Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kjøpte min da jeg begynte på 2 året på høgskolen. Det gikk veldig fint. Hadde masse fritid, mye mer enn hva jeg har nå for å si det slik. Så det passet perfekt. Tror det er i alle fall en ganske lang tråd om dette til på sonen. Alt kommer jo an på hva slags person man er da. Jeg synes det var veldig fint å ha bodd et helt år på det nye stedet, fått meg et nettverk osv før jeg fikk valp. Man kan jo ikke være med på alt når man har bikkje liksom. Du må hjem etter skolen, kan ikke bli med rett ut å spise pizza eller ta en øl. Er prioriteringer liksom.

Skrevet

Tenker at det kommer an på hva slags type student man er. Jeg går bachelor, og synes det er helt supert med hund. Hun er sjelden alene mer enn et par timer i slengen, og jeg kan bruke masse tid på aktiviteter med henne. Men noe sosialt student-liv har jeg jo ikke (og bryr meg forsåvidt ikke om å ha det heller).

Skrevet

Det kommer også an på studiet. Nesten uten unntak så har alle på studiet mitt med hund endt opp med å plassere hunden hos andre i måneder og/eller år pga. studiet. For de fleste går det greit fordi familien passer hunden siste studieår. Nå er nok dette studiet heller unntaket fordi vi har så mye obligatorisk og lange dager på utplassering andre steder i landet. En venninne av meg har fremdeles hunden hos seg, men har endt opp med å sende ut mail til alle på campus for å spørre om hjelp til å passe den i perioder, og hun innrømmer selv at hun har kronisk dårlig samvittighet, for hun har ikke tid til den.

For de fleste er nok hund i studietiden mer glede enn stress, men jeg pleier alltid å anbefale folk å forsøke seg som student uten hund før de blir student med hund. :)

  • Like 2
Skrevet

Kult med svar!

Casen er at til sommeren flytter jeg (endelig!) for meg selv, da jeg skal studere i Kristiansand. Familiehunden blir hjemme...Og med en ny/egen kan jeg endelig forme og trene min egen hund til det jeg vil - jakt og LP (agility som en bonus og variasjon i trening)!

Familie og venner mener at jeg ikke vil få tid osv, at anskaffelse av ny hund vil være dyremisshandling. Men jeg vet jo med meg selv at jeg vil prioritere hunden/valpen.

Skrevet

Kult med svar!

Casen er at til sommeren flytter jeg (endelig!) for meg selv, da jeg skal studere i Kristiansand. Familiehunden blir hjemme...Og med en ny/egen kan jeg endelig forme og trene min egen hund til det jeg vil - jakt og LP (agility som en bonus og variasjon i trening)!

Familie og venner mener at jeg ikke vil få tid osv, at anskaffelse av ny hund vil være dyremisshandling. Men jeg vet jo med meg selv at jeg vil prioritere hunden/valpen.

Min anbefaling til deg er å flytte for deg selv og starte på studiet. Hvis du da synes at hverdagen som student går bra, men hadde vært enda bedre med en hund, ja, da skaffer du deg hund. Det er greit å flytte ut først og se litt mer hva man går til før valpen kommer i hus. :) Det er mange studenter her på hundesonen som har hund og synes at det går kjempefint, men du trenger heller ikke å se lengre før du finner folk som angrer på at de ikke ventet, eller som er glad for at de ventet.

Lykke til. :)

Skrevet

Veldig enig med @Artemis. :)

Jeg har vært student så lenge jeg har hatt hund, og det har fungert veldig fint, fordi jeg har vært innstilt på å prioritere det. I tillegg har jeg veldig behjelpelig familie, som stadig ymter frampå om at de godt kan tenke seg å "passe hunden en uke, eller et år eller to", mens jeg gjør ferdig utdanning, skaffer meg jobb osv.

Likevel er jeg veldig glad for at jeg valgte å være student uten hund noen år først. Jeg veit jo at hunden hadde fått første prioritet uansett, og at jeg ikke hadde hatt noe imot det. Samtidig hadde jeg kommet til å gå glipp av mye, som jeg i ettertid er veldig glad for å ha fått med meg.

Skrevet

Jeg vil anbefale deg å vente med å skaffe hund til etter at du er godt i gang med studiene, har funnet deg til rette og har fått noen venner der du studerer. Først da vet du hvordan hverdagen din blir, hvordan du ønsker å ha det og hvor mye studiene kommer til å kreve av deg - og hvor mye du har lyst til å være med på av ikke-studierelaterte aktiviteter. Hvis du finner ut at hund er noe du vil prioritere økonomisk og tidsmessig, er det jo bare å begynne planleggingen av en ny hund. :) Selvfølgelig prioriterer man hunden når man først har den, så det du må finne ut av er om det er det du ønsker å prioritere i den fasen av livet. Og det er enklere å finne ut av det om man ikke har hund allerede. :)

Jeg har både hatt hund og vært hundeløs i min tid som student. I sommer omplasserte jeg hunden min fordi jeg fant ut at den hunden ikke passet inn i livet mitt slik jeg har det nå og kommer til å ha det de neste årene. I fjor slet jeg en del med dårlig samvittighet fordi jeg alltid måtte prioritere mellom hund, studier, venner, verv og andre forpliktelser, og ikke fikk gjort alt det jeg ville gjøre. Det siste høstsemesteret har vært veldig mye bedre mentalt sett for meg, fordi jeg har vært friere og gladere enn på flere år. Og nå har jeg reist på utveksling - noe som ville vært mye vanskeligere dersom jeg ennå hadde hatt hund. Selv om slike ting ofte kan ordne seg, er det også noe å ta med i beregningen dersom man som student vurderer å skaffe seg hund.

Generelt sett er studietiden en fin tid for å dyrke interesser og styre hverdagen sin selv, fordi man ofte er nokså fleksibel. Men man kan også gå på studier med massevis av obligatoriske øvinger og forelesninger, praksisarbeid, lange dager med kollokvier og gruppearbeid også videre. Hvis man i tillegg ønsker å ha et sosialt liv eller holde på med andre hobbyer - og ikke har samboer eller romkamerater som kan lufte hund og holde den med selskap - kan det vise seg å være vanskelig å få hverdagen til å gå opp likevel.

  • Like 10
Skrevet

For meg har det vært utrolig flott med hund under studier, men hadde jeg ikke hatt en samboer som kunne ta i et tak hadde det vært umulig. Jeg var borte 7-2230 to dager i uka pga forelesning og jobb. Hadde jeg vært alene ville jeg ha måttet droppe forelesninger eller solgt bilen så jeg var borte mye lengre de andre dagene i uka.

Skrevet

Jeg tenker to ting:

1: Vær etablert som student og med gode rutiner før du får valp i studietiden, med mindre du vil falle utenfor alt sosialt liv på studiet.

2: Perfekt tidspunkt, da man har mye "fri" og styrer dagene sine i stor grad selv.

Skrevet

Det første året som student var jeg veldig glad for at jeg ikke hadde hund, nå når jeg er over halvveis føler jeg endelig at jeg har kapasitet til å få hund igjen. Så mitt råd er likt som de andres, begynn først uten hund, så ser du etterhvert hva du får tid til.

Skrevet

Jeg skaffet meg hund litt uti første semester av studiene, og det gikk ikke lang tid før jeg prioriterte valpen og den betalende deltidsjobben foran studier. Jeg har i senere tid forsøkt meg på studier men ikke kommet ordentlig igang fordi hunden har hindret meg i å skape nye relasjoner siden jeg har prioritert å reise hjem til den og treninger osv. fremfor det sosiale med studier.

Klart, jeg vet ikke om det hadde gått noe bedre uten hund, men saken er ihvertfall den at jeg idag sitter uten noe fullført studie. Så bare for å nyansere litt. Jeg tror derfor det er veldig lurt å komme seg ordentlig igang og kjenne på det først, også er det jo stor forskjell på om man har mye støtte rundt seg som kan ta seg av hunden når man har en lang dag, fremfor å ikke ha det osv.

Skrevet

Kult med svar!

Casen er at til sommeren flytter jeg (endelig!) for meg selv, da jeg skal studere i Kristiansand. Familiehunden blir hjemme...Og med en ny/egen kan jeg endelig forme og trene min egen hund til det jeg vil - jakt og LP (agility som en bonus og variasjon i trening)!

Familie og venner mener at jeg ikke vil få tid osv, at anskaffelse av ny hund vil være dyremisshandling. Men jeg vet jo med meg selv at jeg vil prioritere hunden/valpen.

Kjøp hund! Du har vist fra før at du prioriterer hunden og når du får din egen hund du vil satse med blir det enda mer inspirerende å stå på. For meg at hund og studier vært en perfekt kombinasjon. Jeg har hatt veldig fleksible studier og selv om jeg har dratt på alle forelesninger har jeg skjeldent vært mer enn 4 timer borte fra hundene. Det er sikkert lurt å begynne studiene før du tar det endelige valget om tidspunkt, slik at du vet hvordan hverdagen blir :) Alle studier er forskjellig. Kristiansand har ikke noe kjempemessig hundetreningsmiljø, men kom noen turer til Jørgen og meg, så tar vi noen treningssamlinger!

Var det sånn at du også har fått lappen og bil? Da er det i såfall betydelig lettere. Når jeg drar til venner og kanskje blir over etter en fest, så kan jeg ha hundene i bilen om de ikke kan være med inn. Har man litt greie venner og er litt frampå så er det også bare å ta med hunden overalt hvor du er. Inviterer folk meg, så kommer det et par hunder også, enn om de kanskje bare ligger i gangen. Veldresserte hunder som kan legge seg og bli liggende er ganske velkomment overalt.

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde hunder gjennom hele studietiden og syntes det var helt supert! Jeg prioriterte gladelig hundetreninger foran fester og syntes det var helt fint og hadde mitt sosiale liv der og ikke med studievennene! Nå var vi flere hundre på studiet, så fellesskapsfølelsen var uansett ikke særlig til stede som på mindre studier. Det eneste er at man som student som oftes har veldig dårlig råd og det kan være en utfordring nok i seg selv om man ikke har en hund eller tre i tillegg, særlig om hunden blir syk -og det kan de jo bli.

Jeg hadde et studie med lite forelesninger og kolokvier, så jeg hadde veldig god tid til hundene. De dagene jeg var lenge på universitetet, hadde jeg dem med i bilen. Den eneste tiden det ble knapt med tid til hundene var da jeg skrev bacheloroppgave, men de overlevde helt fint! Sånn er det jo for oss som ikke er studenter også, noen perioder i livet blir mer travel enn andre og det tilpasser voksne hunder seg.

Men jeg er enig med de andre, studer gjerne litt først og se hvordan hverdagen som student er, før du får deg hund og spar også opp noen penger sånn at du har en buffertkonto til når ting skjer eller du trenger penger til kurs etc.

  • Like 1
Skrevet

Hei :) Jeg sier som de fleste andre her, prøv studentlivet uten hund først. :) Det er ingen hast å få hund. Studentlivet er noe man aldri får tilbake (som regel), og er en helt unik periode i livet. Anbefaler virkelig å i det minste bruke første året/semesteret på sosiale aktiviteter og å oppleve hvordan hverdagen blir, før du tar noen avgjørelse. :) Det er klart det funker helt fint med hund som student, men sånn bare at du får testet fulltidsstudentlivet som helt fri først, sånn at faktisk vet hva du må ofre før du får deg hund :) Det kan være fint å ha litt frihet til å leve studentlivet fullt ut sånn med en gang. Men syns du at det enda mangler hund etter å ha testet det, go for it :)

Jeg har studert både med og uten hund. Min hund er ekstra utfordrende som student da jeg sliter veldig med separasjonsangsten hennes, tenker at om hun hadde vært normal, hadde det gått helt supert. MEN, en ting du bør tenke på, er utveksling.

Jeg dro et år på utveksling siste året av bacheloren. Hunden ble hjemme hos familien, som gikk fint, selvom jeg savnet henne hele tiden. Men det året er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd, og jeg har flere ganger tenkt at hvorfor tok jeg bare ikke hele utdannelsen min i utlandet. Og jeg har fryktelig lyst til å reise på utveksling igjen, jeg vurderte lenge å ta hele masteren min i utlandet, men hunden min holder meg igjen.

Hold muligheten for utveksling åpen. Hvis du skaffer deg hund, kanskje foreldrene kan ha den om du reiser bort et semester? Jeg var selv ikke sånn kjempegiret på utveksling selv da jeg søkte, jeg var litt sånn "tja skader ikke søke, og er jo en unik mulighet en ikke nødvendigvis får igjen." Og jeg er så utrolig glad jeg reiste. Det ble så sinnsykt mye bedre enn jeg noengang forestilte meg det.

Men sånn ellers er studenttiden en fin tid å få hund på, da man er så fleksibel. Jeg tenker å skaffe meg ny hund siste året av masteren.

Lykke til uansett :)

Skrevet

Jeg vurderte hund som student fordi jeg alltid hadde ønsket meg egen hund, men valgte det bort. Men jeg gikk på et veldig krevende studium, som spesielt første året krevde at jeg var på skolen fra 8-19 flere dager i uka. I tillegg hadde jeg verv og var aktiv på kveldene, og samboern dukka ikke opp før tredjeåret.

Folk sier at studietida er den frieste tida i livet ditt. Det er sikkert tilfellet for veldig mange, men jeg synes at det var HELT stikk motsatt. For meg var det en lettelse å bli ferdig, og synes jeg har den frieste tida i livet mitt nå som jeg jobber og har både fritid og anstendig inntekt. Men du må vurdere helt selv hvordan du tror det blir. Skal du gå et tungt studie med mye oppgaver, lab og forelesninger, eller skal du gå et studium med 8 timer undervisning til sammen pluss 4 timer kollokvie? Er det masse studentaktiviteter du har lyst til å være med på? Skal du bo i en studentbolig? Vil du bo sentralt eller er det greit å bo lenger utenfor byen?

Jeg valgte å ikke ha hund i studietiden, men en av mine nærmeste studievenninner hadde det. Tror hun syntes det var topp, men hun prioriterte også hunden. Hun bodde usentralt en god stund og tok med hunden til kjæresten i helgene, og hunden var hos foreldrene hennes i eksamensperioden sånn at hun kunne være på skolen så lenge hun ville. Men hun var ikke så aktivt med på studentaktiviteter utenom skolen. Tror likevel hun syntes hun hadde det tipptopp med hund, hun i allefall ikke sagt noe annet til meg.

Ikke meninga å svartmale, hvis det virker sånn, for jeg tror helt klart det går hvis man vil. Men det KAN bli beinhard prioritering og knapt økonomisk! Og mest sannsynlig blir det innmari koselig, fordi hunder er best :)

Skrevet

MEN, en ting du bør tenke på, er utveksling.

Jeg dro et år på utveksling siste året av bacheloren. Hunden ble hjemme hos familien, som gikk fint, selvom jeg savnet henne hele tiden. Men det året er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd, og jeg har flere ganger tenkt at hvorfor tok jeg bare ikke hele utdannelsen min i utlandet. Og jeg har fryktelig lyst til å reise på utveksling igjen, jeg vurderte lenge å ta hele masteren min i utlandet, men hunden min holder meg igjen.

Hehe, jeg kjenner meg veldig godt igjen. Da jeg begynte å studere så skulle jeg i alle fall ikke på utveksling til utlandet. Trondheim var mer enn langt nok borte for meg. Vel, nå har jeg snart studert fem år i England, hehe. :teehe:

  • Like 1
Skrevet

Hvis du bestemmer deg for å kjøpe hund:

<------------------

Ta kontakt hvis det er noe du lurer på. Bor og studerer i Kristiansand. Med hund selvsagt ;)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hele livet sagt at når jeg er ferdig å studere, har fått meg fast jobb og en plass å bo - da skal jeg kjøpe meg hund!

For et år siden fant vi ut at det faktisk passet bedre da, enn om vi ventet til vi var ferdige å studere. Så midt i eksamenstiden dro jeg å hentet den lille. Begge gikk da 2.året på våre bachelorer.

For oss passet det kjempefint - vi var vel etablert som studenter, og jeg hadde i tillegg 5 uker fri før jeg startet sommerjobben. Typen jobba kveld og natt, mens jeg jobba dag, hele sommeren. Vi har ingen obligatoriske forelesninger (kun enkelttimer og utflukter), og veldig korte dager på skolen.

OG ikke minst - vi er to om hunden.

Hadde jeg vært alene hadde planen gått som opprinnelig, da hadde jeg ventet :)

Edit: jeg hadde ventet fordi jeg ville hatt mer sikkerhet rundt hundeholdet. Jeg ville ikke tatt på meg det økonomiske ansvaret alene. Også pga at ting videre var så usikkert.

Skrevet

Min mor har hele tiden vært veldig negativ til at jeg skaffet meg hund nummer to nå som jeg er student, da hun ønsket at jeg skulle få oppleve alt studietiden hadde å by på, noe man ikke alltid klarer å kombinere med hund. Men da jeg hadde en hund fra før som uansett ville bremse det litt, var ikke valget vanskelig for meg og jeg anskaffet meg hund nummer to.

Jeg skal ikke legge skjul på at det er dager og tider i studiet hvor jeg kunne tenke meg å være hundeløs. Tenk å kunne få oppleve å bo i kollektiv, dra på spontane ting etter skolen uten å tenke på hundene, sitte på skolen i 12 timer i eksamensperioden osv. Men samtidig er jeg utrolig glad for at jeg har hundene, som får meg ut på tur i frisk luft. Mange studentet befinner seg kun i sentrum med den dårlige luften, sitter kanskje inne hele dager. Til sist handler alt om prioritering egentlig. Jeg klarer å være med på mye tiltross for hundene :ahappy:

Jeg vil helt klart råde deg som de fleste andre å starte studiene først, kjenne på hvordan det er med bare deg å tenke på, før du anskaffer deg hund om det fremdeles føles rett ut :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...