Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest lijenta
Skrevet

Tidlig vår, Da kan den være med til høsten. Men san ellers lettere å få en valp når det er lett å gå ut uten å kle på seg en hel del klær og valpen ikke syntes det er så kaldt

Skrevet

Jeg kjøper ikke valp etter årstid, men sånn i teorien om jeg kunne bestemt akkurat når jeg skulle få hund så hadde jeg foretrukket våren. Da er det fint å være mye ute, noe som er kjekt både mtp husrenhetstrening osv og mtp sosialisering, miljøtrening og slikt. Dessuten er de da gamle nok til å bli med på skitur når vinteren kommer igjen, morro og praktisk for meg som går en del på ski om det er føre for det så slipper jeg å sette igjen valpen i bilen og gå egen tur med den.

  • Like 1
Skrevet

Jeg velger ikke etter årstid, men om jeg har mulighet ift valpen jeg vil ha, så foretrekker jeg å få valpen på våren/tidlig sommer. Da kan vi være ute mye av tiden - jeg får lettere fri (sommerferie) enn på vinteren, og renslighetstreningen er mye enklere - og ikke så "freezing cold".... . Nå har jeg hatt høst/vintervalper to ganger på rad, så neste gang, når enn det blir, SKAL jeg har vår/sommer-valp.

Skrevet

Jeg har heller ikke valgt hund etter årstid, men var veldig deilig når jeg hentet Frost i august.

Fint vær, lite klær og ikke båndtvang.

Neste valp kommer på vinteren, men vi skal klare det også. Hihi.

Skrevet

Jeg fikk Keo to uker før sommerferien var ferdig, sånn cirka. Det var i grunnen en perfekt tid! Vi fikk satt oss litt inn i hverdagen, skoledagene var ikke nødvendigvis så lange, han fikk gjort seg kjent med faget mitt, været var fint til å kunne være ute i skog og mark osv. Hadde jeg fått valgt selv neste gang, så hadde jeg sagt midten av juli, typ bursdagen min den 14.!

Skrevet

Når på året valpen kommer i hus er ikke viktig, men sier som flere her at det er kjekt med valp om sommeren med fint vær og mye tid som tilbringes utendørs. :)

Skrevet

Jeg foretrekker vår/sommer. Kan være masse ute. Jeg har valpene mine løse uansett :P Men kjøper ikke valp etter årstid, så tar det heller som en bonus om det klaffer med vår/sommeren :) Har hatt to sommervalper, en høstvalp og to vintervalper. Alt sammen var ok. Husrene har valpene blitt når de har vært klare for det - årstiden har ikke hatt noen innvirkning på det. Så lenge man tar valpen ut med jevne mellomrom så blir den husren når den er moden for det, og det er ikke så mye man kan gjøre for å speede opp prosessen. Noen er trege, og andre er raske, sånn er det bare :)

Skrevet

Jeg har kun hatt vintervalper, funker fint det :) Kunne ikke tenkt meg å hatt sommervalp, da kan de jo ikke være med på noe gøy :P (nei, jeg gidder ikke putte de i en sekk :P ) men jeg velger ikke årstid, kommer drømmevalpen i Juli så får den bare komme :)

Skrevet

Med den rasen jeg har som trives best ute i snøen så har vintervalp vært helt topp. Fordelen er at da orker de med til høsten. Borzoivalp i sekk går jo ikke på fjelltur :)

Guest Jonna
Skrevet

Veldig liten betydning, men liker bedt høst/vinter valp: da er de ett år pluss når første sesongen kommer og samme når andre sesongen begynner. Utenom det: egentlig helt ubetydelig.

Skrevet

Bare hatt valper på våren/sommeren (hentet i april, juni og august) så har ikke så mye å sammenlikne med. Det var enkelt med tanke på årstid hver gang. Fint vær, var bare ute og sulla og veldig greit i forhold til studier og ferie. Men i forhold til tursesongen er høsten best tror jeg. Nuka måtte være hos mamma et par uker i juli pga turlederjobb i fjellet der jeg bare kunne ha med den voksne hunden. Men tid på året er ikke avgjørende for meg

Skrevet

vår/sommervalp, fordi da er det mulig å bruke ferien. Selv om våre hunder bor hovedsaklig ute, pleier vi å ha valper inne den første tiden og så fase dem ut til hundegårdsliv. Det tar 3-5 uker... :) uavhengig av om hunden er vokst opp hos oppdretter ute eller inne.

..og . en liten valp har ikke god nok pels til å bo ute vinterstid. Mattilsynets retningslinjer for hold av hund utendørs sier også at valper under seks mnd ikke egner seg for å oppstalle utendørs. Altså er vår/sommervalper det eneste praktisk mulige her.

Skrevet

Sommerhalvåret, slik at verandadøren kan stå åpen ut i hagen. Mye enklere å få stueregn, også når man kan løpe ut med hunden barbent og slipper å styre med å kle på seg (eller fryse halvt ihjel mens man venter på valpen).

  • Like 2
Skrevet

Same same for meg egentlig. Har hatt valp i alle årstider, mtp renslighetstrening så er det nesten (for meg) viktigere hvordan èn bor. Nå som jeg ikke lengre bor i Oslo, 3. etasje uten heis, men har hus og hage så er alt så meget bedre;)

Skrevet

Jeg foretrekker vår-sommervalp med tanke på renslighetstrening. Sist ble det valp i oktober, det var helt greit det også, men da hadde jeg valp med litt pels som ikke syntes det gjorde noe å gå på do ute når det var litt kaldt. Nå skal jeg ha korthåret valp, og er veldig glad for at den kommer i sommer. Når vi i tillegg bor i blokk, ser jeg på det som ekstra positivt å få den på sommeren. I tillegg når jeg er student er jo sommeren absolutt den beste tiden ift. at jeg har fri. Nå som jeg er student, så planla jeg faktisk sommervalp, og var heldig å fant en oppdretter som skulle ha kull akkurat når det passet best for meg, vinn vinn!

Skrevet

Nå har man ikke så mye valg når man får valpen. Det styres av løpetiden. Jeg har hatt 2 vintervalper og 1 høst valp. Det var helt klart enklest med høst valpen, for da hadde jeg litt tid før vinteren kom, og det var lettere å være utendørs. På vinteren er det mye værre, valpene er ikke så gira på å være ute over lengere tid. Så hadde jeg kunne valgt tidspunkt ville jeg valgt våren, så har man hele sommeren på å være ute og farte omrking med valpen :)

Skrevet

Jeg er oppdretter og foretrekker å ha valpekull som fødes i perioden mars - august. Da kan valpene være mye ute og det er veldig mye lettere å tilfredsstille behovet for sosialisering enn det det er i den mørke og kalde årstiden. Jeg får også god tilbakemelding på at valper fra meg er nesten reinslige når de leveres og det hadde de neppe vært om de ikke hadde fått flere runder ute i hagen hver dag fra de er ca 5 uker gamle.

Det er kanskje noe vanlige valpekjøpere også bør tenke igjennom: Hva har oppdretteren gjort av sosialisering når vær og føreforhold tilsier at det ikke er lett å ha små valper ute?

Når jeg selv skal kjøpe valp, foretrekker jeg også den lyse årstiden. For 2,5 år siden fikk jeg en tynnpelset liten 11 uker gammel valp i hus et godt stykke ut i november og den høsten/vinteren var det veldig kaldt. Det var ikke enkelt hverken med reinslighetstrening eller miljøtrening.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...