Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlivning av hund - "the moment they die" lyder/bevegelser.


Gjest
 Share

Recommended Posts

Litt sånn ueffen tittel, men vanskelig å sette ord på det.

Quoter bare meg selv :

Var også en Labrador (svart) som ble avlivet pga kreft. Cry-fest deluxe, gud så trasig :(

Hunden "snorket" / "knurret" etter den fikk overdose-sprøytene, er det noen som vet om det er normalt? Jeg må ærlig si at hvis hunden min hadde ligget dopet ned og så fått de sprøytene - for så å lage en sånn lyd - så hadde jeg trodd den hadde vondt eller reagerte på overdosen.... Noen som har erfaring med det eller vet om det er en normal bivirkning av avlivnings-sprøyter? @Artemis ?

@Cloudberry skreiv også:

Det lurer jeg også på.. Uva sovnet stille inn, men etter avlivinga har jeg skjønt at ikke alle hunder bare "forsvinner" slik hun gjorde. Det har jeg aldri hørt om før, så jeg er ganske letta over at jeg slapp å oppleve noe sånt med henne. Avlivinga var ikke akkurat noe å skryte av for klinikkens del i utgangspunktet, og om jeg skulle fått inntrykk av at det ikke gikk greit for Uva vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Det er vondt nok som det er, liksom.

Anyone?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner at man synes det er fælt å se på at hunden gisper/har krampetrekninger/defekerer/urinerer osv, men HUNDEN merker ikke noe til dette, og lider overhodet ikke. Det er kun fælt for oss, og s

Som mangeårig smertepasient må jeg si en ting: Herregud så enig jeg er i det du skriver! I den grad jeg kan unngå at mine hunder skal slippe å leve som meg, så skal jeg gjøre det selv om det kanskje

Samme her. Jeg synes faktisk avlivningen av de tre jeg har avlivet har vært fine, fredfylte stunder som det har vært godt å være med på (og forferdelig vondt selvsagt). Hundene har blitt døsige og sov

Ja, det kan skje at det kommer lyder, rykninger, urinering og defekasjon, men det betyr ikke at dyret opplever noe smerte eller lider på noe vis. Den siste sprøyta (som gjør at dyret dør) settes ikke før hunden er bevisstløs, og det som skjer etter det er ikke noe dyret merker noe til, men et resultat av ubevisste nerveimpulser. Hunden føler INGENTING, men det kan være ubehagelig å se på for eier.

Hos vår gamle hund satt veterinæren hjertestikk (det er det beste, men utføres ikke alltid hvis eier er med, da det kan se fælt ut å stikke dyret i hjertet, og komme noe blod), og rett etter dette sukket hun noen ganger, pustet dypt og så sovnet hun inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonnie lagde lyd etter første sprøyte, hun snorket til/gryntet idet klippemaskinen startet, hun likte ikke klippemaskin. Merket ingen ting til sprøyte to.

Hun krøp opp i fanget mitt og krøllet seg sammen i det hun begynte å kjenne virkningene av første sprøyte, noe hun alltid gjorde når hun var sliten, trøtt eller syk. Det lå hun stille og fredelig, sett bort fra barberingeb, til siste slutt.

Vår første familiehund så bommet veterinæren på hjertet, det var tydeligvis ikke en hyggelig opplevelse i følge de som var tilstede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har hatt en eller to som har bjeffet til og logret. Men det var mer som gledesbjeff.

Det som virkelig var skummelt var da jeg hadde to og måtte ta den eldste. Den lå i mellom beina mine og boffet til men da vi satte sprøyte nr to hørte jeg hunden som satt ute i bilen og ventet ule noe så skikkelig. Det var eneste gangen den hunden ulte

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min vetrinær setter som oftest hjertestikk, og da dør de umiddelbart.
Jeg har EN gang opplevd en ubehagelig avliving, og det var fordi hunden reagerte kraftig på selve bedøvelsen - hun kastet opp, ble urolig og hadde tydelig ubehag før hun sovnet. Etter at hun sovnet var hun rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pan ulte.

Men han ulte alltid i søvne.

Veterinæren syntes det var mer ubehagelig enn meg, hun ble helt hvit..

Jeg beroliget henne med at han bare var sånn.

Jeg hadde faktisk soveulingen hans som ringelyd på telefonen, den kom hver natt liksom.

Ingen av de andre har kommet med lyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min vetrinær setter som oftest hjertestikk, og da dør de umiddelbart.

Jeg har EN gang opplevd en ubehagelig avliving, og det var fordi hunden reagerte kraftig på selve bedøvelsen - hun kastet opp, ble urolig og hadde tydelig ubehag før hun sovnet. Etter at hun sovnet var hun rolig.

Når jeg tenker etter så kastet vår opp også, men hun var syk og et at symptomene var oppkast, så at hun kastet opp at et medikament som har kvalme som bivirkning er jeg ikke overrasket over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både med hesten og hunden ble jeg advart om at de kunne få noen slags kramper / hive etter pusten og lekkasjer.

Heldigvis skjedde det ikke med noen av dem. Balrog virket så levende etter han var død at jeg nesten fremdeles har et håp om at det er mulig å dra å hente han igjen. :cry: (Selv om vi har begravet han.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært med på et par mindre ålreite avlivninger, heldigvis ikke med mine hunder *bank i bordet* En fikk avlivningssprøyte først i beinet, så i hjertet før den døde. En annen ble skikkelig dårlig og slapp alt av kroppsvæsker.

Mine egne hunder har stort sett bare sovnet og blitt borte heldigvis. Litt tunge sukk har det vært, men det syns jeg er naturlig, de dør jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At blære eller tarm tømmer seg syns ikke jeg er spesielt dramatisk, det bare skjer. Oppkast og sånt er verre, eller at det skjer før de sovner pga redsel. Kjipeste avlivningen jeg har vært med på var en hest, han ble så redd når han begynte å miste balansen av sovesprøyta. Nest verst var da vi avlivet griffonen min, de hadde ikke satt veneflon i beinet og blodsirkulasjonen ble så dårlig så måtte ta hjertestikk etter ørten forsøk i beinet. Hadde med en kompis som støtte og han måtte rett og slett gå ut for å ikke besvime. Hunden var borte av sovesprøyta så hun merket jo ingenting, men det var ikke kult.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

De lydene jeg har opplevd har i grunnen ikke vært heftige. Virker som dem er gjort i fred. Men jeg har vært forberedt godt av veterinær om at ting kan komme og at det kan bli kramper. Så mine har da dødd fredelig mellom beina mine på gulvet på bakrommet til veterinæren.

Det har vært uling eller bjeffing men den har mer vært alla nå er det fredelig eller jippi jeg skal kille den katten også har hunden samtidig logret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrekk. Mine har fått dø hjemme, håper jeg slipper å gå på klinikk. Blir dårlig bare av å lese denne tråden

Hmm, ja det har jeg tenkt tidligere. Derav "tur i skogen, og - bang".... og det har vært supert! Absolutt. Men de jeg har måttet ta i forbindelse med undersøkelse hos vet (som jeg forsåvidt visste utfallet av) Har vært veldig bra... de har sovnet stille og pent. Og alle mine hunder elsker å være hos dyrlegene, så det er bare positivt for dem. Med siste, Canarioen, så var det veldig fint. Hun brukte litt tid på å sovne av bedøvelsen. Den tiden brukte jeg på å gi henne go'biter for gjennoppfriskede LP øvelser - det morsomste hun visste i livet <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Min sovnet fort av bedøvelsen, men begynte plutselig å kaste opp. Var ute i bilen med han og var oppskjørtet fra før av, så sprang hysterisk inn på kontoret å ropte at han kveltes. Mamma var også med, og hun måtte grave ned i halsen hans for å få ut alt, sånn i og med at han sov tungt. Sånn bortsett fra det og at det ikke var noe gøy å bære han inn for så å avlive så gikk det greit. Når siste sprøyte ble satt så sov han bare tungt og fredelig før vi kjente at hjertet sluttet å slå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en av mine hunder har dødd hjemme, det skjedde stille og fint mens han sov. De andre, som har dødd hos dyrlegen, har det aldri vært annet enn tunge pust å høre fra, det har gått veldig fredelig for seg. Men jeg har hørt kjente fortelle noen groteske historier om nunder som har nektet å gi opp, og har laget et sabla spetakkel. Det må være veldig traumatisk for eierne når sånt skjer !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Anekdotisk er nettopp det. Jeg fraråder sterkt å velge en rase i håp om å få et individ som er utypisk for rasen. Lyd er noe som påvirkes av hva rasen er avlet for og egnet til. Det finnes alltid unntak, og en god pedagog og hundetrener kan kanskje greie å minske og delvis kontrollere egenskapene i større grad, men det er ikke noe å ta utgangspunkt i med mindre man virkelig ønsker en spesifikk rase. @maskot schnauzere generelt er raser med mye lyd, og riesen er ingen unntak. De små spanielene også kan ha MYE lyd, de er jo selskapshunder som også er holdt for å varsle eierene om trusler.
    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
×
×
  • Opprett ny...