han pleide grue seg så veldig for Oslo-turen, men etter dette besøket begynte han glede seg litt for han visste at han fikk møte hundene og da fokuserte han på det, ikke på den "dumme" behandlingen (tilbakemelding fra pappaen). Hundene mine tok det på strak labb, de oppførte seg så rolig og lot seg villig kose med. Til og med valpene roet seg når han kom, akkurat som de skjønte at de måtte være forsiktige. Jeg ble så stolt av dem, og så glad for å kunne gjøre noe for at barnet skulle "glemme" alt det vanskelige han gikk igjennom.

  • Like 9
Skrevet

Eine pynta seg for dagens besøk ;)

BD19C0D3-DDF0-4D6D-A6EE-5406191CFDD4_zps

Var artig å se at han ble så glad med en gang vi kom inn på bosenteret. Med en gang vi kom innenfor dørene logret han ekstra mye og han satte strake veien til brukeren vår. Han husket bedre enn meg hvor hen bor :lol:

Han var i tulle -og tøysemodus i dag, så det ble mye latter. Herlig!

Han syntes forøvrig det var skikkelig teit å sitte og bli der i trappa å bli tatt bilde av. Derfor det noe skeptiske uttrykket!

  • Like 4
  • 4 weeks later...
Skrevet

11092083_10153120511187559_6892104690000

Eine kan ikke styre seg og må trekke i båndet når vi er på vei til brukeren vår. Han blir så glad når han ser hen og stormer bort :ahappy:

  • Like 2
Skrevet

Det har vært veldig stas å ha besøk av henne. Pelsen hennes fascinerer de veldig. Flere av de eldre hadde tidligere hatt kontakt med elghunder eller polarhunder, så de syns det var ekstra stas. Resultatene har ikke kommet enda, men jeg skal få oppdateringer om det så snart noe er klart :) Edit: kan jo fortelle at de vi jobba med var ganske rammet av demens. Flere av de kjente ikke igjen sine egne barn eller ektefeller. Det som er litt morsomt er at de etterhvert kjente igjen Mayah (men ikke meg), og lærte navnet hennes veldig fort. De gikk og gledet seg til å se henne, og fortalte pårørende, sykepleiere og andre beboere om den flotte og snille hunden. Pleierne fortalte meg at de eldre viste utrolig mye mer glede når de pratet om og med Mayah, enn de vanligvis viste. Det er fantastiske tilbakemeldinger å få! :)

Så interessant å lese. Jeg har en kompis som har en lillesøster som ikke er helt frisk. Jeg vet ikke helt hva nøyaktig som er galt, men hun døde nesten da hun ble født og jeg tror hjernen var en stund uten oksygen. Hun husker alltid navnet på hunden min, men i begynnelsen husket hun ikke mitt navn eller hvem jeg var. Bare at jeg hadde en hund.

Vi går på besøkhundkurs nå, og der er det også krav til triks :P

Vi går på kurs i regi av "firbent terapi" og norsk terapihundskole, og det hunden må kunne før den får gå ut i praksis er:

Sitt og bli, dekk og bli i fem minutter, tre triks, gå fint i bånd både med eier og andre, legge hake i hånd eller fang på kommando, passering av andre hunder, ligge stille mens man blir klappet i fem minutter, stå-sitt-dekk på ustabilt underlag, kjøre heis,rygge ca halvannen meter, gå på ulikt underlag.(spesielt glatte gulv) hilse pent og ta imot godbit pent.

I tillegg skal loggføre 15 timer passivitetstrening og 15 timer miljøtrening og 15 timer praksis i institusjon før man får gå opp til eksamen.

Og der tenker jeg at Tidi har allerede strøket :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...