Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For meg er det revnende likegyldig hvor mye andre aktiviteter som finnes på skolen A begynner på.

Vi sover i telt ute selv og vi har dyr maling :P

Vil han leke teater har vi brageteateret.

Jeg tror vel egentlig ingen velger skole på bakgrunn av slikt, det er det pedagogiske og det faglige som er viktig i skolevalg.

Jeg tror ikke nødvendigvis at antall elever per klasse er det utslagsgivende alltid, det er lærerene.

Det hjelper ikke at en dårlig lærer bare har 5 elever. .

Hvis A ikke trives på offentlig skole så er privat skole et alternativ som selvfølgelig vil bli vurdert.

Men da er det basert på det pedagogiske og på miljøet.

Okei, men da begynner vi å nærme oss :P Det er altså en differanse i pedagogikken.

Men HVA er forskjellen i pedagogikken da? Konkret. Jeg hører mange si det er forskjeller, men ingen kan sette ord på det. For meg blir det litt som å snakke om global oppvarming, men så fort man ber om litt dybde så ser man at folk står i grunnt vann :P Er interessert i hva og hvorfor, ikke bare "at det er sånn".

  • Svar 161
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er ikke enderesultatet ene og alene det som er viktig. Klarer man å stimulere lærelyst og nysgjerrighet, gi bredere forståelse og innblikk, og skape motivasjon i hverdagen, så er det ikke så v

Jeg husker med gru da vi hadde eurytmi på et foreldremøte, vi måtte delta for å få en forståelse av hva det var. Jeg fikk selvsagt helt latterkrampe og læreren sa at jeg var akkurat som barna mine.

Plutselig ble det en konkurranse... offentlig skole og steinerskole er forskjellige. Sånn er det bare. Ps. Pappaen min er sterkere enn din! Sent from my LG-P880 using Tapatalk

Skrevet

Jeg vet at steinerskolen ble redningen for kusinen min som aldri ble inkludert på det sosiale plan når hun gikk på en offentlig skole. De gode vennene hun har i dag, har hun fra steinerskolen. Hun ble derimot aldri klok på eurytmi, da :teehe:

Skrevet

https://sphg.wordpress.com/2015/02/26/livslang-motivasjon-for-laering/her er en brosjyre, også går det an å gå inn på forbundets nettside og lese mer om du er interessert @Kangerlussuaq

mye av poenget med steinerskolen er jo pedagogikken, men om du ikke visste det skjønner jeg jo at du ble forvirret.

Her står det og litt, ofte stilte spørsmål http://www.rsio.no/index.php/steinerskolenioslo/ofte-stilte-sporsmal-om-steierskolen

Skrevet

Okei, men da begynner vi å nærme oss :P Det er altså en differanse i pedagogikken.

Men HVA er forskjellen i pedagogikken da? Konkret. Jeg hører mange si det er forskjeller, men ingen kan sette ord på det. For meg blir det litt som å snakke om global oppvarming, men så fort man ber om litt dybde så ser man at folk står i grunnt vann :P Er interessert i hva og hvorfor, ikke bare "at det er sånn".

Må ikke spørre meg, A begynner på offentlig skole :P

Det finnes ingen privatskoler i kommunen forsåvidt, men privatskoler i nabokommunene vil nok bli vurdert hvis han sliter.

Nå vet jeg at skolen han sokner til går for å være over gjennomsnittet bra på det faglige og på miljøbiten, men man vet jo aldri.

Skrevet

Vi hadde i alle fall masse friluftsliv, dramaoppsetninger, turer osv i den offentlige skolen. På barneskolen hadde vi teateroppsetning hvert år, og hele skolen satte opp "Den levende skogen" to ganger, en gang inne og en kjempestor produksjon ute som blant annet involverte Nils Ole Oftebro.

På ungdomsskolen hadde vi noe kulturskoleopplegg som gjorde at vi tilbrakte grassalt mange timer med å løpe rundt i sirkler langs akerselva, i en stor samproduksjon medendel andre. Må medgi at jeg foretrakk vanlig undervisning. :P

Ellers hadde vi nok av turer, både med og uten overnatting.

Skrevet

https://sphg.wordpress.com/2015/02/26/livslang-motivasjon-for-laering/her er en brosjyre, også går det an å gå inn på forbundets nettside og lese mer om du er interessert @Kangerlussuaq

mye av poenget med steinerskolen er jo pedagogikken, men om du ikke visste det skjønner jeg jo at du ble forvirret.

Her står det og litt, ofte stilte spørsmål http://www.rsio.no/index.php/steinerskolenioslo/ofte-stilte-sporsmal-om-steierskolen

Noone said that, på spørsmål om konkrete forskjeller :P Bare om kulturoppsett og turer og whatnot.

Men jeg må si jeg humrer litt i skjegget når jeg ser sånne setninger: "Steinerskolen ønsker å formidle kunnskap om økologiske, kulturelle og globale helheter". Hva er en økologisk helhet? :|

Skrevet

Noone said that, på spørsmål om konkrete forskjeller :P Bare om kulturoppsett og turer og whatnot.

Men jeg må si jeg humrer litt i skjegget når jeg ser sånne setninger: "Steinerskolen ønsker å formidle kunnskap om økologiske, kulturelle og globale helheter". Hva er en økologisk helhet? :|

Sånn som jeg kjenner deg og din tankegang, Kanger, så tipper jeg det er mer enn en setning som kan få deg til å humre i skjegget :) Steinerskolen er jo kjent for å ha en mer "spirituell" tilnærming til det meste.

Når det er sagt, jeg har bare hørt positive ting om Steinerskolen selv, og foreldrene mine vurderte det for meg. Det ble valgt vekk grunnet avstand og litt pga nærmiljø. Samtidig er det jo opp til en selv, det er ikke noe problem å få et sosialt miljø nært hjemmet så lenge man er med på aktiviteter eller lignende. Jeg har gått på privatskole på vgs, og elsket det! Det var ganske stor forskjell på "nærhet" til lærerne, tette relasjoner mellom lærere og elever, relativt stor økonomisk frihet og så videre. Jeg kommer til å anbefale samme skole for mine barn, til tross for at jeg ikke er enig i ideologien skolen står for (og det sier ganske mye tenker jeg!).

Skrevet

Jeg gikk selv i steinerbarnehage - og synes det var helt fantastisk!

Kunne gjerne tenkt meg å hatt sønnen min i steinerskole, men det er et stykke unna her vi bor, så det spørs.

  • 2 months later...
Skrevet

Da har vi levert søknad om plass på Steinerskolen for H. Det føles veldig riktig! Vi har blitt tatt i mot så bra og de viste en så stor og oppriktig interesse for H som person. Skikkelig betryggende. Jeg tror ikke noen barn blir en av mengden der.

Tipper vi får tilbud om plass også. Uvant med all kjøringen da, vi er bortskjemte og har barnehage bokstavelig talt rett over gata og lokalskolen i bygget ved siden av. Men det blir en vanesak håper jeg.

Det er jo alltid fine og fjonge ord i slike ting, men dette synes jeg er så koselig! For en god start på skolegangen dette er for små seksåringer.

"1. klassen på Rotvollskolen har to læringsarenaer. Den ene er klasserommet hvor de blir kjent med engelsk, spansk, bokstavene og tallene, tegning og håndarbeid. Den andre arenaen er gården. Skoleåret begynner med at elevene følger årets gang på gården. Aktiviteter knyttet til årstiden i gårdsmiljøet og naturen rundt oss i skogen og fjæra sørger for en myk overgang fra barnehagen til skolen. Høsting og foredling gir oppgaver om høsten. Vi plukker epler, lager saft og eplemos, vi tar opp poteter, gulrot og kålrot – og lager mat. Når tiden er inne hentes sauene inn fra beitet, elevene er med på klipping og lærer senere å bearbeide ullen når vi vasker og karder den for å bruke den til toving. I alt dett opplever barna sammenheng, dette bidrar til å gi elevene tillit til at det som skjer i skolen er meningsfull.

Foruten disse praktiske oppgaver blir elevene kjent med det engelske og spanske språket. De blir fortrolige med arbeidsrutinene i klasserommet ved pultene sine. Dagene veksler mellom ute- og inneaktiviteter.

Om vinteren holder vi oss sysselsatt med eventyr, håndarbeid, spikking – vi mater sauene og gleder oss til lammene kommer neste vår – og til vi igjen kan så første frøene og sette poteter. Gjennom sanseinntrykkene vi omgir barnet med, kan vi være med å styrke livskreftene til barnet. Dette gjør vi særlig grad gjennom rytme; dagsrytme, ukerytme, årstidsrytme. Vi har formtegning og maling, arbeid med leire, musikk og skuespill. Elevene får møte både engelsk og spansk i sang og resitasjon. Matematikk blir det første året formidlet gjennom praktiske eksempler."

Her i distriktet koster vel SFO over 3 tusen kroner så Steinerskolen blir jaggu ikke mye dyrere for de som velger det :lol:

SFO på Steinerskolen kommer i tillegg til skolepenger. :)

  • Like 6
Skrevet

Takk! Jeg har veldig trua altså og jeg tror vi får plass. Søknadene hadde begynt å komme inn, men det er ikke fylt opp enda. H er ikke prioritert, men det skal nok endel til for at han ikke får plass. Hurra!

Skrevet

Jeg vurderte Steinerskolen til gutten min, av mangel på Montessoriskole i nærheten. Forkastet den ideen etter å ha lest læreplanen i naturfag for ungdomstrinnet på Steinerskolen. At Utdanningsforbundet har godkjent den læreplanen er helt ubegripelig for meg.

Edit: når det er sagt, så er jo Steinerskolen på Rotvoll helt unik ifht andre trondheimsskoler, mtp beliggenhet. En kan se litt gjennom fingrene på det faglige da, om en har kompetanse til å forklare barnet det som er total vranglære hjemme, når skolen ligger i så skjønne omgivelser.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vurderte Steinerskolen til gutten min, av mangel på Montessoriskole i nærheten. Forkastet den ideen etter å ha lest læreplanen i naturfag for ungdomstrinnet på Steinerskolen. At Utdanningsforbundet har godkjent den læreplanen er helt ubegripelig for meg.

Edit: når det er sagt, så er jo Steinerskolen på Rotvoll helt unik ifht andre trondheimsskoler, mtp beliggenhet. En kan se litt gjennom fingrene på det faglige da, om en har kompetanse til å forklare barnet det som er total vranglære hjemme, når skolen ligger i så skjønne omgivelser.

Hva spesifikt tenker du på? :) Jeg var såpass nysgjerrig at jeg slo opp og leste læreplanen, og fant ikke noe jeg reagerte på. :) Men mulig jeg ikke leste grundig nok. :)
Skrevet

Hva spesifikt tenker du på? :) Jeg var såpass nysgjerrig at jeg slo opp og leste læreplanen, og fant ikke noe jeg reagerte på. :) Men mulig jeg ikke leste grundig nok. :)

Nå har jeg ikke lest læreplan for ungdomstrinnet, men... er det bare jeg som reagerte når jeg leser teksten? Jeg satt og tenkte "okei... spirituell yada yada... engelsk, spansk (why?? hvorfor ikke kinesisk, arabisk eller russisk med et annet bokstavsett og kasus? spansk er det enkleste språket å lære seg som voksen) - hvor er matte? Også kom det en setning, helt på tampen...

"Matematikk blir det første året formidlet gjennom praktiske eksempler."

Med all respekt, så skjønner jeg hvorfor dette er en skolegang som passer noen. Er man praktisk anlagt må det jo være helt perfekt. MEN - dette er førsteklassinger. Hvordan vet man hvem som er praktiske av seg, og hvem som er teoretiske? Det blir jo motsatt av offentlig skole hvor teoretisk system gjør at de praktisk anlagte elevene faller bakpå. Her får jeg motsatt inntrykk, men det kan være bare teksten på nett for all del... Det imponerer ikke, iallefall ikke hvis det er et barn med behov for utfordringer og teori i system. Ikke matematikk gjennom form og bilder (eksempler).

Skrevet

"1. klassen på Rotvollskolen har to læringsarenaer. Den ene er klasserommet hvor de blir kjent med engelsk, spansk, bokstavene og tallene, tegning og håndarbeid. Den andre arenaen er gården. Skoleåret begynner med at elevene følger årets gang på gården. Aktiviteter knyttet til årstiden i gårdsmiljøet og naturen rundt oss i skogen og fjæra sørger for en myk overgang fra barnehagen til skolen. Høsting og foredling gir oppgaver om høsten. Vi plukker epler, lager saft og eplemos, vi tar opp poteter, gulrot og kålrot – og lager mat. Når tiden er inne hentes sauene inn fra beitet, elevene er med på klipping og lærer senere å bearbeide ullen når vi vasker og karder den for å bruke den til toving. I alt dett opplever barna sammenheng, dette bidrar til å gi elevene tillit til at det som skjer i skolen er meningsfull.

Foruten disse praktiske oppgaver blir elevene kjent med det engelske og spanske språket. De blir fortrolige med arbeidsrutinene i klasserommet ved pultene sine. Dagene veksler mellom ute- og inneaktiviteter.

Om vinteren holder vi oss sysselsatt med eventyr, håndarbeid, spikking – vi mater sauene og gleder oss til lammene kommer neste vår – og til vi igjen kan så første frøene og sette poteter. Gjennom sanseinntrykkene vi omgir barnet med, kan vi være med å styrke livskreftene til barnet. Dette gjør vi særlig grad gjennom rytme; dagsrytme, ukerytme, årstidsrytme. Vi har formtegning og maling, arbeid med leire, musikk og skuespill. Elevene får møte både engelsk og spansk i sang og resitasjon. Matematikk blir det første året formidlet gjennom praktiske eksempler."

Jeg har lyst til å gå der selv!! :heart: Krysser fingrene for at Heljar kommer inn :)

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg ikke lest læreplan for ungdomstrinnet, men... er det bare jeg som reagerte når jeg leser teksten? Jeg satt og tenkte "okei... spirituell yada yada... engelsk, spansk (why?? hvorfor ikke kinesisk, arabisk eller russisk med et annet bokstavsett og kasus? spansk er det enkleste språket å lære seg som voksen) - hvor er matte? Også kom det en setning, helt på tampen...

"Matematikk blir det første året formidlet gjennom praktiske eksempler."

Med all respekt, så skjønner jeg hvorfor dette er en skolegang som passer noen. Er man praktisk anlagt må det jo være helt perfekt. MEN - dette er førsteklassinger. Hvordan vet man hvem som er praktiske av seg, og hvem som er teoretiske? Det blir jo motsatt av offentlig skole hvor teoretisk system gjør at de praktisk anlagte elevene faller bakpå. Her får jeg motsatt inntrykk, men det kan være bare teksten på nett for all del... Det imponerer ikke, iallefall ikke hvis det er et barn med behov for utfordringer og teori i system. Ikke matematikk gjennom form og bilder (eksempler).

Vet du hva? 1 klassinger er gjerne 5 år, maks 6.

Min sønn er 5 når han begynner på skolen.

Når jeg var liten ( aner ikke hvor gammel du er ) begynte vi når vi var ca 7 år.

Min nevø fikk flere lekser i 1 klasse som 5 åring enn det jeg fikk i 3 klasse.

DET er sykt faktisk.

DET er med å drepe en mulig læreglede for mange mange små barn.

DET er den offentlige skolen.

Jeg ville utrolig mye heller at 1 klassinger flest lærte alle fag med lek og praksis enn slik det er nå, det er - i mine øyne- det glade vanvidd slik læreplanen ser ut i den offentlige skolen.

Min sønn gleder seg til å begynne på skole ( han begynner på en stor offentlig ), jeg gleder meg ikke så mye lengre .

Spesielt ikke til å terpe lekser på ettermiddagen med en utslitt 5-6 åring..

  • Like 4
Skrevet

Hva spesifikt tenker du på? :) Jeg var såpass nysgjerrig at jeg slo opp og leste læreplanen, og fant ikke noe jeg reagerte på. :) Men mulig jeg ikke leste grundig nok. :)

Jeg leter, men finner den ikke igjen. Har du en link, så kan jeg påpeke det jeg gjennom naturfagslærerbrillene synes er problematisk.

Fritt fra hukommelsen, så inneholder læreplanen noe om "de fire elementer"; ild, jord, luft, og vann. Kjemikeren i meg vrir seg i smerte. For at ikke-kjemikere skal forstå hvorfor, så trenger jeg kanskje flere timer til å forklare litt om grunnstoffer og forbindelser, aggregattilstander, energi og faseoverganger.

I biologidelen var det også noe hårreisende om evolusjon, som jeg ikke fatter at Utdanningsforbundet har godkjent. En ting er å ha et alternativt livssyn, men en kan ikke vranglære ungene for det. Evolusjonsmekanismene er fakta, uansett hvilken tro du tilhører.

Skrevet

Det er bare flyttet 1 år ned, fra 6-7 til 5-6. Men ja, 5 år er tidlig. Ikke alle som kan gå på do uten hjelp en gang, for å sette det i perspektiv. Det er også mye lekser i offentlige skolen i 1. klasse, og på min niese sin skole er det mye pugging (2+2=4) på rams. Dette har de visstnok gått tilbake til fordi det gir bedre resultater(?) og tanken er at forståelsen kommer av seg selv etter hvert. Min niese er meget aktiv, og hun har gjort lekser en gang uten grining og frustrasjon (hun er flink, så handler ikke om evner). Kan se for meg at hun ville blomstret på en mer praktisk skole. Min nevø derimot tror jeg kommer til å stortrives med lekseordningen og slik 1. klasse er langt opp. Han er teoretisk av seg, liker og sitte å jobbe og har den roen som kreves for et slikt miljø.

  • Like 1
Skrevet

Vet du hva? 1 klassinger er gjerne 5 år, maks 6.

Min sønn er 5 når han begynner på skolen.

Når jeg var liten ( aner ikke hvor gammel du er ) begynte vi når vi var ca 7 år.

Min nevø fikk flere lekser i 1 klasse som 5 åring enn det jeg fikk i 3 klasse.

DET er sykt faktisk.

DET er med å drepe en mulig læreglede for mange mange små barn.

DET er den offentlige skolen.

Jeg ville utrolig mye heller at 1 klassinger flest lærte alle fag med lek og praksis enn slik det er nå, det er - i mine øyne- det glade vanvidd slik læreplanen ser ut i den offentlige skolen.

Min sønn gleder seg til å begynne på skole ( han begynner på en stor offentlig ), jeg gleder meg ikke så mye lengre .

Spesielt ikke til å terpe lekser på ettermiddagen med en utslitt 5-6 åring..

Var det det jeg sa? Nei. Som du så fint sier til meg: noen ganger lurer jeg på hvilken alternativ virkelighet du lever i. For det henger ikke på greip med hva uttalelsen var.

Det jeg mener står i forrige post såpass bra at jeg ikke engang gidder bruke tid på å gjenta meg selv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...