Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlivning av hund - "the moment they die" lyder/bevegelser.


Recommended Posts

Skrevet

Litt sånn ueffen tittel, men vanskelig å sette ord på det.

Quoter bare meg selv :

Var også en Labrador (svart) som ble avlivet pga kreft. Cry-fest deluxe, gud så trasig :(

Hunden "snorket" / "knurret" etter den fikk overdose-sprøytene, er det noen som vet om det er normalt? Jeg må ærlig si at hvis hunden min hadde ligget dopet ned og så fått de sprøytene - for så å lage en sånn lyd - så hadde jeg trodd den hadde vondt eller reagerte på overdosen.... Noen som har erfaring med det eller vet om det er en normal bivirkning av avlivnings-sprøyter? @Artemis ?

@Cloudberry skreiv også:

Det lurer jeg også på.. Uva sovnet stille inn, men etter avlivinga har jeg skjønt at ikke alle hunder bare "forsvinner" slik hun gjorde. Det har jeg aldri hørt om før, så jeg er ganske letta over at jeg slapp å oppleve noe sånt med henne. Avlivinga var ikke akkurat noe å skryte av for klinikkens del i utgangspunktet, og om jeg skulle fått inntrykk av at det ikke gikk greit for Uva vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Det er vondt nok som det er, liksom.

Anyone?

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner at man synes det er fælt å se på at hunden gisper/har krampetrekninger/defekerer/urinerer osv, men HUNDEN merker ikke noe til dette, og lider overhodet ikke. Det er kun fælt for oss, og s

Som mangeårig smertepasient må jeg si en ting: Herregud så enig jeg er i det du skriver! I den grad jeg kan unngå at mine hunder skal slippe å leve som meg, så skal jeg gjøre det selv om det kanskje

Samme her. Jeg synes faktisk avlivningen av de tre jeg har avlivet har vært fine, fredfylte stunder som det har vært godt å være med på (og forferdelig vondt selvsagt). Hundene har blitt døsige og sov

Skrevet

Ja, det kan skje at det kommer lyder, rykninger, urinering og defekasjon, men det betyr ikke at dyret opplever noe smerte eller lider på noe vis. Den siste sprøyta (som gjør at dyret dør) settes ikke før hunden er bevisstløs, og det som skjer etter det er ikke noe dyret merker noe til, men et resultat av ubevisste nerveimpulser. Hunden føler INGENTING, men det kan være ubehagelig å se på for eier.

Hos vår gamle hund satt veterinæren hjertestikk (det er det beste, men utføres ikke alltid hvis eier er med, da det kan se fælt ut å stikke dyret i hjertet, og komme noe blod), og rett etter dette sukket hun noen ganger, pustet dypt og så sovnet hun inn.

Skrevet

har avlivet noen hunder oppigjennom, det har gått veldig fint uten lyd. DVS den første nektet å sove da, så det var en litt tragisk opplevelse (gikk rundt og rundt veterinærkontoret før hun etterhvert ble trøtt)- men ingen lyd.

Skrevet

Har bare avlivet tre hos vet (tidligere hunder har blitt skutt) Men de tre sovnet pent og rolig. Det skal sies at den ene var nesten død av soppforgiftning på forhånd. Mens de to andre var slitene og reduserte pga livmorbetennelse...

Skrevet

Bonnie lagde lyd etter første sprøyte, hun snorket til/gryntet idet klippemaskinen startet, hun likte ikke klippemaskin. Merket ingen ting til sprøyte to.

Hun krøp opp i fanget mitt og krøllet seg sammen i det hun begynte å kjenne virkningene av første sprøyte, noe hun alltid gjorde når hun var sliten, trøtt eller syk. Det lå hun stille og fredelig, sett bort fra barberingeb, til siste slutt.

Vår første familiehund så bommet veterinæren på hjertet, det var tydeligvis ikke en hyggelig opplevelse i følge de som var tilstede.

Guest lijenta
Skrevet

Har hatt en eller to som har bjeffet til og logret. Men det var mer som gledesbjeff.

Det som virkelig var skummelt var da jeg hadde to og måtte ta den eldste. Den lå i mellom beina mine og boffet til men da vi satte sprøyte nr to hørte jeg hunden som satt ute i bilen og ventet ule noe så skikkelig. Det var eneste gangen den hunden ulte

Skrevet

Min vetrinær setter som oftest hjertestikk, og da dør de umiddelbart.
Jeg har EN gang opplevd en ubehagelig avliving, og det var fordi hunden reagerte kraftig på selve bedøvelsen - hun kastet opp, ble urolig og hadde tydelig ubehag før hun sovnet. Etter at hun sovnet var hun rolig.

Skrevet

En av mine hadde rykninger og trakk pusten noen ganger. Helt udramatisk når man er forberedt og klar over at hunden er Borte. Men forståelig at det kan oppleves dramatisk om man ikke er forberedt.

Skrevet

Pan ulte.

Men han ulte alltid i søvne.

Veterinæren syntes det var mer ubehagelig enn meg, hun ble helt hvit..

Jeg beroliget henne med at han bare var sånn.

Jeg hadde faktisk soveulingen hans som ringelyd på telefonen, den kom hver natt liksom.

Ingen av de andre har kommet med lyd.

Skrevet

Skrekk. Mine har fått dø hjemme, håper jeg slipper å gå på klinikk. Blir dårlig bare av å lese denne tråden

Skrevet

Ulf sovnet stille inn, satte første sprøyta selv i bilen så han sov godt og merket ikke at veterinæren satte sprøyte nr to oppe på kontoret :)

Søstra hans derimot hylte og eieren syntes det var helt ****** :/

Skrevet

Min vetrinær setter som oftest hjertestikk, og da dør de umiddelbart.

Jeg har EN gang opplevd en ubehagelig avliving, og det var fordi hunden reagerte kraftig på selve bedøvelsen - hun kastet opp, ble urolig og hadde tydelig ubehag før hun sovnet. Etter at hun sovnet var hun rolig.

Når jeg tenker etter så kastet vår opp også, men hun var syk og et at symptomene var oppkast, så at hun kastet opp at et medikament som har kvalme som bivirkning er jeg ikke overrasket over.

Skrevet

Både med hesten og hunden ble jeg advart om at de kunne få noen slags kramper / hive etter pusten og lekkasjer.

Heldigvis skjedde det ikke med noen av dem. Balrog virket så levende etter han var død at jeg nesten fremdeles har et håp om at det er mulig å dra å hente han igjen. :cry: (Selv om vi har begravet han.)

Skrevet

Jeg har vært med på et par mindre ålreite avlivninger, heldigvis ikke med mine hunder *bank i bordet* En fikk avlivningssprøyte først i beinet, så i hjertet før den døde. En annen ble skikkelig dårlig og slapp alt av kroppsvæsker.

Mine egne hunder har stort sett bare sovnet og blitt borte heldigvis. Litt tunge sukk har det vært, men det syns jeg er naturlig, de dør jo.

Skrevet

At blære eller tarm tømmer seg syns ikke jeg er spesielt dramatisk, det bare skjer. Oppkast og sånt er verre, eller at det skjer før de sovner pga redsel. Kjipeste avlivningen jeg har vært med på var en hest, han ble så redd når han begynte å miste balansen av sovesprøyta. Nest verst var da vi avlivet griffonen min, de hadde ikke satt veneflon i beinet og blodsirkulasjonen ble så dårlig så måtte ta hjertestikk etter ørten forsøk i beinet. Hadde med en kompis som støtte og han måtte rett og slett gå ut for å ikke besvime. Hunden var borte av sovesprøyta så hun merket jo ingenting, men det var ikke kult.

Guest lijenta
Skrevet

De lydene jeg har opplevd har i grunnen ikke vært heftige. Virker som dem er gjort i fred. Men jeg har vært forberedt godt av veterinær om at ting kan komme og at det kan bli kramper. Så mine har da dødd fredelig mellom beina mine på gulvet på bakrommet til veterinæren.

Det har vært uling eller bjeffing men den har mer vært alla nå er det fredelig eller jippi jeg skal kille den katten også har hunden samtidig logret.

Skrevet

Skrekk. Mine har fått dø hjemme, håper jeg slipper å gå på klinikk. Blir dårlig bare av å lese denne tråden

Hmm, ja det har jeg tenkt tidligere. Derav "tur i skogen, og - bang".... og det har vært supert! Absolutt. Men de jeg har måttet ta i forbindelse med undersøkelse hos vet (som jeg forsåvidt visste utfallet av) Har vært veldig bra... de har sovnet stille og pent. Og alle mine hunder elsker å være hos dyrlegene, så det er bare positivt for dem. Med siste, Canarioen, så var det veldig fint. Hun brukte litt tid på å sovne av bedøvelsen. Den tiden brukte jeg på å gi henne go'biter for gjennoppfriskede LP øvelser - det morsomste hun visste i livet <3

Guest Christine
Skrevet

Min sovnet fort av bedøvelsen, men begynte plutselig å kaste opp. Var ute i bilen med han og var oppskjørtet fra før av, så sprang hysterisk inn på kontoret å ropte at han kveltes. Mamma var også med, og hun måtte grave ned i halsen hans for å få ut alt, sånn i og med at han sov tungt. Sånn bortsett fra det og at det ikke var noe gøy å bære han inn for så å avlive så gikk det greit. Når siste sprøyte ble satt så sov han bare tungt og fredelig før vi kjente at hjertet sluttet å slå.

Skrevet

Bare en av mine hunder har dødd hjemme, det skjedde stille og fint mens han sov. De andre, som har dødd hos dyrlegen, har det aldri vært annet enn tunge pust å høre fra, det har gått veldig fredelig for seg. Men jeg har hørt kjente fortelle noen groteske historier om nunder som har nektet å gi opp, og har laget et sabla spetakkel. Det må være veldig traumatisk for eierne når sånt skjer !

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...