Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund bitt til døde av rottweiler


Tonje
 Share

Recommended Posts

Det verste synes jeg, er at så mange tar så himla lett på det. Det er ikke gøy å ha liten hund når "alle" slipper huskyer, rottiser og andre digre hunder løs overalt fordi "Glefsekjeften må da få løpe fra seg, stakkar! Den er verdens snilleste, og vil bare hilse og leke. Slapp av og ta deg en bolle, liksom." Hver gang det er en episode så er problemet gjerne at: "Det er den nervøse energien fra småhundeieren som gjør den store hunden usikker. Derfor biter den. Om eieren av den lille bare hadde hatt en rolig lederenergi, så ville begge hundene vært trygge, og alt hadde gått bra."

Gid hele Cesar Milllan og alle hans tilhengere kunne gå hen og bare bli borte.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner ingen ting jeg... hunden ble visstnok holdt i bånd, men jeg ser ingen eier, og jeg ser heller ingen som forsøker å stoppe rottweileren, i stedet er det noen som filmer??? Sånn som situasj

Jeg har gått mellom andre hunder som slåss (ikke mine) og jeg ville garantert ha gått mellom dersom det var min egen hund. Å redde hundens liv ville for min del ha vært verdt å bli bitt og få skader s

MEN SÅ LØP OG SPARK TIL BIKKJA DA, FOR F**N!! Edit: Ja, jeg skjønner folk er redde for sin egen del, men om man virkelig klarer å stå og se på dette med de lydene den lille hunden laget, så håper je

Posted Images

Slipper virkelig folk løs digre hunder overalt da? Jeg møter bare på løse hunder på steder hvor eierne ikke forventer å møte andre, og jeg har til gode å møte på en løs, hissig hund på turene våre.

Nå ser jeg bort i fra de som bare åpner døren og lar hunden lufte seg selv, for disse faller i en helt annen kategori, og denne saken er jo et typisk eksempel på dette. Det er IKKE vanlige hundeeiere som holder på sånn.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slipper virkelig folk løs digre hunder overalt da? Jeg møter bare på løse hunder på steder hvor eierne ikke forventer å møte andre, og jeg har til gode å møte på en løs, hissig hund på turene våre.

Nå ser jeg bort i fra de som bare åpner døren og lar hunden lufte seg selv, for disse faller i en helt annen kategori, og denne saken er jo et typisk eksempel på dette. Det er IKKE vanlige hundeeiere som holder på sånn.

Her jeg bor slipper folk hundene. Det er en stor park med en diger, oversiktlig gressplen like utenfor her. Flere grupper bruker denne plenen til LP-trening. Aldri opplevd noe tull fra treningsgrupper, men at plenen er stor og oversiktlig hjelper allikevel ingenting når eieren av en "må-få-løpe-fra-seg-hund" ikke får kallt inn den store hunden når den ser andre hunder. Min hannhund ble angrepet flere ganger her, rett utenfor sitt eget hjem. En stor schäferhann løp etter guttungen min her også, helt døv for eierens innkallingsrop. Ikke trivelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det verste synes jeg, er at så mange tar så himla lett på det. Det er ikke gøy å ha liten hund når "alle" slipper huskyer, rottiser og andre digre hunder løs overalt fordi "Glefsekjeften må da få løpe fra seg, stakkar! Den er verdens snilleste, og vil bare hilse og leke. Slapp av og ta deg en bolle, liksom." Hver gang det er en episode så er problemet gjerne at: "Det er den nervøse energien fra småhundeieren som gjør den store hunden usikker. Derfor biter den. Om eieren av den lille bare hadde hatt en rolig lederenergi, så ville begge hundene vært trygge, og alt hadde gått bra."

Gid hele Cesar Milllan og alle hans tilhengere kunne gå hen og bare bli borte.

Det er nå så, men hva med oppdragelsen og mentaliteten til den mindre hunden? En hund skal ikke være stakkarslig selv om den veier tre kilo, og en chihuahua skal kunne be andre hunder pelle seg vekk. Jeg møter ekstremt mange små hunder som dessverre er langt fra trygg, og da er det heller ikke unormalt at andre hunder reagerer. Det er alltid to sider av en sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns nesten der er motsatt (har ikke noe med denne saken å gjøre dette heller :) ) Jeg møter masse småhundeiere som er "kule og uredde " og skal demonstrere hvor tøffe og normale småtassene er . Sånn "vi er ikke sånne nervøse småhund eiere ihvertfall" . Og de har vondt for å forstå at min store hvite sau absolutt ikke skal hilse på deres. En annen eier med stor hund tar meldinga med en gang men miniatyrhund eiere - der sitter det mye lengre inne alltid. Merkelig nok er de ikke så tøffe med akitaen til venninnen min som er sort i fjeset og ser litt bøs ut :) Men jeg har store problemer med å holde småhunder fra livet :D Min er sur selv om han ser ut som en stor snill bamse

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg har lurt på er hvorfor min hund har så mye lengre lunte når det kommer til småhunder. Han svarer ganske fort hvis en stor hannhund ypper, men om en liten hannhund står og glefser og skaper seg, og er illsint rett og slett, så kjører han full ignorering... er akkurat som han ikke tar dem alvorlig?

(litt ot, men siden det ble snakk om småhunder og sånn :P )

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg har lurt på er hvorfor min hund har så mye lengre lunte når det kommer til småhunder. Han svarer ganske fort hvis en stor hannhund ypper, men om en liten hannhund står og glefser og skaper seg, og er illsint rett og slett, så kjører han full ignorering... er akkurat som han ikke tar dem alvorlig?

 

(litt ot, men siden det ble snakk om småhunder og sånn :P )

Har også en sånn en. Hun skiller på størrelse, helt tydelig.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her jeg bor slipper folk hundene. Det er en stor park med en diger, oversiktlig gressplen like utenfor her. Flere grupper bruker denne plenen til LP-trening. Aldri opplevd noe tull fra treningsgrupper, men at plenen er stor og oversiktlig hjelper allikevel ingenting når eieren av en "må-få-løpe-fra-seg-hund" ikke får kallt inn den store hunden når den ser andre hunder. Min hannhund ble angrepet flere ganger her, rett utenfor sitt eget hjem. En stor schäferhann løp etter guttungen min her også, helt døv for eierens innkallingsrop. Ikke trivelig.

Jeg mener at du har beskrevet dette som et hundejorde før, og når man bor rett ved siden av et frislipp område så er det jo klart at man treffer på mange løse hunder med forskjellig grad av oppdragelse. Mange bruker rett og slett sånne områder som et sted for å la hunden få løpe løs selv om den ikke har mestret innkalling. Det er selvfølgelig ikke greit, men jeg synes det blir feil å bruke et lokalt frislipp område som eksempel for at folk lar hundene gå løse. De hundene du har truffet på går kanskje aldri løs andre steder.

Jeg synes forøvrig synd på deg og naboene dine dersom det er sånn at man kan forvente å møte innpåslitne hunder så snart man går ut døren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg syns nesten der er motsatt (har ikke noe med denne saken å gjøre dette heller :) ) Jeg møter masse småhundeiere som er "kule og uredde " og skal demonstrere hvor tøffe og normale småtassene er . Sånn "vi er ikke sånne nervøse småhund eiere ihvertfall" . Og de har vondt for å forstå at min store hvite sau absolutt ikke skal hilse på deres. En annen eier med stor hund tar meldinga med en gang men miniatyrhund eiere - der sitter det mye lengre inne alltid. Merkelig nok er de ikke så tøffe med akitaen til venninnen min som er sort i fjeset og ser litt bøs ut :) Men jeg har store problemer med å holde småhunder fra livet :D Min er sur selv om han ser ut som en stor snill bamse

Synd du ikke har møtt meg da, for jeg har Chihuahua, og jeg tar aldri initiativ til å hilse først :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

En ting jeg har lurt på er hvorfor min hund har så mye lengre lunte når det kommer til småhunder. Han svarer ganske fort hvis en stor hannhund ypper, men om en liten hannhund står og glefser og skaper seg, og er illsint rett og slett, så kjører han full ignorering... er akkurat som han ikke tar dem alvorlig?

(litt ot, men siden det ble snakk om småhunder og sånn :P )

Ja, jeg tror en del store hunder bare blir litt oppgitt, og overbærende med de små. Av og til ser det ut som om de tenker. "Ro deg ned da, din mygg."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg har lurt på er hvorfor min hund har så mye lengre lunte når det kommer til småhunder. Han svarer ganske fort hvis en stor hannhund ypper, men om en liten hannhund står og glefser og skaper seg, og er illsint rett og slett, så kjører han full ignorering... er akkurat som han ikke tar dem alvorlig?

(litt ot, men siden det ble snakk om småhunder og sånn :P )

Min hannhund er også sånn. Iltre småbikkjer blir glatt ignorert. Og takk og pris for det, så mange av dem som ypper mot en som potensielt kan spise dem i et jafs. :P Jeg skjønner i mange tilfeller ikke hvorfor ikke eierne er flinkere til å skjerme hundene sine, og i stedet bare slipper ut på flexien og lar den lille gneldrebikkja komme bort til min. Det er IKKE min som dør dersom det skulle smelle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke mine småhunder kjempesmåhunder, men jeg er allikevel SVÆRT skeptisk til å la de hilse på eller leke med ukjente store hunder. Hvorfor? Fordi lek ofte går over i jakt, og da blir små hunder skadd. Så da får bare ignorante storhund-eiere se på meg som hysterisk som ikke lar bikkja mi være bikkje og jatajatajata, det er bikkja mi det går utover når bikkja deres ikke oppfører seg.

Og før noen av dere får hysterisk anfall, så får heller ikke den store hunden leke med små hunder av samme grunn - hun jakter på de, og selv om hun i utgangspunktet er supergrei med andre hunder, små som store, så er hun så uvøren at hun brått har løpt de ned eller trått på de eller whatever. Og da blir den lille hunden skadd da. Det er ikke så artig det.

Men en ting har jeg lært, at det er mye enklere å være små-nedlatende til småhundeiere når man aldri har stått der og sett bikkja bli flydd ned, jakta ned eller blitt tatt av en hund som er 2 eller 3 ganger så stor. Da er det lett å generalisere og si at småhunder har crappy mentalitet også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke mine småhunder kjempesmåhunder, men jeg er allikevel SVÆRT skeptisk til å la de hilse på eller leke med ukjente store hunder. Hvorfor? Fordi lek ofte går over i jakt, og da blir små hunder skadd. Så da får bare ignorante storhund-eiere se på meg som hysterisk som ikke lar bikkja mi være bikkje og jatajatajata, det er bikkja mi det går utover når bikkja deres ikke oppfører seg.

Og før noen av dere får hysterisk anfall, så får heller ikke den store hunden leke med små hunder av samme grunn - hun jakter på de, og selv om hun i utgangspunktet er supergrei med andre hunder, små som store, så er hun så uvøren at hun brått har løpt de ned eller trått på de eller whatever. Og da blir den lille hunden skadd da. Det er ikke så artig det.

Men en ting har jeg lært, at det er mye enklere å være små-nedlatende til småhundeiere når man aldri har stått der og sett bikkja bli flydd ned, jakta ned eller blitt tatt av en hund som er 2 eller 3 ganger så stor. Da er det lett å generalisere og si at småhunder har crappy mentalitet også.

Jeg er helt enig med deg jeg, derfor skjønner jeg IKKE at småhundeiere slipper sine bittesmå hunder bort til min schäfer på 35 kg, når det er deres hund som går tapende ut av en evt kamp eller et uhell under hilsing/lek. Og enda mindre skjønner jeg det når den lille hunden går rett i angrep på min hund, og eier står og smiler og ler. Tror brått at smilet ville ha forsvunnet hvis min hadde besvart "hilsinga" til den lille hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det verste synes jeg, er at så mange tar så himla lett på det. Det er ikke gøy å ha liten hund når "alle" slipper huskyer, rottiser og andre digre hunder løs overalt fordi "Glefsekjeften må da få løpe fra seg, stakkar! Den er verdens snilleste, og vil bare hilse og leke. Slapp av og ta deg en bolle, liksom." Hver gang det er en episode så er problemet gjerne at: "Det er den nervøse energien fra småhundeieren som gjør den store hunden usikker. Derfor biter den. Om eieren av den lille bare hadde hatt en rolig lederenergi, så ville begge hundene vært trygge, og alt hadde gått bra."

Gid hele Cesar Milllan og alle hans tilhengere kunne gå hen og bare bli borte.

Men at folk driter i å ha kontroll over bikkjene sine er jo et holdningsproblem uavhengig av størrelse. Samtlige løse drittbikkjer som har satt tenna i min har vært bittesmå. Det er faktisk heller ikke gøy å ha en hund på 35kg som er REDD småhunder og drar meg med ut i grøfta for å unngå dem, selv om hun ikke får særlige skader av møtene med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke mine småhunder kjempesmåhunder, men jeg er allikevel SVÆRT skeptisk til å la de hilse på eller leke med ukjente store hunder. Hvorfor? Fordi lek ofte går over i jakt, og da blir små hunder skadd. Så da får bare ignorante storhund-eiere se på meg som hysterisk som ikke lar bikkja mi være bikkje og jatajatajata, det er bikkja mi det går utover når bikkja deres ikke oppfører seg.

Og før noen av dere får hysterisk anfall, så får heller ikke den store hunden leke med små hunder av samme grunn - hun jakter på de, og selv om hun i utgangspunktet er supergrei med andre hunder, små som store, så er hun så uvøren at hun brått har løpt de ned eller trått på de eller whatever. Og da blir den lille hunden skadd da. Det er ikke så artig det.

Men en ting har jeg lært, at det er mye enklere å være små-nedlatende til småhundeiere når man aldri har stått der og sett bikkja bli flydd ned, jakta ned eller blitt tatt av en hund som er 2 eller 3 ganger så stor. Da er det lett å generalisere og si at småhunder har crappy mentalitet også.

Mine SMÅ hunder får ikke hilse på småtterier, for enkelte av dem går i jakt umiddelbart. Og da er ikke flokkgreia så lur... De litt større går det veldig greit med i møter.

Forøvrig litt imponert over damen med chi neddi her, som syntes det var lurt at hunden hennes "hilste" (les utagerte) på 8 stk i porten her. Gå til h**** videre, ropte jeg. "Det går bra" ropte hun.... :P Stakkars bikkjekrek...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med deg jeg, derfor skjønner jeg IKKE at småhundeiere slipper sine bittesmå hunder bort til min schäfer på 35 kg, når det er deres hund som går tapende ut av en evt kamp eller et uhell under hilsing/lek. Og enda mindre skjønner jeg det når den lille hunden går rett i angrep på min hund, og eier står og smiler og ler. Tror brått at smilet ville ha forsvunnet hvis min hadde besvart "hilsinga" til den lille hunden.

Nei, det er idioter med små hunder også, akkurat som det er idioter med store bikkjer. Jeg har bare hatt hunder på den størrelsen *peke på Nora* til nå, så idioteiere har ikke plaget meg stort, jeg har møtt få av de, og jeg har kontroll på mine hunder. Det er verre når det kommer en diger slask av en mastiff-sak med to eiere hengende i båndet på hæla bak, i rett linje på den brått så veldig lille puddelen.

Helt enig i dette innlegget.

Og til det som jeg har uthevet: Det er så fort gjort at noe sånt skjer og det brenner seg så godt fast i huet på den bikkja som har blitt flydd ned x ganger. Ikke noe festlig.

De lærer seg å dukke etterhvert. Det er da de blir engstelige ankelgnagere det, når de har lært seg at store hunder som løper betyr at det er best å trykke seg så langt ned i bakken som mulig. Så flirer eieren av den store hunden litt av både den lille hunden og eieren, for sånt er jo sååå typisk..

Mine SMÅ hunder får ikke hilse på småtterier, for enkelte av dem går i jakt umiddelbart. Og da er ikke flokkgreia så lur... De litt større går det veldig greit med i møter.

Forøvrig litt imponert over damen med chi neddi her, som syntes det var lurt at hunden hennes "hilste" (les utagerte) på 8 stk i porten her. Gå til h**** videre, ropte jeg. "Det går bra" ropte hun.... :P Stakkars bikkjekrek...

Som jeg sa til Tuvane, du finner idioter med små hunder også. Det har dog ikke så mye med størrelsen på bikkja å gjøre, men den som holder i andre enden av båndet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg har lurt på er hvorfor min hund har så mye lengre lunte når det kommer til småhunder. Han svarer ganske fort hvis en stor hannhund ypper, men om en liten hannhund står og glefser og skaper seg, og er illsint rett og slett, så kjører han full ignorering... er akkurat som han ikke tar dem alvorlig?

(litt ot, men siden det ble snakk om småhunder og sånn :P )

Samme med min hannhund. Hvis en annen liten hannhund er småfrekk, så er det neste så han synes det er artig, haha...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkjene mine er alltid i bånd. Enten har jeg med meg maks 3 på fottur (kan være fler hvis vi er flere som går turen). Eller så står de fastspendt i et linesett.

Jeg har null problemer med å gå forbi alt av hunder på tur, utstillinger osv. Men flere ganger når jeg har gått på tur, spesielt på det mer sentrale østland, så er det noen som har liten kontroll på sin løshund. Enten det er en mild setter, en hissig småhundmiks, eller en stor bedaglig anlagt hund så setter jeg ikke sånn enormt pris på det. Nå holder de fleste hunder seg klokelig unna "båndrekkevidden" til mine, men de agerer jo også som en flokk. Den skal vel være litt tøff den hunden som går på en helt flokk (eller veldig dum).

De få gangene de har kommet helt bort, har det gått helt greit. Hundene mine er stort sett greie de, og de har et veldig tydelig språk.

MEN en av mine tåler ikke uoppdragne hunder, helt uavhengig av størrelse. Hun vil sette de på plass. Sånt skremmer stort sett hunder under en viss størrelse. Og det er jo da litt dumt at uoppdragen småhund løs eller i fleksiline med eier som er totalt ignorant i forhold til hva hunden bedriver, må få møte på henne. Hun skader de jo ikke, men de 3 hun har møtt på den måten har blitt skremt av henne. Småhunder hun har møtt på som kan oppføre seg har gått helt fint. Og hun respekterer om de sier ifra.

Angående akkurat den konkrete saken som denne tråden startet med, så stiller jeg meg også litt spørrende til hvorfor ingen prøver å gripe inn. Det er jo åpenbart en del mennesker i nærheten.... og at noen står å ser på og filmer det hele finner jeg faktisk litt makabert.

Det sagt så burde eieren av hunden holdt den under bedre kontroll dersom det stemmer at den stadig luftet segselv. Småbarn hjemme er ikke en undskyldning, da får man bare finne bedre og smartere sikringsmetoder av hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden som angrep Emma så på hun som et bytte, en kanin, en katt... Ikke en hund. Veldig ekkelt hvor dypt jakta sitter i noen hunder og hvor ukontrollerbart det kan være for mange eiere. De skjønner ikke hva det er som skjer som regel...

Det samme har jeg sett flere ganger med Blondie. Vi gikk en runde rundt et vann, Blondie var løs og vi møtte på en løs schäfer. Første gangen vi traff på de hilste hundene fint og gikk videre som ingenting. Neste gang på andre siden av vannet ble Blondie litt redd og begynte å løpe. Da kicket plutselig jaktinnstinktet inn på schäferen og den fløy i Blondie og lå henne i bakken, hadde henne mellom frambeina sine og så helt klar ut for å ta tak i nakken hennes og filleriste henne. Jeg løp mot hunden og skrek, og det virket som at det hjalp, for da sluttet jakten med en gang. Hunden hoppet unna og eieren fikk lagt den i dekk på avstand mens vi undersøkte Blondie. Helt klart at hunden ikke hadde kontroll på hva som skjedde, instinktet bare tok helt overhånd.

Det er ikke eneste gangen slikt har skjedd, og alle gangene det har skjedd meg har det ihvertfall fungert å skrike og løpe mot hunden. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om det ikke var min hund i situasjonen, men de gangene det har vært min hund i situasjonen, så har jeg handlet uten å tenke, det føles nesten ut som et instinkt hos meg selv.

Utrolig synd at det skjedde :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme har jeg sett flere ganger med Blondie. Vi gikk en runde rundt et vann, Blondie var løs og vi møtte på en løs schäfer. Første gangen vi traff på de hilste hundene fint og gikk videre som ingenting. Neste gang på andre siden av vannet ble Blondie litt redd og begynte å løpe. Da kicket plutselig jaktinnstinktet inn på schäferen og den fløy i Blondie og lå henne i bakken, hadde henne mellom frambeina sine og så helt klar ut for å ta tak i nakken hennes og filleriste henne. Jeg løp mot hunden og skrek, og det virket som at det hjalp, for da sluttet jakten med en gang. Hunden hoppet unna og eieren fikk lagt den i dekk på avstand mens vi undersøkte Blondie. Helt klart at hunden ikke hadde kontroll på hva som skjedde, instinktet bare tok helt overhånd.

Det er ikke eneste gangen slikt har skjedd, og alle gangene det har skjedd meg har det ihvertfall fungert å skrike og løpe mot hunden. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om det ikke var min hund i situasjonen, men de gangene det har vært min hund i situasjonen, så har jeg handlet uten å tenke, det føles nesten ut som et instinkt hos meg selv.

Utrolig synd at det skjedde :(

Ja, man har jo ikke tid å tenke, man må jo bare handle. Hadde jeg ventet et sekund når det skjedde med Emma hadde hun nok ikke vært her idag. :(

Og eierne bare: "han vil jo bare leke, han er bare litt ivrig, han er bare ditten og datten..." selv om man jo ser at det lyser jaktlek av hunden. Mange eiere vet ikke helt hva de har i hendene tror jeg.

Jeg ser på mine hunder med en gang de går over i jakt-modus, liksom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...