Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlivning av hund - "the moment they die" lyder/bevegelser.


Gjest
 Share

Recommended Posts

Litt sånn ueffen tittel, men vanskelig å sette ord på det.

Quoter bare meg selv :

Var også en Labrador (svart) som ble avlivet pga kreft. Cry-fest deluxe, gud så trasig :(

Hunden "snorket" / "knurret" etter den fikk overdose-sprøytene, er det noen som vet om det er normalt? Jeg må ærlig si at hvis hunden min hadde ligget dopet ned og så fått de sprøytene - for så å lage en sånn lyd - så hadde jeg trodd den hadde vondt eller reagerte på overdosen.... Noen som har erfaring med det eller vet om det er en normal bivirkning av avlivnings-sprøyter? @Artemis ?

@Cloudberry skreiv også:

Det lurer jeg også på.. Uva sovnet stille inn, men etter avlivinga har jeg skjønt at ikke alle hunder bare "forsvinner" slik hun gjorde. Det har jeg aldri hørt om før, så jeg er ganske letta over at jeg slapp å oppleve noe sånt med henne. Avlivinga var ikke akkurat noe å skryte av for klinikkens del i utgangspunktet, og om jeg skulle fått inntrykk av at det ikke gikk greit for Uva vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Det er vondt nok som det er, liksom.

Anyone?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner at man synes det er fælt å se på at hunden gisper/har krampetrekninger/defekerer/urinerer osv, men HUNDEN merker ikke noe til dette, og lider overhodet ikke. Det er kun fælt for oss, og s

Som mangeårig smertepasient må jeg si en ting: Herregud så enig jeg er i det du skriver! I den grad jeg kan unngå at mine hunder skal slippe å leve som meg, så skal jeg gjøre det selv om det kanskje

Samme her. Jeg synes faktisk avlivningen av de tre jeg har avlivet har vært fine, fredfylte stunder som det har vært godt å være med på (og forferdelig vondt selvsagt). Hundene har blitt døsige og sov

Ja, det kan skje at det kommer lyder, rykninger, urinering og defekasjon, men det betyr ikke at dyret opplever noe smerte eller lider på noe vis. Den siste sprøyta (som gjør at dyret dør) settes ikke før hunden er bevisstløs, og det som skjer etter det er ikke noe dyret merker noe til, men et resultat av ubevisste nerveimpulser. Hunden føler INGENTING, men det kan være ubehagelig å se på for eier.

Hos vår gamle hund satt veterinæren hjertestikk (det er det beste, men utføres ikke alltid hvis eier er med, da det kan se fælt ut å stikke dyret i hjertet, og komme noe blod), og rett etter dette sukket hun noen ganger, pustet dypt og så sovnet hun inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonnie lagde lyd etter første sprøyte, hun snorket til/gryntet idet klippemaskinen startet, hun likte ikke klippemaskin. Merket ingen ting til sprøyte to.

Hun krøp opp i fanget mitt og krøllet seg sammen i det hun begynte å kjenne virkningene av første sprøyte, noe hun alltid gjorde når hun var sliten, trøtt eller syk. Det lå hun stille og fredelig, sett bort fra barberingeb, til siste slutt.

Vår første familiehund så bommet veterinæren på hjertet, det var tydeligvis ikke en hyggelig opplevelse i følge de som var tilstede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har hatt en eller to som har bjeffet til og logret. Men det var mer som gledesbjeff.

Det som virkelig var skummelt var da jeg hadde to og måtte ta den eldste. Den lå i mellom beina mine og boffet til men da vi satte sprøyte nr to hørte jeg hunden som satt ute i bilen og ventet ule noe så skikkelig. Det var eneste gangen den hunden ulte

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min vetrinær setter som oftest hjertestikk, og da dør de umiddelbart.
Jeg har EN gang opplevd en ubehagelig avliving, og det var fordi hunden reagerte kraftig på selve bedøvelsen - hun kastet opp, ble urolig og hadde tydelig ubehag før hun sovnet. Etter at hun sovnet var hun rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pan ulte.

Men han ulte alltid i søvne.

Veterinæren syntes det var mer ubehagelig enn meg, hun ble helt hvit..

Jeg beroliget henne med at han bare var sånn.

Jeg hadde faktisk soveulingen hans som ringelyd på telefonen, den kom hver natt liksom.

Ingen av de andre har kommet med lyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min vetrinær setter som oftest hjertestikk, og da dør de umiddelbart.

Jeg har EN gang opplevd en ubehagelig avliving, og det var fordi hunden reagerte kraftig på selve bedøvelsen - hun kastet opp, ble urolig og hadde tydelig ubehag før hun sovnet. Etter at hun sovnet var hun rolig.

Når jeg tenker etter så kastet vår opp også, men hun var syk og et at symptomene var oppkast, så at hun kastet opp at et medikament som har kvalme som bivirkning er jeg ikke overrasket over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både med hesten og hunden ble jeg advart om at de kunne få noen slags kramper / hive etter pusten og lekkasjer.

Heldigvis skjedde det ikke med noen av dem. Balrog virket så levende etter han var død at jeg nesten fremdeles har et håp om at det er mulig å dra å hente han igjen. :cry: (Selv om vi har begravet han.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært med på et par mindre ålreite avlivninger, heldigvis ikke med mine hunder *bank i bordet* En fikk avlivningssprøyte først i beinet, så i hjertet før den døde. En annen ble skikkelig dårlig og slapp alt av kroppsvæsker.

Mine egne hunder har stort sett bare sovnet og blitt borte heldigvis. Litt tunge sukk har det vært, men det syns jeg er naturlig, de dør jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At blære eller tarm tømmer seg syns ikke jeg er spesielt dramatisk, det bare skjer. Oppkast og sånt er verre, eller at det skjer før de sovner pga redsel. Kjipeste avlivningen jeg har vært med på var en hest, han ble så redd når han begynte å miste balansen av sovesprøyta. Nest verst var da vi avlivet griffonen min, de hadde ikke satt veneflon i beinet og blodsirkulasjonen ble så dårlig så måtte ta hjertestikk etter ørten forsøk i beinet. Hadde med en kompis som støtte og han måtte rett og slett gå ut for å ikke besvime. Hunden var borte av sovesprøyta så hun merket jo ingenting, men det var ikke kult.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

De lydene jeg har opplevd har i grunnen ikke vært heftige. Virker som dem er gjort i fred. Men jeg har vært forberedt godt av veterinær om at ting kan komme og at det kan bli kramper. Så mine har da dødd fredelig mellom beina mine på gulvet på bakrommet til veterinæren.

Det har vært uling eller bjeffing men den har mer vært alla nå er det fredelig eller jippi jeg skal kille den katten også har hunden samtidig logret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrekk. Mine har fått dø hjemme, håper jeg slipper å gå på klinikk. Blir dårlig bare av å lese denne tråden

Hmm, ja det har jeg tenkt tidligere. Derav "tur i skogen, og - bang".... og det har vært supert! Absolutt. Men de jeg har måttet ta i forbindelse med undersøkelse hos vet (som jeg forsåvidt visste utfallet av) Har vært veldig bra... de har sovnet stille og pent. Og alle mine hunder elsker å være hos dyrlegene, så det er bare positivt for dem. Med siste, Canarioen, så var det veldig fint. Hun brukte litt tid på å sovne av bedøvelsen. Den tiden brukte jeg på å gi henne go'biter for gjennoppfriskede LP øvelser - det morsomste hun visste i livet <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Min sovnet fort av bedøvelsen, men begynte plutselig å kaste opp. Var ute i bilen med han og var oppskjørtet fra før av, så sprang hysterisk inn på kontoret å ropte at han kveltes. Mamma var også med, og hun måtte grave ned i halsen hans for å få ut alt, sånn i og med at han sov tungt. Sånn bortsett fra det og at det ikke var noe gøy å bære han inn for så å avlive så gikk det greit. Når siste sprøyte ble satt så sov han bare tungt og fredelig før vi kjente at hjertet sluttet å slå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en av mine hunder har dødd hjemme, det skjedde stille og fint mens han sov. De andre, som har dødd hos dyrlegen, har det aldri vært annet enn tunge pust å høre fra, det har gått veldig fredelig for seg. Men jeg har hørt kjente fortelle noen groteske historier om nunder som har nektet å gi opp, og har laget et sabla spetakkel. Det må være veldig traumatisk for eierne når sånt skjer !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...